Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hauka Villmarks barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning i frileken Dato: til

2 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. -2/17-

3 Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Fakta: Hauka Villmarksbarnehage er en privat barnehage eid av foreldrene, godkjent for 20 plasser. Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser i Hauka. Barnehagen har en bolig som base og en lavvo som brukes aktivt. Friluftsliv og -3/17-

4 natur har lange tradisjoner i Hauka og en naturlig del i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. 3 Vurderingsområde Hauka Villmarks barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Barns medvirkning i frileken. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Barnehagen valgte vurderingsområde ut i fra ståstedsanalysen. De fant ut at barns medvirkning var et område de måtte jobbe mer med, personalgruppa har med bakgrunn i dette diskutert hvor mye barna skal få bestemme. Hva er egentlig barns medvirkning? 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -4/17-

5 -5/17-

6 Glansbilde: Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning (Rammeplan Tegn på god praksis a) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. b) Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, i forhold til frilek. c) Barnehagen har et felles syn på barns medvirkning, i frileken. d) Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet for barnehagen 2006 kap 4.3 s 14) Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehagelovens 1formål) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplanen kap 1.5) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom a) Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk b) Personalet er tilgjengelig og deltar i frileken ute og inne c) Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse. a) Barna er engasjerte og initiativrike b) Barna får tid og rom for frilek både ute og inne c) Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø d) Barnas synspunkt får konsekvenser for organisering av frileken. a) Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage b) Innspill fra foresatte blir tatt på alvor c) Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning og frilek. personalet og foreldrene. (Rammeplan, kap 1.5) 5 Tegn på god praksis Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon -6/17-

7 Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning (Rammeplan for barnehagen 2006 kap 4.3 s 14) Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Personalet sier at det er samsvar mellom det som står i planer og det som skjer i praksis i hverdagen. Assistentgruppa sier at lederne er dyktige til å sikre at det som står i planene skjer. Foreldre gir også uttrykk for at de ser samsvar, spesielt mellom ukeplanene og praksisen i barnehagen. Vi har observert at dette stemmer. Tegn: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, i forhold til frilek. Hele personalgruppa gir uttrykk for at barns medvirkning er et tema som jevnlig er oppe til drøfting, spesielt i forhold til konkrete episoder fra hverdagen. Det kan se ut som det har vært jobbet med temaet gjennom diverse oppslag. Kriterium: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehagelovens 1formål) Tegn: Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk Vi har observert personale som fanget opp signal fra barna og satte ord på sine tolkinger. Personalet sier selv at de kjenner barna: lyder, kroppsspråk og mimikk. Foreldre sier at de ser dette når de henter og leverer, de ser at personalet setter seg ned på huk og snakker til barna, og tar dem på alvor. Barna sier følgende om hvordan de voksne finner ut hvordan de har det: Hvis vi skrik, har vi det vondt. Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i frileken ute og inne Personalet sier at de deltar der det er nødvendig. Vi har observert at personalet var i nærheten av barna. Barna har flere eksempler på hva personalet leker, både ute og inne. Foreldre sier at personalet utfyller hverandre godt. Tegn: Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse. Personalet sier at de ommøblerer og bytter ut lekene, de deler opp grupper i små og store barn, og er fleksible på dagsrytmen. Foreldre sier at det er mye frilek ute, og at barna bestemmer selv hva de vil holde på med. De forandrer miljøet mye inne, så ungene ikke går lei. Vi har observert et flott turområde, som innbyr til mange variasjoner for lek og medvirkning. Kriterium: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplanen kap 1.5) -7/17-

8 Tegn: Barna er engasjerte og initiativrike Vi har sett barn som er engasjerte og initiativrike i leken, både inne og ute. Barn som er ivrige etter å fortelle hva de gjør og vil vise fram steder og utstyr, slik som hoppbakken, lysløypa, akebakken, lavvoen, troll på stubber, rattkjelker, lastebil osv. Personalet sier at de har en barnegruppe som viser engasjement og initiativ, de eldste barna er nyssgjerrige og vil forske. Foreldregruppa forteller at barna ofte er i aktiv lek og ikke vil hjem ved henting, og er ivrige etter å fortelle fra barnehagedagen sin når de kommer hjem. Foreldregruppa sier at de opplever barna som stolte av barnehagen sin, de vil ofte vise fram hva de holder på med før de drar hjem. Tegn: Barna får tid og rom for lek både ute og inne. Vi ser at barnhagehverdagen bærer preg av at barna får både tid og rom for lek, ute- og innendørs. Personalgruppa mener at barna har masse tid til frilek og foreldre har samme inntrykk. Barna sier at de selv er med på å bestemme hvor og når de skal leke, men at de gjerne skulle hatt enda mer tid til lek. Vi har observert at personalet gir uttrykk for å ha god tid, det er lav stemmebruk blant personalet. Tegn: Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø. Vi har observert at barna i Hauka Villmarksbarnehage har et eldorado av et område ute. De har tilgang til mange aktiviteter, som varierer i takt med årstidene. Foresatte sier at barnehagen har mange ulike plasser å bruke. Det er mulig å holde på med inspirerende aktiviteter som sykling, sand og sandkasser, bekken, klatring, skog, ski, aking, bensinpumper for å nevne noe. Barna påpeker at de liker lekerommet/puterommet godt. Noen av barna er unikt av opptatt av traktorer, og sykler. Foresatte snakket om innemiljøet som bedre etter påbygginga noe som også bekreftes av personalet. Tegn: Barna får delta i planleggingen og sier sin mening i hverdagen, slik at det får konsekvenser for organiseringa av frileken Foresatte sier at de på vegne av barna har foreslått ting som får konsekvenser for organiseringa av frileken, for eksempel en gutt som hadde lyst til å ta med trøtraktor til barnehagen, personalet lytter til hva barna ønsker. Vi har observert at personalet lar barna får delta i planlegging av hverdagen, og at det får konsekvenser for organiseringa av frileken. Vi har gjennom samtaler med personalet fått høre at barnesamtaler brukes for å få fram ideer som tas videre for en bedre organisering av praksisen. Kriterium: Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. (Rammeplan, kap 1.5) Tegn: Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage. -8/17-

9 Personalet sier at de har gode rutiner for foreldresamarbeid, de tar seg god til samtaler ved de uformelle møtene i barnehagehagen. dette bekrefter også foreldregruppa. Foresatte sier det er enkelt å be om en ekstra foreldresamtale. Personalet bruker bøker for utveksling av informasjon for de som ønsker. Bilder brukes som informasjon og kontakt mellom hjemmet og barnehagen. Tegn: Innspill fra foresatte blir tatt på alvor. Personalet har en klar formening om at innspill fra foreldre blir tatt på alvor, og at endringer blir gjort ved behov og der det er nødvendig. Foresatte sier at de opplever å bli tatt på alvor når de kommer med innspill og tilbakemeldinger, både angående innhold og organisering. For eksempel ved at åpningstidene kan endres ved behov. Barnehagen legger til rette for samarbeid med andre barnehager for skolestartere, etter ønske fra foresatte. Tegn: Foresatte og personale drøfter jevnlig barns medvirkning og frilek. Foresatte og personalet sier at de har drøftet barnsmedvirkning og frilek. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning (Rammeplan for barnehagen 2006 kap 4.3 s 14) Tegn: Barnehagen har et felles syn på barns medvirkning i frileken. Personalet har delte meninger om barnehagen har et felles syn på barns medvirkning. -9/17-

10 Det er signaler til oss som vurderer at det må jobbes mer med forståelsen av begrepet og derigjennom tilstrebe et felles syn. Dette er noe som gjenspeiles gjennom samtaler og ved observasjon. Tegn: Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet. Ved samtaler med personalet kommer det fram at drøftinger ikke nødvendigvis fører til endring av praksis. Deler av personalgruppa sier at de ikke spør hverandre om praksisen, det kan derfor med fordel jobbes mer med refleksjon over egenpraksis. Kriterium: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehagelovens 1 formål) Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i frilek ute og inne. Ståstedsanalysen, observasjoner og samtaler kan bekrefte at personalet har et forbedringspotensial i å være deltakende i frilek ute og inne. Hva legger personalet i begrepet en deltagende voksen? Tegn: Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning i frileken. Observasjon og samtale med de ansatte sier oss noe om at barnehagen har et potensial i å utvikle bruken av rommet som den 3.pedagogen. Hvordan få et fysisk miljø inne som fremmer barns medvirkning i frileken for barn i alderen 1-5 år / søskengruppe? Hvilken aldersgruppe er mest prioritert? Jfr rammeplanen1.7 og 1.8. Kriterium: Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplanen kap 1.5) Tegn: Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø Barnas lekemiljø bærer preg av å være i et hus som ikke er bygd for formålet. Dette kan by på noen utfordringer i å få til et utfordrende og inspirerende lekemiljø. Hva kan gjøres for at barnehagen skal bli noe mer enn en forlengelse av hjemmet? -10/17-

11 Oppsummering: Prioriter møtetida, hvilke møter finnes, og hva brukes de til? Rydd i det fysiske miljøet og bli bevisst på bruken av rommet som den 3.pedagogen. Drøft hva som legges i begrepet barns medvirkning i frileken, hva betyr det for Hauka Villmarksbarnehage. Legge til rette for refleksjon over egen praksis innenfor barnehagens vurderingsområde, hva er frilek, og hva betyr barns medvirkning? Finne et system som sikrer kvalitet i planer, gjennomføring og etterarbeid, jfr strategisk ledelse. -11/17-

12 Etablere et system som sikrer barns medvirkning, for eksempel, deltagelse i komiteer for ulike arrangement. Bøker til anbefaling: Eli Thorbergsen bøker «Barnehagens rom» og «Barnehagens uterom» Temahefte til Rammeplanen Barns medvirkning, obs litteraturliste helt bak. Boka: Monica Seland, Livet i den fleksible barnehagen. Boka: Børhaug et.al. Styring, organisering og ledelse i barnehagen s Spørsmål til ettertanke: Hva legges i begrepet barnehagen som en pedagogisk virksomhet? Hvordan for eksempel få butikklek til å bli utfordrende for gutter i førskolealder? Hvordan skifte fokus fra gjøre pedagogikk til lære -pedagogikk? Kan barna medvirke i alt? For eksempel valgfrihet i forhold til ikke å delta i samlingsstund og utelek? Hvilke utfordringer gir aldersinndelinga på gruppa i forhold til barns medvirkning og frileken, kan det jobbes mer med valg av lekemateriale og tilgjengelighet? Hvordan ivareta barneperspektivet i en liten barnehage som eies av foreldrene? Kan dette bremse ei utvikling av det fysiske miljøet og innholdet i barnehagen? Hva kan være visuelt støy? Trenger en barnehage gardiner, farga urolige duker, sofa, bilder med farger i tilegg til barnas produkter, potteplanter osv, kan dette utgjøre en forskjell? Kan personalet være mer på gulvet? Hva er en deltakende voksen? Hvem er ledelsen i Hauka Villmarksbarnehage? Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i barnehage Eksterne deltakere Beathe Skogmo fra Selbu kommune, Anne Grete Ekker fra Tydal kommune og Mona Valli(hospitant) fra Malvik kommune. Vedlegg B Tidsbruk -12/17-

13 Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Uke Uke 46 Uke 50 Uke 50 Uke 50 Uke 50 Tiltak Informasjon ut til kommunene/barnehagen Melde inn vurderingsområde Overlevering av dokumentasjon Valg av vurderere Utarbeidelse av glansbilde Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Uke 50 observasjonsskjema Kontakt med barnehagen utsending av Ansvar Regionkonsulent Styrer Styrer Regionen glansbilde og infoskriv med forslag til Uke 10 Uke 10 Uke 16 Uke tidsplan og fremdriftsplan Godkjenning av glansbilde Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Vurderingsuka Tidsplan for Vurderingsuka Mandag 15.april Møte med styrer og omvisning Observere frilek Etterarbeid Lunsj Observasjon ute Etterarbeid Personalmøte Foreldremøte Tirsdag 16.april Observasjoner Observasjon og arbeid med rapport etter behov, intervju med 4 barn. Lunsj Etterarbeid Onsdag 17.april Rapportskriving Lunsj Barnehagen Styrer Ansvar Styrer Styrer / vurderere Styrer -13/17-

14 16.30 Uke 18 Etter 6 mnd. Personalmøte med presentasjon av rapporten og Tilbakemelding til vurderere, sendes til Anne personalet Styrer Grete. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide personalet Barnehagen er en lærende organisasjon Hva er bra med Hauka villmarksbarnehage? Til styrer: Hva er bakgrunnen for valg av område? Hvordan samsvarer barnehagens planer med praksis? (innenfor vurderingsområdet.) Settes det av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, i forhold til frilek? Evt. Hvordan gjøres det? Hvilket syn har barnehagen på barns medvirkning, i frileken? Hvordan jobber dere for å få et felles syn? Hvilket system har dere for jevnlig vurdering av egen praksis? Hvordan sikrer dere at vurderingen får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet? Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger På hvilken måte fanger dere opp signal fra barna? -14/17-

15 Føler dere at personalet er tilgjengelige og deltar i leken? På hvilken måte? Hvordan legges det til rette for utformingen av det fysiske miljøet, og organiseringa av dagen slik at det fremmer barns medvirkning og frilek? -rominndeling -Prioritering av leker -dagsrytme Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Opplever dere at barna er engasjerte og initiativrike? Hvordan ser dere det? I hvor stor grad får barna tid og rom for frilek både ute og inne? På hvilken måte har barna et utfordrende og inspirerende lekemiljø? Noen steder/rom som er bedre egnet enn andre? På hvilken måte får barna delta i planlegging og si sin mening hverdagen, slik at det får konsekvenser for organisering av frileken? Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Hvilke rutiner har dere for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage? Føler dere at innspill fra foresatte blir tatt på alvor? Eksempel på det? På hvilken måte drøfter dere barns medvirkning og frilek med foresatte? Hva kan evt. bli bedre i Hauka villmarksbarnehage? Samtaleguide foresatte Barnehagen er en lærende organisasjon Hva er bra med Hauka villmarksbarnehage? Hvordan samsvarer barnehagens planer med praksis? (innenfor vurderingsområdet.) Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Opplever dere at de ansatte ser hvert enkelt barn, lytter til dem og evt. tolker kroppsspråk? Hvordan /evt. hvorfor ikke? Føler dere at personalet er tilgjengelige og deltar i leken? Hvordan ser dere det? Opplever dere at det fysiske miljøet, og organiseringa av dagen fremmer barns -15/17-

16 medvirkning og frilek? På hvilken måte? Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Opplever dere at barna er engasjerte og initiativrike? Hvordan / på hvilken måte? Opplever dere at barna får tid og rom for frilek både ute og inne? Hvordan? På hvilken måte har barna et utfordrende og inspirerende lekemiljø? Opplever der at barna får delta i planlegging og si sin mening hverdagen, slik at det får konsekvenser for organisering av frileken? Eksempel på det? Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Hvilke rutiner har dere for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage? Føler dere at innspill dere kommer med blir tatt på alvor? Eksempler på det? Opplever dere at dere drøfter barns medvirkning og frilek med personalet? På hvilken måte / evt. hvorfor ikke? Hva kan bli bedre i Hauka villmarksbarnehage? Samtaleguide barn Barnehagen er en lærende organisasjon Hva er bra med Hauka villmarksbarnehage? Hva liker dere å holde på med? Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Hvordan finner de voksne ut hvordan dere har det? (Hvordan finner de ut hva de minste barna vil, de som ikke kan snakke? ) Bruker de voksne å leke med dere? Hvor ofte / når leker de med dere? Hva leker de da? Leker alle voksne like mye? Leker alle voksne på samme måte? Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Får dere bestemme selv hva dere skal leke? Får dere god tid til å leke? Hva synes dere om de lekene dere har i barnehagen? Får dere lyst til å leke med dem? Hvor liker dere å leke? Hvorfor er det bra å leke der? -16/17-

17 Når får dere være med og planlegge og si hva dere mener? Hvis dere vil gjøre noe annerledes / noe annet, lar de voksne dere bestemme det da? Hvem bestemmer mest i barnehagen? Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Vedlegg E Observasjonsguide Observasjonsguide 1. Barnehagen er en lærende organisasjon 1a)Personalet kjenner og bruker sine planer bevisst i sitt arbeid 2. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger 2a) Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk. 2b) Personalet er tilgjengelig og deltar i frileken ute og inne 2c) Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse. 3. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplanen kap 1.5) 3a) Barna er engasjerte og initiativrike 3b)Barna får tid og rom for frilek både ute og inne 3c)Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø 3d) Barna får delta i planlegging og sier sin mening i hverdagen, slik at det får konsekvenser for organisering av frileken. -17/17-