Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørumsand skole uke 47/2016 Tema: Kvalitet i klasseledelsen Virksomhetsleder: Torunn Marie Marigård Adresse: Magnus Sørlis veg 1, 1920 Sørumsand E-post: postmottak@sorum.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Sørumsand skole er den største barneskolen i Sørum kommune med 520 elever fordelt på 23 klasser. Skolen har 63 ansatte med varierende fagbakgrunn, blant annet pedagoger, fagarbeidere, assistenter, sykepleier, kokk, bibliotekar og sekretær. Skolen ligger i gangavstand fra Sørumsand stasjon med nærhet til skog og mark. Våre verdier er; Se meg, Hør meg. Forstå meg, og Krev noe av meg. Visjon: «Trivsel gir læring» Sørumsand skoles resultater fra elevundersøkelsen sier oss at elevene trives, og gleder seg til å gå på skolen

4 Sørumsand skole har sammen med de andre skolene i kommunen deltatt i et nasjonalt prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet «vurdering for læring», skoleåret 2015/2016. Dette som en del av arbeidet med handlingsplanen «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste». Satsningsområdet for skoleåret 2016/2017 er klasseledelse. Dette er bakgrunnen for valgte tema i denne eksterne vurderingen som er kvalitet i klasseledelse. På Sørumsand SFO går det 230 barn, og det er 15 ansatte. Satsningsområder er fysisk aktivitet og friluftsliv, samt læringsstøttende aktiviteter. Skole og SFO opplever et godt samarbeidsklima med foresatte, og sammen med dem ønsker vi å sette fokus på læring og trivsel på Sørumsand skole III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Kvalitet i klasseledelsen - 4 -

5 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Tegn på god praksis -Elevene trives og har tillit til de ansatte -Elevene deltar aktivt i egen læring -Elevene får utfordringer og opplever mestring -Elevene kjenner og forstår hvilke læringsmål de arbeider mot Lærerne er tydelige klasseledere som skaper et godt læringsmiljø Foresatte og skole samarbeider om elevenes faglige og sosiale utvikling Skolen er en lærende organisasjon -Ansatte har god relasjon til elevene og det vises gjensidig respekt for hverandre -Lærerne legger til rette for god arbeidsro i timene -Lærerne presenterer læringsmålene på en tydelig og forståelig måte og sjekker måloppnåelse -Lærerne vektlegger differensierte oppgaver, arbeidsmåter og læringsstøttende aktiviteter i undervisningen -Forventninger mellom skolen og foresatte er avklart -Det er gode rutiner for kontakt skolehjem -Det er god kommunikasjon skole-hjem -Foresatte støtter opp om eget barns læring -Skolen praktiserer systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling -Skoleledelsen gir tilbakemelding på utført arbeid -Alle har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse -Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen Elevene trives og har tillit til de ansatte I samtale med elevene sier de at de trives på skolen fordi det er et godt sted å være. Mange venner, trivselsledere, godt miljø i klassen, noen å snakke til dersom man trenger hjelp og veldig positive og morsomme lærere er viktige trivselselementer. Elevene trekker fram at de normalt tar kontakt med sin kontaktlærer ved behov, men kan også snakke med andre voksne. I elevundersøkelsen vurderes trivselen som svært god. Personalet, både lærere, fagarbeidere og assistenter, bekrefter også elevenes trivsel. Elevene er blide og engasjerte. Foresatte forteller om lite mobbing, engasjerte lærere, vennegrupper, det sosiale med SFO, inkluderende miljø og lærere som gjør undervisningen gøy. Vurdererne har observert god aktivitet i friminutt, god stemning i skolemiljøet, glade og blide elever. Ved oppstart av dagen håndhilser lærer på hver enkelt elev

7 Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som skaper et godt læringsmiljø Ansatte har god relasjon til elevene og det vises gjensidig respekt for hverandre 41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 92,3% 7,7% 0,0% Ståstedsanalysen bekrefter at lærerne har god relasjon til elevene. Lærerne forteller om mange metoder som de bruker i sitt arbeid med relasjonsbygging. De er bevisste på at dette arbeidet er de voksnes ansvar. Assistenter og fagarbeidere forteller at de tar barna på alvor, tar seg tid til å snakke med barna og bygger opp trygghet. Elevene viser trygghet ved at de kan oppsøke nærmeste voksen når de trenger det. Foresatte forteller om at både de og barna blir møtt med et smil av de voksne på skolen. Observasjon bekrefter god tone mellom personalet og elevene og elevene i mellom. Kvalitetsmål: Foresatte og skole samarbeider om elevenes faglige og sosiale utvikling Forventninger mellom skolen og foresatte er avklart Skolen har en egen folder, Forventningsdokument mellom skolen, eleven og foresatte, som deles ut ved skolestart 1.trinn. Foresatte bekrefter at de får denne. De forteller også om «Foreldre i skolen», et tiltak som starter på våren før skolestart 1.klasse og avsluttes i september samme år. Utviklingssamtaler og foreldremøter er også arenaer for forventningsavklaringer. Foresatte forteller at de er fornøyde med den praksis skolen har i forhold til dette. Ståstedsanalysen viser at lærerne mener nåværende praksis er tilfredsstillende 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 84,0% 16,0% 0,0% - 7 -

8 I samtale med vurdererne forteller lærerne om ulike kommunikasjonskanaler der aktuelle avklaringer gjøres; mail, telefon, SMS, ukeplaner, ukebrev Foresatte støtter opp om eget barns læring Elevene forteller at de får hjelp hjemme med lekser når de trenger det. De voksne spør hvordan de har hatt det på skolen, og enkelte spør også om hva de har lært. De foresatte forteller at de følger opp lekser, samarbeider med lærer, leser arbeidsplan, framsnakker skolen og lærere og viser interesse for skolearbeidet. Lærerne forteller at oppfølgingen fra foresatte generelt er bra når tydelige forventninger er avklart. På de laveste trinnene har de gode erfaringer med kommunikasjonen via lesekort. I mange klasser er det godt oppmøte på foreldremøter

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som skaper et godt læringsmiljø Lærerne presenterer læringsmålene på en tydelig og forståelig måte og sjekker måloppnåelse Dokumenter viser at Sørumsand skole har deltatt i Utdanningsdirektoratets prosjekt «Vurdering for Læring». I ståstedsanalysen signaliserer lærerne en delt oppfatning av nåværende praksis. 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 55,6% 44,4% 0,0% 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 65,4% 34,6% 0,0% I samtale med lærerne sier de at mål settes på ukeplaner, gjennomgås foran hver økt, skrives på tavla og følges opp i perioden

10 Elevene forteller at de vet hvor målene står på ukeplanen, på tavla eller i læreboka. Foresatte informeres om læringsmålene via ukeplanen. Vurderernes observasjon bekrefter den delte oppfatningen som kommer fram i ståstedsanalysen. Læringsmål godt synlig på tavla savnes i de fleste klasser, men ukeplanen er oppslått i flere av klasserommene. Muntlig gjennomgang av målet i begynnelsen av arbeidsøkta er i liten grad observert. Det samme gjelder oppsummering på slutten av timen. Dette kan ha noe med tidspunktet for når observasjonen er gjort. Skolen har dokumenter på rutiner i klasserommet som sier at hver time skal startes med målet for undervisningen og at hver time skal avsluttes med oppsummering av hva som er lært. Når dette ikke observeres i særlig grad, er det en utfordring å omsette ord til handling i hele virksomheten. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Skolen praktiserer systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling I samtale med lærerne forteller de at de opplever at det ikke er et organisert system for kunnskaps- og erfaringsdeling. De forteller om en tilfeldig og personavhengig delingskultur. Noen benytter One-note til planlegging og deling av undervisningsopplegg. Det legges også opp til at det holdes kurs for hverandre i fellestid. I skolens plan for pedagogisk utviklingsarbeid ser vurdererne at det er avsatt fellestid til trinnsamarbeid én dag i uka og fellestid til utviklingsarbeid to dager i uka. Skolen har mye god kompetanse på flere områder. Skolens utfordring blir å bevisstgjøre hvilke behov de ansatte har for kunnskaps- og erfaringsdeling, utnytte avsatt tid og sikre spredning av god praksis i hele virksomheten. Alle har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse I ståstedsanalysen vurderer lærerne: 74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 90,9% 9,1% 0,0% 75. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 81,8% 18,2% 0,0%

11 I samtale med lærerne kommer det fram at de tror de har felles forståelse av hva god klasseledelse er når de drøfter det, men er usikker på hvordan det er i praksis. Noen sier at dette er personavhengig. Foresatte savner felles strategi for klasseromsatferd. De opplever ikke samkjørte regler for klasseledelse. Dokumenter viser at skolen har retningslinjer for god klasseledelse. Dette dokumentet gjennomgås med alle ansatte på planleggingsdag ved skolestart hvert år. Observasjon understøtter lærernes usikkerhet om enhetlig praksis. Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. Oppgaven til læreren er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir struktur både for elevene og for læreren selv. I ståstedsanalysen vurderer lærerne at de har god forståelse av sin lederrolle overfor elevene. 39. På vår skole har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 96,2% 3,8% 0,0% Elever forteller imidlertid om uro i klasserom. Dette bekreftes også i elevundersøkelsen. Mange elever er bevisste på systemer som regulerer stemmebruk under arbeid. De nevner bl.a.«volumknapp» og bruk av fargekoder. Vurdererne har sett variasjon når det gjelder tydelig ledelse og god struktur. Skolens utfordring ser ut til å være å omsette forståelsen av god klasseledelse ut i praksis i hele virksomheten (ref. Sørumsand skoles Rutiner i klasserommet og for klasseledelse), fordi observasjon bekrefter at denne kompetansen finnes

12 Forskning (Robinson) vektlegger betydningen av fem ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling er den dimensjonen som viser seg å ha størst betydning. I ståstedsanalysen viser lærernes delte oppfatning: 71. På vår skole er det tydelig hvem som bestemmer hva Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 45,0% 50,0% 5,0% 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2015/ Ståstedsanalyse for Sørumsand skole 66,7% 29,2% 4,2% Skolens formelle ledelse består av rektor og tre undervisningsinspektører. Samtalen med lærerne bekrefter ståstedsanalysen. De trekker fram at ledelsen har blitt mer tydelig, samtidig som de opplever at det kan være uklarhet rundt beslutninger og informasjon. De ønsker også at ledelsen er mer informert om lærernes utøvelse av praksis f.eks. ved å være ute i klasserommet og observere. Dokumentet, Kvalitetsmelding 2015, sier at ledervandring og kollegabasert veiledning er verktøy som skal benyttes i utviklingsarbeidet med klasseledelse. Tilbakemelding fra fagarbeidere og assistenter forteller at ledelsen kan være vanskelig å få tak i. De opplever liten tydelighet i gjennomføring av regler og rutiner. Deres opplevelse av inkludering i organisasjonen er mye bedre enn før. Foresatte opplever ledelsen litt lite synlig, men er trygge på deres roller. De ønsker at ledelsen kanskje kan være litt mer proaktiv ved saker som påvirker f.eks et helt trinn. Utfordring for skolens ledelse blir: - å avklare i skolens videre arbeid hva ledelsen kan gjøre, slik at fordeling av ledelsesoppgaver blir tydelige og kjent for alle - hvordan ledelsen kan operasjonalisere tiltakene i kvalitetsmeldingen

13 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: I arbeidet med «veien videre» må tiltakene samkjøres med kvalitetskjennetegnene og tiltaksplanen i kommunens handlingsplan «Barnehagene og skolene i Sørum kommune landets beste» - klasseledelse. - Delta i kommunens arbeidspakke i henhold til handlingsplanen med fokus på klasseledelse skoleåret 2016/2017 o o Se klasseledelse i sammenheng med vurdering for læring Se klasseledelse i sammenheng med tilpasset opplæring - Kollegabasert observasjon med klare kriterier og mål - Bruk av Marte Meo kollegaveiledere internt - Ledervandring med klare kriterier og mål - Forventningsavklaringer i forhold til tydelig ledelse på alle nivå - Sikre at alle følger utarbeidede rutiner og instrukser i forhold til klasseledelse

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, foresatte, pedagogisk personale, assistenter, ledelsen Eksterne: Torun H.Skrimstad, Toril Tangen, Elisabeth Fossum (koordinator) og Svein Gullerud (hospitant) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, foresatte representert ved klassekontakter, pedagogisk personale og fagarbeidere/assistenter. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 21. november Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Intervju 7 elever trinn Intervju 8 elever trinntrinn Intervju 6 elever trinn Lunsj + eventuell observasjon i storefri Intervju 6 elever 7.trinn Observasjon i friminutt Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Møte med foresatte

15 Tirsdag 22. november Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Lunsj Videre observasjon Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Intervju lærere (felles) Onsdag 23. november Møte med ledelsen Eventuell observasjon (avtales på morgenmøtet med ledelsen) Lunsj Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 24. november Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Skriftlig tilbakemelding fra fagarbeidere/assistenter Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1og

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elever Hva er det som gjør at dere trives på skolen? Hvis du trenger å snakke med noen voksne på skolen, hvem går du til da? Hvordan får dere vite læringsmålene for arbeidet? Kan dere velge hvordan dere vil arbeide i timen for å lære? Hvilke arbeidsmåter bruker dere? Hvordan får dere være med å vurdere eget arbeid? Får dere både lette og vanskelige oppgaver? Gi eksempler Hva betyr arbeidsro for deg? Hvordan er det med arbeidsro i timene? Hvordan sjekker lærerne om dere når læringsmålene? Hvordan får dere hjelp med skolearbeidet hjemme? Hvordan snakker dere med de voksne hjemme om skolen? Hvordan vet de voksne hjemme hvordan det går med dere på skolen? Vet dere hvem som er i ledelsen på skolen? Hva tenker dere at Sørumsand skole kan gjøre for at dere skal lære enda mer? Spørsmål til lærere 1. Hvordan ser dere at elevene trives på skolen? 2. Hvordan arbeider dere med relasjonsbygging? 3. På hvilken måte deltar elevene aktivt i egen læring? 4. Hvordan differensierer dere undervisningen slik at dere ivaretar alle elever? 5. Hvordan gjør dere elevene kjent med læringsmål og vurderingskriterier? 6. Hvordan sikrer dere elevenes forståelse av disse? 7. Hvordan sjekkes måloppnåelse? 8. Hva betyr god klasseledelse på Sørumsand skole? 9. Har alle en felles forståelse av god klasseledelse? 10. Hvordan varieres arbeidsmåtene for å gi godt læringsutbytte for alle? 11. Hvordan avklares forventninger skole-hjem? 12. Hvordan praktiseres rutiner for kontakt skole-hjem? 13. Hvordan oppleves kommunikasjonen skole-hjem? 14. Opplever dere at foresatte har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna sine? 15. På hvilken måte opplever dere at foresatte støtter opp om eget barns læring? 16. Hvilket system har skolen for kunnskaps- og erfaringsdeling? 17. På hvilken måte gir skoleledelsen tilbakemelding på utført arbeid?

17 18. Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? 19. Hva kan Sørumsand skole gjøre for å utvikle enda bedre klasseledelse? Spørsmål til foresatte: 1.Hva er bra med Sørumsand skole? 2. Hva er det som gjør at elevene trives på denne skolen? 3. Opplever dere at elevene får utfordringer og opplever mestring? 4. Hvordan får dere kjennskap til elevenes læringsmål? 5. Hvordan avklares forventninger skole-hjem? 6. Hvordan praktiseres rutiner for kontakt skole-hjem? 7. Oppleves det greit å kontakte skolen? 8. På hvilken måte kan foresatte støtte opp om eget barns læring? 9. Hvordan opplever dere at Sørumsand skole har tydelig og synlig ledelse? 10. Hva kan Sørumsand skole gjøre for å bli enda bedre i sitt læringsarbeid? 11. Hva kan dere som foresatte bidra med i dette arbeidet? Spørsmål til assistenter 1.Hvordan ser dere at elevene trives på skolen? 2. Hva gjør dere for å skape gode relasjoner til elevene? 3. Hva gjøres for at elevene skal mestre arbeidet sitt? 4. Hvordan opplever dere læringsmiljøet på skolen? 5. På hvilken måte er dere med i skolens systematiske kunnskaps- og erfaringsdeling? 6. Hvem gir dere tilbakemelding på utført arbeid? 7. Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå?