Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikvarvet og Øverbygda barnehage Selbu kommune Øverbygda Vikvarvet Vurderingsområde: Barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert Dato: februar 2014

2 Innhold INNHOLD INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE OPPSUMMERING SPØRSMÅL TIL UNDRING/ ETTERTANKE TIPS TIL LITTERATUR: VEDLEGG A DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET VEDLEGG B TIDSBRUK VEDLEGG C METODER VEDLEGG D SAMTALEGUIDER Samtaleguide for personalet Samtaleguide barn Foreldremøte Observasjonsguide /24-

3 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -3/24-

4 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom samtaler med styrer for barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. -4/24-

5 2 Om barnehagen Vikvarvet og Øverbygd er en av fire kommunale barnehager. De ble en enhet med felles styrer i Barnehagen er til sammen 4 avdelinger med to småbarns avdelinger og to storbarns avdelinger, 1 av hver i hvert hus. Husene ligger i hver si grend av bygda med cirka 1 mil i mellom. Vikvarvet holder hus i en nedlagt skole og har stort inne areal med mange muligheter f. eks både gymsal og sløydsal. Den er godkjent for inntil 12 barn under 3 år og 24 barn over 3 år. Øverbygda leier lokaler av Idrettslaget, barnehagen har et stort uteområde med fotballbane, skiløype og løpebane rett i nærheten. Den er godkjent for inntil 9 barn under 3 år og 24 barn over 3 år. 3 Vurderingsområde Vikvarvet og Øverbygda barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert. Bakgrunn/ prosessen for valg av område/ hvem har valgt området Barnehagen har foretatt ståstedsanalysen i regi av Udir og har valgt vurderingsområde ut fra resultatet av den. Området var aktuelt for begge husene. Barnehagen valgte ett område de ikke var sterk i og som de kunne jobbe videre med etter vurderingsuka. -5/24-

6 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -6/24-

7 Barns medvirkning - med fokus på å bli sett, hørt og respektert Kriterium Tegn på god praksis a) Den pedagogiske virksomheten er planlagt og organisert slik at Barnehagen er en det er tid og rom for barna til å medvirke lærende organisasjon b) Ledelsen gir faglig støtte og veiledning til personalet c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med barns (Rammeplanen, revidert utg. medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert 2011, s. 56) d) Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Personalet møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro (Rammeplanen, revidert utg s. 17). Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet (Barnehage loven 3) a) Personalet vurderer egen praksis og holdninger til det å bli sett, hørt og respektert og dette fører til forbedring b) Personalet lar barna medvirke ut i fra alder og modenhet c) Barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet d) Personalet bruker sin definisjonsmakt på en slik måte at det virker positivt inn på barnas selvfølelse. a) Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen. b) Leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig for barna c) Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. d) Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre Foresatte må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt (Rammeplan, revidert utg. 2011, s 20) a) Foresatte kjenner til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen b) Barnehagen dokumenterer vurderingsområdet på en måte som er synlig for foresatte c) Foresatte opplever tydelige og ansvarsfullt personale som tar hensyn både til enkeltbarn og gruppe d) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn -7/24-

8 5 Tegn på god praksis Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn 1a. Den pedagogiske virksomheten er planlagt og organisert slik at det er tid og rom for barna til å medvirke Personalet, foresatte og ledelsen mener at den pedagogiske virksomheten er planlagt og organisert slik at det er tid og rom for barna til å medvirke. Dette bekreftes også av foresatte. Tegn 1b: Ledelsen gir faglig støtte og veiledning til personalet Personalet sier at faglig støtte og veiledning skjer på møter, planleggingsdager og på medarbeidersamtaler. Utenom dette kan de ta initiativ selv og oppsøke styrer for å få faglig støtte og veiledning. Personalet sier at styrer er ledelsen. Styrer og fagleder sier de gir faglig støtte og veiledning gjennom sine pedagogiske ledere og direkte til assistent/fagarbeider gruppa i assistentmøter og ved direkte henvendelse. Tegn 1d: Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Personalet, styrer og fagleder sier at det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Dette samsvarer fordi det er skrevet lite om det i barnehagens planer. Barns medvirkning er kun beskrevet i 5 årsplanen. Kriterium 2: Personalet møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro Tegn 2b: Personalet lar barna medvirke ut i fra alder og modenhet Foresatte, personalet og styrer sier at de lar barna medvirke ut i fra alder og modenhet. Dette observerte vi i det daglige arbeidet. Vi har også sett i avdelingenes evalueringer at barna får medvirke ut fra alder og modenhet. Tegn 2c: Barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet Vi har sett flere gode eksempler på at barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet. Barna sier at de voksne trøster hvis de blir lei seg. Et barn sa: Da tar de hodet opp på skuldra og bakover ved siden av hodet til den voksne. -8/24-

9 Kriterium 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Tegn 3a: Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen Barna sier at de får være med på skrivedans og hjelpe til på kjøkkenet. Personalet sier at barna får være med å bestemme hvor de skal gå på tur og om de vil hjelpe til med praktiske gjøremål. På Vikvarvet brukes barnesamtaler jevnlig for 4 og 5 åringene. Personalet fremhever at barna selv bestemmer hva de leker i frilek og hva de vil lage når det er tid for slik aktivitet. Personalet sier også at de har og har hatt diverse små prosjekter ut fra barnas interesser. Tegn 3b: Leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig for barna Barna sier at de får ta det de vil. De nevner at de får perle når de vil og de får også spille når de vil. Personalet sier at de har jobba en del med det fysiske miljøet og at det er en begrunnelse for hvorfor materialene er der de er. Det som barna skal ha mulighet til å leke med er lett tilgjengelig. Noen i personalet sier at de tilrettelegger det fysiske miljøet ut fra hvilken barnegruppe de har. Vi har sett at det står mye utstyr/ materiale lett tilgjengelig for barna. Tegn 3c: Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. Barna sier at personalet snakker med dem. De kan trøste og fortelle de hva de (barna) kan gjøre. Noen av barna fremhever at de synes det er moro når personalet leker med dem. Personalet mener at de har god dialog med alle i løpet av dagen. De fremhever at det er lettere på småbarn og at primærkontakt ordning er en god måte å kvalitetssikre dialogen med alle på. Vi har sett flere gode dialoger mellom personalet og barna. Vi har også observert at personalet tolker non verbale uttrykk slik at barnet føler seg sett. Tegn 3d: Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre. Vi har sett at barnas ønske om ulike aktiviteter blir innfridd av personalet. Barnas ønsker under f. eks samlingsstund om lesing av bok, dramatisering valg av sanger blir tatt hensyn til. Barna sier de stort sett får leke med det de vil. -9/24-

10 Kriterium 4: Foresatte skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et felleskap som gjør dem godt. Tegn 4a:Foresatte kjenner til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen Foresatte sier det har vært tatt opp på foreldremøte i forbindelse med ekstern vurdering. Tegn 4b: Barnehagen dokumenterer vurderingsområdet på en måte som er synlig for foresatte Foresatte sier de får månedsbrev hvor det dokumenteres hva de har gjort og hvilke tema de skal ha. Dagen i dag gir et godt innblikk i barnehage dagen synes foresatte. Foresatte får mye tilbakemelding i dialogen med personalet ved henting. Tegn 4c: Foresatte opplever tydelige og ansvarsfullt personale som tar hensyn til både enkeltbarn og gruppe Foresatte opplever at det er et tydelig og ansvarsfullt personale i barnehagen. De opplever at barna blir sett, og de får stort sett gode tilbakemeldinger om hvordan dagen har vært. Tegn 4d: Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn Foresatte opplever en god dialog med personalet. De er samstemt i å oppleve respekt og interesse for barnet og seg selv. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn 1a: Den pedagogiske virksomheten er planlagt og organisert slik at det er tid og rom for barna til å medvirke Vi har observert at det er sprik i mellom det vi mener er medvirkning og det som vi ser av praksis innenfor vurderingsområdet. Vi har sett mye medbestemmelse, mindre av medvirkning. I temaheftet om barns medvirkning står det at medvirkning ikke er en teknikk eller metode, men en væremåte på alt arbeid i barnehagen. Med utgangspunkt i dette kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner eller på visse tidspunkt i uka, eller bare til å følge visse metoder/ opplegg for å innhente barnas synspunkter. -10/24-

11 Tegn 1b: Ledelsen gir faglig støtte og veiledning til personalet De fleste i personalgruppa ser på styrer som ledelsen og den som skal gi faglig støtte og veiledning. Noen av personalet opplever at ledelsen er lite tilstede og derfor sjelden får støtte og veiledning. Styrer og fagleder sier at det er ped ledere som skal gi faglig støtte og veiledning i hverdagen. Styrer sier de har flere ulike møter med fokus på faglig støtte og veiledning, det øvrige personalet har ikke nevnt disse møtene. Tegn 1c: Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert Det står lite om hvordan det jobbes med barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert i barnehagens planer. Styrer og fagleder er klar over at dette og det samme viser ståstedsanalysen. Tegn 1d: Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Det står lite om vurderingsområdet i barnehagens planer, og det ikke er nevnt i de månedsbrev og planer som vi har sett. Styrer og fagleder bekrefter vår observasjon. Kriterium 2: Personalet møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro Tegn 2a: Personalet vurderer egen praksis og holdninger til det å bli sett, hørt og respektert og dette fører til forbedring. Personalet vurderer ikke jevnlig og systematisk egen praksis og holdninger til det å bli sett, hørt og respektert. De sier at vurderinga er tilfeldig, ulike metoder er brukt på avdelingene, men ikke brukt i forhold til vurderingsområdet. Tegn 2b: Personalet lar barna medvirke ut ifra alder og modenhet Vi har observert og hørt at begrepet barns medvirkning i stor grad omtales som medbestemmelse. Personalet mener de lar barna medvirke når de sier: de får bestemme om hvor de vil gå på tur hvem de vil leke med og hva de vil leke med Det er et sprik i oppfattelsen av dette, det er personavhengig. Styrer og fagleder ser også at det er mye medbestemmelse og mindre barns medvirkning. -11/24-

12 Tegn 2c: Barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet Vi har observert episoder der personalet overser kroppslige og verbale uttrykk, og at barn ikke blir anerkjent for sine tanker og følelser. Tegn 2d: Personalet bruker sin definisjonsmakt på en slik måte at det virker positivt inn på barnas selvfølelse Personalet har ikke drøftet hva definisjonsmakt betyr for dem. Vi har sett flere episoder der personalet ikke bruker sin definisjonsmakt på en slik måte at det virker positivt inn på barnas selvfølelse. I samtale med styrer og fagleder bekrefter de våre observasjoner det er person og situasjonsavhengig. Kriterium 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Tegn 3a: Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen Barna sier det er personalet som bestemmer. Personalet sier de ikke har noe system på dette. Flere sier at det må være forskjell på barn og voksne. Vi har ikke sett barna delta i planlegging av praktisk arbeid og aktiviteter. Personalet sier videre at barna er med på den praktiske gjennomføringa etter at de som voksne har satt rammen. Vi har sett at personalet har lagt fram klær til barna for utelek og at de har funnet fram leire, puslespill m.m i frileken. Vi har sett lite personale i rollelek sammen med barn. Dette sammenfaller med ståstedsanalysen. Tegn 3b: Leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig for barna Personalet sier det er de som bestemmer hvilke bøker som skal være fremme, det samme gjelder leker og annet materiale. Noen sier de ikke har reflektert over hvilke leker og materiale som skal tilbys i barnehagen. Tegn 3c: Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. Personalet sier dette kan være ulikt. Styrer støtter dette og sier det er både person- og situasjonsavhengig. Vi har observert ulik praksis i personalgruppa hvordan de har dialog med barna og hvordan barns opplevelser blir ivaretatt. Noen av personalet sier det er utfordrende å følge opp alle barna da flere har ulike stillingsstørrelser, dvs de er tilstede ulike dager. -12/24-

13 Tegn 3d: Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre. Barna sier at personalet bestemmer. Vi har sett flere episoder der personalet tar valg for barna uten å spørre barna om deres mening. F. eks plassering ved matbord, i samling, i lek og påkledning. Styrer og fagleder har i samtale med oss hvor vi har fortalt om våre observasjoner bekreftet at dette er praksis som er person - og situasjonsavhengig. Kriterium 4: Foresatte skal være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et felleskap som gjør dem godt. Tegn 4a: Foresatte kjenner til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen Flere av personalet sier de ikke tror foresatte kjenner til barns medvirkning fordi de(personalet) ikke bruker begrepet sammen med foresatte. Styrer sier at hun tror ikke foresatte kjenner til begrepet fordi det ikke er tatt med i årsplanen til barnehagen Tegn 4b: Barnehagen dokumenterer vurderingsområdet på en måte som er synlig for foresatte Barns medvirkning blir ikke spesifikt dokumentert -13/24-

14 Oppsummering Vikvarvet og Øverbygda barnehage er en god barnehage å komme til. Det er en kompetent barnegruppe som er sosiale og glade i barnehagen sin. Vi har møtt ei foreldregruppe som er veldig fornøyde med barnehagen og det tilbudet den gir til deres barn. Personalet fremstår som interessert og engasjert i jobben sin. De har en høy grad av trivsel og godt arbeidsmiljø. Vi ser at det er et godt utgangspunkt for å jobbe med vurderingsområdet. Vi ser at de har jobbet godt med planer og fagområdene. Denne gode praksisen er nyttig å ta med seg i arbeidet videre med den faglige og profesjonelle utviklingen i synet på barn. Spørsmål til undring/ ettertanke I samtalene med personalet har det kommet fram ønske om at vurderere skissere noen forslag til arbeidsmåter /spørsmål å jobbe videre med. Hva er barns medvirkning? Hva er barns medbestemmelse? Hva vil det si å ha en væremåte der barn får medvirke gjennom hele barnehagehverdagen? Hva er anerkjennende kommunikasjon og hvordan kommer dette til uttrykk? Hva er en barnehage? Refleksjon over barnehagens mandat? Er vi noe mer enn et hjem? Hva er barnehage i dag kontra før? Jmf ny barnehage lov og rammeplan Hvor mye kan vi tillate av personavhengighet i en barnehage? Profesjonalitet hva betyr det? Hva er voksnes definisjonsmakt? Hvordan kommer dette til uttrykk? Hva vil det si å se på barnet som et subjekt? Faglig utvikling Hvordan skal ledelsen gi faglig støtte? Hvem er ledelsen? Hva med det øvrige personalet? Hvordan utnytte kompetanse som ligger i hele personalgruppa? Hvordan få det som er nedskrevet ut i praksis? -14/24-

15 Vurdering Hva er vurdering? Hvordan gjøre dette? Hvorfor gjennomføres møter? Hva er målet med møtene? Hvor ofte trenger man møter med hvem? Møteplan? Tips til litteratur: Temahefte om Barns medvirkning utgitt av Kunnskapsdepartementet Relasjoner med barn av Herdis Palsdottir Den gode assistenten av Kari Pape Barns trivsel voksnes ansvar utgitt av Utdanningsdirektoratet. Barns behov forstått og definert av hvem artikkel av Vibeke Glaser i boka Barnehagens grunnsteiner Berit Bae: Hvor er opplevelsen og Skal jeg si deg hva jeg gjorde i morgen -15/24-

16 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Vikvarvet og Øverbygda barnehage Eksterne deltakere Anita Ramdahl Vangstad, Klæbu kommune og Anne Grete Ekker, Tydal kommune Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 50 Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 50 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan 15. januar Godkjenning av glansbilde Barnehagen 15. januar Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -16/24-

17 Uke 6 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 3. februar Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon Turte (storbarn) Vurderere Samtale med skolestartere (Øverbygda) Etterarbeid og lunsj Styrer Samtale med assistenter/fagarbeidere Vurderere Samtale med pedagoger Vurderere Samtale med styrer Vurderere Foreldremøte Styrer / vurderere Tirsdag 4. februar Observasjon Krekling (småbarn) Vurderere Ca Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon Marihøna (storbarn) Vurderere Etterarbeid og lunsj Styrer Samtale med assistenter/fagarbeidere Vurderere Samtale med pedagoger Vurderere ?? Observasjon Vurderere Ca Kort samtale med styrer Styrer/ vurderere Onsdag 5. februar Observasjon Nøtteliten Vurderere Samtale skolestartere (Vikvarvet) Vurderere Lunsj og evt observasjon Vurderere Samtale med styrer. Vurderere Etterarbeid/rapportskriving Vurderere Torsdag 6. februar Rapportskriving Vurderere Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 9 Tilbakemelding til vurderere med kopi til Styrer Frode Gjengaar. Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -17/24-

18 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -18/24-

19 Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide for personalet Kriterium 1 Barnehagen er en lærende organisasjon a) Er den pedagogiske virksomheten planlagt og organisert slik at det er tid og rom for barna til å medvirke? På hvilken måte? b) På hvilken måte gir ledelsen faglig støtte og veiledning til personalet? c) Viser barnehagens planer hvordan det jobbes med barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert d) Synes dere det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? På hvilken måte? Hvordan Forklar / beskriv 2. Personalet møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro. a) På hvilken måte vurderes egen praksis og holdninger til det å bli sett, hørt og respektert og på hvilken måte fører dette til endring? b) Lar personalet barna medvirke ut ifra alder og modenhet - beskriv c) Se etter: Barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet d) Personalet bruker sin definisjonsmakt på en slik måte at det virker positivt inn på barnas selvfølelse har dere drøftet dette? Hva mener dere med voksnes definisjonsmakt? -19/24-

20 3. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet (bhg loven 3) a) På hvilken måte deltar barna i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen b) Er leker, utstyr og materiell lett tilgjengelig for barna? Er det en begrunnelse for hvorfor det fysiske miljøet er organisert slik det er? c) Har alle barna daglig dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. 4. Foresatte må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt a) Opplever dere at foresatte kjenner til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen på hvilken måte? b) Dokumenterer barnehagen vurderingsområdet på en måte som er synlig for foresatte? c) Tror dere Foresatte opplever tydelige og ansvarsfullt personale som tar hensyn både til enkeltbarn og gruppe d) Tror dere foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn Noe som kan forbedres? -20/24-

21 Samtaleguide barn Hva er bra med barnehagen? Hva er artig? er det noe som ikke er så artig? 2a)Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen. - Deltar dere i planlegging? - Hvem bestemmer hva? - Får dere hjelpe til på kjøkkenet? 2a)Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen. - Deltar dere i planlegging? - Hvem bestemmer hva? - Får dere hjelpe til på kjøkkenet? 2 b)leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig for barna - Får dere tak i det dere vil leke med? 2 c) Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. - Snakker alle voksne med dere? - Hvordan snakker de med dere? - Hører de på det dere har å si når dere f. eks. 2 c) Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. - Snakker alle voksne med dere? - Hvordan snakker de med dere? Hører de på det dere har å si når dere f. eks. 2 d) Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre - Om du ikke vil være med på f. eks hva sier de voksne da? 2 d) Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre Om du ikke vil være med på f. eks hva sier de voksne da? -21/24-

22 Foreldremøte Hva er bra med deres barnehage? 1. Foresatte må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt a) Kjenner dere til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen? Beskriv b) På hvilken måte dokumenterer barnehagen vurderingsområdet? c) Opplever dere tydelige og ansvarsfullt personale som tar hensyn både til enkeltbarn og gruppe? Hvordan? d) Opplever dere dialog, interesse og respekt for dere og deres barn? På hvilken måte? Hva kan evt bli bedre med deres barnehage? -22/24-

23 Observasjonsguide 1. Barnehagen er en lærende organisasjon a) Den pedagogiske virksomheten er planlagt og organisert slik at det er tid og rom for barna til å medvirke b) Ledelsen gir faglig støtte og veiledning til personalet c) Barnehagens planer viser hvordan det jobbes med barns medvirkning med fokus på å bli sett, hørt og respektert d) Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet 2. Personalet møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro a) Personalet vurderer egen praksis og holdninger til det å bli sett, hørt og respektert og dette fører til forbedring b) Personalet lar barna medvirke ut ifra alder og modenhet c) Barna sine tanker, følelser, kroppslige og verbale uttrykk blir anerkjent, respektert og tatt på alvor av personalet d) Personalet bruker sin definisjonsmakt på en slik måte at det virker positivt inn på barnas selvfølelse. -23/24-

24 3. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet a) Barna deltar i planlegging og gjennomføring av praktisk arbeid og ulike aktiviteter i barnehagen b) Leker, utstyr og materiell er lett tilgjengelig for barna c) Alle barna har dialog med personalet og formidler egne opplevelser og intensjoner. d) Barna erfarer at deres meninger og innspill kan påvirke situasjonen for seg selv og andre 4. Foresatte må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt a) Foresatte kjenner til hvordan barns medvirkning er ivaretatt i barnehagen b) Barnehagen dokumenterer vurderingsområdet på en måte som er synlig for foresatte c) Foresatte opplever tydelige og ansvarsfullt personale som tar hensyn både til enkeltbarn og gruppe d) Foresatte opplever dialog, interesse og respekt for seg og sitt barn -24/24-