Sveberg skole/malvik kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering Sveberg skole/malvik kommune Vurderingsområde: RESSURSUTNYTTING I SKOLE OG SFO Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse VURDERINGSRAPPORT... 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /12-

3 Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Sveberg skoles visjon: På Sveberg skole graver vi oss inn i ei gruve av kunnskap. Sveberg skole er en fulldelt barneskole med ca. 300 elever. De ansatte ved skolen har som hovedoppgave å skape et læringsmiljø der elevene skal ha en positiv faglig og sosial utvikling ut fra sine forutsetninger. Det legges vekt på varierte arbeidsmetoder, uteskole og bruk av IKT i undervisningen. Elevene starter å bruke PC på 1. trinn og trinn har fast utedag hver uke. Lærerne jobber i team, og alle pedagoger er kontaktlærere. Elevene på trinnet ses i sammenheng, og trinnet deles inn i ulike basisgrupper. Skolen tilpasser undervisninga best mulig ut fra elevenes behov. Skolen har et nært samarbeid med HIST både i utviklingsarbeid og som praksisskole. Skolen ble sertifisert miljøskole med Grønt Flagg og utvalgt som bonusskole i 2002.

4 3 Vurderingsområde Sveberg skole har bedt om vurdering på følgende område: Ressursutnytting i skole og SFO. Bakgrunn/prosessen for valg av område: Temaet ble bestemt i personalmøte 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Glansbilde: Ressursutnyttelse i skole og SFO. Kriterium Opplæringen er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev. ( 1.2 i Opplæringsloven) Ved voksenfravær har skolen et system som fungerer godt. Personalet skal fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvar. (Kunnskapsløftet s. 13, Det arbeidende menneske ) Tegn på god praksis Skolen har en kultur for hvordan tilpasset opplæring skal foregå Trinnene har en klar plan for hvordan voksenressursen skal fordeles Elever med IOP blir ivaretatt i henhold til enkeltvedtak Trinnet kjenner til hvordan timene til spesialundervisning skal utnyttes Alle voksne på trinnet har klarlagt ansvarsfordeling Alle voksne er aktive opp mot elevene Trinnene er fleksible i forhold til fravær Ved fravær har trinnet en reserveplan Det er flyt på tvers av trinn ved store fravær Ved fravær ut over to uker har

5 Kompetansen på trinnet utnyttes maksimalt. I undervisningen deler lærere med ulike spesialiteter ansvaret. (Kunnskapsløftet s. 12, læring som lagarbeid) Samarbeidstida mellom de ansatte brukes optimalt. ( I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeidslag. Kunnskapsløftet s. 12) Skole og SFO samarbeider for å legge til rette slik at barna får bruke varierte og ulike sider av seg selv. (Skolens virksomhetsplan) Skolen skal være en lærende organisasjon. (Opplæringsloven kap. 10) skolen tilgang på kvalifisert vikar Personalet er fleksibelt i forhold til arbeidstider Det er forståelse for at ledelsen foretar rokering ved fravær Spes.ped. elever skal skjermes så langt det er mulig ved fravær Det er bred faglig kompetanse på trinnet Elevene får nyte godt av den totale kompetansen på trinnet og på tvers av trinnet Skolens spisskompetanse utnyttes Ledelsen har god oversikt over skolens fagkompetanse Kompetansen er godt fordelt mellom trinnene Samarbeidstida brukes slik det er bestemt i arbeidstidsavtalen Personalet er seg bevisst fordelinga mellom samarbeid og individuelt arbeid Det er balanse mellom tid til felles-og trinnarbeid Det er satt av tid til samarbeid mellom pedagoger og assistenter Det finnes møtearenaer mellom skole og SFO Overgangene mellom skole og SFO er godt tilrettelagt for elevene Det er kultur for å hjelpe hverandre. Det er tilrettelagt for lekselesing på SFO Skolen er samkjørt på grunnleggende holdninger Personalet er løsningsorientert og konstruktivt De tilsatte får bruke kompetansen sin Det er satt av tid til samarbeid Det er satt av tid til erfaringsutveksling i fellestida. Det foreligger en plan for kompetanseheving

6 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personalet, foresatte og ledelsen ved Sveberg skole Eksterne deltakere: Roar Dille og Jan Helge Tronsaune Roar Dille og Jan Helge Tronsaune er rektorer i Røros kommune. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/skolene Uke 48 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionene Uke 50 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 4 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema etc Uke 7 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 8 Skissere innholdet for vurderingsuka Vurderere Uke 9 Utfylling og returnering av påstandssjema Skolen Uke 10 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 11 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 14 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolenb

7 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon Vi har lagt hovedvekt på samtale som metode Kriterium: 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Opplæringen er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev Elever med IOP blir ivaretatt i henhold til enkeltvedtak. Trinnene har en klar plan for hvordan voksenressursen skal fordeles. Alle voksne på trinnet har klarlagt ansvarsfordeling. Alle voksne er aktive opp mot elevene. Dette erfarte vi: Undervisningen planlegges på trinnet, men trinnet deler seg i gjennomføringen. Ressursene er er fornuftig fordelt i forhold til elever med store behov. Elever med enkeltvedtak blir tatt godt vare på i forhold til til behovet, og i og med at elever med enkeltvedtak ofte undervises i grupper sammen med andre, kan ekstraressursen komme andre elever tilgode. Elevene får differensierte arbeidsprogram, og ved stasjonsarbeid er gruppene inndelt i nivågrupper etter leseferdighet. Spesialpedagogene er godt fordelt på trinnene. Teamene vurderer nøye hvordan trinnet bør deles i forhold til hvilke tema det undervises i. Dette er god ressursutnyttelse. Trinnene passer på at spisskompetansen brukes godt. Lærerne vurderer ressursbruken ofte og er åpne for endringer underveis.

8 Kriterium: Ved voksenfravær har skolen et system som fungerer godt. Personalet skal fungere i et fellesskap som deler ansvar: Trinnene er fleksible i forhold til fravær. Personalet er fleksibelt i forhold til arbeidstider. Dette erfarte vi: Teamene løser vikarproblemet internt ved kortere lærerfravær. Lærerne gjør grep hele tiden når det er behov, og planene fravikes og endres. Dette er lærerne flinke til. Det er kultur for å avlaste hverandre, og det er helt nødvendig. Organiseringen skjer på sparket, og lærerne er stort sett positive til endringer og bytter internt. Elevene sier at når noen lærere er borte,kommer det andre inn. Foreldrene har ikke hørt at elever sitter alene i timer. Kriterium: Kompetansen på trinnet utnyttes maksimalt. I undervisningen deler lærere med ulike spesialiteter ansvaret. Det er bred faglig kompetanse på trinnet. Elevene får nyte godt av den totale kompetansen på trinnet. Ledelsen har god oversikt over skolens fagkompetanse. Dette erfarte vi: Det er god fordeling av kompetanse på skolenivå og internt på trinnene. Hver enkelt får bruke sine sterke sider. Har sett at de med spisskompetanse har lagt ukeplaner for hele trinnet, og det er god ressursutnyttelse. Ledelsen har en kompetanseoversikt som ligger i bunn ved sammensetting av team. Det er lagt vekt på kursing av hele personalet, lite ressursnyttig å sende enkeltpersoner på kurs. Foreldrene har inntrykk av at kompetansen på skolen er høy. Samarbeidet med forkningsmiljøet og høyskolen er plussressurs.

9 Kriterium: Skolen skal være en lærende organisasjon. Personalet er løsningsorientert og konstruktivt. De tilsatte får bruke kompetansen sin, og det er satt av tid til samarbeid. Dette erfarte vi: Skolen har et åpent, inkluderende arbeidsmiljø med et fungerende støtteklima. Godt humør preger personalgruppa, og det er stor takhøyde. Blide og trivelige kolleger. God fordeling av kjønn og alder. Enighet om mål og retning. Det er rom for nytenkning og utprøving. Skolen er utviklingsorientert. Elevene og foreldrene synes lærerne er flinke og dyktige, dette gjelder også SFO. Det virker som det er stor trivsel på Sveberg skole. Humankapitalen er skolens største og viktigste ressurs. Kriterium: 9 Skolen sine utviklingsområder Ved voksenfravær har skolen et system som fungerer godt. Personalet skal fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvar. Det er flyt på tvers av trinn ved store fravær. Ved fravær ut over to uker har skolen tilgang på kvalifisert vikar. Spes.ped. elever skal skjermes så langt det er mulig ved fravær. Dette erfarte vi: Trinnvis er skolen god til å takle fravær. Men når det gjelder flyt på tvers av trinn, har skolen et utviklingspotensiale. Det finnes et system der assistenter flyttes trinnene i mellom, men når det gjelder pedagoger, er det dårlig kultur for dette.

10 Skolen har vikarlærer som brukes på alle trinn, men det dekker ikke alltid behovet ved fravær utover to uker. Det settes ikke alltid inn vikar ved lengre fravær. Ved fravær blir gjerne de elevene som trenger mest hjelp, de som blir mest skadelidende. Kriterium: Skolen skal være en lærende organisasjon. Skolen er samkjørt på grunnleggende holdninger. Det er satt av tid til erfaringsutveksling i fellestida. Det foreligger en plan for kompetanseheving. Dette erfarte vi: Det er sprik i personalet når det gjelder grunnleggende holdninger og verdier. Lærerne tolker og håndhever regelverket ulikt. Noen, særlig nye lærere, er usikre på skrevne og uskrevne regler. Der har skolen en vei å gå. Det virker som det er for lite tid til samarbeid og erfaringsutveksling. Det foreligger ingen kjent plan for kompetanseheving. Det ser ut til at teamene er en del selvstyrt, og at det er for lite erfaringsutveksling på tvers av teamene og for lite utnyttelse av kompetanse på tvers av trinnene. Det er ulike syn på hva som er spesialundervisning og hva som er tilpassa opplæring. Der har skolen noe å ta tak i. Kriterium: Skole og SFO samarbeider for å legge til rette slik at barna får bruke varierte og ulike sider av seg selv. Det finnes møtearenaer mellom skole og SFO. Det er kultur for å hjelpe hverandre.

11 Dette erfarte vi: Det er opprettet møtearenaer mellom lærere og assistenter i skoledelen, men det er få møtearenaer mellom skole og SFO som enheter. De er sammen på enkelte planleggingsdager. Vi ser det er vanskelig å finne møtetidspunkter når elevene er til stede. På ledernivå er det godt samarbeid ved at SFO-leder er med i skolens lederteam, men skolen har en utfordring i å finne møtearenaer for hele personalet. Spisepausene til assistentene legges til kl 12 hver dag. Dette er et tidspunkt på dagen da skolen trenger assistenter, og vi reiser spørsmål om dette er god ressursbruk. Skolen bør også diskutere om det er god personalpolitikk at pedagoger og assistenter spiser hver for seg. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Trinnet deles opp i klasser og grupper. Her opereres det med forskjellige navn.en innstramming på navnebruk hadde gitt en klarere profil og helhetlig preg. Trinnene har frihet under ansvar. Det kan være berikende. Det spørs likevel om skolen bør ha en mer lik oppfatning av hva som forventes av hvert trinn, uavhengig av lærerne på trinnet. Skolen har relativt mange grupperom, og ofte står de ubenyttet. Skolens grunnsyn er at en skal være forsiktig med å ta elever ut av felllessskapet, men likevel bør bruken av grupperom vurderes.

12 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Sveberg skole, Roar Dille (Vurderer) Jan Helge Tronsaune (Vurderer)