Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT. Rosseland Skole

Transkript

1 Vurderingsgruppa Midtregionen Agder VURDERINGSRAPPORT Rosseland Skole --

2 FORORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Kommunene Søgne, Songdalen, Vennesla og Birkenes har valgt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. 3.0 i Opplæringsloven setter krav til kommunene om å ha et forsvarlig system for vurdering. Våre kommuner er små med få ressurser som hver for seg ikke makter å gjennomføre ekstern vurdering. I det regionale samarbeidet er økonomiske og personlige ressurser samlet og benyttet på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet er at vurderingsgruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. Sikre kvalitetsutvikling Erkjenning av at skolen trenger, og kommer til å få øyne utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringslova om kommunen sitt ansvar for å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet Hvem er vurderere? 0 personer i våre fire kommuner er medlemmer i vurderingsgruppa. De har bred og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 2 grunnskolene i regionen i løpet av 3 år, dvs. 8 skoler pr år. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurdering på en skole, og ingen vurderer skoler i egen kommune. Etter 3 år begynner runde nr 2. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering, i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeidelse av kriterium, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram virksomhetens sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den gir også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområde som er vurdert. Det er ønske at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2

3 2 FAKTA OM SKOLEN Barneskole trinn Skoleåret 2007/2008: ca 60 elever Skolens visjon: Alle elever opplever å lykkes hver dag Antall ansatte skoleåret 2007/2008: 8 (pedagoger, assistenter, renholdere, sekretær) har trinn med vanlig undervisning og forsterket (PUH) /særlig tilrettelagt undervisning, samt SFO. Skolen ligger like ved E39, mellom Kristiansand og Søgne. Vi har et uteområde som innbyr til lek og aktivitet. I tillegg har vi kort vei til skog og vann. Skolen har et felles mål om at barna skal ha et godt, trygt og lærerikt miljø. Spesielle satsingsområder: Tilpasset undervisning i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring. Inkluderende fellesskap - likeverd uavhengig av evner, anlegg og nasjonalitet. Fysisk aktivitet og aldersblanding. 3

4 3 VURDERINGSTEMA har bedt om vurdering på følgende tema: Skolens miljø og læringsutbytte 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. I Det fysiske miljøet fremmer trivsel og læring. Veggene i klasserommet gjenspeiler læringsmål 2. Ryddige og funksjonelle klasserom som inspirerer til læring 3. Ryddig og ren garderobe 4. Elever og ansatte har gode arbeidsplasser II Det er gode relasjoner mellom elever og ansatte, mellom skole og hjem 5. Elever opplever at de blir sett av personalet. 6. Elevsamtalen blir gjennomført regelmessig. 7. Elevene gir uttrykk for trygghet og trivsel 8. Elever og personale tiltaler hverandre på en høflig måte. 9. Det er gjensidig tillit mellom lærere og elever 0. Det er gode rutiner for hyppig tilbakemelding fra lærere til foreldre. Det er lett for foreldre å komme i kontakt med lærere/administrasjon. 2. Gode samarbeidsrutiner med FAU. 3. Regler og grensesetting praktiseres likt 4. Det er humor i skolehverdagen 5. Foreldrene engasjerer seg positivt i elevenes læring 6. Velfungerende vaktordning 7. Få konflikter i friminuttene, og de som oppstår blir håndtert konsekvent og umiddelbart. III Skolen stimulerer elevenes lærelyst, innsatsvilje og nysgjerrighet 4

5 8. Elevene viser iver og engasjement i arbeid med fagene. 9. Elevene møter engasjerte og motiverte lærere 20. Hjemmearbeid/lekser blir utført etter planen. 2. Lærerne nytter flere ulike undervisningsmetoder. 22. Elevene arbeider på ulike måter 23. Det er arbeidsro i timene 24. Elevene møter presis til timene 25. Det er god orden og struktur i undervisningen 26. Det blir stilt klare forventninger til elevene 27. Elevene får ros og konstruktive tilbakemeldinger 28. Undervisningen er tilpasset elevenes nivå IV Skolen har kvalifiserte og motiverte ansatte 29. Rektor har rutiner for gjennomgang av lærernes kvalifikasjoner, ønsker og preferanser. 30. Medarbeidersamtaler utføres planmessig. 3. Rektor er tydelig pådriver i utvikling av organisasjonen 32. Ledelsen setter av tid til felles refleksjon og erfaringsutveksling 33. Lærerne har kompetanse i de fagene de underviser 34. Skolen arbeider målretta med kompetanseutvikling 35. Personalet er åpne for endring av praksis 36. Lærerne har klare mål for arbeidet. 37. Det er åpenhet og trygghet i personalet V Skolens planer har klare læringsmål 38. Kompetansemål og grunnleggende ferdigheter gjenspeiles i ukeplaner og årsplaner 39. Læringsmålene er formulert på en måte som gjør at elever og foreldre kan sjekke om målene er oppnådd. VI Skolen har gode vurderingsrutiner 40. Skolen kartlegger systematisk elevenes kompetanse og faglige utvikling 4. Skolen iverksetter tiltak der kartleggingen avdekker behov 42. Skolen gjennomfører trivselsundersøkelse jevnlig 43. Skolen setter i verk tiltak hvis trivselsundersøkelser avdekker mistrivsel 44. Elevens læringsmål og utvikling er tema i elevsamtalen 45. Det er god dialog med foresatte om elevens utvikling 5

6 5 DELTAKERE I VURDERINGEN Interne: Elever, foreldre, lærere, assistenter, rektor og assisterende rektor Eksterne: Trond Eirik Jaabæk og Gunnar Kile Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Dette sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. 6 TIDSBRUK Det er satt av uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 3 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensing av vurderinga. Første møte med skolen: 24. januar kl Avklare tema, avtale fordeling av oppgaver. m.m. Plan for vurderingsdager på 0.mars 3.mars Mandag 0.mars: Tidspunkt Tema Introduksjon med personalet Kort omvisning med rektor Observasjon Rom. Tirsdag.mars Samtale med elevråd Samtale med elever 2.trinn Observasjon Spisepause og samvær med personalet Samtale med elever.trinn Samtale med jenter 3.-4.trinn Observasjon Spisepause og observasjon i langfriminutt Samtale med gutter 3.-4.trinn Observasjon Samtale med lærere 3.-4.trinn Samtale med rektor 8.00 Foreldremøte (Ca time) Samtale med SFO ansatte/assistenter - skole Samtale med lærere. og 2. trinn Samtale med rektor Onsdag 2.mars: Observasjon Spisepause og observasjon i langfriminutt.30- Samtale med rektor Observasjon/bearbeiding Torsdag 3.mars 2.30 Framlegging av rapport til rektor Konferanserommet Framlegg av rapport i personalet Personalrommet 6

7 7 METODER For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 4, 20 og 25 fra klasselista, 3 faglærere i praktisk-estetiske fag, 3 kontaktlærere på trinn 7, hele elevrådet osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokumenter, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultat av undersøkelser. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift og skolens planer. Forslag til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket sendte vurderingsparet ut påstandskjema til noen av partene i vurderinga. Disse ble fylt ut av elever og pedagoger, og returnert til vurderingsparet for oppsummering. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og leder i FAU. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolens nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte på alle trinn, SFO og i enkelte friminutt. 7

8 8 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET er en god skole. Temaet som er valgt for denne runden i ekstern skolevurdering vitner om at skolen er opptatt av det mest sentrale i all grunnopplæring i Norge, nemlig barnas trivsel og læring. På begge områder har skolen mye godt å vise frem, og samtlige informanter i denne undersøkelsen bidrar til å bekrefte dette. Skolen har i lang tid levd med en usikkerhet knyttet til fremtidig drift. Dette har påvirket alle som har med skolen å gjøre. Allikevel vitner undersøkelser, samtaler og observasjoner om en skole som står sterkt, og som har gode muligheter til videre utvikling av skolens potensiale. I Det fysiske miljøet fremmer trivsel og læring På er har elevene greie klasserom og arbeidsplasser. Klasserommene er preget av at det foregår læring innenfor veggene. Plan for dagen, læringsmål, orden og struktur skaper en god ramme rundt opplæringen. Uteområdet som omgir skolen er stort og flott, og innbyr til trivsel og variert fysisk aktivitet. II Det er gode relasjoner mellom elever og ansatte, mellom skole og hjem Det bekreftes av alle som har med å gjøre, at elevene blir sett og tatt godt vare på. Elevene gir uttrykk for trygghet og trivsel, og ansatte og foreldre er e i at dette er et viktig kjennetegn for skolen. Skolen satte for et års tid siden i gang en høflighetskampanje som ga gode resultater. En ser i dag at tiltak innført den gangen er blitt vanlig praksis ved skolen. Elevene har god anledning til å få kontakt med en voksenperson både ute og inne. Det er og lett å ta kontakt med en voksen når det er noe som ikke er så greit. Dette viser at det er gjensidig tillit mellom ansatte og elev. Elevsamtale og foreldrekonferanser fungerer godt, og foreldrene peker på at det er lett å få kontakt med ansatte og ledelsen ved skolen. Det ser ut til av tilbakemelding og undersøkelser at foreldrene er engasjert i skolen og i barnas læring. Det er tilstrekkelig bemanning av voksne i friminutter, og elevene får en god start på dagen i og med at vakta starter tidlig både ute og inne. Skoledagen preges ellers av at det er få konflikter elevene imellom. III Skolen stimulerer elevenes lærelyst, innsatsvilje og nysgjerrighet Elever ved er ivrige etter å lære, og møter daglig engasjerte og motiverte lærere og assistenter. Lekser blir gjort, og på enkelte trinn ønsker en mer lekser. Undervisningen er variert, og elevene får prøve forskjellige arbeidsmetoder i løpet av uken. Nylundmodellen blir brukt med tilsynelatende gode resultater på. og 2. trinn. Det er arbeidsro i timene, og de ansatte klarer å kontrollere uønsket atferd. Undervisningen er variert og skolen jobber aktivt og lykkes med å tilpasse undervisningen til elevenes nivå. 8

9 Vurderingsgruppa Midtregionen Agder IV Skolen har kvalifiserte og motiverte ansatte På er det engasjerte og motiverte ansatte. De er godt kvalifisert til den jobben de gjør, og benytter seg av intern og ekstern kompetanseheving. Rektor er bevisst på at skolen stadig skal være i utvikling og at det og innebærer kompetanseheving av personalet. Rektor er en tydelig pådriver i utviklingen av organisasjonen, og ledelsen lykkes med å få til nødvendige endringer i et tilpasningsdyktig personale. V Skolens planer har klare læringsmål Skolen har begynt arbeidet med å formulere læringsmål både i årsplaner og ukeplaner. Dette er viktig for å gjennomføre intensjonene i Kunnskapsløftet. VI Skolen har gode vurderingsrutiner Skolen gjennomfører lese- og regnetester for å avdekke måloppnåelse. Skolen gjennomfører trivselsundersøkelser jevnlig, og det har vist seg at når denne avdekker mistrivsel setter skolen i gang tiltak for å bedre forholdene. Januar, februar og mars synges av elevene på 2.trinn ved. Fin korsang! 9

10 9 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Det fysiske miljøet fremmer trivsel og læring. Utformingen av det fysiske miljøet er viktig for å nå gode resultater i skolen. Fremtiden til har vært usikker den siste tiden på grunn av mulige endringer i skolestrukturer i kommunen. Usikkerheten har gjort det uaktuelt å investere i det gamle bygget, og det har også gått ut over vedlikeholdet. Bygningsmessig har skolen funksjonelle sider, og kan drives i en overgangsperiode uten vesentlige investeringer, men det er vesentlige mangler som det må finnes løsning på dersom perioden i det gamle bygget blir lang. Personalets arbeidsrom er for lite og har for dårlig ventilasjon. Toalettforholdene for elevene er elendige, og det savnes grupperom for varierte elevaktiviteter. SFO trenger bedre tilrettelagte lokaler, i alle fall dersom de skal drive SFO som en samlet gruppe som i dag. IKT-situasjonen ved skolen er ikke tilfredsstillende. Hvert klasserom fire tynne klienter, men de fungerer ikke på grunn av overføringshastigheten. Dette må ordnes snarest. Ferdighet i IKT er definert som en grunnlegende ferdighet i Kunnskapsløftet, og det er en selvfølgelig forutsetning at elevene har tilgang på maskiner med god internettforbindelse. Datarommet med 7 gamle maskiner har imidlertid ledig kapasitet, og skolens administrasjon må legge til rette for at disse kan bruker mer aktivt i mellomtiden. Elevtallet på trinnene varierer mellom 7 og 23 elever. Når de nye maskinene tas i bruk, bør antallet maskiner pr. klasserom tilpasses i forhold til elevtallet. Det er gode relasjoner mellom elever og ansatte, mellom skole og hjem har et lite og oversiktlig miljø der de fleste elevene uttrykker stor grad av trygghet og trivsel, men selv i et så oversiktlig miljø kan enkeltelevens behov komme i skyggen. I og med at alle kjenner alle og mye er så harmonisk, kan det under gitte forhold være en fare for at man overser sterke personlige behov hos elevene. Det er kjent ved skolen at det er elever som går mye alene i friminuttene. Skolens personale utfordres til å aktivt bygge relasjoner mellom elevene ved å legge til rette for mer organisert aktivitet i friminuttene. Det er også ting som kan tyde på at lærerne kan ha litt uklar praksis og konsekvens i forhold til praktisering av vedtatte regler. Dette betraktes ikke som et alvorlig anliggende, men ledelsen utfordres til å finne gode ordninger for oppfølging av felles vedtak. Vi har fått opplyst at skolen har under utarbeidelse en ny handlingsplan mot mobbing. I og med at den ikke er endelig vedtatt, har den nye planen ikke dannet grunnlag for denne vurderingen. Det forutsettes at den nye planen vil bli et avgjørende bidrag i forhold til å forebygge alle typer mobbing. Det er viktig at skolens arbeid mot mobbing ikke bare er fokusert på aktiv utagerende mobbing, men også f.eks. på passiv ekskludering ( jentemobbing ). 0

11 Skolen stimulerer elevenes lærelyst, innsatsvilje og nysgjerrighet Skolens ledelse har nylig iverksatt tiltak mot forsentkomming og uro i timene. De fleste av intervjuobjektene uttrykker tilfredshet ved situasjonen slik den er nå, men det påpekes samtidig at det kreves gode tiltak for å få varige resultater. Ukeplanene viser at det stilles klare krav til hjemmearbeid/lekser. Noen foreldre mener at mengden på hjemmearbeid/lekser med fordel kan økes. Foreldrenes engasjement i forhold til dette må ses som et aktivum som med fordel kan utnyttes til å bedre resultatene, særlig innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Skolen har kvalifiserte og motiverte ansatte Personalet representerer skolens mest verdifulle kapital, og den positive motivasjonen blant de ansatte må utnyttes maksimalt i videreutvikling av skolen. Det er viktig at kompetansen videreutvikles systematisk i samråd med skolens og kommunens prioriteringer. Det er også viktig at hele skolens personale, inkludert fagarbeidere/assistenter, blir utnyttet som en ressurs f.eks. i planleggingen av trivselskapende tiltak. Skolens planer har klare læringsmål En særlig utfordring for skolen vil bli å samordne kompetansemålene i Kunnskapsløftet mellom de ulike trinnene, og formulere læremål/delmål på en måte som gjør at det til enhver tid blir lett å vurdere om målene er nådd (f.eks. ukentlig). Særlig er det viktig å samordne mål innenfor fagene norsk og matematikk som er sentrale i forhold til de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å gjøre dette arbeidet i et samarbeid mellom skolene i kommunen; ikke minst fordi elevene fra etter dagens ordning skal over på en annen skole etter 4. trinn. Læreplanene for fra. til 4. trinn er isolert sett grundige og gode, men bør samordnes til et felles format. Det samme gjelder ukeplanene, som med fordel kan lages på en felles mal. Skolen har gode vurderingsrutiner Noen foreldre etterlyser mer informasjon om elevene. Det er innført ordning med elevmapper for alle trinn, og gjensidig informasjon mellom skole og heim blir jevnlig utvekslet. Informasjonen som blir etterlyst fra foreldrene er særlig knyttet til elevens personlige utvikling. Skolens ledelse bør vurdere om dette kan imøtekommes ved å iverksette nye tiltak. Skolen gjennomfører tester på ulike nivåer, og har oppfølgingsordninger for svake elever. Skolens ledelse bør vurdere om kartleggingen gir et dekkende bilde av måloppnåelse i forhold til gjeldende kunnskapsmål (jfr. Kunnskapsløftet). Andre momenter En overraskende oppdagelse i forbindelse med vurderingen har vært at mange av elevene ved skolen er svært opptatt av forholdene ved Tunballen skole. Det er tydelig at elevene har deltatt i engasjementet for å beholde. Det kan være hensiktsmessig å balansere elevenes inntrykk av Tunballen skole, ikke minst for å gjøre overgangen lettere for elevene som skal bytte skole etter 4.trinn.

12 0 VIDERE ARBEID ETTER MARS 2008 ROSSELAND SKOLE Skolen bør videreutvikle arbeidet med ukentlige kunnskapsmål i samsvar med Kunnskapsløftet (særlig viktig i forhold til grunnleggende ferdigheter). Årsplaner og ukeplaner bør få et felles format for alle trinnene. Det bør inngås et samarbeid med de andre skolene i kommunen i forhold til årsplaner. Skolen bør videreutvikle arbeidet med testing og vurdering, samt oppfølging av testresultater. Foreldre bør få lettere tilgang til relevant informasjon om elevens personlige utvikling. Det bør tilrettelegges mer organisert aktivitet i friminuttene. Skolens IKT-løsninger må forbedres. er en veldrevet skole med stor trivsel og med ressurssterke ansatte. Etter å ha opplevd en opprivende periode der skolens fremtid har vært usikker, er det mange som nå uttrykker glede over at det går an å planlegge fremover. Ved å intensivere skolens utviklingsarbeid knyttet til målsetningene i Kunnskapsløftet, og forbedre rutinene i forhold til elevvurdering, er det grunn til å tro at kan levere gode resultater i årene som kommer. 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Trond Eirik Jaabæk Vurderingsgruppa Midtregionen Agder Gunnar Kile Vurderingsgruppa Midtregionen Agder 2

13 VEDLEGG: Påstandskjema lærere Påstandskjema foreldre Samtaleguide lærere Samtaleguide elever.2. trinn Samtaleguide - elever 3.4. trinn Samtaleguide assistenter Samtaleguide foreldremøte 3

14 Påstandskjema til lærere. Fyll ut skjemaet slik du opplever det sett fra ditt ståsted. Kriterium I Det fysiske miljøet fremmer trivsel og læring. Nr. Påstand Helt Det fysiske miljøet ved skolen er funksjonelt i forhold til den jobben jeg skal gjøre Delvis U Vet ikke Kriterium II Det er gode relasjoner mellom elever og ansatte, mellom skole og hjem. Nr. Påstand Helt Delvis U Vet ikke Jeg opplever at jeg har god individuell kontakt med elevene Jeg har jevnlig og god kontakt med foreldre om elevenes individuelle utvikling Det er godt samarbeid mellom lærere og skoleledelse Vi har en god tone i personalet Vi har en samordnet og konsekvent måte å reagere på i forhold til elevkonflikter Kriterium III Skolen stimulerer til lærelyst, innsatsvilje og nysgjerrighet. Nr. Påstand Helt Jeg bruker et variert utvalg av undervisningsmetoder Jeg tar hensyn til elevenes individuelle behov når jeg planlegger undervisningen Jeg er klar i mine forventninger til elevene Delvis U Vet ikke Jeg gir ofte ros, både til enkeltelever og til hele elevgrupper 4

15 Kriterium IV Skolen har kvalifiserte og motiverte ansatte Nr. Påstand Helt Jeg opplever at jeg får brukt min kompetanse i jobben Jeg opplever at skoleledelsen kjenner min kompetanse og utnytter den Jeg opplever at det blir satt av tid og ressurser til kompetanseutvikling for lærere Kriterium V Skolens planer har klare læringsmål Nr. Påstand Helt Kunnskapsløftets kompetansemål er styrende for utvikling av årsplaner og ukeplaner ved skolen. Jeg bruker læringsmål aktivt i forbindelse med planlegging av undervisningen. Hensynet til grunnleggende ferdigheter er godt ivaretatt ved. Kriterium VI Skolen har gode vurderingsrutiner Nr. Påstand Helt Skolen har en god, enhetlig praksis når det gjelder vurdering av enkeltelever Jeg får tid til å gjennomføre elevsamtaler Delvis Delvis Delvis U Vet ikke U Vet ikke U Vet ikke Skolen har rutiner som fanger opp mistrivsel hos enkeltelever Det blir raskt satt i gang tiltak når det avdekkes spesielle behov 5

16 Påstandskjema til foreldre/foresatte. Kriterium II Det er gode relasjoner mellom elever og ansatte, mellom skole og hjem Nr. Påstand Helt. Mitt barn trives og er trygg på skolen Delvis U Vet ikke 2. Det gis raskt melding hjem, dersom det er noe jeg trenger å vite om mitt barn. 3. Jeg opplever at det er lett å få tak i lærere og ledelsen ved skolen når det er noe jeg vil snakke med dem om. 4. Jeg opplever å bli forstått og tatt på alvor som forelder. 5. Jeg som forelder engasjerer meg i mitt barns læring. 6. FAU fungerer godt. (FAU står for Foreldrenes ArbeidsUtvalg) Kriterium III Skolen stimulerer elevenes lærelyst, innsatsvilje og nysgjerrighet Nr. Påstand Helt 7. Lekser blir gjort i følge ukeplanen. Delvis U Vet ikke 8. Mitt barn får arbeide med oppgaver som er passe vanskelig. 9. Det blir gitt passelig med lekser. 0. Jeg opplever at det blir stilt forventninger til mitt barn. Jeg opplever at mitt barn får ros og konstruktive tilbakemeldinger fra lærerne. Kriterium V Skolens planer har klare læringsmål Nr. Påstand 2. Det er lett å se hva mitt barn skal lære hver uke. Helt Delvis U Vet ikke 3. Det fins gode årsplaner for hvert fag. 6

17 Nr. Påstand Kriterium VI Skolen har gode vurderingsrutiner 4. Skolen gjennomfører trivselsundersøkelser jevnlig Helt Delvis U Vet ikke 5. Jeg opplever at skolen setter i verk tiltak dersom mistrivsel oppdages. 6. Skolen tar opp mitt barns utvikling både faglig og sosialt på konferansetimer el.l. Som du ser er det to kriterier som er utelatt. Disse handler om forhold som kun ansatte ved skolen har mulighet for å svare på. 7

18 Samtaleguide lærere. Vurderingsgruppa Midtregionen Agder. Hva er bra med? 2. Er de fysiske arbeidsforholdene gode? a. Arbeidsplass klasserom osv 3. Har dere en politikk om at alle elever er alles ansvar? a. Og alle elever blir sett og tatt vare på? 4. Blir elevsamtalene gjennomført? 5. Er det en høflig tone på Rosseland? 6. Er det en humoristisk tone på Rosseland? 7. Er det et godt skole-hjem samarbeid a. Rutiner og i praksis. 8. Blir regler håndhevet likt? 9. Hvordan foregår vaktordningen 0. Blir konflikter tatt hånd om a. Brukes tiltaksplaner hvis nødvendig? b. Dokumentering?. Er elevene ivrige i å lære noe? 2. Er det positiv holdning blant lærerne ndg undervisning? 3. Blir det brukt forskjellige undervisningsmetoder? 4. Er det arbeidsro i timene? 5. Er opptatt av disiplin og orden? 6. Hvor langt er kommet med tilpasset opplæring? 7. Blir en på tatt vare på som fagperson, ndg utvikling og kompetanseheving? 8. Gjennomføres medarbeidersamtaler? 9. Har en tydelig leder? 20. Blir det satt av tid til refleksjon over hvordan det går på skolen? 2. Er en opptatt av læringsmål på? 22. Brukes ukeplaner og årsplaner aktivt? 23. Andre kommentarer? Samtaleguide elever.-2.. Hvordan er det å være elev på? 2. Hvordan er det i klasserommet og på pulten/plassen din? 3. Er det lett å få tak i en voksen hvis du trenger det? 4. Hvordan har dere det i friminuttene? 5. Har alle noen å være sammen med? 6. Lærer dere noe på skolen? 7. Er det vanskelig det dere skal lære? 8. Er det rolig i timene? 9. Er leksene vanskelige? 0. Hva synes dere om Tunballen?. Hvordan bruker dere datamaskiner? 8

19 Samtaleguide elever 3.4.trinn Innledn.spm:. Hva er bra med å være elev på? 2. Hva synes dere om klasserommet deres? 3. Er dere greie med de andre elevene og de voksne på skolen? 4. Hvor ofte snakker læreren med dere i løpet av skoledagen? 5. Vet mamma og pappa hvordan dere har det på skolen? 6. Kjenner dere til ordensreglene og de andre reglene som gjelder på skolen? 7. Opplever dere konflikter/problemer på skolen? 8. Hva vet dere om mobbing? 9. På hvilken måte underviser læreren? 0. Hva liker dere å gjøre i timene?. Er det arbeidsro i timene? 2. Kommer dere fort i gang med å jobbe etter at det har ringt inn? 3. Vet dere hva dere skal lære hver uke? 4. Fortell om elevsamtalen. 5. Åpent spm: Er det noe annet dere vil fortelle oss? Samtaleguide assistenter. Trives dere som assistenter på /SFO? 2. Er det noe ved det fysiske miljøet som begrenser deres muligheter for å gjøre en grei jobb? 3. Hvordan er omgangstonen i personalet? 4. Hva mener dere om elevenes trivsel? 5. Hvordan mener dere vaktordningen i friminuttene fungerer? 6. På hvilken måte blir ordensregler og evt. brudd på reglene håndtert? 7. Blir undervisningstiden brukt effektivt? 8. Er det arbeidsro i timene? 9. Opplever dere at deres personlige egenskaper og kompetanse blir brukt i jobben deres? 0. Er dere åpne for endringer i skolens praksis?. Mener dere skolen har rett fokus i forhold til elevenes trivsel? 2. Hvilke trivselskapende tiltak blir dere som assistenter trukket inn i? 9

20 Samtaleguide for foreldre. Hva er bra ved? 2: Er en trygg og god skole for elevene? 3: Virker det som konflikter mellom elever blir ordnet opp på en ny måte. 4: Hvordan opplever dere kommunikasjonen mellom skole og foreldre? 5: Har elevene ved gode muligheter for å lære det de skal, og er det deres oppfatning at de faktisk lærer det de skal? 6. Opplever dere at hver elev blir sett på sitt nivå og får passelige mengder med arbeid og tilpassede utfordringer? 7. Virker foreldrekonferanser og andre møter med skolen nyttige for eleven og for dere? 2 0

21 2