Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Vestre Jakobselv skole i uke 43/2013 Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene

3 Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

4 II. Fakta om skolen Skolen er bygget rundt 1970, har 86 elever fordelt på 10 klasser som har hver sin kontaktlærer, skolen er fulldelt. Spesialundervisningen ved skolen er godt inkludert i den ordinære undervisningen. Skolen ligger i en bygd ved Varangerfjorden, og det er en befolkning på ca Det er ei bygd, som gjennomgående er bebodd av ressurssterke mennesker. Det er et meget godt oppvekstmiljø for ungene. Ski, fotball, fiske og friluftsliv er de foretrukne fritidsfornøyelser for både voksne og barn. Skolens satsningsområde er friluftsliv, som både drives i nærområdet og på lengre ture, på inntil en ukes varighet. Skolen har ca 16 stillingshjemler fordelt på 20 lærere og assistenter. Skolen har full dekning av høyskole/universitets utdannede lærere. Det er tilsatt sekretær i 80 % stilling og skolen har 120% administrasjonsressurs som er fordelt mellom rektor og fagleder med 60% hver. Det er knyttet SFO til skolen. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Vurderingstema: Oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Hvordan følger lærerne opp instruksen og hvilke følger har det for vurderingsarbeidet og elevenes innlæring? Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, SWOT-analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Det utarbeides en instruks for oppfølging av resultatene for kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Hvordan følger lærerne opp instruksen og hvilke følger har det for vurderingsarbeidet og elevenes innlæring

5 IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene er involvert i eget læringsarbeid. (Forskrift til opplæringsloven 3.11 og 3.12, Prinsipp for opplæring, Læringsplakaten) Tegn på god praksis Elevene vet hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til læringsmålene. Elevene får være med å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeid skal vurderes. Lærernes vurdering stimulerer til utvikling og læring. (Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, læringsplakaten) Foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og vet hva som fører til god læring. (Forskrift til opplæringsloven kapittel 20) Skolen er en lærende organisasjon (Forskrift til Opplæringsloven, 2.1 st. meld 22) Lærerne bruker informasjonen fra karlegginger og prøver til å justere og tilpasse undervisningen underveis. Lærerne orienterer elevene om hva som må til for å nå læringsmålene. Underveisvurderingen gis både muntlig og skriftlig. Lærerne bruker ulike metoder og innfallsvinkler for å gi elevene underveisvurdering som fremmer god læring. Foresatte er kjent med læringsmålene elevene arbeider mot. Foresatte får tilbakemelding på elevenes måloppnåelse. Lærerne legger til rette for dialog med hjemmet om undervisningsmetoder, og hva som fører til god læring. Foresatte vet hvordan de kan hjelpe elevene i læringsarbeidet. Resultater av kartleggingsprøver, nasjonale prøver drøftes. Resultater fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endring av skolens undervisningspraksis. Lærerne på skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. Skolen leggere til rette for at læreren kan dele erfaringer og kunnskap

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Vurderne opplever Vestre Jakobselv skole som en god skole. Vi har blitt tatt godt i mot av ledelse, ansatte, foreldre og elever. Alle involverte er stolte av skolen. Vi har møtt ansatte med godt samhold og munter tone i et klima preget av gjensidig tillit. Sammen med dyktige elever og engasjerte foreldre har de gitt oss mye konstruktiv informasjon. Vi har møtt en ledelse som sammen med personalet har klare ambisjoner for skolen. Elevene er involvert i eget læringsarbeid. Elevene vet hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Elevene sier at timen starter med at læringsmålene skrives på tavla. Noen lærere avslutter også timen med en oppsummering hvor det sjekkes om målene er nådd. Dette bekreftes også gjennom samtale med lærerne og observasjon fra vurdererne. Lærerne uttrykker at det er fokus på læringsmål mer enn gjøremål. De referer til målene i løpet av timen. Elevene kjenner i stor grad til hvilke kriterier de blir vurdert ut fra. Skolen er spesielt nøye med dette ved større prosjekter og uteskole. Observasjon fra vurdererne bekrefter denne praksisen. Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til læringsmålene. På denne skolen forventes det at både sterke og svake elever får tilbakemeldinger om sine forbedringsområder. Unenig Enig 5 Snitt 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 75,0% 4,8 Elevene får muntlig tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til læringsmålene underveis i undervisningstida. Det gis også muntlige og skriftlige tilbakemeldinger etter fremføringer, prøver og innleveringer m.m. Dette synes elevene er nyttig for å bli bedre i fagene. Det at Vestre Jakobselv skole har relativt små klasser gjør det mulig for lærerne å gi elevene hyppige individuelle tilbakemeldinger. Lærerne utnytter dette godt. Elever og foreldre bekrefter dette. Tilbakemelding på det elevene mestrer er like viktig som å korrigere det de ikke kan. Dette er i fokus hos lærerne

7 Lærernes vurdering stimulerer til utvikling og læring. Lærerne bruker informasjonen fra karlegginger og prøver til å justere og tilpasse undervisningen underveis. Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Ståstedsanalysen 12/13 93,3% 6,7% 0,0% Skolene bruker resultater fra kartleggingen i planlegging av undervisning Ståstedsanalysen 12/13 86,7% 13,3% 0,0% Vadsø kommune har nettopp utviklet et kommunalt system for bruk av kartleggingsprøver. Dette har skolen tatt i bruk. Skolen har et system for gjennomføring av kartleggingsprøver. Dette omfatter: Carlsten, Direktoratets kartleggingsprøver, M-prøver i matematikk og Alle teller, begrepskartlegging og engelsk lese-og lytteprøve. Informasjon fra kartleggings prøver diskuteres først på laget. Lærerne bruker informasjonen for å se hvor elevgruppa som helhet har svakheter. Undervisningen justeres deretter. Kontaktlærer varsler spes.ped.ansvarlig ved bekymring i forhold til enkeltelever. Lærerne bruker ulike verktøy som for eksempel Lesekvarten, Alle teller og samtaler med elevene i oppfølgingsarbeidet. Underveisvurderingen gis både muntlig og skriftlig. Både elever og lærerne forteller at underveisvurderingen gis både muntlig og skriftlig. Denne praksisen er tatt inn i skolens arbeid med Vurdering for læring. Lærerne bruker ulike metoder og innfallsvinkler for å gi elevene underveisvurdering som fremmer god læring. Lærerne sier at de har som formål å variere undervisningsmetodene og bruke ulike læringsarenaer. Når det er dobbelttime varieres arbeidsmåtene ofte. Skolen har spesielt god praksis på å bruke nærmiljøet som læringsarena, spesielt uteaktiviteter i friluftsområdet. De tar elevene med på flere ekskursjoner. Lærerne har fått mange tips via Ny Giv som de tar i bruk i egen undervisning. Elevene har god oversikt over de ulike læringsstrategiene. Disse benytter de også innimellom når de gjør lekser hjemme. Elevene opplever stort sett at arbeidsoppgavene er passelig vanskelige. I enkelte fag etterlyser foreldre og elever noe mer utfordringer. Vurdererne har observert variasjon i arbeidsmåter og elever som opplever mestring og utfordringer

8 Foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og vet hva som fører til god læring. Foresatte er kjent med læringsmålene elevene arbeider mot. Skolen har et system for informasjon om læringsmål. Disse er nedfelt i ukeplanen som blir lagt i Fronter. Foresatte får tilbakemelding på elevenes måloppnåelse. Elever og foresatte forteller at de får informasjon om elevenes måloppnåelse gjennom foreldresamtalen, de ser på prøveresultater og karakterkort. Foreldresamtalene oppsummeres ved at det gjøres konkrete avtale om videre arbeid for å øke elevens læringsutbytte. Lærerne sier at foresatte kan gå inn på fronter og lese kommentarer. De tar kontakt med foresatte dersom det er noe spesielt. Små klasser gir god anledning til tett dialog med foresatte. Foresatte vet hvordan de kan hjelpe elevene i læringsarbeidet. Foresatte på småskoletrinnet får konkrete forslag til hvordan de kan følge opp skolearbeidet hjemme. Foresatte opplever og at elever med faglig svak progresjon får konkrete tips og hjelp til hvordan de kan jobbe for å nå målene de arbeider mot

9 Skolen er en lærende organisasjon Lærerne på skolen samarbeider ofte om faglig tilbakemelding til elever. Lærere samarbeider om underveisvurderingen som gis til elevene. Dette er en naturlig del av samarbeidet lærerne imellom. Skolen leggere til rette for at læreren kan dele erfaringer og kunnskap. Skolen har en plan for bruk av fellestid. Det er lagmøter 1t/u, fellestid 1t/u og morgenmøter hver dag. I tillegg er det satt av tid ukentlig som kan benyttes felles eller på lag. Det er lagledermøter annenhver uke. Skolen har en plan for innhold i fellestida. Lagene har stor frihet til å organisere arbeidet for sine elevgrupper. Skolen har en plangruppe som består av en lærer, en lagleder i tillegg til skolens ledelse. Info fra lagene er fast post i fellestida. Lærere og assistenter opplever at de har stor tillit fra ledelsen og personalet framstår som et kollegium som tar ansvar for helheten. De forteller om åpenhet og en god delekultur. Vurderene opplever denne kulturen i møte med skolen. I vurderingsuken har vi også sett: Gode relasjon mellom lærer-elev, elev-elev og lærer-lærer. Lærere som tar ansvar for samtlige av skolens elever. En skole med høyt læringstrykk. Humor og latter. Læresamtaler der elevens læring og refleksjon stod i sentrum. Klasser som bruker ulike læringsarenaer i læringsarbeidet. Lærere som underviser variert og praktisk. Aktivt arbeid med kommunens felles satsningsområde, vurdering for læring

10 VI. Praksis som kan bli bedre Her har dere funnet avvik fra tegn på god praksis. Her kan skolen utvikle seg. Begrunn disse funnene. Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis? Elevene er involvert i eget læringsarbeid. Elevene deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Elevene får være med å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeid skal vurderes. Gjennom samtaler med elever og lærere kommer det frem at skolen ikke har et system for bruk av egenvurdering. Elevene er i liten grad involvert i vurdering av eget læringsarbeid. Det er sjeldent elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier til tester, prøver, fremføringer o.l. Dette bekreftes også gjennom elevundersøkelsen og ståstedsanalysen. Det er viktig at skolen etablerer et system som sikrer at forskrift for egenvurdering blir fulgt. 1 Elevene er godt kjent med ulike læringsstrategier. På tross av dette ser vi gjennom observasjon og hører gjennom samtaler at elevene i liten grad velger oppgaver og læringsstrategier selvstendig. De bruker strategien som lærer sier de skal bruke. I kroppsøving og mat og helse opplever elevene at de i stor grad er involvert i egen læring og vurdering. I disse fagene har skolen en praksis som kan utnyttes i flere fag for å inkludere elevene i større grad. Det er viktig at elevene får et større innblikk i egen læring. Skolen bør drøfte hvordan og på hvilken måte elevene skal involveres i læringsarbeidet. Forskning viser tydelig at elever som er involvert i eget læringsarbeid opplever større motivasjon. 2 Lærernes vurdering stimulerer til utvikling og læring. Lærerne orienterer elevene om hva som må til for å nå læringsmålene. Læreren forklarer den enkelte elev hva som skal til for å nå kompetansemålene Ståstedsanalysen 12/13 53,3% 46,7% 0,0% Gjennom samtaler med lærerne kommer det frem at de i stor grad har fokus på målene for undervisning og hva elevene skal lære. De sier selv at de kan bli bedre til å forklare elevene hva som skal til for å nå de ulike målene. Dette bekreftes også gjennom samtale med elevene. I enkelte fag får elevene får informasjon om hva som skal til for å få høy måloppnåelse Eigenvurdering : Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og Motivasjon for læring og læringsstrategier: -

11 Foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og vet hva som fører til god læring. Foresatte er kjent med læringsmålene elevene arbeider mot. Gjennom samtale med foresatte kommer det frem at de fleste får ukeplanen til elevene hjem og kan følge med på læringsmålene elevene arbeider mot. Enkelte klasser sender ikke ukeplanen hjem, men legger den kun på Fronter. Her uttaler foresatte at de ikke får fulgt opp skolearbeidet like godt og at de i mindre grad er kjent med læringsmålene. Lærerne bekreftes dette. Skolen bør drøfte med foresatte hvordan de ønsker at ukeplanen skal formidles slik at foresatte kan følge opp skolearbeidet hjemme. Skolen har halvårsplaner. Halvårsplanene inneholder kun tema for de ulike periodene. Planene mangler henvisning til kompetansemål, læringsmål og hvordan man skal jobbe med vurdering i faget. Halvårsplanen er et redskap for å gi foresatte informasjon om kompetansemål, læringsmål vurdering i faget. 3 Lærerne legger til rette for dialog med hjemmet om undervisningsmetoder, og hva som fører til god læring. På foreldremøter og i konferansetimer diskuterer vi ofte måten det undervises på og hva som fører til god læring for elevene Ståstedsanalysen 12/13 53,3% 40,0% 6,7% Foreldremøter og foreldresamtaler bærer preg av mye informasjon fra lærerne. Foresatte blir i liten grad utfordret til å komme med innspill på undervisningsmetoder og hva som fører til god læring for deres barn. Gjennom samtaler med foresatte og skolens plangruppe kommer det frem at skolens samarbeidsutvalg ikke fungerer optimalt og det er få møter. Skolen har et FAU, men de har få møter. 4 5 Foresatte vet hvordan de kan hjelpe elevene i læringsarbeidet. Foresatte til de eldste elevene etterlyser råd fra skolen på hvordan de kan støtte sine barn i skolearbeidet 3 Prinsipp for opplæring K06: Heimen skal få informasjon om måla for opplæringa i faga, korleis opplæringa er lagd opp, og kva for arbeidsmåtar og vurderingsformer som blir brukt Samarbeidsutval ved grunnskolar Foreldreråd ved grunnskolar På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane

12 Skolen er en lærende organisasjon Resultater av kartleggingsprøver, nasjonale prøver drøftes. Resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver presenteres for personalet. Skolen mangler et system for hvordan nasjonale prøver og kartlegginger skal drøftes. Resultater fra elevundersøkelsen og elevresultater for øvrig brukes som utgangspunkt for endring av skolens undervisningspraksis. Elevene sier at de ikke har fått presentert resultater av elevundersøkelsen. Resultatene har heller ikke blitt drøftet i elevgruppa eller med elevrådet på skolen. Dette bekreftes også av lærerne. Gjennom samtaler med lærerne kommer det frem at det i stor grad er opp til den enkelte lærer hvordan man bruker resultater fra elevundersøkelsen. Det er viktig at skolen lager et system for hvordan de bruker resultater fra elevundersøkelsen. Skolen leggere til rette for at læreren kan dele erfaringer og kunnskap. Skolens felles maler for arbeidsplaner, elevsamtaler og lignende gir lærerne en god del av den informasjonen de trenger for å gjøre jobben. Unenig Enig 5 Snitt 12,5% 12,5% 25,0% 31,3% 18,8% 3,3 Skolen har etablert faste lagledermøter hver fortende dag. Gjennom samtale med plangruppa kommer det frem at disse ofte faller bort. Det er viktig at disse møtene holdes for å sikre en lik utvikling på de ulike lagene. Læreren etterlyser noe bedre struktur på fellesmøter og lagmøter. En beskrivelse av skolens felles standarder/praksis etterlyses

13 Fortid og veien videre Refleksjonsspørsmål: Hvordan kan skolen bruke skolens sterke sider i arbeidet med å utvikle skolens utviklingsområder? Hvordan kan man få sikret at alle kjenner skolens praksis? Hva forstår skolen med at elevene skal få trening i å vurdere egen måloppnåelse? Hvordan trekke foresatte mer inn i læringsarbeidet til elevene? Hvordan dele den gode praksisen som finnes på skolen med hverandre? - her finner skolen mye god informasjon og konkrete tips om hvordan man kan jobbe med nasjonale prøver, kartlegginger og elevundersøkelsen. Videre arbeid på Vestre Jakobselv skole med rapporten fra ekstern vurdering. I perioden fram til neste møte med veilederkorpset(uke 48) vil skolen arbeide med rapporten. I dette møte vil det bli samtalt om videre oppfølging av rapporten. Skolen vil orientere FAU og SU om det videre arbeidet med rapporten på deres første møte etter nyttår Administrasjonen har sammen med skolefagligansvarlig i kommunen, ansvar for det videre oppfølgingsarbeid. Skolen besitter mye god kompetanse, har allerede utviklet mye godt materiale og har et godt potensiale for veien videre. Bruk dette som et grunnlag for videre arbeid. Benytt sjansen til påfyll av kompetanse og veiledning i forbindelse med at veilederkorpset allerede er knyttet til skolen og kommunen. Benytt også mulighetene som ligger i kommunens egen satsing på «vurdering for læring». Vi ønsker skolen lykke til med det videre arbeidet Vestre Jakobselv Skole Randi Schjelvaag Erling Bjørnholmen

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, foreldre, lærere, assistenter/fagarbeider og ledelse Randi Schjelvaag (veileder) Erling Bjørnholmen (ekstern vurderer) Begrunnelse for valg av informanter Skolen har valgt Oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. som tema for vurderingen. Temaet fordrer at alle de involverte partene i skolen får uttale seg. Dette gjelder både elever, foreldre og ansatte ved skolen. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager(fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderer(e) og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderer(e) leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. TID Uke 36 Utarbeidelse av glansbildet og sender det til skolen. Vurdererne Uke 37 Uke Rektor inviterer representant fra kommunen til å komme på rapportfremlegg torsdag 24 oktober. Skolen diskuterer glansbildet. Personalet jobber med glansbildet i fellestiden. Plangruppa godkjenner merknader fra personalet. Korrigert glansbilde oversendes til vurderere som godkjenner eller foretar endringer Frist torsdag uke 41 Rektor Rektor Uke 40 Skolen inviterer til foreldremøte. Bruker mal oversendt av Rektor

15 vurdererne Uke 40 Oversender skolen endelig glansbilde Vurdererne Uke 40 Vurdererne utarbeider samtaleguider og oversender skolen. Vurdererne Uke 41/42 Uke 42 Uke 44 Tirsdag Skolen distribuerer samtaleguidene til foreldre, lærerne og elevene. Rektor ordner med å lage en tidsplan for gjennomføring av intervjuene og sender det til vurdererne. Morgenmøte Observasjon 1. time Samtale med rektor Samtale med trinns elever Samtale med trinns elever Samtale med lærerne trinn Samtale med lærerne trinn Samtale med rektor/plangruppe Foreldremøte Rektor Rektor. Vurdererne gjennomfører tiltakene. Onsdag Observasjon før, mellom og etter timer Samtale med trinns elever Samtale med lærerne trinn Samtale med assistenter Samtale med elevrådet Samtale med rektor/ plangruppen Vurdererne gjennomfører tiltakene. Torsdag Fremlegging av rapport for personalet, kommuneledelse, FAU leder og nestleder, elevrådsleder og nestleder. Fra kl til vi er ferdige. Vurdererne Rektor innkaller til fremleggingen

16 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Her må dere legge til og trekke fra og skrive mer utfyllende der det er behov! Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Her må rektor skrive inn (eller dere få greie på) hvordan ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen ble gjennomført på skolen. Alle tilsatte? Ren avkryssing? Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Med elevrepresentanter fra klasse. Alle lærerne Alle assistentene/fagarbeiderne Ledelsen Foreldre representert av FAU og klassekontaker Elevrådet Observasjon I alle klasser

17 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtale guide Elever. Vurderingstema: Oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Kriterium Lærernes vurdering stimulerer til utvikling og læring. (Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, læringsplakaten) Tegn på god praksis Forklarer læreren din hvorfor du skal lære det du skal lære? Jobber dere på forskjellige måter i timene, er timene varierte? Vet du hva læringsstrategier er? Får du oppgaver som er passe vanskelige for deg? Foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og vet hva som fører til god læring. Hvor ofte har dere elevsamtaler? Hvordan vet foreldrene dine hva du skal lære? Hvordan får foreldrene dine vite hvordan du ligger an i de ulike fagene? Hvordan hjelper foreldrene dine deg med skolearbeidet hjemme? (Forskrift til opplæringsloven kapittel 20) Skolen er en lærende organisasjon (Forskrift til Opplæringsloven, 2.1 st. meld 22) Elevene er involvert i eget læringsarbeid. (Forskrift til opplæringsloven 3.11 og 3.12, Prinsipp for opplæring, Læringsplakaten) Får dere vite hvordan dere har gjort det på nasjonale prøver og andre prøver? Prater læreren med dere om resultater fra elevundersøkelsen? Hva er bra med skolen? Hva skal til for at Vestre Jakobselv skole skal bli enda bedre? Hva er en god lærer? Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forteller læreren hva som kreves for å nå de ulike læringsmålene? Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Hvordan får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Er dere med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene i timene?

18 Samtale guide foresatte Vurderingstema: Oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. 1. Hvordan hjelper og følger dere opp mitt/vårt barn med skolearbeidet hjemme? 2. Gjør dere avtaler i konferansetimene om hvordan barnet mitt/vårt skal følges opp når det gjelder læring og anna utvikling? 3. Hvordan opplever dere at lærerne stimulerer mitt/vårt barn til læring og arbeidsinnsats? 4. Opplever dere at lærerne stiller krav og forventninger til mitt/vårt barns arbeidsinnsats? 5. Hvordan blir dere kjent med læringsmålene? 6. Får dere informasjon om hvordan elevene ligger an i forhold til læringsmålene? 7. Hvordan får dere vite hvordan dere kan hjelpe elevene i læringsarbeidet? 8. Hvordan opplever dere samarbeidet med skolen? 9. Sett opp punkt dere mener Vestre Jakobselv skole er flink til. 10. Sett opp punkt dere mener Vestre Jakobselv skole kan bli flinkere til. 11. Sett opp punkt dere mener foreldrene kan bli flinkere til

19 Samtale guide Lærere. Vurderingstema: Oppfølging av resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Kriterium Lærernes vurdering stimulerer til utvikling og læring. (Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, læringsplakaten) Foresatte kjenner skolens vurderingspraksis og vet hva som fører til god læring. (Forskrift til opplæringsloven kapittel 20) Skolen er en lærende organisasjon (Forskrift til Opplæringsloven, 2.1 st. meld 22) Elevene er involvert i eget læringsarbeid. (Forskrift til opplæringsloven 3.11 og 3.12, Prinsipp for opplæring, Læringsplakaten) Tegn på god praksis Hvordan bruker dere informasjon fra kartlegging og prøver til å justere og tilpasse undervisningen? Hvordan drøftes resultater av kartleggingsprøver og nasjonale prøver i personalgruppa på skolen? Kjenner elevene til hva som må til for å nå de ulike læringsmålene? Kjenner elevene kriteriene for hva de blir vurdert ut i fra? Hvordan gir dere tilbakemelding til elevene? Bruker dere varierte undervisningsformer? Hvilke ulike metoder benyttes for å få et vurderingsgrunnlag av elevene? Hvordan får de foresatte informasjon om læringsmålene? Får de foresatte tilbakemelding på elevenes måloppnåelse? Legger dere til rette for dialog med hjemmet om ulike undervisningsmetoder og hva som fører til god læring? Vet de foresatte hvordan de kan hjelpe eleven i læringsarbeidet hjemme? Har skolen en plan for bruk av fellestid? Har ledelsen forventninger til arbeidet på skolen? Hvordan brukes resultater fra elevundersøkelsen? Hvordan samarbeider dere om faglige tilbakemeldinger til elevene? Beskriv hva som er bra med Vestre Jakobselv skole. Beskriv hva Vestre Jakobselv skole kan bli bedre på. Vet elevene hvilke læringsmål de arbeider mot? Deltar elevene aktivt i vurderingen av eget arbeid? Får elevene begrunnet tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til læringsmålene? Hvordan er elevene involvert i eget læringsarbeid?