Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Klæbu ungdomsskole/klæbu kommune Vurderingsområde TILPASSET OPPLÆRING GJENNOM BRUK AV ARBEIDSPLANEN Dato FEBRUAR 2008 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Om skolen 4 3 Vurderingsområde 4 4 Vurderingskriterier for glansbilde 5 5 Deltakere i vurderingsarbeidet 6 6 Tidsbruk 6 7 Metoder 7 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet 8 9 Skolen sine utviklingsområder 9 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Rapportering til skoleeier 13 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

4 Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men til hjelp for interne utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Skolen ligger i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag fylke, omkring Nidelvas øvre del og Selbusjøens vestende, like sør for (nabokommune til) Trondheim. Dette er eneste ungdomsskolen i en kommune og et lokalsamfunn som har omkring 5500 innbyggere. Skolen har 264 elever pr. 5/2-08. Skolen ble bygd i byggetrinn sto ferdig i 1980 og byggetrinn 3 i Skolen har: - 41 ansatte - 32 lærere - 28,29 lærerårsverk inkludert administrasjonen - Ledelsesressursen utgjør 197,2 % (fra 1/3-08), og består av rektor (100 %) og tre fagledere der ressursen varierer noe mellom de tre faglederne. - Skolesekretær i 71,2 % stilling - IKT-ansvarlig i 100 % stilling - 7 miljøarbeidere/assistenter på til sammen 5,14 årsverk 3 Vurderingsområde Klæbu ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplanen Bakgrunn for valg av område: Skolen ønsket vurdering av tilpasset opplæring med følgende underpunkter arbeidsplaner, IKT/Fronter, alternative læringsarenaer, elevaktive arbeidsmåter, elevmedvirkning og organisering av skoledagen. Vurderingsgruppa valgte å begrense dette til underpunktet arbeidsplaner, men gjennom dette vil en naturlig komme inn på flere av de andre punktene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

5 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsgruppa gjennomfører en vurdering blir kriteria sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsgruppa og godkjente av skolen. Glansbilde for Klæbu ungdomsskoles arbeid med tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplaner. Kriterier Arbeidsplanen legger til rette for at elevene får tilpasset opplæring Kilder Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Egen virksomhetsplan Arbeidsplanene gir foreldrene lett adgang til å støtte elevene i læringsarbeidet Kilder Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Opplæringsloven Egen virksomhetsplan Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer og organisering på god praksis Arbeidsplanen legger til rette for at elevene får velge arbeidsmåter, arbeidsmengde, hjelpemidler og vanskelighetsgrad Arbeidsplanen gir elevene varierte arbeidsmåter Arbeidsplanene angir konkrete og differensierte læringsmål Arbeidsplanen er oversiktlig og lett å forstå for elevene Lærerne kjenner den enkelte elev sitt ståsted Læreren veileder og følger opp elevene underveis i arbeidet med arbeidsplanen Vurderingskriteriene er godt kjent for elevene Læreren vurderer elevenes læringsubytte ut fra de konkrete læringsmålene Foreldrene har lett tilgang til arbeidsplanen Arbeidsplanen er oversiktlig og lett å forstå for foreldrene Arbeidsplanen gir foreldrene mulighet til å involvere seg i elevenes arbeid Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole angående elevenes faglige utvikling Foreldrene kjenner læringsmålene, arbeidsmåtene og vurderingskriteriene Foreldrene vet hvordan de skal støtte elevene i deres måloppnåelse Det er sammenheng mellom (halv)årsplaner og arbeidsplaner Virksomhetsplan setter fokus på bruk av arbeidsplan som et verktøy for tilpasset opplæring Det er felles mal for arbeidsplaner på skolen Det er satt av tid til samarbeid om utarbeidelse av arbeidsplaner Det er satt av tid til oppfølging av elevenes planarbeid (elevsamtaler, gruppesamtaler, Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

6 Elevene er aktive i egen læringsprosess i forhold til arbeidsplan Kilder Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Opplæringslov LK06 generell del oppfølgingssamtaler) Ledelsen følger opp bruken av arbeidsplaner gjennom arbeidsavtale og medarbeidersamtale/utviklingssamtale Elevene påvirker innholdet i og arbeidet med arbeidsplanen Elever med særskilte behov har individuelle arbeidsplaner Elevene får vurdere eget læringsubytte ut fra de konkrete læringsmålene Elevene opplever mestring og lærer noe nytt Det er godt læringsmiljø og læringskultur blant elevene Elevene vurderer eget læringsutbytte Elevene er motiverte for å benytte arbeidsplan som middel for egen læring 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, foreldre, lærere og ledelse ved Klæbu ungdomsskole. Temaet for denne vurderinga, tilpasset opplæring gjennom bruk av arbeidsplaner, griper inn i skolehverdagen til elever, foreldre og lærere. Derfor har vi valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. Eksterne deltakere Helle Vollan, Merle Svare og Torbjørn Morset Størseth 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy, driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar 1.oktober Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Uke 48 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 48 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 49 Valg av vurderere Regionen Uke 51 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

7 Uke 51 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 2 Godkjenning av glansbilde Rektor Uke 3 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurdererne observasjonsskjema etc Uke 3 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Møte med rektor gjennomgang av tidsplan for vurderingsuka, metoder og arbeidsmåter Uke 5 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 6 Vurderingsuka Vurdererne MANDAG 4/ presentasjon av vurdererne for kollegiet møte med rektor observasjon 9. trinn observasjon 8. trinn elevintervju 9. trinn elevintervju 9. trinn intervju fagledere intervju av utvidet FAU (FAU + klassekontaktene) TIRSDAG 5/ møte med rektor elevintervju 10. trinn elevintervju 8. trinn observasjon 8. trinn lærerintervju 8. trinn lærerintervju 10. trinn ONSDAG 6/ møte med rektor observasjon 10. trinn observasjon 10. trinn elevintervju 10. trinn elevintervju 8. trinn observasjon 9. trinn lærerintervju 9. trinn Uke 7 Framlegging og overlevering av rapport Vurdererne TIRSDAG 12/ framlegg av rapport for rektor framlegg av rapport for personalet Uke 11 Tilbakemelding til vurdererne Rektor Uke 36 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Intervju Vurderingsgruppa utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever (første og siste jente og første og siste gutt fra Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

8 klasselistene til hver klasse), faglederne for hvert trinn (trinnledere), lærerne fra hvert av trinnene og et utvidet FAU Observasjon Vi har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner i 90 minutter på hvert trinn. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Dokument- og resultatanalyse Vi har fått tilsendt en oppsummert ståstedsanalyse, ressursfordelingsplan, virksomhetsplan, innspill til kompetanseutviklingsplan, elevundersøkelsen, prosjektrapport sammen om skole, mobbeundersøkelse, eksempler på arbeids- og halvårsplaner og politisk vedtatte utviklingsmål. 8 Skolen sine sterke sider innen vur deringsområdet Arbeidsplanen legger til rette for at elevene får tilpasset opplæring. Arbeidsplanen er oversiktlig og lett å forstå for elevene. I samtaler med elever og foreldre kommer det klart fram at arbeidsplanene er oversiktlige og lette å forstå. Planen oppleves som informativ og enkel. Læreren veileder og følger opp elevene underveis i arbeidet med arbeidsplanen. Elevene opplever at de får hjelp av lærerne når de har behov for det, og at de er tilgjengelige for å gi veiledning. Dette er et område lærerne selv også mener de behersker. Vi har også observert lærere som er støttende i læringsarbeidet. Arbeidsplanene gir foreldrene lett adgang til å støtte elevene i læringsarbeidet. Foreldrene har lett tilgang til arbeidsplanen. Arbeidsplanen er lett tilgjengelig på Fronter. Gjennom samtale med foreldre og lærere vet vi at noen klasser får arbeidsplanen tilsendt på e- post. Foreldrene opplevde dette som svært positivt. Skolen kan vurdere om dette eller andre ordninger skal bli felles praksis for alle årstrinn. Arbeidsplanen gir foreldrene mulighet til å involvere seg i elevenes arbeid. Foreldrene selv gir uttrykk for at de kan følge med på hva barna deres har i lekser gjennom arbeidsplanen. En del elever sier at foreldrene følger med på hva de har i lekse og om denne blir gjort. I nest siste punkt i Læringsplakaten heter det at skolen skal legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

9 Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer og organisering. Det er sammenheng mellom (halv)årsplaner og arbeidsplaner. Gjennom å ha studert halvårsplaner og arbeidsplaner ser vi at det er sammenheng mellom disse. Intervju med lærerne underbygger dette. Elevene er aktive i egen læringsprosess i forhold til arbeidsplan. Elever med særskilte behov har individuelle arbeidsplaner. Vi har sett individuelle arbeidsplaner for enkeltelever. Både lærere og elever forteller også dette. Opplæringslovens ledd understreker at opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( ). Det er godt læringsmiljø og læringskultur blant elevene. Våre observasjoner tyder på at det er et godt læringsmiljø og læringskultur blant elevene på 10. trinn. På 8. og 9. trinn er vi mer usikker. I alle trinnene ser vi tidvis gode lærer elevrelasjoner. Dette er et tegn vi har vanskelig for å underbygge tydelig gjennom intervju og elevundersøkelsen. 9 Skolen sine utviklingsområder Arbeidsplanen legger til rette for at elevene får tilpasset opplæring. Arbeidsplanen legger til rette for at elevene får velge arbeidsmåter, arbeidsmengde, hjelpemidler og vanskelighetsgrad. Både lærere og elever sier at planene i en viss grad åpner for valg av arbeidsmengde. I enkelte fag er stoffet delt inn i forskjellige vanskegrader. Derimot differensieres det ikke på arbeidsmåter og på hjelpemidler. Elevene gir uttrykk for at de ønsker å selv få velge vanskegrad i flere fag. Dette ser vi også på de arbeidsplanene vi har hatt tilgang til. Læringsplakatens 6. punkt sier at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Læreren kjenner den enkelte elev sitt ståsted. I samtaler med lærerne kommer det fram at de bruker en rekke ulike kartleggingsverktøy (Carlstentest, Rådgiveren, Kartleggeren, standardiserte matematikktester, egenutviklede prøver, samtaler, observasjoner, vurdering av elevarbeider). Gjennom dette konkluderer vi med at skolen ikke har et felles system for kartlegging av elevens faglige og sosiale ståsted. Lærerne bemerker også at rutinene for overføring av informasjon mellom barne- og ungdomsskole ikke er tilfredsstillende. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

10 Læreren vurderer elevenes læringsubytte ut fra de konkrete læringsmålene. Gjennom studier av arbeidsplaner og samtaler med lærerne og elevene ser vi en positiv utvikling i forbindelse med introduksjon av læringsmål i enkelte fag på arbeidsplanen. Derimot benyttes ikke disse i vurderingen av elevenes læringsutbytte. Arbeidsplanene gir foreldrene lett adgang til å støtte elevene i læringsarbeidet. Det er god kommunikasjon mellom hjem og skole angående elevenes faglige utvikling. I samtale med foreldrene kommer det fram at dette er et tema i foreldresamtalen, men de mener praksisen er ulik. Noen opplever at læreren er uforberedt til samtalen. Foreldrene ga klart uttrykk for at her har skolen et forbedringspotensiale. 3-2 i forskrift til opplæringsloven sier at skolen skal halde god kontakt med foreldra eller dei føresette. Kontaktlæraren skal minst to gonger i året ha ein planlagd og strukturert samtale med foreldra eller dei føresette om korleis eleven arbeider til dagleg og gjere greie for korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra eller dei føresette om utviklinga til eleven i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Arbeidet med arbeidsplaner er forankret i skolens planer og organisering. Det er felles mal for arbeidsplaner på skolen. Det står helt klart for oss at skolen mangler felles maler for utformingen av arbeidsplanene. Det kommer til og med fram at det brukes ulike begreper om arbeidsplanen (arbeidsplan, ukeplan, lekseplan). Lærerne er ikke enige om struktur og innhold på arbeidsplanen. Denne mangelen underbygges i samtale med lærere, elever og foreldre. At dette skal komme på plass er et uttrykt ønske fra lærerne. Det er satt av tid til utarbeidelse av arbeidsplaner. Etter samtale med rektor har vi forstått at det er satt av liten tid til samarbeid om utarbeidelse av arbeidsplan. Lærerne sier at det fantes litt tid til dette tidligere, men at denne nå er forsvunnet til andre oppgaver. Vi finner støtte for denne mangelen også i lærernes arbeidsavtaler. Det er satt av tid til oppfølging av elevenes planarbeid (elevsamtaler, gruppesamtaler, oppfølgingssamtaler). I samtale med lærere og rektor kommer det fram at det ikke gjennomføres planlagte og strukturerte elevsamtaler. I 3-4a i Forskrift til opplæringslova heter det at læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

11 utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ut fra forskriften mener vi at lærerne må rydde rom for at det blir gjennomført jevnlige elevsamtaler i skolehverdagen. For at eleven skal få den tilpassede opplæringen den har krav på, må læreren gjøre seg grundig kjent med elevens ståsted og utvikling. Uten jevnlige, strukturerte elevsamtaler, ser ikke vi at dette kan gjøres på en god nok måte. Ledelsen må støtte opp i arbeidet med å få inn gode rutiner og gi rammer for gjennomføring. Elevene er aktive i egen læringsprosess i forhold til arbeidsplan. Elevene påvirker innholdet i og arbeidet med arbeidsplanen. Det er helt entydig etter samtaler med både elever og lærere at elevene har tilnærmet ingen innvirkning på innholdet på arbeidsplanen. For å skape eierskap til og motivasjon i arbeidet med arbeidsplanen kan det være viktig å gi elevene medinnflytelse i utarbeidelsen av arbeidsplanen. Kunnskapsløftet gir stor lokal frihet i utvelgelsen arbeidsmåter, strukturering og stoff for å nå kunnskapsmålene. Lærerne bør utnytte denne friheten, og la elevene komme med innspill og synspunkter på hva planen skal inneholde. Eleven får vurdere eget læringsutbytte. Elevenes egenvurdering av arbeidsplanarbeidet er i følge de selv helt fraværende. De mener at dersom leksene er gjort, er læring oppnådd. I 3-4 i forskrift til opplæringsloven heter det Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Elevene er motiverte for å benytte arbeidsplan som middel for egen læring. Jevnt over gikk tilbakemeldingene fra elevene på at de gjorde leksene på planen for å unngå anmerkninger, og på bakgrunn av press fra foreldrene. I samtale med lærerne modereres dette noe for enkeltelever. I Læringsplakaten heter det at skolen skal: Stimulere elevenes ( ) lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Opplæringslovens 1-2 og læreplanverkets generelle del). 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Hovedfokus for vår vurdering har vært tilpasset opplæring, og derigjennom bruk av arbeidsplaner. Våre ideer til videre arbeid vil derfor fokusere på dette. Som lærer som skal drive tilpasset opplæring vil det første som må på plass være kjennskap til elevens faglige og sosiale ståsted. Her trenger skolen et minstekrav til felles system og rutiner. Det finnes mange verktøy tilgjengelig for å få til dette. Både lovpålagte krav og frivillige opplegg. Det er ufravikelig at skolen må få på plass et system for jevnlige planlagte og strukturerte elevsamtaler. Videre bør skolen benytte seg aktivt av de nasjonale prøvene. Av mer frivillige verktøy mener vi at skolen bør legge til rette for god informasjonsflyt av relevante opplysninger fra barneskolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

12 For at arbeidsplanen skal være et godt verktøy for tilpasset opplæring må skolen ha en felles forståelse om hva formålet med arbeidsplanen skal være. Per i dag har Klæbu ungdomsskole en såkalt gjøre-plan, som sier lite om hva eleven faktisk skal lære. Vi mener at skolen bør omarbeide sin plan i retning av en lære-plan. For å få til dette må den inneholde konkrete læringsmål. Skolen har påbegynt dette, men målene må fortsatt gjøres mer konkrete og nyttige for elevene i deres eget læringsarbeid. Skal planen gi elevene tilpasset opplæring må den i større grad være differensiert. Dette gjelder først på opplæringsmål, deretter på vanskegrad, mengde, arbeidsmåter og hjelpemidler. En differensiert målstyrt arbeidsplan stiller krav til læreren som veileder. Læreren må hjelpe eleven til å forstå og akseptere sitt eget faglige ståsted i hvert enkelt fag. Denne veiledningen kan foregå i lærerens uformelle og formelle elevsamtaler, og behøver ikke å gå på særlig bekostning av den gode og varierte undervisningen, også formidlingspedagogikken, de enkelte lærerne utfører. Uten at det har vært konkret tema for vår vurdering, har vi observert enkeltelever med tendenser til adferdsproblemer. Vi mener også et dette kan skyldes mangel på mestring og meningsfullhet i skolehverdagen for disse elevene. Det er vår klare oppfatning at slike elever bør få faglige utfordringer de er i stand til å overkomme, og at de er helt avhengig av å få tilpasset opplæringen i forhold til nivå, mengde og arbeidsmåter. Organiseringen av undervisningsgruppene bør ha fokus på elevenes mestringsfølelse i større grad enn bare å senke de faglige kravene. Vi har gjennomgående pekt på at læreren og eleven må kjenne elevens faglige og sosiale ståsted og utvikling. For at dette skal la seg gjøre må lærerne vurdere om elevene til en hver tid når de læringsmålene som er satt på arbeidsplanen. Dette kan gjøres på flere måter. Det kan være oppsummeringssamtale individuelt og i fellesskap, prøve, ukesluttquiz og andre. Her må skolen finne måter som fungerer best i deres organisasjon. Vurderingen må ha som utgangspunkt å gi eleven faglig og sosial vekst. Kanskje den mest effektive, men også vanskeligste, er elevens egenvurdering. Det er lærernes oppgave å sette elevene i stand til å vurdere eget arbeid. Å oppnå egenvurderingskompetanse er en utviklingsprosess som krever en systematisk opplæring fra 8. til 10. trinn. Her må lærerne tenke progresjon, og skolen bør ha en helhetlig plan for denne opplæringa. De ideene vi har kommet med gir lærerne ved Klæbu ungdomsskole store utfordringer i forhold til tilpasset opplæring og utvikling av arbeidsplaner. Dette utviklingsarbeidet kan ikke la seg gjøre dersom de ikke settes i stand til å foreta disse endringene og forholdene legges godt til rette for arbeidet. Her må ledelsen inn og foreta noen grep. Arbeidet med denne utviklingen må forankres tydelig i skolens planverk. Kanskje det viktigste blir at lærerne får tid og arena til å jobbe med å utvikle og utarbeide arbeidsplanene som verktøy for den tilpassede opplæringen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-

13 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /13-