Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tømra og Innbygda barnehage / Selbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tømra og Innbygda barnehage / Selbu kommune Vurderingsområde: Hvordan ivaretar vi voksne barnas behov for omsorg - med vekt på anerkjennende væremåte mars 2011 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2011

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen og Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Visjon/hovedmål: Barnehagene i Selbu har utarbeidet en egen visjon, som er i tråd med kravene i rammeplanen: Fakta: Etter omorganisering i kommunen i 2003 ble Tømra barnehage og Innbygda barnehage slått sammen til en stor barnehage. De har tilhold i 3 ulike hus. I Innbygda er ei utvida storbarnsavdeling (Elgstua, 3-6 år) med 24 plasser lokalisert i den gamle grendaskolen og ei småbarnsavdeling (Småtroll, 0-3 år) i Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

5 et eget hus på tomta. Barnehagen på Tømra flyttet inn i nytt bygg august 2010 på den tidligere tomta til barnehagen. Her finner en 2 småbarnsavdelinger (0-3 år), ei med 9 plasser (Tommeliten) og ei med 12 plasser (Bitteliten). Storbarn (Kanutten, 3-6 år) er organisert som en basebarnehage med 36 plasser. Antall barn pr : Elgstua: 20 barn, 2 skolestartere Småtroll: 10 barn Kanutten: 25 barn, 8 skolestartere Tommeliten: 10 barn Bitteliten: 9 barn Sum 76 barn Barnehagen har ei stor personalgruppe med små og store stillinger som utvides til 30 ansatte fra februar Administrasjonen består av en styrer/fagleder i 50% stilling (denne personen er i tillegg ped.leder i 40% stilling) og en styrer i 80% stilling. Bemanning: 6 Barne- og ungdomsarbeidere 11 Assistenter 1 Sykepleier 8 Pedagogiske ledere (2 deler ei stilling) 1 Førskolelærer 1 Spesialpedagog 1 Lærling 1 Utplassering på kjøkkenet på Tømra Åpningstiden er fra , 5 dager i uka. 3 Vurderingsområde Tømra og Innbygda barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Hvordan ivaretar vi voksne barnas behov for omsorg - med vekt på anerkjennende væremåte Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

6 Bakgrunn/prosessen for valg av område: Barnehagen har omsorg, lek og læring som satsningsområde i sin 5.årsplan. Trygge barn Verdiplattformen til Selbu kommune. Barnehagen har mange barn med ulike omsorgsbehov. Hvem har valgt området: Personalet har sammen jobbet med valg av tema for vurderingen gjennom barnehageåret 2009/ Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriteria er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

7 Glansbilde: Kriterium Hvordan ivaretar vi voksne barnas behov for omsorg - med vekt på anerkjennende væremåte Tegn på god praksis 1. Barnehagen er en lærende organisasjon (Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon, Rammeplan for barnehagen 2006, kap. 4.3, s.50) 2. Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen 2006, kap 2.1, s.23.) 3. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. a. Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med omsorg. b. Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. c. Ledergruppa legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene omsorg og anerkjennende væremåte. d. Barnehagen har et felles syn på hvordan de voksne skal ivareta barns behov for omsorg. e. Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis. a. Personalet sørger for at barna får dekket sine primære behov. b. Personalet er tilgjengelig for barna i alle situasjoner. c. Personalet innbyr til nærhet og positiv oppmerksomhet ved sin væremåte. d. Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk med en anerkjennende væremåte. e. Personalet legger til rette for at barna skal lære tolerant atferd overfor hverandre. a. Barna viser glede over å være i barnehagen. b. Barna viser omsorg for hverandre. c. Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet. d. Barna får varierte utfordringer i hverdagen. (Rammeplan for barnehagen 2006, kap 1.9, s.18.) 4. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. a. Personalet viser respekt og omsorg overfor barn og foresatte. b. Omsorg for barna er tema på foreldresamtaler og/eller foreldremøter. c. Personalet har en anerkjennende væremåte overfor barn og foresatte. d. Personalet er positive og aktive i samarbeidet med barnas hjem. (Barnehageloven 2, Barnehagens innhold) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, pedagoger, assistenter, barn, foreldre og foresatte ved Tømra og Innbygda barnehage. Eksterne deltakere Heidi Simensen, styrer ved Liøya barnehage i Midtre Gauldal kommune og Bente Bleivik, pedagogisk leder ved Solstrand barnehage i Malvik kommune Begrunnelse for valg av informanter Dette er et tema som, i tillegg til barna, også impliserer personalet og foreldrene. Det er derfor naturlig at alle disse tre partene er med. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og har oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Innhold /aktivitet Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Melde inn vurderingsområde Barnehagen Overlevering av dokumentasjon Barnehagen Uke 48 Valg av vurderere Regionkonsulent Uke 48 Utarbeidelse av glansbilde Uke 48 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema etc. Uke 50 Kontakt med barnehagen sende framdriftsplan og skisse for vurderingsuka Uke 50 Sende glansbilde Uke 2 Godkjenning av glansbilde Barnehagen / Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

9 Uke 6 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 11 Vurderingsuke med fremlegging av rapport VURDERINGSUKE 11 Tidspunkt Innhold/aktivitet Ansvar Mandag : Møte med styrer orientering, omvisning og presentasjon 10.00: Observasjon i barnegruppe 1 (Tømra, avd. Bitteliten) 11.00: Lunch 12.00: Samtale med førskolelærerne Alle fra begge hus : Observasjon i barnegruppe 2 (Tømra, avd. Kanutten) 14.30: Kort møte med styrer 18.00: Foreldremøte Styrer Styrer Styrer/ Styrer/ Tirsdag Onsdag Etterarbeid 09.00: Observasjon i barnegruppe 3 (Tømra, avd. Tommeliten) 10.00: Samtale med assistentgruppe 3 fra Tømra, 2 fra Innbygda 11.00: Lunch 12.00: Samtale med skolestartere 2 fra Innbygda, 3 fra Tømra 12.45: Samtale med skolestartere 5 fra Tømra 13.30: Samtale med styrer Etterarbeid 09.00: Observasjon i barnegruppe 4 (Innbygda, avd Småtroll) 10.00: Observasjon i barnegruppe 5 (Innbygda, avd Elgstua) 11.00: Samtale med assistenter fra Innbygda 12.00: Lunch 12.30: Samtale med fagleder Styrer Styrer/ Styrer Styrer/ Torsdag Arbeid med rapport Arbeid med rapport 14.30: Rapport fremlegges for styrer 17.00: Framlegg av rapport Uke 13 Tilbakemelding til vurdererne Styrer 26.sept.11 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Styrer ansvar. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant dokumentasjon til vurdererne: virksomhetsplan, årsplan og fakta om barnehagen. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererparet har utarbeidet forslag til glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og barnehagens egne planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen og godkjent etter noen endringer. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med barn (skolestartere), personale, ledelsen og foresatte. Observasjon Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se barna i aktivitet og samspill med personalet. 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn 1a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med omsorg Barnehagens 5-årsplan viser at satsningsområdet er omsorg og trygghet. Omsorg gjenspeiles også i kapitlet om barnehagens mål og pedagogiske grunnsyn i samme plan. Her kommer det tydelig fram hva som er barnehagens mål og hvordan de skal arbeide for å nå dette. Vi ser at en avdeling Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

11 nevner omsorg i sitt velkomstskriv og samtlige avdelinger har fokus på det i sine årsplaner. Personalet trekker også fram opplegget rundt Trygge barn som fokuserer på forebygging av mobbing og Inngripen som er en metode i tilknytning til dette opplegget. De sier videre at månedsplaner benyttes for å synliggjøre arbeidet med omsorg. Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vi observerer at personalet har en omsorgsfull og imøtekommende væremåte overfor barna i det daglige. Barnas primære behov blir dekket. Personalet er på barnas nivå, de har blikkontakt, er aktivt lyttende og anerkjennende i sin kommunikasjon med barna. De viser omsorg i alle situasjoner i det daglige, ser hvert enkelt barn og er lydhøre overfor deres verbale og kroppslige behov. Dette er i tråd med barnehagens planverk. Personalet og ledelsen sier at dette sikres gjennom avdelings- og personalmøter og gjennom avdelingsvise hel- og halvårsvurderinger. Sikring skjer også ved at den øverste ledelsen mottar kopi av månedsplaner og månedsbrev fra avdelingene. Tegn 1c: Ledergruppa legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene omsorg og anerkjennende væremåte Ledelsen har prioritert dette høyt og har opprettet diskusjonsgrupper på tvers av avdelinger og stillingstype. Disse reflekterer sammen fortrinnsvis på personalmøter, men temaene tas også opp i forkant på avdelingsmøter. Personalet oppgir at de har brukt mye tid på tema omsorg og anerkjennende kommunikasjon. De som har vært lengst på barnehagen har også vært på kurs i tema anerkjennende kommunikasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

12 Sitat fra ansatt: Har snakka om dette lenge blir aldri ferdig med det. Omsorg finns jo i hele hverdagen - i alle situasjoner Tegn1d: Barnehagen har et felles syn på hvordan de voksne skal ivareta barns behov for omsorg Personalet oppgir at de er samstemte i sitt syn på hvordan de skal ivareta barnas behov for omsorg. Tegn 1e: Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis Vurderinger gjøres gjennom hel- og halvårsvurderinger. Personalet oppgir at avdelingene skriver månedsbrev til foreldrene hvor periodens mål vurderes. Dette går som kopi til den øverste ledelsen. Kriterium 2: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg, Barnehagens personalet har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. Tegn 2a: Personalet sørger for at barna får dekket sine primære behov. Vi har sett at det forefinnes rutiner som sikrer at barnas grunnleggende behov som mat, stell, hvile og sikkerhet blir ivaretatt. Vi så at barnas bekledning ble tilpasset det enkelte barnet og dets behov. Personalet oppgir å benytte fargekartlegging for registrering av sitt forhold til enkelt barnet for å sikre at alle blir sett og får en positiv hverdag. Foreldrene sier at de får en oppstartssamtaler når barnet begynner i barnehagen. Her overføres informasjon om barnet slik at dets individuelle behov kan bli ivaretatt. Tegn 2b: Personalet er tilgjengelig for barna i alle situasjoner. Dette observerer vi til fulle på alle avdelinger og i alle situasjoner. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

13 Tegn 2c og 2d: Personalet innbyr til nærhet og positiv oppmerksomhet ved sin væremåte. til løsninger på utfordringer for barna. Personalet bekrefter/setter ord på barns inntrykk og uttrykk med en anerkjennende væremåte. Vi har observert at personalet har en anerkjennende væremåte overfor barna. De har blikkontakt, lytter til og har gode samtaler med barna. De gir også spesifikk ros og oppmuntring og kommer med forslag Tegn 2e: Personalet legger til rette for at barna skal lære tolerant atferd overfor hverandre. Vi ser at personalet er tilgjengelig for barna. De bestreber seg på å være proaktive og jobber for å framstå som gode rollemodeller. Barnehagen bruker lekegrupper og Inngripen -skjema aktivt. De deler også barna inn i mindre grupper etter alder for lettere å være nær hvert enkelt barn. Dette setter foreldrene stor pris på. Sitat fra barna: Vi må være snille med hverandre. Alle sier det. Kriterium 3: Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Tegn 3a: Barna viser glede over å være i barnehagen Foresatte gir et samstemt uttrykk for at barna trives og har det bra i barnehagen. Vi observerer fornøyde og tillitsfulle barn som tar naturlig kontakt også med oss som besøkende. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

14 Tegn 3b: Barna viser omsorg for hverandre Vi har sett barn som trøster og viser omsorg for hverandre. Dette understrekes også av personalet som framhever barnas omsorgsevner uavhengig av alder. De forteller historier om små som trøster og hjelper store og omvendt. De låner bort smokken sin, henter kosedyr, stryker på kinnet og henter leker som barnet er glad i. Æ spør om han vil lek med mæ. Æ kan si at æ like den som e lei sæ Tegn 3c: Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet Barna sier: Vi blir uvenner, men så blir vi venner igjen. Ingen voksen trenger hjelp oss, vi bare blir venner. Vi gjør det hver gang vi. Hvis en puffe mæ da kommer det en voksen. Dæm høre at æ skrik. Vi har sett en personalgruppe som er bevisst på hvordan de plasserer seg i forhold til hverandre og barnas valg av aktiviteter. Personalet framhever lekegrupper som et viktig virkemiddel for å styrke det sosiale samspillet. Styrer roser kommunen for at de prioriterer å gi ekstra ressurser til barn som trenger hjelp og støtte. Tegn 3d: Barna får varierte utfordringer i hverdagen. Personalet sier de er bevisste på hvordan hverdagssituasjoner som for eksempel måltid og påkledning kan utnyttes slik at barna får ulike utfordringer. Kartleggingsverktøyet Alle med benyttes for å finne barn som strever med enkelte utviklingsområder. Som et konkret resultat av registreringen nevner personalet igangsetting av en egen gruppe med fokus på grovmotoriske aktiviteter. Kriterium 4: Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Tegn 4a: Personalet viser respekt og omsorg overfor barn og foresatte. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

15 På foreldremøtet framkom det at storparten av foreldrene opplever at de blir møtt med respekt og omsorg i barnehagen. Vi ser at dette også gjelder for barna. Tegn 4b: Omsorg for barna er tema på foreldresamtaler og/eller foreldremøter. Foreldrene sier at alt i barnehagen handler om omsorg og de opplever at foreldresamtalene dreier seg mye om dette. Dette er i tråd med det personalet også sier. Tegn 4c: Personalet har en anerkjennende væremåte overfor barn og foresatte. Personalet sier at de har det. Vi ser at personalet har en anerkjennende væremåte overfor barna. Tegn 4d: Personalet er positive og aktive i samarbeidet med barnas hjem. Personalet sier at de jobber for å skape den gode relasjonen allerede fra oppstarten av. Barnehagen gjennomfører foreldresamtaler og foreldremøter som loven krever. De oppgir å ha egne foreldremøter ved særskilte behov. Tilbakemeldinger gis gjennom dagen i dag, gjennom månedsskriv og gjennom hente- og bringesituasjon. Ledelsen sier at avviksmeldinger benyttes. 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Deler av assistentgruppa opplever at det ikke alltid er samsvar mellom planer og praksis. Tegn 1e: Barnehagen vurderer jevnlig egen praksis Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

16 Vi ser ikke at det er noen systematikk som sikrer at barnas stemme kommer fram i vurderingsarbeidet. Kriterium 2: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg, Barnehagens personalet har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. Tegn 2a: Personalet sørger for at barna får dekket sine primære behov. Vi ser at håndvask ikke alltid gjennomføres før måltider og etter toalettbesøk. Deler av foreldregruppa sier at de er uenige med personalet i forhold til valg av klær til påkledning og bruk av skotøy (eks bruk av skisko hele dagen). Tegn 2c: Personalet innbyr til nærhet og positiv oppmerksomhet ved sin væremåte. Vi har observert at ikke hele personalgruppa innbød enkeltbarnet til nærhet og positiv oppmerksomhet i alle situasjoner. Kriterium 3: Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Tegn 3a: Barna viser glede over å være i barnehagen. Foreldrene uttalte at de eldste barna kunne kjede seg i barnehagen. Barna selv trakk fram at de ikke likte at egne leker måtte være igjen hjemme. Når vi skal leke med noe kult, er det ryddetid med en gang. Tegn 3c: Barna får hjelp og støtte i det sosiale samspillet. Vi ser at barnehagen er svært sårbar i forhold til sykdom og annet fravær i personalgruppa. Lav personaltettheten kan på sikt medføre uheldige konsekvenser for barna. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

17 Tegn 3d: Barna får varierte utfordringer i hverdagen. Deler av personalet sier de er usikre på dette. Enkelte foreldre sier de ønsker mer innhold og flere utfordringer for barna i uteleken. Kriterium 4: Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Tegn 4c: Personalet har en anerkjennende væremåte overfor barn og foresatte. Enkelte foreldrene sier at de føler det ikke har noen betydning om de møter på foreldremøter eller ikke. Det blir da ikke noe annerledes allikevel. Tegn 4d: Personalet er positive og aktive i samarbeidet med barnas hjem. Enkelte foreldre savner mer informasjon om barnets hverdag i barnehagen. De mener at tilbakemeldingene de får er personavhengig. Vi har bedt om bedre tilbakemelding om dagen i dag ved henting, får ikke høre så mye. Foreldre ønsker også bedre informasjon om hva som skal skje i tiden framover. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi opplever at Tømra og Innbygda barnehage har jobbet grundig og lenge med vurderingsområdet. Mange gode rutiner er innført og følges opp. Vi ser imidlertid også at det kan være rom for justeringer og forbedringer. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

18 Vi anbefaler at: Barnehagen gjeninnfører barnesamtaler som en metode for å trekke barna aktivt inn i vurderingsarbeidet. Barnesamtaler står som tiltak i barnehagens 5-årsplan og ble, etter det vi har blitt fortalt, gjennomført tidligere. Barns erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget, (Rp kap 4.3) og Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3). Barnehager deler ofte barnegrupper inn etter barnas alder. Dette trenger ikke alltid gi barna nok utfordringer i hverdagen. Vi anbefaler at Tømra og Innbygda barnehage ser på barnets utvikling i forbindelse med gruppeinndelinger. Barnehagen kan vurdere å ta i bruk vennekvelder for å styrke samholdet og vennskapet mellom barna. Personalet setter her sammen grupper av barn. En i personalgruppa inviterer så gruppa til barnehagen en ettermiddag sammen med en av foreldrene. Samlinga starter med at de lager et måltid sammen før de har en felles aktivitet som for eksempel å spille et spill, lage et bilde etc. Dette kan også være en modell for å føre sammen barn som skal begynne på samme skole. På foreldremøtet framkom det behov i forhold til forbedringer vedrørende informasjonsrutinene. Vi anbefaler derfor at barnehagen gjennomgår sine informasjonsrutiner og utformer et felles system som gjør det lettere for foreldrene å holde seg orientert. Foreldrene bør informeres i forhold til vikarbruk og i informasjonen bør det framkomme hvem som er langtidsvikarer og hvem som er korttidsvikarer. For å holde foreldrene oppdatert på hvem som til enhver tid er på jobb, anbefaler vi at barnehagen innfører et bildeplakatsystem i garderoben som viser hvem som er på jobb denne dagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

19 For å videreutvikle den gode kommunikasjonen har vi hørt at LØFT og bruk av Sjiraffspråk kan være gode hjelpemidler. Vi anbefaler ellers boka Lyttende pedagogikk av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi. Vi er kjent med at Tømra og Innbygda barnehage tidligere var to atskilte enheter. Disse to husene er nå samlet under en felles ledelse, noe vi opplever skaper en del utfordringer. Ledelsen bør jobbe aktivt for å fremme en fellesskapsfølelse hvor hovedfokus er en sammenspleiset personalgruppe. Som støttelitteratur anbefaler vi boka Profesjon og organisasjon av Eirik J. Irgens. 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Heidi Simensen Ekstern vurderer Bente Bleivik Ekstern vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

20 12 Vedlegg Samtaleguide barn Samtaleguide personale Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøtet Observasjonsskjema Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

21 Samtaleguide for barna Base/alder: Kriterium Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Spørsmål Hvordan har du det i bhgen din? - Hva er artigst? - Hva liker du minst? Når du ser noen er lei seg eller strever med noe, hva gjør du da? Trøster du eller hjelper du til? Hva vil du den voksne skal gjøre når noen er lei seg? Gjør alle voksne det? Når du trenger hjelp i leiken eller du blir uenig med en kamerat, hva gjør du da? - Kan du spørre en voksen om hjelp? Hjelper alle de voksne dere barna? Snakker de voksne om hvordan dere skal være mot hverandre? Når gjør dem det? Snakker dere om sånne ting i samlingsstund? Hva er spennende i bhgen? Får dere holde på med det ofte? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

22 Samtaleguide for personalet Styrer/førskolelærere/barne- og ungdomsarbeidere /assistenter/: Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon. Svar Til ped.pers: Hvordan har dere prioritert omsorg som en del av planene deres? Kan dere si litt mer om det? Er det samsvar mellom planer og praksis? Hvordan sikres det? Hvordan sikrer dere at personalet har kjennskap til planer og mål for arbeidet? Er det satt av tid for at dere sammen reflekterer og drøfter begrepene omsorg og anerkjennende væremåte. Hvordan gjør dere det? Hvordan kom dere fram til felles syn på omsorgsbegrepet? Hvordan vurderer og justerer dere arbeidet i løpet av bhgeåret? Muntlig - skriftlig Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesestetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barna i barnehagen. Hvordan sikrer dere at alle barn får dekket sine primære behov? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

23 Hvordan arbeider dere i forhold til å lære barna hva som er tolerant atferd overfor hverandre? Benytter dere noen spesiell metode? Hvordan ivaretar dere barnas behov for omsorg? Barnehagens omsorgsog læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. På hvilken måte viser barna omsorg for hverandre? Hvordan gir dere hjelp og støtte til barna i det sosiale samspillet? Hvordan sikrer dere at barna får varierte utfordringer i hverdagen? Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Hva vektlegger dere i samarbeidet med barnas hjem? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

24 Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Hvordan blir dere foreldre og barna deres mottatt i barnehagen? - Ved henting og bringing? - Ved telefonkontakt? Hvis det er noe dere ikke er helt fornøyd, med hvordan møter personalet det? Er omsorg som begrep tema på foreldresamtaler og/eller foreldremøter? Hvordan opplever dere at personalet engasjerer seg i forhold til barna? Hvordan opplever dere at barna har det i barnehagen? Hvordan fungerer foreldresamarbeidet? Hva er det beste med barnehagen? Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på? Hva kan dere som foreldre bidra med? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-

25 Observasjonsskjema Avdeling/sted/alder: - Planer viser hvordan bhgen arbeider med omsorg (overordna planer, avdelingsplaner, oppslag..). - Barna får dekket sine primære behov: Mat Garderobe Stell Soving Trygghet - Rutiner og fordeling av personalet: Tilgjengelighet for barna Rutinesit. Lek Overganger - Personale er imøtekommende og lydhøre overfor barna: Kroppslig Verbalt - Personalet snakker med barna om hvordan de skal være mot hverandre. - Glede og humor - Trivsel og omsorg - Varierte utfordringer - Åpent og imøtekommende personale. - Personale som møter barn og foreldre med respekt. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /25-