Skolevurdering Midt-Agder VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT LANGENES SKOLE

2 1 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen i Opplæringslova setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem vurderer? 9 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 21 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på Selve vurderinga blir gjennomført Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN er en barneskole i Søgne kommune med 308 elever fordelt på trinnene 1-7. Skolen har SFO med 122 brukere. Det er 47 ansatte ved skolen og SFO, hvor av 29 er pedagoger. Skolen styres av en rektor og to avdelingsledere. 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Det psykososiale læringsmiljøet. 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kriterier Trivsel: Det er et godt miljø på skolen. (Oppl.l. kap.9a sikre at det fysiske og psykososial arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.) Læring: Det er godt læringsmiljø på skolen. (Oppl.l. kap.9a sikre at det fysiske og psykososial arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.) Tegn på god praksis Elevene har venner på skolen Elevene er trygge på skolen Elevene er trygge på skoleveien Elevene plager ikke hverandre Elevene baksnakker ikke hverandre Elevene slåss ikke Ingen elever blir utestengte Det er god orden og struktur på undervisningen Elevene møter engasjerte og motiverte lærere Det blir stilt klare forventninger til elevene Elevene får jevnlig ros og konstruktive tilbakemeldinger Det er gjensidig tillit mellom lærere og elever Læreren arbeider med miljøet i gruppa slik at elevene er trygge på hverandre Læreren og elev samtaler om læringsmålene Elevene får mulighet til å vurdere eget arbeid Læreren gir veiledning i læreprosessen 3

4 Elevenes sosiale kompetanse: Skolen arbeider aktivt med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. (oppl.l. 1-2 og læreplanverksets generelle del stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetasne og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse) Personalets kompetanse: personalet har kompetanse og felles plattform som grunnlag for arbeidet med elevmiljøet ved skolen. (Oppl.l. kap.9a sikre at det fysiske og psykososial arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring.) (Læreplanverkets generelle del bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge) Medvirkning: Skolen vektlegger elevog foreldremedvirkning. (Læringsplakaten: Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. ) Skolen gjennomfører trivselsundersøkelse Skolen har system for dokumentasjon som viser elevenes sosiale utvikling Lærerne bruker dokumentasjonen til å planlegge videre arbeid med sosial kompetanse Elevene får trening i muntlig framføring i alle fag Elevene får trening i å sette ord på tanker og følelser Arbeidsplanene utrykker tydelige læringsmål i sosial kompetanse Personalet har god kompetanse i klasseledelse Personalet har god kompetanse og nyttige verktøy til å løse elevkonflikter Personalet sitt arbeid bygger på en felles forståelse av et godt elevmiljø Skolen har en helhetlig plan for utvikling av et positivt skolemiljø Skolen har en tiltaksplan mot mobbing Skolen bruker verktøy, som for eksempel elevundersøkelsen for å kartlegge og utvikle elevenes læringsmiljø Elevene har innvirkning på egen skolehverdag Elevene har reelle valg av oppgaver og arbeidsmetoder Skolen har et velfungerende elevråd Klassene arbeider aktivt med elevdemokrati Foresatte er med på å utarbeide regler for orden og atferd på skolen Skolen bruker elevmekling Foresatte støtter aktivt opp om skolen sitt arbeid med sosial kompetanse Foresatte opplever foreldresamtalen som nyttig Foresatte opplever god dialog om barnets utvikling Skolen tar innspill fra hjemmet på alvor 4

5 Lærerende organisasjon: Skolen er en lærende organisasjon. (Læreplanverkets generelle del: Opplæringens personale skal fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elevenes utvikling. Rektor er tydelig pådriver i utvikling av organisasjonen Skolen har en gjennomgående plan/system for arbeid med sosial kompetanse Ledelsen setter av tid til refleksjon og erfaringsutveksling i personalet Skolen arbeider målretta med kompetanseutvikling Personalet er åpne for endring av praksis Det er åpenhet og trygghet i personalet Interne: Eksterne: 5 DELTAKERE I VURDERINGA Elever, foresatte, ansatte ved skolen, helsesøster. Cecilia Johansen og Stein Abusdal, hospitanter Kr.sand kommune. Åse Marit Tveit og Preben Skogen, skolevurderere. 6 TIDSBRUK Det er satt av 4 dager til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder og verktøy, bearbeider informasjon og oppsummerer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. Tid Tiltak Ansvar Uke 36 Skolen melder inn vurderingstema. Vurdererne Vurdererne avtaler møte med skolen og bestiller dokumenter. Uke 38 Møte med skolen. Vurdererne/skolen Avklare vurderingstema Avklare hvem som skal delta i vurderinga Avklare ansvarsområde for partene Bli enige om en tidsplan for vurderingsuka Overlevering av diverse dokumenter Valg av metoder for informasjonsinnhenting Uke 39 Førsteutkast av glansbilde sendes til skolen. Vurdererne/rektor Tidsfrist for tilbakemelding: 10. oktober Uke 41 Sende informasjonsbrev til alle hjem. Rektor Uke 43 Glansbilde ferdig drøftet. Vurderne/rektor Uke 44 Dele ut og samle inn påstandsskjema. Rektor 5

6 Uke 46 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Sende innkalling til foreldremøte Vurderingsuka: Kl Møte med personalet. Observere klasse Elevsamtaler med klasse Elevsamtaler med klasse Kl Samtale med personalet klasse. Kl Foreldremøte (klassekontakter) Observere klasse Elevsamtaler klasse (to grupper) Samtale med helsesøster Kl : Samtale med personalet i klasse. Eventuelt andre samtaler Samtale med styringsgruppa Samtale med SFO Framlegging av hovedtrekkene i rapporten til administrasjonen. Framlegging av rapport til personalet og evt. skoleeier. Rektor: - forberede elev nr. 2 og 15 i hver klasse på samtale. - sette opp tidspunkt for elevsamtalene. Vurdererne: - gjennomføre tiltak Rektor: - forberede elev nr. 2 og 15 i hver klasse på samtale. - sette opp tidspunkt for elevsamtalene. Vurdererne: - gjennomføre tiltak Rektor: - avtale tidspunker for samtalene Vurdererne: - gjennomføre tiltak Rektor: - klargjøre til personalmøte 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske og møte alle klassekontakter, elev nr. 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. 6

7 Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøfta på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandsskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til foresatte. Disse ble fylt ut og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med FAU. Møte med skolens ledelse Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nå situasjon og for videre arbeid. Observasjon I evalueringsuka observerte vi alle trinnene og SFO i aksjon. Vi gikk rundt i klasserommene, ut i friminuttene, snakket med elever, så på arbeidsplaner og observerte tilrettelegging av undervisningen. 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Det er et godt miljø på skolen. Elever, foresatte, ansatte og trivselsundersøkelsen viser at de fleste elevene på i høy grad er trygge, trives, har venner og er trygge på skoleveien. Kriterium: Det er godt læringsmiljø på skolen. På er det mye motivasjon og engasjement blant de ansatte. Lærerne er opptatt av å gi ros, veiledning og konstruktive tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig. Mange elever får mulighet til å vurdere eget arbeid og måloppnåelse både sosialt og faglig. 7

8 Kriterium: Skolen arbeider aktivt med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Skolen gjennomfører årlig trivselsundersøkelse på alle trinnene. Denne følges opp av sosiallærer og kontaktlærere. Trivselsundersøkelsen blir også presentert for hele personalet og foresatte. Årets trivselsundersøkelse bekrefter at de fleste elevene trives på skolen. Det legges vekt på at elevene får trening i muntlig framføring i mange fag. Kriterium: Personalet har kompetanse og felles plattform som grunnlag for arbeidet med elevmiljøet ved skolen. Skolen har god kompetanse i klasseledelse. Skolen har nyttige verktøy til å løse/forebygge elevkonflikter, slik som elevmekling og Steg for steg. Skolen arbeider med å implementere kommunens Læreplan i sosial kompetanse for grunnskolen i Søgne kommune, og personalet har en felles forståelse av hva som er et godt elevmiljø. Skolen har tiltaksplan mot mobbing. Kriterium: Skolen vektlegger elev- og foreldremedvirkning. Foresatte får informasjon om skolens regler ved oppstart. Foresatte på mellomtrinnet er også med på å utarbeide regler og konsekvenser. Skolen gjennomfører to foreldresamtaler årlig. Disse opplever foreldrene som svært nyttige og informative. I forkant av foreldresamtalene gjennomføres det elevsamtaler i en del klasser. Det er lav terskel for gjensidig kontakt mellom skole og hjem. De fleste foreldrene opplever at skolen tar innspill fra hjemmet på alvor. Skolen har tidligere drevet elevmekling og har planer om å ta dette videre i bruk. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. Personalet ved er preget av positiv stå på vilje, trygghet og er åpen for endring av praksis. Dette er et godt utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kriterium: Det er godt læringsmiljø på skolen. Skolen må jobbe mer systematisk med mål på elevenes periodeplaner /arbeidsplaner. Målene må implementeres i elevenes skolehverdag og brukes aktivt i tema det jobbes med. Elevene og lærerne må ha et eierforhold til læringsmålene. Vi ser at skolen har en utfordring i å få lik praksis med hensyn til læringsmål, både når det gjelder bruk, utforming og hvor elevene kan finne dem. I følge Læreplan i sosial kompetanse for grunnskolene i Søgne kommune skal det være minimum to elevsamtaler i året. Skolen har en utfordring i å få gjennomført dette på alle trinn. 8

9 Kriterium: Skolen arbeider aktivt med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Søgne kommunes læreplan i sosial kompetanse sier: skolene må ha klare standarder for positiv atferd i klassen og i skolemiljøet, og disse standardene må formidles og drøftes med elevene.. I Søgne kommune har skolene i fellesskap utviklet en handlingsplan for sosial kompetanse som gjelder for alle skoler fra august 08. må utarbeide sin standard med utgangspunkt i planen. Kriterium: Personalet har kompetanse og felles plattform som grunnlag for arbeidet med elevmiljøet ved skolen. Skolen har som sagt god kompetanse i klasseledelse. Det er tatt i bruk nyttige verktøy til å løse/forebygge elevkonflikter, slik som elevmekling og Steg for steg. Det er en utfordring å løfte dette fra å være enkelte pedagogers og enkelte stående trinns kompetanse til å bli systemkompetanse og til å gjelde for hele skolen. Kriterium: Skolen vektlegger elev- og foreldremedvirkning. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer visst egne læringsprosesser, og det gir større innflytelse på egen læring (Kunnskapsløftet s.33). Elevmedvirkning blir brukt i liten grad som et system ved skolen. Det kan se ut som at elevdemokratiet i klassene har et forbedringspotensiale, når det gjelder kommunikasjon mellom elevråd og klasser. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon. Personalet på skolen og SFO kan bli bedre til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre. Skolen har mye å hente på å videreutvikle arenaen for kunnskapsdeling, refleksjon og vurdering av egen og felles praksis for hele skolen på tvers av trinnene. Dette gjelder spesielt overgangen barnehage til første klasse og fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. 9

10 Søgne, 13. november 08 Åse Marit Tveit Skolevurdering Midt-Agder Preben Skogen Skolevurdering Midt-Agder Cecilia Johansen Hospitant fra Kr.sand kommune Stein Abusdal Hospitant fra Kr.sand kommune 10

11 VEDLEGG: Påstandskjema foreldre Samtaleguide ledere Samtaleguide lærere Samtaleguide SFO Samtaleguide elever Samtaleguide foreldre Observasjonsskjema 11

12 Påstandsskjema foreldre/foresatte Jeg/vi svarer for elev på trinn: Det skal fylles ut ett skjema for hver elev. Hvis du/dere er helt enig i påstanden, sett kryss i 4. Hvis du/dere er helt uenig, sett kryss i 1. Dersom du/dere ikke vet, kryss av i ruta for Vet ikke. Sett bare ett kryss ved hver påstand. Påstand 1. Skolen har engasjerte og motiverte lærere Vet ikke 2. Det er arbeidsro i undervisningen 3. Barnet mitt får arbeidsoppgaver han/hun mestrer. 4. Barnet mitt får tilstrekkelig med faglige utfordringer 5. Barnet mitt bruker ulike arbeidsmåter 6. Skolen gjennomfører årlig trivselsundersøkelse blant elevene 7. Jeg snakker jevnlig med barnet mitt om hvordan han/hun trives på skolen 8. Det er lett å ta kontakt med skolen for å snakke om mitt barns trivsel eller mistrivsel 9. Jeg kjenner skolens planer for arbeid med sosial kompetanse 10. Ukeplanen/arbeidsplanen til mitt barn viser klare mål for arbeid med trivsel og sosial kompetanse 11. I utviklingssamtalen mellom lærer, foreldre og elev snakker vi om mitt barns sosiale utvikling 12. Mitt barn har venner i klassen/gruppa 13. Mitt barn er trygg på skolen 14. Mitt barn er trygg på skoleveien 15. Lærerne på skolen er konsekvente og rettferdige 12

13 Samtaleguide ledelse 1. Trives elevene på? Trygghet Erting /mobbing/plaging Konflikter Vennskap/ensomhet 2. Er det gode og kvalifiserte pedagoger på skolen? 3. Hvordan opplever dere miljøet og kommunikasjonen lærer og elev? 4. Hvordan arbeider skolen med sosial kompetanse? 5. Hvordan arbeides det på skolen for å gi elevene trygghet og trivsel? Har skolen en felles forståelse av ordensreglene? Hvordan fungerer bruken av ordensreglene ved skolen? Hvilket system har skolen for videre oppfølging av problematferd? Blir det satt inn vikarer for de som er syke i vaktsystemet? Hvordan arbeider skolen for å forebygge og fjerne mobbing? 6. Hva er elevene med på å bestemme i en skolehverdag? På hvilken måte har elevene direkte innvirkning og medbestemmelse. Hvordan blir de foresatte engasjert i arbeidet med sosial kompetanse? 7. Legges det til rette for arbeid med klasseledelse? Finnes det tid til refleksjon og meningsutveksling. Hvordan arbeides det for å utvikle skolen videre? Hvilke satsingsområder på kompetanse har skolen? Er det en åpen dør mellom personalet og ledelse? 13

14 Samtaleguide lærer/ansatte 1. Trives elevene på? Trygghet Erting /mobbing/plaging Konflikter Vennskap/ensomhet 2. Er det gode og kvalifiserte pedagoger på skolen? Har du orden og struktur i klassene? Er det engasjerte og motiverte lærere? Gir du daglig ros og tilbakemeldinger til elevene? Hva skal til for at elevene skal få en god læringsprosess? 3. Hvordan opplever du/dere miljøet og kommunikasjonen lærer og elev? Det stilles klare forventinger til eleven? Det er tillit mellom elev og læreren Det samtales om læringsmålene og det gjennomføres jevnlig elevsamtaler? Det legges til rette for egenvurdering. Eleven får den veiledningen den trenger. 4. Hvordan arbeides det med klassemiljø og hvilke mål har dere for dette arbeidet? Hva gjøres ukentlig for å utvikle elevenes sosiale kompetanse? Hvordan arbeider du med sosial kompetanse i klassen? 5. Hvordan arbeides det på skolen for å gi elevene trygghet og trivsel? Har skolen en felles forståelse av ordensreglene? Hvordan fungerer bruken av ordensreglene ved skolen? Hvilket system har skolen for videre oppfølging av problematferd? Blir det satt inn vikarer for de som er syke i vaktsystemet? Hvordan arbeider skolen for å forebygge og fjerne mobbing? 6. Hva er elevene med på å bestemme i en skolehverdag? Hvordan blir de foresatte engasjert i arbeidet med sosial kompetanse? 7. Legger ledelsen ved skole til rette for arbeid med klasseledelse? Finnes det tid til refleksjon og meningsutveksling. Opplever du at personalet er åpen for endring av praksis. På hvilken måte opplever at skolen arbeider målrettet mot kompetanseutvikling. Samtaleguide SFO 14

15 8. Trives elevene på? Trygghet Erting /mobbing/plaging Konflikter Vennskap/ensomhet 9. Er samarbeidet mellom skole og SFO godt? Blir det daglig kommunisert mellom skole og SFO. Er det forum der skole og SFO samarbeider. Har skole og SFO felles mål og interesse? 10. Hvordan arbeides det med SFOmiljøet? Hva gjøres for at barna skal føle seg trygge, trives og ha et godt sosialt miljø? Følges skolens ordensregler på SFO? Er det nok vakter/ansatte på SFO til å ha oversikt og gi barna et pedagogisk tilbud? Blir det gjennomført mobbetiltak på SFO? 15

16 Samtale med elever, trinn,. 1. Har du mange venner på skolen? 2. Vet du om noen elever som blir plaget på skolen? 3. Har du blitt plaget noen gang? 4. Snakker noen elever på skolen stygt om hverandre? 5. Hender det at elever på skolen slåss? 6. Vet du om noen som ikke får være med på å leke sammen med de andre? 7. Hvorfor synes du det er greit / ikke greit å gå på skolen? 8. Forteller læreren deg alltid hva han/hun ønsker at du skal gjøre? 9. Forteller læreren din deg noe om hvordan du har arbeidet? 10. Kan du fortelle læreren din om alt mulig? 11. Prater du med læreren din om hva du skal lære? 12. Får du selv si noe om hvordan du mener du har arbeidet? 13. Kan du velge hvilke oppgaver du vil jobbe med? 14. Kan du velge på hvilken måte du vil løse oppgaver og arbeid på? 15. Kan du fortelle litt om elevrådet ved skolen? Hva gjør de i elevrådet? Hvilke saker er det de jobber med? 16

17 Foreldremøte,. Spørsmål Nevn tre ting er gode til!! Nevn tre ting kan bli bedre til!! 1. Trives elevene på skolen? 2. Mener dere at eleven har et trygt og godt miljø på skolen? 3. Er lærerne ved skolen engasjerte og motiverte? 4. Har elevenes arbeidsplaner tydelige mål i forhold til sosial kompetanse? 5. Hvordan opplever dere at elevkonflikter på skolen blir håndtert? 6. Er dere som foresatte med på å utarbeide regler for orden og atferd på skolen? 7. Hvordan opplever dere foreldresamtalen? 8. Opplever dere at innspill fra hjemmene blir tatt på alvor av skolen? 17

18 Observasjonsskjema,. Dato:. Klasse/gruppe:.. Fag/tema:. Det er et godt arbeidsmiljø i klassen / gruppa. Elevene får jevnlig ros og konstruktive tilbakemeldinger. Elevene har reelle valg av oppgaver og arbeidsmetoder. Det er god orden og struktur på undervisningen. Lærer og elev samtaler om læringsmålene. Annet? 18