Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Nerskogen skole Berkåk kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Nerskogen skole Berkåk kommune Vurderingsområde: Tilpasset opplæring i Dato: oktober 2008 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

4 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

5 2 Om skolen Nerskogen skole er en liten udelt grendeskole med 10 elever fra trinn 1 til trinn 5. Den ligger midt i fjellbygda Nerskogen, ei bygd som tilhører både Oppdal og Rennebu kommune. Skolen har totalt ca. 3,4 årsverk, hvorav ca. 2,1 er pedagogisk personale og 0,4 er administrativt personale. Resten er knyttet til kontorsekretær, assistenter, renhold og vaktmester. Skolebygningen som er fra 1967, hadde i opprinnelig form et klasserom og en gymsal. På begynnelsen av 1980-tallet ga en kraftutbygging økt bosetting og skolen fikk et påbygg. Det ga et klasserom til, handikaptoalett og arbeidsrom for lærerne i første etasje og barnehagearealer i sokkelen. Utearealet gir rom for både organisert og uorganisert lek. I krattskogen ovenfor skolebygningen har elevene satt opp flere selvsnekra hytter. Når det er vinter er det gode muligheter for snølek og aking i samme område. Skolen huser en ballbinge som hele bygda har del i. Denne kom opp ved hjelp av foreldres dugnadsinnsats og tippemidler. Barnehagen har gjennom sine midler fått nytt dissestativ og sandkasse. Undervisninga starter hver dag klokka halv ni og er ferdig klokka halv tre om ettermiddagen. Det gir en romslig dag med tanke på gode pauser hvor elevene har tid til å leke og være fysisk aktive. Hver undervisningsøkt er på 1,5 time. Pausene mellom øktene er på henholdsvis en time og en halv time. Elevene spiser egen matpakke hver dag, men får tilbud om frukt før siste økt. Nerskogen skole er en skole hvor elevene bor midt i naturen og hvor også skolens egne utearealer bærer preg av det. Elevtallet er lavt og det gir tett kontakt mellom personalet og elevene. Det gir også gode muligheter for å dra på tur, noe skolen prioriterer gjennom egne uteskoledager hver måned. Flere ganger i året er det samlinger hvor foreldre, besteforeldre og andre inviteres til sosiale tilstelninger. Skolen er en sosial faktor i bygda og er også et samlingssted ved ulike arrangementer utenom skolens regi. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

6 3 Vurderingsområde Nerskogen skole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring i Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Vurderingsområdet er valgt felles for grendeskolene Nerskogen, Voll og Innset. Disse skolene har frem til og med våren 2008 fungert som én grendeskole med felles ledelse. Skolene har hatt felles virksomhetsplan. Fra og med høsten 2009 ligger ledelsen for Nerskogen skole under Berkåk skole. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lover, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjent av skolen. Glansbilde Kriterium Læreren har god kjennskap til elevenes ståsted og utvikling i Forskrift til opplæringslova 3-4a Dialog om anna utvikling på god praksis Læreren benytter skolens system for kartlegging aktivt i opplæringen Læreren benytter elevsamtalen / utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

7 Læreren har god faglig og didaktisk kompetanse i Prinsipper for opplæringen Kapittel 14 i forskrift til opplæringslova Eleven har et godt og trygt læringsmiljø Kapittel 9-A i opplæringslova Eleven får opplæringen differensiert etter egne forutsetninger Prinsipper for opplæringen Opplæringslova 1-2 Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i Prinsipper for opplæringa Forskrift til opplæringslova 3-2 Læreren har formell faglig og didaktisk kompetanse i Læreren er motivert for å undervise i faget Læreren er motiverende og inspirerende i opplæringa Læreren benytter varierte arbeidsmetoder Lærerne har kunnskap om og bruker læringsstrategier i opplæringa Det er lite mobbing på skolen Det er arbeidsro i undervisningssituasjonen Læreren er en tydelig leder i klasserommet Eleven føler seg trygg i skolehverdagen Eleven får nivådifferensierte arbeidsplaner Eleven kan vurdere egen måloppnåelse i Eleven kjenner sine læringsmål Eleven bruker varierte arbeidsmåter Eleven kjenner og bruker læringsstrategier i Foreldrene får jevnlig informasjon om elevens faglige utvikling Skolen legger til rette for dialog med heimen om sitt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

8 Skolen har en god lokal læreplan i Innledning til læreplan for Kunnskapsløftet Skolen legger til rette for tilpasset opplæring i Prinsipper for opplæringen Opplæringslova 1-2 barns utvikling Foreldrene kjenner sitt barns ståsted i forhold til kompetansemålene i Foreldrene er i stand til å følge opp eleven i sitt hjemmearbeid i Foreldrene kjenner godt til arbeidsmåtene i Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er brutt ned Den lokale læreplanen benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Den lokale læreplanen inneholder et system for kartlegging og oppfølging av denne. Den lokale læreplanen inneholder et system for vurdering Skolen sikrer at det er god faglig og didaktisk kompetanse i Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler Skolen legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling i Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

9 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, foreldre, lærere og ledelse ved Nerskogen skole Eksterne deltakere Helle Vollan og Torbjørn Morset Størseth Temaet for denne vurderinga, tilpasset opplæring i, griper inn i skolehverdagen til elever, foreldre og lærere. Derfor har vi valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder og verktøy, og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Uke 17 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Uke 22 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 22 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 23 Valg av vurderere Regionen Uke 23 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 23 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide og observasjonsskjema. Vurdererne Uke 24 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 37 Godkjenning av glansbilde Rektor Uke 40 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

10 Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Vurderingsuka med fremlegging av rapport Mandag Samtale med rektor Samtale med ass. rektor Samtale med lærerne Observasjon av undervisning Samtale med 2 foreldregrupper Uke 43 Tirsdag Observasjon av uteskole Samtale med to elevgrupper Samtale med ass. rektor Vurdererne Onsdag Samtale med elevgruppe Observasjon av undervisning Torsdag Gjennomgang av rapport med rektor Framlegg av rapport Uke 44 Tilbakemelding til vurdererne Rektor Uke 14 Rapportering til skoleeier om oppfølging av vurderingsuka Rektor 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

11 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium Læreren har god kjennskap til elevenes ståsted og utvikling i Læreren benytter elevsamtalen / utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring : Lærerne sier at de avholder elevsamtale to ganger i året i forkant av foreldrekonferansene. Dette oppfyller kriteriet i tilstrekkelig grad jamfør forskrift til opplæringslovens 3 4a Dialog om anna utvikling. De sier videre at de tidligere gjennomførte utviklingssamtaler med elevene langt oftere og med faglig utvikling i fokus. De ønsker seg tilbake til den typen samtale. Vi anser det som positivt at de ansatte ønsker å videreutvikle elevsamtalen til en utviklingssamtale. Kriterium Læreren har god faglig og didaktisk kompetanse i Læreren er motivert for å undervise i faget I samtale med lærerne sier samtlige at de er motiverte for å undervise i. Læreren benytter varierte arbeidsmetoder Gjennom observasjon har vi sett at skolen bruker flere ulike arbeidsmetoder i opplæringen. Det er betydelig innslag av praktiske oppgaver. Vi har sett bruk av IKT i elevaktivitet. Skolen har også stort fokus i uteskolen sin. Alt dette i tillegg til mer tradisjonell klasseromsundervisning. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

12 Kriterium Eleven får opplæringen differensiert etter egne forutsetninger Eleven får nivådifferensierte arbeidsplaner Arbeidsplanene til elevene viser en god grad av individuell tilpasning. Vi ser også gjennom observasjon i klasserommet at elevene får ulike oppgaver til passet sitt nivå. Vi kan også se at lærerne veileder elevene ut fra ulike behov. Eleven bruker varierte arbeidsmåter Vi ser at tilnærmingen til for elevene blir variert gjennom bruk av ulike arbeidsmåter jamfør de ulike arbeidsmetodene lærerne benytter. Når elevene jobber med oppgaver og problemer er det god bruk av aldersblanding og samarbeid. Kriterium Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i Foreldrene får jevnlig informasjon om elevens faglige utvikling Foreldrene og lærerne forteller om periodetester som elevene avlegger etter endt planperiode. Oppsummering og resultat av denne sendes hjem som informasjon til heimen om elevens måloppnåelse. Kriterium Skolen har en god lokal læreplan i Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er brutt ned Ved gjennomgang av skolens årsplaner ser vi at kompetansemålene er brutt ned til delmål for de enkelte trinnene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

13 Den lokale læreplanen benyttes i den daglige praksisen og planleggingen Lærerne forteller at årsplanene (med de nedbrutte målene) benyttes når de utarbeider arbeidsplaner. Dette viser seg til dels også ved en gjennomgang av skolens arbeidsplaner. Kriterium Skolen legger til rette for tilpasset opplæring i Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler Observasjon i klasserommene viser at elevene har god tilgang på støtte- og hjelpemateriell i. I samtale med assisterende rektor får vi vite at allsidig og langsiktig bruksverdi er sentrale kriterier ved innkjøp. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium Læreren har god faglig og didaktisk kompetanse i Læreren har formell faglig og didaktisk kompetanse I samtale med lærerne får vi vite at to av lærerne har kun det obligatoriske minimum av formell kompetanse innenfor fra allmennlærerutdanninga. Den tredje læreren har ingen formell kompetanse innen. Dersom elevene skal få en god tilpasset opplæring i er det nødvendig at lærerne har en grunnleggende og god forståelse av det faglig og didaktisk kompetanse i faget. Dette understrekes fra sentrale myndigheter blant annet gjennom en skjerping av kravene til kompetanse hos lærerne i forskrift til opplæringsloven. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

14 Kriterium Eleven har et godt og trygt læringsmiljø Det er arbeidsro i undervisningssituasjonen Observasjoner av klasseromsundervisningen viser at det er lite tilfredsstillende arbeidsro. Elever vandrer, forstyrrer medelever og er ukonsentrerte. Dette bekreftes gjennom samtale med elevene og gjennom uformelle samtaler med lærerne. Læreren er en tydelig leder i klasserommet Gjennom observasjon i klasserommet ser vi at elevene kommer ikke samlet inn til undervisning, og flere elever kommer for sent til skolestart. Vi ser at dette medvirker til at læreren ikke får startet dagen og økten på en tydelig og god måte. I tillegg mangler lærerne felles faste rutiner og strukturer for oppstart, overganger og avslutning. Dette gjør skoledagen uforutsigbar og uoversiktlig for elevene. Kriterium Eleven får opplæringen differensiert etter egne forutsetninger Eleven kan vurdere egen måloppnåelse i Vi har sett svært lite egenvurdering fra elevens side. Elevene får egen måloppnåelse vurdert av lærerne gjennom periodetesten etter hver planperiode, men denne inneholder ingen form for evaluering av egen innsats eller måloppnåelse. Kriterium Skolen og heimen samarbeider om elevens utvikling i Skolen legger til rette for dialog med heimen om sitt barns utvikling Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

15 Foreldrene sier at de får god informasjon fra skolen om barnets ståsted gjennom oppsummering av periodetesten. De etterlyser en større grad av systematisk dialog med skolen om barnets utvikling. Dette understrekes i Forskrift til opplæringslova 3 2 Kontakten med heimen. Foreldrene er i stand til å følge opp eleven i sitt hjemmearbeid i I samtale med foreldrene får vi vite at de synes det kan være vanskelig å forstå hvordan oppgavene er tenkt løst. De sier at det kan være vanskelig å finne de rette innfallsvinklene til hvordan oppgavene kan løses slik at elevene skjønner de. Foreldrene etterlyser leksehjelp. Dette har de opplevd som svært positivt tidligere. Kriterium Skolen har en god lokal læreplan i Den lokale læreplanen inneholder et system for kartlegging og oppfølging av denne Samtaler med de ansatte og skolens og kommunens planer viser at de har et system for gjennomføring av kartlegging av elevenes ferdigheter i. Dette er bra. Derimot mangler det an plan for oppfølging av kartleggingsarbeidet. Dette etterspørres også av lærerne. En plan for gjennomføring av kartlegginger blir nytteløs og løsrevet dersom den ikke innholder et system for hvordan resultatene følges opp. Kriterium Skolen legger til rette for tilpasset opplæring i Skolen legger til rette for samarbeid og erfaringsutveksling i Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

16 I samtale med både rektor og lærere kommer det fram at det er etablert faggrupper i flere fag for lærere fra både Nerskogen og Berkåk skole. Lærerne uttrykker imidlertid at dette systemet har for stort fokus på Berkåk skoles behov, og stiller spørsmålstegn ved om Nerskogen skoles behov blir godt nok dekket gjennom disse møtene. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Gjennom våre dager på Nerskogen skole har vi i samtaler, observasjon og planer sett mye god tilpasset opplæring i. Skolen har engasjerte lærere som viser stor grad av variasjon i arbeidsmetoder. Likevel kan en se at Nerskogen skole har områder en kan forbedre og videreutvikle. Vi vil her komme med noen ideer til det videre arbeidet. Læringsmiljøet Lærerne må bli tydeligere og bevisst i sin klasseromsledelse. Dette kan de oppnå ved å lage klare strukturer og rutiner for skoledagen og dens innhold. Det bør settes fokus på oppstart, overganger og avslutninger, og lages felles rutiner for disse. Elevene bør ha faste og klare regler for arbeidsmiljøet som inneholder kjente og gjennomførbare konsekvenser ved brudd. Foreldrene bør bli kjent med disse og må ha forståelse av viktigheten av dette. Det er også derfor viktig at foreldrene leverer ungene til rett tid. Alle regler og brudd på disse må håndheves likt av hele personalet. Regler bør være både kjent og synlig for elevene. Vi anbefaler skolen / kommunen å gjøre klasseledelse til en del av sin kompetansehevingsplan. Organisering av elevene Vi ser at Nerskogen skole har mulighet til å organisere grupperingen av eleven på flere måter enn det de gjør per i dag. Det bør vurderes om elevene får dekket sine faglige og sosiale behov i de eksisterende gruppene. Elevene på 1. trinn bør i større grad få mulighet til å få sin begynneropplæring i lesing, skriving og regning alene. Elevvurdering Nerskogen skole har et godt system for vurdering av elevens måloppnåelse gjennom periodetestene. Disse har et utviklingspotensial i forhold til elevens Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

17 egenvurdering. Kanskje bør det legges til rette for at eleven selv på slutten av testen kan gi en vurdering av egen måloppnåelse og arbeidsinnsats. Denne vurderingen bør også tas med i tilbakemeldingen til foreldrene. På tilbakemeldingen til foreldrene bør det åpnes for at foreldrene kan komme med egne kommentarer tilbake til skolen. Lærerne bør diskutere hvordan periodetestene og tilbakemeldingene kan utformes. Dette kan være tema for kollegaveiledning. Formell faglig og didaktisk kompetanse Vi ser at for å komme enda videre i sitt arbeid med tilpasset opplæring i, så burde lærerne få økt sin kompetanse i grunnleggende forståelse. Dette viser seg som noe mangelfullt i den matematiske samtalen med elevene. Lærerne etterlyser kursing om læringsstrategier i på bakgrunn av den kommunale satsningen på dette temaet. Vi stiller spørsmålstegn ved om kommunen bør foreta en begrepsavklaring i forhold til hva de legger i læringsstrategier i. Det synes å herske en viss uklarhet / uenighet i hva dette betyr og hva det skal innebære. Bruk av arbeidsplanfestet tid Rektor og assisterende rektor bør sammen vurdere bruken av arbeidsplanfestet tid hos lærerne ved Nerskogen skole. Vi ser at det er et behov for økt tid til samarbeid internt ved skolen for å jobbe videre med utviklingsområdene vi har påpekt. Det må også vurderes om skolen trenger økt støtte fra rektor i det videre arbeidet. 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

18 12 Vedlegg Vedlegg I Observasjonsguide Nerskogen skole Dette skal vi se etter: Læreren er motiverende og inspirerende i opplæringa o Lærerens formidlingsevne, og evne til å fenge elevene med faglige tema o Evne til å se elevenes forskjellige behov i den matematiske samtalen Læreren benytter varierte arbeidsmetoder o Bruken av konkretiseringsmateriale o Bruken av praktiske hjelpemidler o Variasjon i innfallsvinkler til løsninger av matematiske algoritmer o Bruken av IKT i undervisningen Det er arbeidsro i undervisningssituasjonen o Elevene sitter på plassene sine o Organisering av klasserommet o Samtaler om faglige tema o Ordens- og klassereglement blir etterlevd Læreren er en tydelig leder i klasserommet o Læreren erobrer klasserommet ved starten av ei økt o Elevene hilser på læreren ved starten av ei økt o Læreren bruker et språk tilpasset elevgruppa o Læreren forteller elevene hva som skal skje i timen o Læreren oppsummerer hva som har skjedd i timen o Læreren formidler forståelig mål for opplæringsøkta o Lærerens evne til å håndtere elever som ikke følger klasse- og ordensreglene Eleven bruker varierte arbeidsmåter o Elevene behersker bruken av konkretiseringsmateriell o Elevene klarer å bruke strategier for å løse oppgaver o Læreren veileder elevene til å benytte en strategi de behersker eller lære de en ny strategi Den lokale læreplan benyttes i den daglige planleggingen og praksisen o Er læringsmålene i faget synlige for elevene i klasserommet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

19 Skolen sikrer god tilgang på relevante læremidler o Konkretiseringsmateriell er samlet og lett tilgjengelig for å brukes o Variasjon i konkretiseringsmaterialet o Det er tilstrekkelig tilgang på PCer o Læreren har god tilgang på matematiske ressurser til bruk i forberedelse og gjennomføring av undervisningen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

20 Vedlegg II SAMTALEGUIDE LÆRERNE på god praksis Dette sa lærerne Hva er bra med Nerskogen skole Læreren benytter skolens system for kartlegging aktivt i opplæringen Læreren benytter elevsamtalen / utviklingssamtalen for å gjøre seg godt kjent med eleven og veilede til videre læring Læreren har formell faglig og didaktisk kompetanse i Læreren er motivert for å undervise i faget Læreren er motiverende og inspirerende i opplæringa Læreren benytter varierte arbeidsmetoder Har du synspunkt på andre ting med Nerskogen skole? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

21 VEDLEGG III SAMTALEGUIDE FORELDRENE på god praksis Dette sa foreldrene Hva er bra med Nerskogen skole Foreldrene får jevnlig informasjon om elevens faglige utvikling Skolen legger til rette for dialog med heimen om sitt barns utvikling Foreldrene kjenner sitt barns ståsted i forhold til kompetansemålene i Foreldrene er i stand til å følge opp eleven i sitt hjemmearbeid i Foreldrene kjenner godt til arbeidsmåtene i Har du synspunkt på andre ting med Nerskogen skole? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-

22 Vedlegg IV Samtaleguide elevene på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved å gå på skolen? Hvordan trives du med gruppa di? Hvordan er arbeidsroa i klasserommet? Får du gjort det du skal? Får læreren gjort det han skal? Kan du snakke med lærerne? Hører lærerne på deg? Vet du hva et læringsmål er? Vet du hva du skal lære i løpet av en time? Hvordan vet du at du har lært det du skal? Hvordan får du tilbakemelding fra læreren din? Hva synes du om? Hva gjør dere i timene? Hvordan liker du best å jobbe i timene? Jobber dere med en andre plasser enn i klasserommet? Er det andre ting du vil fortelle om skolen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /22-