Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Vikhammer Vestre barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: LEIK: de voksne sin rolle i barns leik gjennom systematiske observasjoner av enkeltbarn, barnegruppa, og de voksne selv. Dato: oktober 2013

2 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen: Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurderere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som -2/18-

3 kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -3/18-

4 2 Om barnehagen Vikhammer Vestre barnehage er en av Malviks 9 kommunale barnehager, startet i Barnehagen har lokaler i sokkelen på Vikhammer Vestre. Vi ligger i en bygning med legekontor, helsesøster og fysioterapi. Barnehagen er en toavdelings barnehage med for tiden 27 barn. Barnegruppene er organisert slik: Flyndreslottet, med 18 barn fra 3-6 år, og Krabbestua, med 9 barn fra 0-3 år. Det er et daglig samarbeid, og barn på tvers av avdelingene leiker sammen hver dag. Barnehagens uteområde grenser til omsorgs-og eldreboliger. Her ligger et stort oppholdsrom (kantina) og et basseng som barnehagen benytter til fysiske aktiviteter. Like ved har vi barneskole, videregående skole med bibliotek, butikksenter med postkontor, apotek og div andre butikker. Barnehagen har en gapahuk i fjæra som er et fint turmål. Dette område innbyr til fysisk aktivitet og rolleleik uansett alder. Fjæra er i gangavstand, også for de minste. Vi benytter også leikeplassen på Kongshaugan. 3 Vurderingsområde Vikhammer Vestre barnehage har bedt om vurdering på følgende område: LEIK: de voksne sin rolle i barns leik gjennom systematiske observasjoner av enkeltbarn, barnegruppa, og de voksne selv. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: På bakgrunn av resultat fra ståstedsanalysen i regi av Udir kom barnehagen frem til vurderingsområdet. Det vektlegges tid til mye leik i barnas dagsrytme og ansatte har jobbet mye med voksenrollen i forbindelse med barns leik. Ansatte er nå i starten av å utvikle et system som skriftliggjør mer av observasjonsarbeidet. -4/18-

5 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -5/18-

6 Glansbilde: LEIK: de voksne sin rolle i barns leik gjennom systematiske observasjoner av enkeltbarn, barnegruppa, og de voksne selv. Kriterium Tegn på god praksis Barnehagen som lærende organisasjon a) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet b) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring c) Det er satt av tid til systematisk observasjon av enkeltbarn, barnegruppa og de voksne selv d) Ledelsen har satt av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold a) Personalet er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken b) Personalet deltar aktivt i leiken c) Personalet har kunnskap om og felles forståelse for barns leik og voksenrollen d) Personalet evaluerer sin egen rolle i leiken ut i fra systematiske observasjoner Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring a) Barna får tid til leik ute og inne b) Barna har et fysisk miljø som innbyr til leik c) Barna viser trivsel og glede d) Barnas uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek Barnehageloven 1 formål a) I formelle/uformelle møter med foresatte er barna sin leik og mestring i leiken et tema. b) Foresattes innspill og synspunkt om leik, blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis c) Foresatte opplever at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser -6/18-

7 5 Tegn på god praksis Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring De ansatte sier at de vurderer egen praksis stort sett gjennom muntlig praksisfortellinger. De evaluerer det daglig og justerer underveis for å legge til rette for leiken. Styrer sier at dette foregår mye på avdelingsmøter og på personalmøter. Ansatte tar med observasjoner i form av praksisfortellinger som det reflekteres over. Tegn: Ledelsen har satt av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik Ansatte og styrer sier at de har satt av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik på avdelingsmøter og personalmøter. Mye refleksjon foregår også muntlig i det daglige arbeidet. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheten for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Tegn: Personalet er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken Vi observerte at ansatte var tilgjengelige for barna, og at de var gode til å inspirere og støtte opp om leiken. Dette var synlig både i de tilrettelagte leikene og i frileiken. Både ute og inne. Ansatte og styrer har fortalt at de legger vekt på å fordele seg der hvor barna oppholder seg. Ansatte var bevisste på å oppholde seg i gulvet sammen med de yngste barna. Tegn: Personalet deltar aktivt i leiken Vi så at ansatte var aktive i leiken, både i frileik og ved tilrettelagte aktiviteter. Vi observerte et personale som var gode på å inntone seg overfor barna og se signal av både verbal og ikke verbal art. Ansatte har også et fokus på å videreføre de tradisjonelle barneleikene som hoppe tau, alle mine kyllinger, fargekongen, sangleker etc. Barna ga uttrykk for at det var ekstra artig når ansatte fanga dem eller fant på tull som å gå ut i sandaler midt på vinteren. Tegn: Personalet har kunnskap om og felles forståelse for barns leik og voksenrollen Personalet og styrer mener at de har kunnskap om og felles forståelse for barns leik og voksenrollen. De har jobbet mye med forståelsen av leik og hvor viktig den er for barnas utvikling. Vi observerte engasjerte ansatte som brydde seg oppriktig om barns leik. -7/18-

8 Kriterium: Barnehagen skal møte barnet med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring Tegn: Barna får tid til leik ute og inne Vi har i samtale med foreldre, barn og ansatte hørt at barna får tid til leik ute og inne, noe som også vi har observert. Ansatte sier at barna ofte får velge om de vil leike ute eller inne. Dagsrytmen er laga slik at barna får mest mulig tid til leik. Tegn: Barna viser trivsel og glede Her er det mange blide, glade og imøtekommende barn. Dette bekreftes av ansatte, foresatte og av observasjoner. Barna sier at det som er bra med Vikhammer Vestre barnehage er at de kan si unnskyld når man har slådd nånn! Barna forteller oss at de har mange tips om hvordan en kan leike sammen og bli enige. Vi har observert at ansatte bruker mye tid på å snakke med, og bekrefte barna. Tegn: Barnas uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte Dette har vi observert mange gode eksempler på. Ansatte er dyktige til å bekrefte den positive atferden hos barna. Vi har ikke hørt at ansatte hever stemmene. De vektlegger en positiv grensesetting. Kriterium: Barnehagen skal i forståelse og samarbeid med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek Tegn: I formelle og uformelle møter med foresatte er barnas sin leik og mestring i leiken et tema Fra foreldregruppa har vi hørt at småbarnsavdelinga er gode på dette. De får også ofte informasjon om barnas leik og mestring i leiken uten at de spør. De ansatte prøver å ha fokus på leikens innhold i hentesituasjoner hver dag. De snakker også om leikens betydning på foreldremøter og foreldresamtaler. Tegn: Foresattes innspill og synspunkt om leik blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis Foresatte sier at de synes at dette er bedre nå enn før, og at de har mulighet til å påvirke i FAU. Ansatte syns det blir tatt hensyn til innspillene som kommer. Videre sier de at de har blitt mer bevisst på blant annet likestillingsperspektivet i leiken etter innspill fra foreldre. Tegn: Foresatte opplever at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser Foresatte opplever at ansatte er gode tilretteleggere i leiken. Ansatte sier at det legges til rette for gode leikeopplevelser, noe som vi også har observert. Vi har sett at ansatte skriver/dokumenterer dette i månedsbrevene, samt dokumentasjon på veggene. -8/18-

9 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Barnehagen som lærende organisasjon Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vi har gjennom samtaler med styrer og ansatte funnet ut at dette ikke samsvarer. Ansatte sier at det ikke står så mye om leik og voksenrollen i årsplanen. Heller ikke i månedsplanen, men i månedsbrevene. Ansatte sier at leiken er i fokus, selv om det ikke står så mye om det. (Årsplanene er skrevet før vurderingsområdet er bestemt.) Tegn: Det er satt av tid til observasjon av enkeltbarn, barnegruppa og de voksne selv Det er ikke satt av tid, det gjøres muntlig, men det er ikke satt i system. Dette kommer fram i samtale med ansatte og styrer. Tegn: Ledelsen har satt av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik Ansatte og styrer sier at dette ikke gjøres systematisk. Refleksjon blir ofte det som må vike i forhold til mye annet som må prioriteres. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og aktiviteter Tegn: Personalet evaluerer sin egen rolle i leiken ut i fra systematiske observasjoner Ansatte sier at de gjør dette muntlig uten systematiske observasjoner. De ønsker å finne en enkel metode for å få dette til å bli en praksis og ett system som fungerer. Det kom fram i samtale med ansatte at skriftlige observasjoner brukes om det er barn de trenger å drøfte. Det er den generelle observasjonen av enkeltbarn, barnegruppa og den voksne selv som ikke er satt i system. Kriterium: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring Tegn: Barna har et fysisk miljø som innbyr til leik Ut i fra observasjoner har barna et fysisk miljø som innbyr til leik, forutsetningene tatt i betraktning. (Det er en barnehage som ikke er bygd for formålet). Det er ryddig, lyst, og det er et bevisst valg av hva som tilbys barna av leker og materiell. -9/18-

10 Det er i følge styrer planer om å endre uteområdet, som hun mener er utgått på dato. Pga av arealet sin utforming og størrelse (ute og inne) blir det ekstra viktig å ha et bevist forhold til hvordan man bruker arealet og til hvilke materialvalg man tar. Kriterium: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek Tegn: I formelle og uformelle møter med foresatte er barna sin leik og mestring i leiken et tema Foresatte sa at dette kan bli bedre i forhold til de eldste. Informasjon om barna sin leik og mestring avtar når barna blir eldre, og det er ikke alltid at barna forteller så mye til foreldrene.temaet leik og mestring i leiken blir mest gjengitt i foreldresamtaler, iflg foresatte som var på foreldremøtet. Tegn: Foresatte opplever at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser Foresatte sier at det er mer fokus på tilrettelegging enn deltakelse i leiken. De syns ansatte er dyktige på å tilrettelegge for gode aktiviteter, mer enn gode leikeopplevelser. -10/18-

11 Oppsummering: Vikhammer Vestre barnehage oppleves som en barnehage med god stemning, nære, rolige ansatte, og lite støy. Ansatte vektlegger positiv grensesetting. Det er en barnehage som er vant til å ha folk innom på ulike observasjoner og samarbeidsformer. Ansatte er trygge i sine roller i forhold til dette, og barna er godt vant. Her jobber en gruppe engasjerte ansatte med ei aktiv og interessert foreldregruppe. Ansatte gruppa er gode på utøvelse av voksenrollen, og de kan mye om barns leik. System og skriftliggjøring prioriteres ikke høyt nok for å kunne nå målene innenfor vurderingsområdet. Det må sies at barnehagen er på god vei. Vi tror det er et godt utgangspunkt for utvikling innen vurderingsområdet, kan det ryddes tid og lages struktur på bruken av møtetida? Handler noe om styring? Mer refleksjonstid? Spørsmål til ettertanke: Hvilket system for observasjon av voksenrollen i leiken ønsker barnehagen å ha? Hvordan få til mer skriftliggjøring, for å få mer konstruktiv refleksjon? Hvordan få styrket fokus på organisasjonens beste kontra privat praksis? Felles forståelse av voksenrollen i leiken/deltakelse. Hva kreves av skriftlighet med tanke på videreføring av den praksisen som er? Hva er leik? Hva er en aktivitet? Hvordan kan ansatte formidle sitt syn på deltakelse i leiken? Slik at foreldrene blir trygge på at de ansatte ser og fanger opp hva som skjer i leiken? Skal barna leke med barbie i barnehagen? Tips til litteratur: I LEKENS VERDEN av Birgitta Knutsdotter Olofsson Ingen ville vel ønske å leve uten venner, selv om han hadde alle andre goder Aristoteles -11/18-

12 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Vikhammer Vestre barnehage Eksterne deltakere Anne Grete Ekker, Tydal kommune og Åshild Kulseth, Selbu kommune Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 25 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 25 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Innen Godkjenning av glansbilde Barnehagen Innen Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 43 Vurderingsuka (mandag-onsdag) Vurderere -12/18-

13 Uke 43 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 21/ Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon Etterarbeid og lunsj Observasjon Vurderere Etterarbeid 1530 Kort samtale med styrer Personalmøte Styrer/vurderere Foreldremøte Styrer/vurderere Tirsdag 22/ Oppmøte og observasjon 1000 Samtale med skolestartere 3 stk 1030 Samtale med skolestartere 3 stk Vurderere Etterarbeid og lunsj Observasjon og etterarbeid 1500 Kort samtale med styrer Styrer/vurderere Arbeid med rapporten Vurderere Onsdag 23/10-13 Arbeid med rapporten Vurderere 1530 Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere 1700 Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 45 Tilbakemelding til vurderere Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -13/18-

14 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -14/18-

15 Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide for personalet Barnehagen som lærende organisasjon Hva er bra med Vikhammer Vestre barnehage? e) Hvordan samsvarer barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? f) Vurderer barnehagen egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring? Beskriv. g) Er det satt av tid til systematisk observasjon av enkeltbarn, barnegruppa og de voksne selv? Hvordan? h) Settes det av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik. Hvordan gjøres dette? Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Barnehagelovens 2 Barnehagens innhold e) På hvilken måte er personalet tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken f) Deltar personalet aktivt i leiken? Beskriv. g) På hvilken måte har personalet kunnskap om og felles forståelse for barns leik og voksenrollen? h) Hvordan evaluerer personalet sin egen rolle i leiken ut i fra systematiske observasjoner? -15/18-

16 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd e) I hvor stor grad får barna tid til leik ute og inne? f) På hvilken måte innbyr det fysiske miljøet til barnas leik? g) Hvordan viser barna trivsel og glede? h) Beskriv hvordan barnas uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte? Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek Barnehageloven 1 formål d) Er barna sin lek og mestring i leken et tema i formelle/uformelle møter med foresatte? Beskriv. e) Hvordan blir foresattes innspill og synspunkt om leik, tatt på alvor og kommer de til uttrykk i planer og praksis? f) På hvilken måte opplever foresatte at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser? Hva kan eventuelt bli bedre ved Vikhammer Vestre barnehage? -16/18-

17 Samtaleguide for barna Spørsmål Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Bruker de voksne å leke med dere? Når? Hvor leker dere? Hva leker dere? Leker dere både ute og inne? Bestemmer dere selv om dere kan være ute eller inne? Trives dere og har det artig i barnehagen? Hva er det som gjør at det er artig, og at dere trives? Fysisk miljø Hvorfor er det bra å leke inne? Hvorfor er det bra å leke ute? Er det noe på barnehagen som kunne vært bedre? Er det noe dere savner eller skulle ønske var annerledes? Dette sa barna Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis/spørsmål Hva er bra med Vikhammer Vestre barnehage? På hvilken måte har dere inntrykk av at personalet er deltakende i barnas leik? I møte med barnehagen er barna sin lek og mestring i leken et tema? (foreldresamtaler, hente/bringesituasjoner og lignende) På hvilken måte blir foresattes innspill og synspunkt om leik, tatt på alvor og kommer de til uttrykk i planer og praksis? Dette sa foresatte Opplever dere at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser? Hva kan eventuelt bli bedre ved Vikhammer Vestre barnehage? -17/18-

18 Vedlegg E Observasjonsguide Vurderingsområde: LEIK: de voksne sin rolle i barns leik gjennom systematiske observasjoner av enkeltbarn, barnegruppa, og de voksne selv. Tegn på god praksis i) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet j) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring k) Det er satt av tid til systematisk observasjon av enkeltbarn, barnegruppa og de voksne selv l) Ledelsen har satt av tid til felles refleksjon rundt voksenrollen i leik i) Personalet er tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre i leiken j) Personalet deltar aktivt i leiken k) Personalet har kunnskap om og felles forståelse for barns leik og voksenrollen l) Personalet evaluerer sin egen rolle i leiken ut i fra systematiske observasjoner i) Barna får tid til leik ute og inne j) Barna har et fysisk miljø som innbyr til leik k) Barna viser trivsel og glede l) Barnas uttrykk blir møtt på en anerkjennende måte g) I formelle/uformelle møter med foresatte er barna sin lek og mestring i leken et tema. h) Foresattes innspill og synspunkt om leik, blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis i) Foresatte opplever at personalet legger til rette for gode leikeopplevelser -18/18-