Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Hesteskoen barnehage Klæbu kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Hesteskoen barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: De voksnes kommunikasjon med barna Dato: april 2013

2 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. -2/22-

3 Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Fakta: Hesteskoen barnehage ble åpnet i februar 2009, i nye lyse lokaler i sentrum av Klæbu. Barnehagen er bygd og drives etter baseprinsippet. Hos oss betyr dette at et større areal disponeres som fellesareal og at ulike rom har ulike aktiviteter og leker. Deler av dagen kan barna selv velge hvor de vil leke og hva -3/22-

4 de vil leke med. De får også muligheten til å leke med barn og voksne på tvers av basene. Barnehagen er delt inn i to baser, storbarn og småbarn. Hver base er igjen organisert i to grupper, blå og gul, rød og grønn. I barnehagen går det 58 barn, herav 20 barn på småbarnsbasen og 38 barn på storbarnsbasen. Våren 2013 har vi 12 skolestartere som slutter hos oss. Barnehagens administrative ledelse består av enhetsleder. Barnehagen har årsverk: enhetsleder, fire pedagogiske ledere, to førskolelærere, tre barne- og ungdomsarbeidere, en barnepleier og fire assistenter. For tiden har vi også lærling. Vurdererne har brakt i erfaring at barnehagen har hatt ustabil ledelse over lengre tid. Dette grunnet svangerskap og sykdom i ledelsen, noe som har medført ulike vikarer i denne tiden. Fra medio april er det tilsatt ny enhetsleder som trolig vil vikariere i ca. 1.5 år framover. 3 Vurderingsområde Hesteskoen barnehage har bedt om vurdering på følgende område: De voksnes kommunikasjon med barna Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Informasjon om at vi skulle ha ekstern vurdering kom veldig sent. Vi fikk liten informasjon og kort tid på å bestemme vurderingsområdet. Enhetsleder tok selv initiativ for å få mer informasjon om ekstern vurdering og hva dette gikk ut på. Regionkonsulent i Nearegionen, Frode Gjengaar, deltok derfor med informasjon om dette på et personalmøte og samme kveld fikk alle ansatte komme med forslag til tema. Det kom frem ulike tema, og lærlingen foreslo kommunikasjon mellom barn og voksne. Dette temaet skapte engasjement hos oss alle og er noe vi ønsker å bli bedre på. Vi ser også at det er forskjeller i hvordan voksne kommuniserer med barna og med hverandre. -4/22-

5 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriene sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -5/22-

6 Glansbilde: De voksnes kommunikasjon med barna Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon (Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon, Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 4.3, s. 56) Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna (Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring... Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, s. pkt. 4.3 s. 56 og Stortingsmelding nr. 41/09, side 8) Tegn på god praksis Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling Personalet gir spesifikk ros og oppmuntring Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte. Personalet har god blikkontakt i samspill med barna Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem. Personalet hilser vennlig på barna når de kommer og sier adjø når de går Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller (Rp, revidert utg, s.56 se forrige pkt) Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med hverandre. Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Personalet viser raushet seg imellom Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med barna Kommunikasjon er tema i formelle og uformelle møter med foreldrene Personalet møter barn og foreldre med respekt Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre (Rp. Revidert utgave 2011, pkt. 1.6, s 20) -6/22-

7 5 Tegn på god praksis Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn a: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Barnehagens personal bekrefter at det har vært avsatt noe tid på ulike møter til dette. Tegn b: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon Barnehagens årsplan viser kort og på en overordnet måte hvordan barnehagen skal jobbe med kommunikasjon. Tegn d: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling Flere assistenter trekker fram at det fører til refleksjoner og endring av praksis når deres ledere framhever eksempler på god praksis: Gjør jeg det sånn? Hva kan jeg endre på for at det skal bli bedre? Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Tegn a: Personalet gir spesifikk ros og oppmuntring Tegn b: Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte Vi har sett at deler av personalet har gitt både ros, oppmuntring, bekreftelse og anerkjennelse overfor barna. Barneintervju bekrefter dette. Når æ gjør nåkka bra bli dæm kjempestolt av mæ! -7/22-

8 Tegn c: Personalet har god blikkontakt i samspill med barna Flesteparten i personalet gjør dette. Tegn d: Personalet undre seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Vi har sett flere tilrettelagte aktiviteter som har inneholdt rikelig av alle disse elementene. I frileken har vi sett enkeltepisoder hvor dette har forekommet. Personalet sier selv at småbarnsbasen har kommet godt i gang på området. Barnehagen skårer høyt på punktet Personalet samtaler med barna om holdninger, verdier og væremåte i ståstedsanalysen. Tegn e: Personalet hilser vennlig på barna når de kommer og sier adjø når de går Vi har observert at barn har blitt tatt godt imot og fått en vennlig avskjed. Barn bekrefter dette. Dæm si hade. All voksnan gjør det. Når det e helg si dem god helg. Kriterium 3. Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Tegn b: Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Deler av personalet uttrykker at de har en anerkjennende kommunikasjon med hverandre. Dette er i tråd med resultatet fra ståstedsanalysen. Tegn c: Personalet viser raushet overfor hverandre Personalet hevder at dette er noe det er arbeidet med og at de er blitt flinkere til å hjelpe hverandre. -8/22-

9 Kriterium 4: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Tegn a: Kommunikasjon er tema i formelle og uformelle møter med foreldrene Foreldrene bekrefter dette. Tegn b: Personalet møter barn og foreldre med respekt Tegn c: Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre Foreldre sier at de stort sett føler seg godt ivaretatt og blir møtt med respekt. Vi har sett barn og foreldre som har blitt møtt på en vennlig måte. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn a: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Barnehagen har hatt vekslende ledelse i senere år og området har, så langt vi kan se, ikke blitt prioritert. Personalet og ledelsen bekrefter dette. Tegn b: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon De planene vi har sett må utdypes og konkretiseres mer for at de skal bli et godt hjelpemiddet for personalet. Dette gjelder alle barnehagens planer. Rp 2011: Den første forutsetningen som må være oppfylt for å utvikle en lærende organisasjon, er at alle deltakerne i prosessen har et klart bilde av hva man ønsker å oppnå. -9/22-

10 Tegn c: Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Samtaler med ansatte viser at det ikke er samsvar mellom planer og praksis. Vi som vurderere opplever at punktet er vanskelig å måle da planene er så lite konkrete. Ståstedsanalysen bekrefter at barnehagen må arbeide videre med og utvikle seg innenfor området. Tegn d: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og utvikling Personalet sier selv at de har brukt lite tid på vurdering og utvikling av egen praksis og sier videre at de ønsker å bruke mer tid på dette. Gavins definisjon: En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin atferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. Kriterium 2: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Tegn a: Personalet gir spesifikk ros og oppmuntring Tegn b: Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk på en anerkjennende måte Tegn c: Personalet har god blikkontakt i samspill med barna Vi har registrert at deler av personalet har forbedringspotensial på området. Deler av personalet, barna og foreldre har gitt uttrykk for dette. -10/22-

11 Tegn d: Personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem Tegn f: Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk Vi har registrert situasjoner hvor dette har kommet til uttrykk. Personalet sier selv at det varierer fra person til person. De sier videre at enkelte har et stort forbedringspotensial og barnehagen bør generelt bruke mer tid på området. Tegn e: Personalet hilser vennlig på barna når de kommer og sier adjø når de går Både barna selv og foreldrene uttrykker at det er veldig personavhengig hvordan de blir mottatt i barnehagen. Ifølge ståstedsanalysen mener personalet selv at dette er på plass. Kriterium 3. Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Tegn a: Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med hverandre Tegn b: Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Tegn c: Personalet viser raushet overfor hverandre Deler av personalet uttrykker usikkerhet og utilstrekkelighet i forhold til enkelte kollegaer. Personalet er usikre på om det som kommuniseres verbalt er det som menes. Dobbeltkommunikasjon oppleves som en utfordring og er vanskelig å tolke. Personalet sier at det er vanskelig å ta opp enkelte tema direkte. Ledelsen etterspør verktøy til hjelp i arbeidet. -11/22-

12 Tegn d: Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med barna Vi har blitt fortalt av barn, foreldre og ansatte at dette ikke er på plass på barnehagen. Videre blir det kommunisert at det avhenger av dagsformen til enkelte i personalet hvordan barna blir behandlet. Dette betyr at personalet ikke kan ha en felles forståelse av hvordan de skal kommunisere med barna. Kriterium 4: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt Tegn a: Kommunikasjon er tema i formelle og uformelle møter med foreldrene Foreldrene ønsker at tema kommunikasjon skal bli satt mer på dagsorden. Tegn b: Personalet møter barn og foreldre med respekt Tegn c: Personalet er åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre Foreldre sier at de opplever at enkelte i personalet har et stort forbedringspotensial i forhold til å være imøtekommende og vise respekt overfor barn og foreldre. 7 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi opplever at Hesteskoen barnehage i lengre tid har hatt store utfordringer i forholdt til kommunikasjon. Barnehagen, som startet i 2009, har i alle årene fram til nå hatt ustabil ledelse. Personalet gir uttrykk for at de er glade for nå å ha fått en egen styrer på barnehagen. Vi ser at barnehagen har store utfordringer i forhold til vurderingstemaet i tiden framover. Klæbu kommune, -12/22-

13 som barnehageeier, bør involverer seg for å hjelpe barnehagen med å komme videre. Vi er kjent med at kommunen har forpliktet barnehagene i kommunen til å bruke kommende planleggingsdager til å arbeide med Klæbuprosjektet: Barn i Midt-Norge psykisk helse i barnehagen. Det blir derfor liten tid for barnehagen til å drive eget utviklingsarbeid. Det bør derfor vurderes å tilføre barnehagen midler slik at personalet kan få ekstra møtetid hvor de kan jobbe videre med kommunikasjon som tema. Siden Hesteskoen barnehage er en lærende organisasjon og alle ansatte er der for å gi barna et godt barnehagetilbud, hviler det et stort ansvar på hver ansatt. Barna er harmoniske og vennlige mot hverandre, overfor personalet og oss som besøkende, noe som viser at de trives på barnehagen. Dette støttes også av foreldrene. For å sikre best mulig miljø er det viktig at personalet trives på arbeid. Vi anbefaler derfor at barnehagen tar en runde med rolleavklaring og forventninger til hverandre, noe vi har gode erfaringer med fra egne arbeidsplasser. Kan dette være noe å gjøre årlig? Etter vurderingsuka vil vi komme med følgende områder som vi anbefaler at barnehagen ser nærmere på: Organisering av dagen, måltider, overgangssituasjoner og ikke minst mottak av barn. I barnesamtaler kom det fram at barna selv opplever kaos og bråk i forbindelse med måltider og håndvask. Er de store åpne arealene for store og uoversiktlige spesielt for de yngste barna? Som støttelitteratur kan vi anbefale Monica Selands forskning om de yngste barna og basebarnehager. Utvikling av relasjonskompetanse og relasjonsledelse og jobbe ift ansvarliggjøring slik at utfordringer tas opp direkte med den det gjelder. Vi kan blant annet anbefale to bøker av Jan Spurkeland til hjelp i arbeidet: Relasjonskompetanse. 2.utg Relasjonsledelse. Oppdatert utg Lager seg klare regler for hvordan de skal framstå i det daglige. Berit Bae har skrevet mange gode bøker og artikler om emnet. Hun kan være til inspirasjon og hjelp i arbeidet. Barnehagen er tilknyttet bedriftshelsetjenesten som har god kompetanse på utvikling av arbeidsmiljø. Hva om denne kompetansen trekkes inn? -13/22-

14 Bruk av eget personalets kompetanse, blant annet Marte Meo veiledning. Møtestrukturen. Kanskje bør morgenmøter prioriteres for gjennomgang av dagen og for å sikre at begge basene vet hvordan situasjonen er på huset. Vi anbefaler videre at barnehagen skaffer seg en egen protokollbok for ledermøter, basemøter og personalmøter. Enhver får da ansvar for å holde seg oppdatert. Styrer kan tilrettelegge for at det avsettes tid på base- og pedledermøter i forhold til temaet kommunikasjon. Et tips her kan være at styrer selv, i hvert fall i starten, deltar og leder dette arbeidet. -14/22-

15 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Hesteskoen barnehage. Eksterne deltakere Heidi Simensen, styrer ved Liøya barnehage, Midtre Gauldal kommune og Bente Bleivik, pedagogisk leder ved Solstrand barnehage, Malvik kommune. I tillegg er Anne Talsnes Flatmo, avdelingsleder ved Singsås oppvekstområde avdeling barnehage i Midtre Gauldal kommune, med som hospitant. Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 51 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 6 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 6 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 16 Vurderingsuka Uke 16 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag : Møte med styrer og omvisning Styrer 10.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere -15/22-

16 11.00: Lunch Styrer 12.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere 13.00: Samtale med førskolelærere Styrer 14.30: Kort møte med styrer Styrer / vurderere 18.00: Foreldremøte Styrer / vurderere Etterarbeid Vurderere Tirsdag : Observasjon i barnegruppe Vurderere 10.00: Samtale med ½ assistentgruppe Styrer/vurderere 11.00: Lunch Styrer 12.00: Samtale med skolestartere Vurderere 13.00: Samtale med skolestartere Vurderere 14.00: Samtale med skolestartere Vurderere 15.00: Kort møte med styrer Styrer / vurderere Etterarbeid Vurderere Onsdag : Samtale med ½ assistentgruppe Styrer / vurderere 10.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere 11.00: Lunch Styrer 12.00: Samtale med styrer Styrer / vurderere Etterarbeid Vurderere Torsdag 18.4 Rapportskriving Vurderere Lunsj Styrer 14.30: Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere 17.00: Personalmøte med presentasjon av rapporten Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer i kommunen. Ansv: Styrer Uke 18 Tilbakemelding til vurderere Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale -16/22-

17 med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vi fikk ståstedsanalysen og årsplan for 2013 den første dagen i vurderingsuka. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererparet har utarbeidet forslag til glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen ( ) og barnehagens egne planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen og godkjent uten endringer. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med barn (skolestartere), personale, ledelsen og foresatte. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se barna i aktivitet og samspill med personalet. -17/22-

18 Vedlegg D samtaleguider Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Opplever dere som foresatte at det i barnehagens planer er fokus på kommunikasjon med barn? I hvilken grad opplever dere at kommunikasjon er tema i uformelle og formelle møter med personalet? Er personalet åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre? Er alle det? Hvordan opplever dere hente- og bringesituasjonen? Hvordan opplever dere at barna trives i barnehagen? Hvordan kan dere som foreldre bidra til en enda bedre barnehage? Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på? Hva er det beste med Hesteskoen barnehage? -18/22-

19 Samtaleguide for personalet Leder/assistenter/førskolelærere: Kriterium Svar Barnehagen er en lærende organisasjon. Viser planer hvordan barnehagen arbeider med kommunikasjon med barn? Hvordan gjøres det? Er det godt samsvar mellom planer og praksis? Hvordan sikres det? Er det satt av tid for at dere sammen reflekterer, drøfter og vurderer begrepet kommunikasjon med barn? Hvordan gjøres det? Hvordan sikrer dere at vurderingen dere gjør fører til utvikling av praksis? Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Opplever dere at alle i personalet undrer seg sammen med barna, stiller spørsmål og utfordrer dem? Opplever dere at alle i personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk? -19/22-

20 Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Har dere en felles forståelse for hvordan dere skal snakke sammen i personalgruppa? Kan dere utdype? Hvordan opplever dere at kommunikasjonen er? Hva gjør dere hvis dere ser en kollega eller avdeling sliter? Fortell litt mer om det? Har dere en felles oppfatning av hvordan dere skal snakke med barna? Hvordan kom dere i så fall fram til det? -20/22-

21 Samtaleguide for barna Base/alder: Kriterium Spørsmål Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Hvordan har du det i barnehagen? - Hva er artig? Er det noe som ikke er så artig? Snakker de voksne med deg om hvordan du har det? Gjør alle voksne det? Når du gjør noe bra, hva gjør de voksne da? Gjør alle voksne det? Hvem møter deg i barnehagen om morgenen? Hva gjør de? Sier de voksne hade bra når du går hjem fra barnehagen? Gjør alle voksne det? -21/22-

22 Vedlegg E Observasjonsguide Observasjonsskjema Base/sted/alder: Hvordan er kommunikasjonen overfor barna? - Anerkjennende - Lyttende - Spesifikt rosende - Oppmuntrende - Blikkontakt - Ankomst - Avskjed - Nonverbal Hvordan er kommunikasjonen personalet imellom? - Anerkjennende - Lyttende - Spesifikt rosende - Blikkontakt - Ankomst - Avskjed - Nonverbal - Raushet I hente-/ bringesituasjonen -22/22-