Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Dragsten oppvekstsenter i Selbu kommune Vurderingsområde: Digital kompetanse Dato: mars 2010 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

3 Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Med glede ska vi framåt månnå. Fakta: Dragsten oppvekstsenter består av en barnehage og en fådelt barne- og ungdomsskole. Det er 13 elever i skolen fordelt på alle trinn unntatt 2. og 3. trinn. I skolen er det 5 ansatte fordelt på 2,6 pedagoger, 72 % elevassistent (utdannet barne- og ungdomsarbeider), rektor med ca 35 % undervisning og ca 65 % ledelsesressurs fordelt på barnehage og skole. Oppvekstsenteret har store og gode areal hvor deler også fungerer som grendehus. Skolen stod ferdig i 1983 og gikk fra å være skole til oppvekstsenter i Skolen er en typisk grendeskole som dekker et område på ca 100 innbyggere. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

4 3 Vurderingsområde Dragsten oppvekstsenter har bedt om vurdering på følgende område: Hvordan vi jobber med digitale verktøy i fagene. Dette er et område skolen ønsker å bli bedre på, og det er valgt ut av alle ansatte i fellesskap. Læreplan 2006 framholder digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet. Den geografiske beliggenheten til Dragsten med bl.a. 40 minutters biltur til Trondheim sentrum og 60 minutter til Selbu sentrum, gjør at skolen anser det som viktig at elevene behersker digital kompetanse og lærer seg kommunikasjon med omverdenen via nettet. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

5 Glansbilde: Kriterium Elevene bruker digitale verktøy i Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet, 2006 Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet, 2006 Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse Oppl.loven 1-2 og forskrift 3-2 Skolen som lærende organisasjon Stortingsmelding 16 Oppl.loven 10-8 Tegn på god praksis - Elevene har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy - Elevene bruker digitale verktøy i alle fag - Elevene har fått opplæring i, og bruker læringsplattformen Fronter i sitt daglige arbeid - Elevene har tilgang til og bruker flere digitale verktøy i sitt arbeid både på skolen og hjemme - Arbeidsplanen viser tydelig når elevene kan/skal bruke digitale verktøy - Lærerne har vært sentrale deltakere i utviklingen av en plan for bruk av digitale verktøy - Bruk av digitale verktøy er en arbeidsmetode som er integrert i arbeidsplanene og halvårsplanene - Lærerne opplever at bruk av digitale verktøy fører til økt læringsutbytte - Lærerne benytter læringsplattformen Fronter i det daglige - Lærerne har god kompetanse i bruk av digitale verktøy - Lærerne bruker digitale verktøy i for- og etterarbeid - Foresatte får god informasjon fra skolen om bruk av digitale verktøy i - Foresatte har fått opplæring i arbeid med læringsplattformen Fronter, og er aktive brukere av den - Foresatte er gode støttespillere i digitalt arbeid på arbeidsplanen - Skolen har utviklet en plan for bruk av digitale verktøy - Skolen har utviklet en plan for opplæring i bruk av digitale verktøy - Skolen har nødvendig digitalt utstyr - Det digitale utstyret er lett tilgjengelig for lærere og elever - Lærerne har tilgang til hjelp og støtte i bruk av digitale verktøy - Ledelsen etterspør bruken av digitale verktøy Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

6 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, lærere, elevassistent, foresatte og ledelse ved Dragsten oppvekstsenter Eksterne deltakere: Sonja Næss, inspektør Sveberg skole og Frode Gjengaar, rektor Vikhammeråsen grendaskole 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Oktober Informasjon ut til kommunene/skolene Regionkoordinatorene November Melde inn vurderingsområde Skolen Desember Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 49 Valg av vurderere Regionkoordinatorene Uke 49 Kontakt med skolen framdriftsplan Vurdererne Uke 49 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 3 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 4 Utarbeidelse av skjema, påstand, Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Utfylling og returnering av påstandskjema Uke 7 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 9 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 11 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Uke 12 Tilbakemelding til vurdererne Skolen Etter 6 mndr Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

7 Vurderingsuka: Dag Program Merk Mandag Kl : Sonja (S) og Frode (F) kommer til DOS Kl UkeInfo-møte, F og S deltar Kl S og F observerer b-trinn 1-4, norsk med Grethe Hilde Kl S og F observerer b-trinn 5-7, matte med Anne Kl Felles lunsj Kl S og F observerer b-trinn 1-7, samf.fag med Ingrid Kl S og F observerer b-trinn, 1-7, engelsk med Grethe Hilde Kl S og F har samtale med 1-7 trinn. Kl Møte med rektor og teamleder/ass.rektor Kl Foreldremøte med enkel servering (te, kaffe, kjeks) Tirsdag Kl S og F observerer u-trinn, norsk med Ingrid Kl S og F observerer u-trinn, matte med Anne Kl Felles lunsj Kl S og F observerer u-trinn, Samf.fag med Asbj Kl S og F har samtale med u-trinn elever. Kl S. og F. har samtale med lærere og elevass. Onsdag Vanlig skole. F og S skriver på rapport Torsdag Kl Vanlig skole Kl Framlegg av rapport ved F og S, alle lærerne/elevass, Oppvekstsjef, skolekonsulent (?) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

8 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene bruker digitale verktøy i Tegn: Elevene bruker digitale verktøy i alle fag. Elevene og lærerne uttalte at digitale verktøy ble brukt i alle fag. Vurdererparet observerte bruk av digitale verktøy i norsk, samfunnsfag og engelsk. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

9 Tegn: Elevene har fått opplæring i, og bruker læringsplattformen Fronter i sitt daglige arbeid. Læringsplattformen brukes av alle elever i noen fag. Skolen har en plan for utvikling av arbeidet med læringsplattformen fram til 6.trinn. Vi så at elevene på trinn behersket mye av det som stod i planen. Alle elevene sier de har lært det de trenger for å kunne gjøre et arbeid som skal gjennomføres av arbeid på Fronter. Tegn: Elevene har tilgang til og bruker flere digitale verktøy i sitt arbeid både på skolen og hjemme. Både elever og foreldre bekrefter at tilgangen på utstyr er god både på skolen og hjemme. Elevene på ungdomstrinnet har tilgang til egen bærbar pc som også kan tas med hjem. Kriterium: Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Tegn: Lærerne har vært sentrale deltakere i utviklingen av en plan for bruk av digitale verktøy 2 lærere begynte å lage plan for bruk av digitale verktøy på en studiedag. I etterkant har den vært drøftet med de andre i kollegiet, og en lærer har sammenfattet planen, slik at den i dag framstår som en plan for verktøyopplæring på barnetrinnet. Tegn: Lærerne opplever at bruk av digitale verktøy fører til økt læringsutbytte Å måle læringsutbytte er vanskelig på mange områder i skolen, her må man se på indikatorer for læring. Lærerne mener å se at elevene blir mer motiverte av å arbeide med digitale verktøy og det blir større variasjon i undervisninga. At stoffet på nettstedene blir raskere oppdatert enn i skolebøkene er også en viktig grunn til å bruke digitale verktøy. Lærerne synes det blir mer spennende innfallsvinkler til nytt stoff ved bruk av videosnutter man finner på nettet og at disse også kan gi mer innsikt i stoffet enn lærebøkene kan gi. I norskfaget er prosessorientert skriving blitt en enda bedre metode i og med at det går raskere å endre utkastene til teksten. Tegn: Lærerne bruker digitale verktøy i for- og etterarbeidet Alle lærere og elevassistent har nettopp fått en ny PC hver. Det sies av disse at den er et godt hjelpemiddel i for- og etterarbeidet, og at all planlegging og etterarbeid av undervisning nå gjøres digitalt. Det har imidlertid vært en hindringsfaktor dette skoleåret at nettet i alt for stor grad ikke har fungert som det skal. Antall dager uten nettilgang er en sak rektor, som IT-ansvarlig på skolen, og IT-avdelinga i kommunen må sørge for blir minimalisert. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

10 Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn: Skolen har nødvendig digitalt utstyr Tegn: Det digitale utstyret er lett tilgjengelig for lærere og elever Alle elever har tilgang til 1 bærbar PC hver. Fra 4.trinn og oppover disponerer de en fast PC, og elevene på ungdomstrinnet kan ta med sin PC hjem hvis de ønsker det. Skolen har 1 SmartBoard som brukes mest av ungdomstrinnet, men også av barnetrinnet. Skolen deler digitalt fotoapparat og videokamera med barnehagen. I tillegg til fast projektor til SmartBoard disponerer skolen en bærbar projektor. Det finnes også et datarom med 8 stasjonære PC`er, men ikke alle kan komme på nett. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevene bruker digitale verktøy i Tegn: Elevene har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Elevene får hjelp når de trenger det. Det er laget en IKT-plan for trinn. Planen er ikke satt systematisk ut i livet på alle trinn. Etter Læreplanen 2006 skal det jobbes med grunnleggende digitale ferdigheter i alle fag. Dette går ikke fram av årsplanene, men i IKT-planen er digitale ferdigheter koblet til noen fag. Elever, foreldre og lærere sier det er lagt liten vekt på kildekritikk og nettvett som også er en grunnleggende ferdighet. Kriterium: Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Tegn: Bruk av digitale verktøy er en arbeidsmetode som er integrert i arbeidsplanene og halvårsplanene Dette er ikke en arbeidsmetode som er integrert i års- og halvårsplanene på skolen. På arbeidsplanene har lærerne den siste tida startet med å legge inn arbeid med digitale verktøy, og vi ser at dette er et arbeid som har en god start, men som må bli enda mer tydelig i alle fag i framtida. Tegn: Lærerne benytter læringsplattformen i det daglige Vi har sett at lærerne benytter Fronter til innleveringer i noen fag og til informasjon til elevene. Ukeplanene legges der, og vi har sett at elevene fra er i ferd med å bli lært opp til å bruke diskusjonsforumet. En lærer har også gjennomført prøver på Fronter. Det er imidlertid vårt inntrykk at det mangler en grunnleggende pedagogisk diskusjon på hva Fronter skal brukes til, og vi mener den må tas på dette tidspunkt for at opplæring i bruk av Fronter skal bli noenlunde lik for alle elevene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

11 Tegn: Lærerne har god kompetanse i bruk av digitale verktøy Vi har sett lærere som har laget gode undervisningsopplegg hvor bruk av digitale verktøy har inngått som en viktig del av oppgaven. Lærerne sier imidlertid selv at de ikke har fått mye kursing verken i bruk av verktøyene, programvaren eller læringsplattformen. Det bekreftes av ledelsen at det mangler en systematikk i kompetansehevinga til lærerne på dette feltet. Kriterium: Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse Tegn: Foresatte får god informasjon fra skolen om bruk av digitale verktøy i På et foreldremøte i høst fikk foreldre litt informasjon om hva Fronter og Smartboard er. Likeså fikk de se ulike nettressurser som tilhører ulike læreverk. Foreldre har forstått at skolen skal satse mer på IKT, men de er ikke trukket med i denne utviklingen og synes ikke de har fått god informasjon om bruken av digitale verktøy i. Tegn: Foresatte har fått opplæring i arbeid med læringsplattformen Fronter, og er aktive brukere av den. Tegn: Foresatte er gode støttespillere i digitalt arbeid på arbeidsplanen. Foreldre har ikke fått opplæring i å bruke fronter. Den brukes ikke nevneverdig av foreldrene. Foreldre til de minste elevene har lært seg å logge på fronter for å hjelpe elevene til å finne fram til arbeid som skal gjøres. De eldste elevene og foreldre sier at elevene har mer kunnskap om digitale verktøy enn sine foreldre og kan derfor ikke være gode nok støttespillere i det digitale. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en plan for opplæring i bruk av digitale verktøy Skolen er i ferd med å utvikle en plan for bruk av digitale verktøy. Arbeidet har kommet godt i gang på barnetrinnet, men på ungdomstrinnet mangler den foreløpig. Særlig etterlyser vi tiltak for læring av nettvett og kildekritikk, noe vi så elevene på ungdomstrinnet manglet. Kobling til årsplanene vil også være en viktig del av planen. Tegn: De ansatte får kontinuerlig opplæring i bruk av ulike digitale verktøy De ansatte har fått noe opplæring i bruk av digitale verktøy. Vi kan ikke se at det er utarbeidet en plan for opplæringa av de ansatte på dette området, og rektor bekrefter også at det mangler en systematikk i dette. Skolen mangler også en kultur for erfarings- og kunnskapsdeling. Skolen har mye å gå på når det gjelder kontinuerlig opplæring av de ansatte i bruk av digitale verktøy. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

12 Tegn: Det digitale utstyret er lett tilgjengelig for lærere og elever Skolen har nok utstyr som er lett å finne tak i, men nettilgangen dette skoleåret har ofte vært nede, og det har tatt lang tid å få nettet opp å gå igjen. Dette må ITansvarlig på skolen og IT-avdelinga i kommunen sørge for blir bedre. Dessuten oppleves PC`ene på ungdomstrinnet som for gamle til å tåle ny programvare. Tegn: Lærerne har tilgang til hjelp og støtte i bruken av digitale verktøy 1 lærer har noe mer kunnskap og erfaring enn de andre lærerne, og kan derfor yte noe hjelp til de andre i den pedagogiske bruken av verktøyene. Hvis det er tekniske problemer savner de nok hjelp av IT-ansvarlig ved skolen, mens IT-ansvarlig ved skolen savner hjelp fra IT-avdelinga i kommunen. 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Fast kunnskaps- og erfaringsdeling på fellestid vil øke kompetansen i kollegiet Plan for hvem som skal bidra med stoff til hjemmesida vil gjøre den levende og interessant for foresatte og andre. Den må også oppdateres og uaktuelt stoff slettes. Involvere foreldre i utviklingen av bruk av Fronter Lærere og elever kan arrangere datakurs for foreldre (Fronter, ulik programvare) Elever kan lære skolestartere i barnehagen, eldre elever underviser yngre elever Ferdigstille IKT-planen, få sammenheng med de ulike fagene. Den bør også inneholde kildekritikk og nettvett på alle trinn 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

13 12 Vedlegg A. Samtaleguide med elevene Elevene bruker digitale verktøy i Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse Skolen som lærende organisasjon - I hvilke fag bruker dere digitale verktøy? - Hva har dere fått opplæring i innen digitale verktøy? - Har dere fått opplæring i bruk av læringsplattformen Fronter? - Hvilke digitale verktøy har dere tilgang til på skolen? - Hvilke d.v. har dere tilgang til hjemme? - Har skolen nok digitalt utstyr i forhold til elevenes behov? - Hvor finner dere de ulike verktøyene? - Hvordan vet dere når dere kan/skal bruke digitale verktøy i? - Er bruk av digitale verktøy en vanlig arbeidsmetode på arbeidsplanen? - Hvor ofte er bruk av digitale verktøy arbeidsmetode på arbeidsplanen. - På hvilken måte får dere hjelp fra foresatte i digitalt arbeid på arbeidsplanen? B. Samtaleguide med lærerne Elevene bruker digitale verktøy i - I hvor stor grad har elevene grunnleggende digitale ferdigheter? Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse - I hvor stor grad har dere vært med på å lage en plan for bruk av digitale verktøy? - I hvilke fag bruker elevene digitale verktøy i? - På hvilken måte er bruk av digitale verktøy synliggjort på halvårsplaner og arbeidsplaner? - Hvordan vurderer dere bruk av digitale verktøy opp i mot økt læringsutbytte? - I hvor stor grad bruker dere læringsplattformen Fronter? - Hvor høyt vil dere vurdere egen digital kompetanse? - I hvor stor grad brukes digitale verktøy i for- og etterarbeidet? - Hvilken informasjon får foresatte om elevenes bruk av digitale verktøy i? - Har foresatte fått opplæring i bruk av Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

14 Skolen som lærende organisasjon læringsplattformen Fronter, og i hvor stor grad bruker de den? - Legges det opp til at foresatte skal være støttespillere for elevene i bruk av digitale verktøy? I tifelle; hvordan? - I hvor stor grad har ansatte fått opplæring i digitale verktøy? - På hvilken måte er de digitale verktøyene organisert i klasserommene, og har skolen tilstrekkelig antall? - Finnes det i kollegiet/kommunen en eller flere som kan støtte de andre i bruken av digitale verktøy? Hvis ja, hvem? C. Samtaleguide med foresatte Elevene bruker digitale verktøy i Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av - Hva slags digitale verktøy har elevene fått opplæring i på skolen? - Hva slags digitale verktøy benytter elevene i? - Hvis elevene ikke har tilgang til digitale verktøy heime, hvordan løses det? - Hvordan vet dere at det brukes ulike digitale verktøy i undervisningen? Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse Skolen som lærende organisasjon - Hvilken informasjon gir skolen dere om bruken av digitale verktøy - Hva slags opplæring i bruk av læringsplattformen Fronter er gitt til foreldrene? - Hvordan benyttes læringsplattformen Fronter ift foreldre? - Hva slags støtte gir foreldrene elevene i bruk av digitale verktøy? - Opplever dere at alle lærerne har god kompetanse i bruk av digitale hjelpemidler? D. Samtaleguide med ledelsen Elevene bruker digitale verktøy i Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse - Hvordan sikrer ledelsen at alle får opplæring i digitale ferdigheter? - Hvis elevene ikke har tilgang til digitale verktøy hjemme, hvordan løses det? Hvilke digitale verktøy har lærerne tilgang til i planlegging og gjennomføring av undervisningen? Skolen som lærende organisasjon - Hvordan har lærerne deltatt i utviklingen av en plan for bruk av digitale verktøy? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

15 - Hva slags kompetanseheving er gitt til hele personalet i fht bruk av digitale verktøy? (Pedagogisk bruk av IKT) - Hvordan er skolen utstyrt og organisert i fht digitale verktøy? - Hva finnes av ressurspersoner på skolen og i kommunen som kan støtte lærerne i bruk av digitale verktøy? - Hvordan følger ledelsen opp at digitale verktøy brukes av alle lærerne? E. Observasjonsguide Elevene bruker digitale verktøy i - Elevene har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy - Elevene bruker digitale verktøy i alle fag - Elevene har fått opplæring i, og bruker en læringsplattform i sitt daglige arbeid - Elevene har tilgang til og bruker flere digitale verktøy i sitt arbeid både på skolen og hjemme - Arbeidsplanen viser tydelig når elevene kan/skal bruke digitale verktøy Lærerne bruker digitale verktøy som en naturlig del av - Lærerne har vært sentrale deltagere i utviklingen av en plan for bruk av digitale verktøy - Bruk av digitale verktøy er en arbeidsmetode som er integrert i arbeidsplanene og halvårsplanene - Lærerne opplever at bruk av digitale verktøy fører til økt læringsutbytte - Lærerne benytter læringsplattformen i det daglige - Lærerne har god kompetanse i bruk av digitale verktøy - Lærerne bruker digitale verktøy i forog etterarbeid Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-

16 Skole og heim samarbeider om elevenes utvikling av digital kompetanse Skolen som lærende organisasjon - Foresatte får god informasjon fra skolen om bruk av digitale hjelpemidler i - Foresatte har fått opplæring i arbeid med læringsplattformen, og er aktive brukere av den - Foresatte er gode støttespillere i digitalt arbeid på arbeidsplanen - Skolen har utviklet en plan for opplæring i bruk av digitale verktøy - De ansatte får kontinuerlig opplæring i bruk av ulike digitale verktøy - Skolen har nødvendig digitalt utstyr - Det digitale utstyret er lett tilgjengelig for lærere og elever - Lærerne har tilgang til hjelp og støtte i bruken av digitale verktøy - Ledelsen etterspør bruken av digitale verktøy Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /16-