Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Betel barnehage / Klæbu kommune.

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Betel barnehage / Klæbu kommune Vurderingsområde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen og Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Om barnehagen Visjon/hovedmål: Vi ønsker å ha et godt barnehagemiljø, der den enkelte kjenner trygghet og hverdagen er fylt med opplevelser. Verdiord: Medmenneske, aktiv og raus Fakta: Betel barnehage er en privat heldagsbarnehage som ligger i sentrum av Klæbu kommune. Betel menighetssenter står som eier og er ansvarlig for driften av barnehagen. Barnehagen ble startet høsten Barnehagen drives i samsvar Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

5 med de lover og retningslinjer som gjelder for barnehager, samt vedtekter fastsatt av eieren. Barnehagen drives etter utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen disponerer hele sokkeletasjen og deler av 1.etasje i menighetssenteret. Arealet utgjør ca 424 m 2. Barnehagen har i tillegg ei varmestue som den ene storbarnsavdelingen bruker som leke- og oppholdsareal. Barnehagen kan også bruke andre arealer i menighetssenteret. Barnehagen disponerer et uteområde ved barnehagen, men storbarnsavdelingene er også mye på tur i nærmiljøet og i skogen. Den ene avdelingen har også et spesielt område i skogen, jungelen, hvor det er sitteområde med tak, bålplass og naturlekeplass. Betel barnehage er organisert i 3 avdelinger som er inndelt etter alder. Hvitveisen: Storbarnsavdeling med 13 barn i alderen 4 6 år og 3 ansatte fordelt på 2 årsverk. Bikuben: Storbarnsavdeling med 19 barn i alderen 3 4 år og 4 ansatte fordelt på 3 årsverk. Marihøna: Småbarnsavdeling med 16 plasser for barn i alderen 0 3 år og 7 ansatte fordelt på 5 årsverk. Åpningstiden er fra , 5 dager i uken. Den har stengt en uke om sommeren og under jule- og påskehøytiden. Barnehagen har 12.9 årsverk fordelt på 17 ansatte, derav 6 pedagoger. Inkludert i antall årsverk og antall pedagoger er også de som jobber i forbindelse med enkeltvedtak (1 spesped og 2 assistenter). Totalt antall årsverk uten disse er 10,8. I perioder kan det være studenter fra ulike utdanningsinstitusjoner på barnehagen. I perioder kan det også være at barnehagen har ekstraressurser slik at de har mer voksentetthet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

6 3 Vurderingsområde Betel barnehagen har bedt om vurdering på følgende område: Kommunikasjon. Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet. Bakgrunn/prosessen for valg av område - hvem har valgt området: De ansatte i barnehagen har sammen funnet området de ønsker vurdering på. 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriteria er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

7 Glansbilde: Kommunikasjon: Barn/voksen, personalet imellom, foreldre/personalet. Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon (Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon, Rammeplan for barnehagen 2006, s. 50) Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna (Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring... Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Rammeplan for barnehagen 2006, s. 50 og Stortingsmelding nr. 41/09, side 8) Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller (Rp 2006, s.50 se forrige pkt) Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte (Rammeplan for barnehagen, s. 14, Lov om barnehager 1) Tegn på god praksis Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Barnehagen har gode rutiner for videreformidling av informasjon internt Personalet lytter til og samtaler med barna Personalet gir spesifikk ros og oppmuntring Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med barna Personalet har god blikkontakt i samspill med barna Personalet hilser vennlig på barna når de kommer og sier adjø når de går Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med hverandre. Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Personalet viser raushet overfor hverandre Det finnes rutiner for å forebygge personalkonflikter Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med barna Personalet legger til rette for at foresatte deltar aktivt i planlegging og vurdering av det pedagogiske innholdet Det er rutiner for at foresatte kan gi tilbakemeldinger til barnehagen og innspill blir tatt på alvor. Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med foresatte Kommunikasjon og samarbeid er tema på foreldresamtaler. Foresatte får dokumentasjon om barnehagens aktiviteter og innhold Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Styrer (både fungerende styrer og styrer i permisjon), pedagoger, assistenter, barn og foreldre ved Betel barnehage. Eksterne deltakere Heidi Simensen, styrer ved Liøya barnehage i Støren kommune og Bente Bleivik, pedagogisk leder ved Solstrand barnehage i Malvik kommune Begrunnelse for valg av informanter. Dette er et tema som, i tillegg til barna, også impliserer personalet og foreldrene. Det er derfor naturlig at alle disse tre partene er med. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og har oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Innhold /aktivitet Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Melde inn vurderingsområde Barnehagen Uke 49 Overlevering av dokumentasjon Barnehagen Uke 49 Valg av vurderere Regionkonsulent Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 49 Utarbeidelse av skjema, Vurderere intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 50 Kontakt med barnehagen sende Vurderere framdriftsplan og skisse for vurderingsuka Uke 2 Sende glansbilde Vurderere Uke 6 Godkjenning av glansbilde Barnehagen /Vurdererne Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

9 Uke 6 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 11 Vurderingsuke med fremlegging av rapport Vurderere Uke 13 Tilbakemelding til vurdererne Styrer 1.oktober Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer VURDERINGSUKE 11 Tidspunkt Innhold/aktivitet Ansvar Mandag Tirsdag Onsdag : Møte med styrer orientering, omvisning og presentasjon 10.00: Observasjon i barnegruppe 11.00: Lunch 12.00: Observasjon i barnegruppa 13.00: Samtale med førskolelærerne 14.30: Kort møte med styrer 18.00: Foreldremøte Etterarbeid 08.00: Observasjon i barnegruppe 10.00: Samtale med ½ assistentgruppe 11.00: Lunch 12.00: Samtale med 4 skolestartere 12.45: Samtale med 3 skolestartere 13.30: Samtale med 3 skolestartere 14.15: Samtale med 3 skolestartere 15.00: Kort møte med styrer Etterarbeid 09.00: Samtale med ½ assistentgruppe 10.00: Samtale med styrer Arbeid med rapport Styrer Styrer/vurderere Vurdererne Styrer Styrer Styrer Styrer Styrer Vurdererne Styrer Torsdag Arbeid med rapport 14.30: Rapport fremlegges for styrer 17.30: Framlegg av rapport Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Styrer ansvar. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant dokumentasjon til vurdererne: virksomhetsplan, ståstedsanalyse, årsplan og aktivitetsplan fra Bikuben. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererparet har utarbeidet forslag til glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og barnehagens egne planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen og godkjent uten endringer. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med barn (skolestartere), personale, ledelsen og foresatte. Observasjon Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se barna i aktivitet og samspill med personalet. 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Personalet uttaler at det settes av tid på diverse møter til å drøfte innholdet i begrepet kommunikasjon. Også planleggingsdager har hatt fokus på området. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

11 Barnehagen har jobbet grundig med temaet i flere år og har i tillegg gjennomført en egen kursrekke med hovedfokus på kommunikasjon. Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med kommunikasjon Virksomhetsplan og årsplan viser at barnehagen har kommunikasjon i ulike former som satsningsområde. Betydningen av god kommunikasjon mellom personalet og personalet og barna, understrekes og det vises til at personalet må være gode rollemodeller for barna. Det er godt samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Vi har observert at personalet har en positiv tilnærming overfor barna. De er på barnas nivå, har blikkontakt, er aktivt lyttende og anerkjennende i sin kommunikasjon. Dette er i tråd med barnehagens planverk. Videre har vi sett at det er en god og vennlig tone både personalet imellom og overfor foreldrene. Personalet hevder at det i stor grad er samsvar mellom plan og praksis. Dette sikres gjennom dokumentasjon som lages og gjennom månedsskriv. Ledelsen opplever også at de ser igjen det som står i årsplanen gjennom dokumentasjonen som utformes. Barnehagen har gode rutiner for videreformidling av informasjon internt Storparten av personalet oppgir at barnehagen har gode rutiner for informasjonsflyt, noe som gjør det lett å holde seg oppdatert. Dette skjer via ukeplaner og beskjedbøker samt muntlig informasjon fra dag til dag. Vaktlister og planer utveksles mellom avdelingene. Spesielt viktig informasjon legges ut med signeringsliste. Kriterium: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Personalet lytter til og samtaler med barna Personalet gir spesifikk ros og oppmuntring Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

12 Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med barna Personalet har god blikkontakt i samspill med barna Personalet hilser vennlig på barna når de kommer og sier adjø når de går Vi har observert at personalet har en anerkjennende væremåte overfor barna. De har blikkontakt, lytter til og har gode samtaler med barna. De gir spesifikk ros og oppmuntring, noe utsagn fra enkeltbarn bekrefter: Du må bare prøv! Barna opplever selv at de får positive tilbakemeldinger når de gjør noe bra. De sier videre at de får ros av de voksne: Du e veldig flink til å rydd! Vi har observert at barna får en vennlig mottakelse når de kommer til barnehagen og barna sier selv at personalet sier hallo når de kommer og ha det og god helg når de går. Kriterium: Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med hverandre. Personalet uttaler at de har jobba mye med dette. En avdeling har laget regler for hvordan de skal kommunisere med hverandre. Humor vektlegges i hele barnehagen. Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Personalet viser raushet overfor hverandre Personalet samarbeider godt på tvers av avdelingene og viser raushet i forhold til den personalsituasjonen barnehagen har. De støtter hverandre og gir hverandre oppmuntringer både verbalt og kroppslig. Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med barna Personalet har over lang tid arbeidet med temaet kommunikasjon voksen/barn på ulike arenaer. De hevder videre at de har en felles oppfatning av at de skal opptre respektfullt overfor barna. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

13 Kriterium: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Kommunikasjon og samarbeid er tema på foreldresamtaler. Foreldrene bekrefter dette. Foresatte får dokumentasjon om barnehagens aktiviteter og innhold Foreldregruppa uttrykker at de får god dokumentasjon i forhold til barnas hverdag i barnehagen gjennom bilder og prosjekter på veggene, gjennom sanger barna synger og gjennom diverse informasjon. 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepet kommunikasjon Ledelsen hevder at det skal avsettes tid til refleksjon og drøftinger på avdelingsmøtene, men vi kan ikke se at dette er sikret. Pedagogene uttrykker at de må få ytterligere tid avsatt til refleksjon og drøftinger. De opplever at mye møtetid benyttes til avklaring av praktiske gjøremål og informasjon, og savner mer tid til refleksjon på pedledermøtene. Barnehagen har gode rutiner for videreformidling av informasjon internt Personalet hevder at viktig informasjon fra foreldrene videreformidles til de som skal ha den. Dette står i sterk kontrast til det foreldrene oppgir på foreldremøte. Her kom det fram at de til dels har dårlige erfaringer med informasjonsflyten internt i barnehagen. De sier endog at de er selektive overfor hvem i personalgruppa de kan gi informasjon til for å være sikker på at den følges opp. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

14 Rutinene er at vikarer skal få tildelt vikarhefte umiddelbart, men de sikres ikke kjennskap til barnehagens styringsdokumenter. Også assistentgruppa og deltidsansatte oppgir at de til dels synes det er vanskelig å få tilstrekkelig informasjon og de er usikre på planverket. Kriterium: Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med hverandre. Til tross for at området har hatt prioritet over lengre tid, ser vi at avdelingene har bearbeidet dette på ulik måte. En av grunnene til at arbeidet har stoppet opp, kan være store utskiftninger i personalgruppa, inklusivt ledelsen, høyt sykefravær og vanskelig tilgang på nok vikarer. Personalet er anerkjennende i sin kommunikasjon med hverandre Deler av personalet uttrykker usikkerhet i forhold til om det som kommuniseres verbalt er det som menes: Kan du hjelpe til eller kan du egentlig ikke det? Dobbeltkommunikasjon kan oppleves som en utfordring for enkelte og kan være vanskelig å tolke. Det finnes rutiner for å forebygge personalkonflikter Vi kan ikke se at det forefinnes rutiner for dette. Kriterium: Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Personalet legger til rette for at foresatte deltar aktivt i planlegging og vurdering av det pedagogiske innholdet Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

15 Foreldregruppa uttrykker usikkerhet i forhold til rutiner knyttet til dette. Imidlertid er deres opplevelse at de nok kunne fått innflytelse dersom de hadde ønsket det. Det er rutiner for at foresatte kan gi tilbakemeldinger til barnehagen og innspill blir tatt på alvor. Foresatte opplever ikke at det er noen fastlagte rutiner for dette, men de poengterer allikevel at det er greit å ta opp ulike problemstillinger med personalet. De har imidlertid erfart at det kan ta lang tid før endringer skjer. Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal kommunisere med foresatte Foreldrene uttrykker at det er veldig personavhengig hvordan de blir mottatt i barnehagen. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi opplever at Betel Barnehage har jobbet en god stund med vurderingsområdet og mye godt arbeid er på gang. Vi ser imidlertid også at det kan være rom for en del justeringer og forbedringer. Styrer bør tilrettelegge for at det avsettes tid på avdelingsmøter og pedledermøter i forhold til temaet kommunikasjon. Et tips her kan være at styrer selv, i hvert fall i starten, deltar og leder dette arbeidet. Vi kan også anbefale refleksjonsteam satt sammen på tvers av avdelingene og yrkesgruppene hvor man kan gå i dybden på ulike begreper innenfor tema kommunikasjon. I tillegg kan slike team benyttes til å drøfte praksis eksempelvis hvordan kommuniserer vi overfor barn i garderoben, med foreldrene osv. Barnehagen bør vurdere å innføre faste rutiner for innhenting av tilbakemeldinger fra foreldregruppa. Brukerundersøkelser kan her være en metode. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

16 På foreldremøtet framkom det behov i forhold til forbedringer vedrørende informasjonsrutinene: Det hæng informasjon over alt og æ veit itj kor æ ska finn det som e viktig for mæ. Det bør derfor vurderes å gjennomgå informasjonsrutinene på barnehagen og utforme et system som gjør det lettere for foreldrene å holde seg orientert. I tillegg bør barnehagen jobbe for å sikre at informasjon fra foreldrene til barnehagen blir fulgt opp av hele personalgruppa. Foreldrene bør informeres i forhold til vikarbruk og i informasjonen bør det framkomme hvem som er langtidsvikarer og hvem som er korttidsvikarer. For å holde foreldrene oppdatert på hvem som til enhver tid er på jobb, anbefaler vi at hele barnehagen følger samme bildeplakatsystem som de har på Marihøna. Dette ble trukket fram som et godt eksempel på god kommunikasjon av foreldrene. Alle barnehager skal nå tilslutte seg bedriftshelsetjenesten og en slik tjeneste kan være et godt virkemiddel for å finne ut av arbeidsmiljøretta tiltak. Bedriftshelsetjenesten kan også foreta arbeidsmiljøundersøkelser og bistå leder og ansatterepresentant i forhold til utarbeiding av rutiner for forebygging av personalkonflikter. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

17 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Heidi Simensen Ekstern vurderer Bente Bleivik Ekstern vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

18 12 Vedlegg Samtaleguide barn Samtaleguide - personale Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøtet Observasjonsskjema Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

19 Samtaleguide for barna Base/alder: Kriterium Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Spørsmål Hvordan har du det i barnehagen? - Hva er artig? Er det noe som ikke er så artig? Hvordan finner de voksne ut hvordan du har det i barnehagen? Snakker de voksne med deg om hvordan du har det? Gjør alle voksne det? Når du gjør noe bra, hva gjør de voksne da? Gjør alle voksne det? Hvis du strever hva gjør de voksne da? Hvem møter deg i barnehagen om morgenen? Hva gjør de? Hva sier de voksne når du går hjem fra barnehagen? Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og foresatte Hvordan får mamma og pappa vite hva dere har holdt på med og hvordan dere har hatt det i barnehagen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

20 Samtaleguide for personalet Leder/assistenter/førskolelærere: Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon. Svar Hvordan sikrer dere at personalet har kjennskap til interne planer og mål? Er det godt samsvar mellom planer og praksis? Hvordan sikres det? Er det satt av tid for at dere sammen reflekterer, drøfter og vurderer begrepet kommunikasjon? Hvordan gjøres det? Hvilke rutiner har barnehagen for videreformidling av formell og uformell informasjon internt? Hvordan gjøres det? Barnehagen er preget av god kommunikasjon mellom personalet og barna Har dere en felles oppfatning av hvordan dere skal snakke med barna? Hvordan kom dere i så fall fram til det? Barnehagen er preget av god kommunikasjon innad i personalgruppa og personalet er gode rollemodeller Har dere en felles forståelse for hvordan dere skal snakke Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

21 sammen i personalgruppa? Kan dere utdype? Hvordan opplever dere at kommunikasjonen er? Hva gjør dere hvis dere ser en kollega eller avdeling sliter? Fortell litt mer om det? Har dere rutiner for å forebygge personalkonflikter? Hvordan brukes disse? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

22 Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Opplever dere som foresatte at det i barnehagens planer er fokus på kommunikasjon? Hvordan er rutinene for kommunikasjon mellom barnehagen og hjemmet? Snakker dere om kommunikasjon og samarbeid på foreldresamtalene? Hvordan legger barnehagen til rette for at dere kan gi tilbakemeldinger? Hvordan opplever dere at innspill blir mottatt og blir eventuelle tilbakemeldinger fulgt opp? Gjennomføres brukerundersøkelser i barnehagen eller får dere delta i vurderingsarbeid på annen måte? Gir barnehagen dere mulighet til deltakelse i planarbeid? Opplever dere at dere får innblikk i barnas hverdag i barnehagen? Hvordan gjøres det? Hvordan opplever dere hente- og bringe situasjonen? Er det noe dere mener barnehagen kan bli bedre på? Hva er det beste med Betel barnehage? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-

23 Observasjonsskjema Base/sted/alder: Hvordan er kommunikasjonen overfor barna? - Anerkjennende - Lyttende - Spesifikt rosende - Oppmuntrende - Blikkontakt - Ankomst - Avskjed - Nonverbal - Tilstedeværende - plassering Hvordan er kommunikasjonen personalet imellom? - Anerkjennende - Lyttende - Spesifikt rosende - Blikkontakt - Ankomst - Avskjed - Nonverbal - Støttende Hvordan er kommunikasjonen mellom personalet og foresatte? - Anerkjennende - Lyttende - Blikkontakt - Ankomst - Nonverbal - Imøtekommende tilgjengelig Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /23-