Vurderingsrapport Nordli barnehage uke 9/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Nordli barnehage uke 9/2018 Tema: Personalet deltar i og gir inspirasjon til lek Styrer: Lillian Nybråten Adresse: Nylandsvegen 17, 1923 Sørum E-post: lillian.nybraaten@sorum.kommune.no

2 I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons- og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 2 Ansvar og roller Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven 7 første ledd. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Ekstern vurdering er et verktøy for å støtte barnehagen i sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling og vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid

3 Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert

4 II. Fakta om barnehagen Nordli barnehage ligger ved Lørenfallet mellom Sørumsand og Frogner i Sørum kommune. Barnehagen har vært i drift fra 1977, men har blitt utvidet i flere omganger i årenes løp. Vi har fem avdelinger, to småbarnsavdelinger, to store barns avdelinger og en spesialavdeling. Vi flyttet inn i nytt bygg i januar Vi har utvidet modell med to førskolelærere og to assistenter/fagarbeidere på hver avdeling. Småbarnsavdelingene har 14 barn og de store kan være opptil 27 barn hvis alle barna er over tre år. På spesialavdelingen vil antallet barn variere fra år til år, i forhold til behov. Vi ønsker å tilby barn og foreldre/foresatte et trygt og godt barnehagetilbud med vekt på anerkjennende væremåte, faglig dyktige ansatte, verdier og gode samarbeidsforhold. Vi er opptatt av enkeltbarnet og dets utvikling, og hvordan man i samspill med andre utvikler sosial kompetanse og lek, glede og humor. Vi bruker kommunikasjonsplattformen MyKid som gir muligheter for kommunikasjonsflyt mellom hjem og barnehage. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: Personalet deltar i og gir inspirasjon til lek

5 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barn: Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Tegn på god praksis Barna opplever at de voksne er sammen med dem når de leker. Barna opplever at det er gøy å leke. Barna opplever at de voksne inspirerer til lek. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Personal: Personalet skal være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek (Rammeplanen kap. 3) Foresatte: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Barnehagen som lærende organisasjon: Personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek (Rammeplanen kap. 3) Personalet deltar i barnas lek. Personalet observerer barnas lek. Personalet gir inspirasjon til barnas lek. Personalet bidrar til å utvikle barnas lekemiljø. Foresatte opplever at sitt barn leker. Lek er tema i møter med foresatte. Foresatte opplever at barn forteller om voksne som er med i lek. Foresatte opplever voksne som er engasjerte og deltar i barns lek. Personalet reflekterer over egen rolle i lek. Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å delta i barns lek. Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å inspirere til barns lek. Pedagogene leder refleksjonsarbeidet ovenfor egne ansatte

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Personalet skal være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Personalet observerer barnas lek. Barna forteller at de voksne er til stede der de leker både ute og inne. Foresatte bekrefter det barna sier med eksempler som at personalet verner om leken, tar roller, skaper trygge rammer og inkluderer barn som trenger hjelp til å komme inn i lek. Personalet forteller at de bruker øynene mye til observasjon for å se hva som interesserer barna, unngå konflikter og for å påvirke og engasjere til videre lek. Observasjon av leken brukes som verktøy for å se hva barn trenger. De bruker praksisfortellinger til erfaringsdeling og endringsarbeid

7 Ståstedsanalysen viser: 54. Personalet tar utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser, synspunkter og initiativ i det daglige arbeidet i barnehagen 80 % 20 % 0 % 0 % Vurderernes observasjoner bekrefter at personalet er der barna er, og at det er en arena for observasjon. Vurdererne har hørt personalet reflektere etter observasjon av barns lek Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Foresatte opplever at sitt barn leker Foresatte bekrefter sin opplevelse av at barna leker både ute og inne. Dette kan de se når de henter barna på ettermiddagen. Mange barn forteller hjemme hva de har lekt og hvem de har lekt med. Det er også gitt eksempel på at leketemaer fra barnehagen videreutvikles hjemme av barna. Lek er tema i møter med foresatte Foresatte bekrefter at lek er tema i daglige situasjoner ved levering og henting. De forteller også om skriftlig informasjon på MyKid, i månedsbrev og dokumentasjon på avdeling. Foreldremøtet høsten -17 hadde lek som tema. Foresatte vet at lek har vært fokus i barnehagen over tid. I tillegg til at barnehagen informerer om leken, sier de foresatte at barnehagen er interessert i hva foresatte mener om lek og hva barna leker hjemme. Personalet forteller at de har en daglig dialog med foresatte der lek kan være tema. De bruker infokalender, månedsbrev og bildedokumentasjon både på avdeling og MyKid. Lek er også tema i foreldresamtaler og foreldremøter. Ståstedsanalysen underbygger at barnehagen har en god dialog med foresatte: 37. I vår barnehage legger vi til rette for forståelse og god dialog med alle foreldrene 92.3 % 7.7 % 0 % 0 % - 7 -

8 Kvalitetsmål: Personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek Pedagogene leder refleksjonsarbeidet ovenfor egne ansatte. Planlegging, dokumentasjon og vurdering står omtalt i Årsplanen side 13; «for å synliggjøre hvilke arenaer vi bruker for dette har vi utarbeidet en vurderingsplan.» Den beskriver at refleksjon over pedagogisk innhold og praksis i barnehagen skal gjøres kontinuerlig og ledes av pedagogisk leder. I samtale med personalet kommer det fram at praksisfortellinger deles. Det vurderes og reflekteres i de formelle arenaene; personalmøter, avdelingsmøter, planleggingsdager og ledermøter, og i hverdagen. Det bekreftes at praksis endres. Observasjon har vist at det reflekteres og veiledes i hverdagssituasjoner både i forhold til enkeltsituasjoner og pedagogisk planlegging. Barnehagens organisering av fellestid gjør at vurdererne ikke har hatt mulighet til å observere ulike møtearenaer. Samtale med pedagoggruppen bekrefter at de leder refleksjonsarbeid overfor egne ansatte også i avdelingsmøter og ledermøter

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Personalet skal være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek Personalet bidrar til å utvikle barnas lekemiljø I samtale med skolestarterne kommer det fram at noen opplever det som lite utfordrende for sin aldersgruppe, og at de blant annet forteller om noen gamle og ødelagte leker. De forteller også at de har «lekt alt før». Når de snakker om spennende lek relaterer flere det til fritid utenom barnehagetida. Når det gjelder barnehagen forteller de at det er spennende å dramatisere eventyr, leke i snøhule og skli, leke med «plusplus» og lego. De kan også gå på besøk til hverandre på ulike avdelinger om de ønsker det. Personalet er delt i oppfatningen av hvordan de utvikler barnas lekemiljø. De har mange tanker om hvordan de kan benytte barns medvirkning. De er også bevisste på at det viktig å gi felles erfaringer, særlig for de yngste, men er lite konkrete på hva det betyr for egen praksis. De forteller at samme tema og organisering fungerer ulikt i de forskjellige barnegruppene. Personalet stiller selv spørsmål om hvorvidt de er gode på å benytte det uteområdet de har

10 I Ståstedsanalysen vurderer personalet: 15. Vi utformer det fysiske miljøet slik at alle barn får mulighet til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna 61.5 % 30.8 % 7.7 % 0 % Foresatte forteller at de opplever et uutnyttet potensiale ute. Det fysiske innemiljøet opplevet litt sterilt og med lite farger. Foresatte opplever at det er ulik kvalitet på lekemiljøene mellom avdelingene, og ute og inne. Observasjoner bekrefter ulikheter i lekemiljøene. Vurdererne ser at virksomheten har gode rollemodeller for utvikling av barnas lekemiljø. Utfordring for barnehagen: Bruke gode rollemodeller, ervervet kunnskap og erfaringer for å utvikle barnas lekemiljø ute og inne for hele virksomheten. Kvalitetsmål: Personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å delta i barns lek. Personalet har en felles forståelse av hva det vil si å inspirere til barns lek. I Årsplanen på side 4 står det at virksomheten har jobbet med blant annet tema lek som arena for utvikling og lærling i perioden På side 8 står det: «Vi som jobber i Nordli barnehage må hele tiden reflektere rundt hvordan vi utfører rollen som støtte og inspirasjon til barns lek. Faktorer som må tas med er blant annet barnehagens rom og mulighetene for lek (inne og ute), voksenrollen og hvordan vi kan skape gode vilkår for barn-barn samspill». Ståstedsanalysen viser at det er delt oppfatning av nåværende praksis: 21. Personalet tar initiativ til lek og bidrar til at alle kommer inn i leken 22. I vår barnehage inspirerer vi til ulike typer lek både ute og inne 48 % 48 % 4 % 0 % 53.8 % 46.2 % 0 % 0 %

11 Personalet forteller at de er bevisste på at de har ulik forståelse og praksis både av hva det vil si og delta og inspirere til lek. De opplever at begrepene ikke er definert og konkretisert for egen virksomhet eller den enkeltes praksis. Personalet snakket om at de trenger øvelse på det å leke etter at de har fått kunnskap gjennom kurs «hvordan bli som barn når man er voksen?» Skolestarterne forteller at de kan leke med hva de vil og med hvem de vil innenfor rammer satt av de voksne. De forteller også at «leker ligger litt her og litt der og overalt». De forteller også at voksne er «litt her og litt der», men at de er til stede når det er behov for dem i leken. Vurderene ser at det er ulike systemer for oppbevaring, organisering og synliggjøring på avdelingene. Dette kan påvirke barnas mulighet for valg av leker, utvidelse og videreføring av lek. I tillegg kan det påvirke personalets mulighet for deltakelse og inspirasjon. Det observeres også gode rollemodeller som både inspirer og deltar hensiktsmessig i forhold til barnas lek, men dette gjennomsyrer ikke hele virksomheten. Utfordring for barnehagen er å komme videre fra kollektiv teori til praktisk utføring i virksomheten og forpliktelse for den enkelte Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering Ekstern vurderingen har gitt oss en bekreftelse på at vi har en personalgruppe i Nordli barnehage som gjør en fantastisk god jobb. Vi har jobbet lenge og strukturert med voksenrollen i lek, og dette arbeidet ser vi gjennom ekstern vurderingen har gitt resultater. Tegnene på god praksis bekrefter dette. Vi må fortsette å ha stort fokus på lek og hvordan vi best mulig kan bruke potensialet i barnehagens inne- og uteområder

12 Resultatene fra ekstern vurderingen gir oss noen veier å gå videre. Enhver lærende organisasjon er seg bevisst på at man alltid vil utvikle seg. Foreløpig har vi planlagt å bruke resultatene i personalgruppen og med foreldrene de neste to ukene. I tillegg skal virksomhetsleder bruke resultatene i sitt prosjekt knyttet til nasjonal lederopplæring for styrere som hun går på. Her er tiltak som vi umiddelbart ser er aktuelle for veien videre: 1. Bruke rollemodellene i personalgruppen som har god kunnskap og praksis for å styrke lekekompetansen vår. 2. Definere Nordlis kultur for hva det vil si å delta aktivt i barns lek. 3. Definere Nordlis kultur for hva det vil si å inspirere til barns lek. 4. Vi må finne ut hvordan vi som personalgruppe skal gå fra kollektiv teori til handling i praksis. (Fra «møtespråk» til «handlingsspråk») 5. Videreutvikle det gode refleksjonsarbeidet rundt voksenrollen. Vi ser at dette er sammenfallende med utviklingsområder vi har for Resultatene fra vurderingen gjør det lettere for oss å nyansere arbeidet videre, både arbeidet med voksenrollen i lek og implementering av rammeplan

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppen 5år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Heidi Gilje, Hilde Torre og Elisabeth Fossum (koordinator) Hospitanter: Hanne Mari Zimmer og Nina Millestad Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsuke:9 Hva skal skje? Ansvar Mandag Samtale med styrer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene/tur Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene/tur Vurderere Vurderere Vurderere Oppsummering av dagen med styrer Forberedelse til personalmøte Personalmøte

14 Tirsdag Samtale med styrer Barnesamtaler Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene/tur Oppsummering av dagen med styrer Foreldremøte Vurderere Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnelapper til barna Vurderere Onsdag Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Vurderere Etterarbeid og rapport Torsdag Innen Rapportskriving Møte med styrer. Overlevering av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede (rapportframlegg) Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Vurderere Styrer gir beskjed om klokkeslett Styrer Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått tilgang til bl.a. årsplan og infokalender

15 Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer hver dag. Møte med foresatte dag 2 Samtale med barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1, 2 og 3 Supplerende samtale med pedagogiske ledere dag 3 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna 1) Hva liker du best å leke i barnehagen? Kan du velge hva du vil leke og hvem du vil leke med? Hva er spennende å leke? og hva er morsomt? kan du leke dette i barnehagen? 2) Hvor er de voksne i barnehagen når dere leker? Hva gjør de voksne da? Vet de voksne hva dere leker? 3) Vil de voksne være med og leke med dere? Hva kan de voksne leke? Hender det at de voksne finner på leker? Vil dere at de voksne skal være med dere å leke? 4) Har dere det dere trenger for å leke spennende leker i barnehagen? Hva kan det være f.eks? Hvor finner dere det? 5) Forteller du hjemme om hva du leker i barnehagen? Spørsmål til personalet 1. På hvilken måte oppfyller du rammeplanens mål om deltakelse i barns lek? Gi eksempler: 2. På hvilken måte inspirerer du barnas lek?

16 3. Mener dere at lekemiljøet er inspirerende? Gi eksempler: 4. Hva er ditt bidrag for å utvikle barnehagens lekemiljø? 5. På hvilken måte bruker du observasjon som metode knyttet til barns lek? 6. På hvilke måter er barnas lek et tema i møter med foresatte? 7. Hvordan mener du pedagogene sikrer refleksjons- og vurderingsarbeidet ovenfor egne ansatte (egen avdeling/grupper), med tanke på voksnes deltakelse i barns lek? Hvilke arenaer brukes til dette? Fører dette til endring av praksis? 8. Har personalet felles forståelse av hva voksnes deltakelse i lek er? Hvordan vises dette i praksis? 9. Har personalet felles forståelse av hva det vil si å inspirere til lek? Hvordan vises dette i praksis? Spørsmål til foresatte 1. Opplever du at ditt barn er med i lek? 2. Hvilket inntrykk har du av barnehagens lekemiljø? 3. Hva tenker dere at personalets deltakelse i barnas lek innebærer? 4. Opplever dere voksne som deltar i lek med barna gi eksempler 1.Inne 2.Ute 5. På hvilken måte er lek tema i møter mellom barnehagen og dere som foresatte? F.eks. foreldremøte, foreldresamtaler, SU-møter eller andre arenaer? 6. Forteller ditt barn om leken i barnehagen? a. Hva forteller de da? b. Forteller barnet om voksne som deltar? Hva er bra med Nordli barnehage?