Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke mars - 19.mars 2015

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post: lunde.skole@sogne.kommune.no - 1 -

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Fremtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderinga gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderinga i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, dvs kvalitetsmål og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke - 3 -

4 utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator Pedagogisk senter Kristiansand - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA Fakta om er en 1-7 skole i Søgne kommune med 356 elever og 50 ansatte. Den ligger i bunnen av Vedderheia på Lunde. Skolen er bygget ut i flere etapper og står nå overfor en ny, større utbygging med idrettshall og flere klasserom. Rundt bygningene er det flere uteområder med trær, gress lekeapparater og skaterampe. Trivselsvakter er det nyeste tiltaket for å bidra til et godt læringsmiljø. Skolen har over tid jobbet med tilpasset opplæring og læring. Satsingsområder inneværende periode for hele kommunen er lesing og inkluderende læringsmiljø. Visjonen er: læring gjennom glede og respekt. Valg av vurderingstema I forkant av vurderingsuka har skolens ansatte gjennomført Utdanningsdirektoratets Ståstedsanalyse. I henhold til Søgneskolens satsingsområdet Vurdering for læring har i en årrekke jobbet med dette temaet. Da ståstedsanalysen 204/15 ble foretatt, ble ledelsen og plangruppa derfor overrasket over at personalet hadde så mange gule punkter når det gjaldt vurdering for læring. I samråd med lærerne ble derfor ledelsen og de eksterne vurdererne enige om at de ville vite mer om hvorfor ståstedsundersøkelsen viste så mye gult. Som følge av dette, valgte temaet De 4 prinsippene i Vurdering for Læring. De eksterne vurdererne har i samarbeid med skolen utarbeidet det endelige fremtidsbildet for vurderingen. De fire prinsippene for Vurdering for Læring: Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem noe om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen. Elevene skal få råd om hvordan de skal forbedre seg. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid med blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

6 3 VURDERING - 6 -

7 4 FREMTIDSBILDE/ KVALITETSMÅL Kvalitetsmål betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kvalitetsmål er henta fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kvalitetsmål sammenlignet med den informasjon som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumentene som skolen har lagt fram. Kvalitetsmålene i denne rapporten er utformet i samarbeid mellom vurderingsparet og skolen. Kvalitetsmål 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tegn på god praksis Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Elevene på skolen er engasjert i egen læring Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse - 7 -

8 5 SKOLENS STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET 1. Organisasjon og kultur har en ledelse som er svært oppdatert og opptatt av skoleutvikling. De fremstår som tydelige pedagogiske ledere. Dette bekreftes i samtale med lærere. 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse 96,7% 3,3% 0,0% Vi ser at skolen gjennom mange år har jobbet systematisk med å utvikle felles praksis og systemer, blant annet Lundemodellen. Det er opprettet foreldreskole for alle foresatte på 1.trinn. På foreldreskolen er det fokus på ulike faglige tema som lesing, regning, Vurdering for Læring og sosial kompetanse. I samtale med foresatte sier mange at de er svært fornøyde med foreldreskolen. På denne måten får foreldre tips og ideer om hvordan de kan hjelpe sine barn. I tillegg er det timeplanfestet en veiledningstime i uka for alle kontaktlærere. Her er det avsatt tid hvor kontaktlærer får tid til å veilede elevene med fokus på det faglige. Ledelsen gjennomfører skolevandring. Dette gir ledelsen en god oversikt på hva som skjer i klasserommene og muligheten til å gi veiledning til lærere. I mange år har ukestester vært en del av praksisen på. Alle informantene skryter av. Personalet og elevene forteller om svært høy trivsel. Ledelsen trekker fram det profesjonelle og positive personalet, hyggelige elever og mange positive foresatte som den største styrken. Skolen er en lærende organisasjon. 60. Vår skole er en lærende organisasjon 90,9% 9,1% 0,0% Søgne kommune har hatt Vurdering for Læring som et satsningsområde over flere år. Temaet har vært satsningsområde på i lang tid. Lærere og ledelsen har felles forståelse for hva Vurdering for Læring er. I observasjoner ser vi mange lærere som er dyktige på området. Vi har sett svært mange lærere som er engasjerte og dedikerte i det pedagogiske arbeidet. I observasjoner har vi sett mange dyktige og tydelige klasseledere med gode rutiner og god struktur på undervisningen. Klasseledelse scorer høyt på Ståstedsanalysen. 75. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse 74,1% 25,9% 0,0% - 8 -

9 Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis. 30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis 66,7% 30,3% 3,0% I samtaler med både ledelse og lærerne sier de at Vurdering for Læring har vært et tema i fellesmøter. Lærerne sier at de har hatt mye skolering i Vurdering for Læring og at de har lært mye gjennom kurs i regi av kommunen samt ved veiledning fra avdelingsleder og andre kollegaer på skolen. I møte med lærere, opplever vi et engasjert personale som et opptatt av kvalitet på undervisningen. Det reflekteres mye rundt ulike pedagogiske emner og personalet oppleves som faglig oppdatert. Eksempler på tema som er tatt opp med oss er: hvilke type mål presenterer vi for elevene, hva ønsker vi å oppnå med ukestesten, hvordan kan vi bruke ukestesten som et verktøy i elevenes læringsprosess, hvordan bruker man assistenter/fagarbeidere i Vurdering for Læring, bruk at veiledningstimen og veiledning generelt. Kombinasjonen mellom svært tydelig pedagogisk ledelse, høyt trivsel, engasjert personale og åpenhet for refleksjon gjør at vurdererne mener alt ligger til rette for at kan bli svært gode i satsningsområdet med noen grep

10 2. Tilbakemeldinger SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING. Kvalitetsmål 2: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. 2.3: På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene. 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene 63,6% 30,3% 6,1% 9. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene 75,0% 25,0% 0,0% Kommentar til Påstand 33: I samtale med lærere og i spørreundersøkelsen på It s learning spurte vi hvorfor de trodde 30,3 svarte gult og 6,1 svarte rødt. Kommentarer som ble vektlagt var: mer vekt på læringsmål (ikke kompetansemål), tilbakemeldingene er ikke alltid like begrunnet, kontaktlærere har en mer sentral rolle, ulik praksis. Elevundersøkelsen viser at det er ulik praksis på hvor ofte lærerne gir tilbakemeldinger. Gjennom spørreundersøkelsen på It s learning, samtaler med lærere, elever og assistenter/fagarbeidere viser det seg at de fleste tilbakemeldinger gis muntlig. Vi har sett mange muntlige tilbakemeldinger med høyt faglig innhold. Enkelte lærere sier at det også blir gitt skriftlige tilbakemeldinger. Skolen har etablert flere arenaer hvor elevene får tilbakemeldinger. Noen eksempler på dette er elevsamtaler, veiledningstimen, ukestesten, sms kommunikasjon og utviklingssamtaler. Flere lærere har etablert egne arenaer for tilbakemeldinger i tillegg til disse eksemplene. Dette bekreftes i intervju med lærere. Foreldrene forteller at kontaktlærerne møter godt forberedt til utviklingssamtalene. Lærerne svarer på Ståstedsundersøkelsen at de gir ærlige tilbakemeldinger til hjemmet. De foresatte sier at det er lav terskel for å ta kontakt med skolen. Videre sier de foresatte at ukestesten også gir hjemmet en tilbakemelding på hvordan deres barn ligger an i forhold til læringsmålene På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet 96,8% 3,2% 0,0%

11 3. Læringsmål SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Kvalitetsmål 1 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. 1.1: Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot Alle klassene har læringsmål for uka som står på ukeplanen. Læringsmålene blir introdusert og gjennomgått i begynnelsen av uka i samtlige klasser. Dette bekreftes både i intervju med lærere og elever. I intervju med elevene og i elevundersøkelsen sier de fleste at de forstår læringsmålene de arbeider mot. Mange lærere forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at elevene forstår dem. 3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot 67,6% 32,4% 0,0% I observasjoner ser vi at læreboka brukes som et virkemiddel for å oppnå læringsmålene. Vi har observert mange klasserom hvor kriterier for å oppnå læringsmålene har vært tydelige. I intervju med lærere har de gitt oss mange eksempler på hvordan elevene involveres i eget læringsarbeid ved å lage egne kriterier, vurdere eget arbeid og hvor langt de er kommet i læringsarbeidet. 1.2: Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene Vi har observert lærere som forklarer hva som skal til for å oppnå læringsmålene for uka. Praksisen bekreftes av både elever og lærere. Vi har sett en del tegn på kriterier og i samtale med lærere forteller de at de jevnlig repeterer hvordan de elevene skal nå læringsmålene. 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene 76,5% 23,5% 0,0% 1.3: Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot De foresatte sier i samtale at de blir gjort kjent med hvilke læringsmål elevene arbeider mot via ukeplanen i de fleste fag. Mange foresatte sier at læringsmålene for mange fag er et tema på utviklingssamtalen

12 4. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot 66,7% 33,3% 0,0% 1.4: På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet I intervju med elever sier de at mange lærere er flinke til å holde en rød tråd i målmetode og vurderingsarbeidet. Dette bekreftes i ståstedsundersøkelsen. 21. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet 70,6% 29,4% 0,0% Lærere og elever forteller om et mangfold av arbeidsmåter som brukes i klassene. Dette blir bekreftet i vår observasjon. En del elever forteller om læringsvenn/kamerat og at de på denne måten kan hjelpe hverandre med vurderingsarbeid for måloppnåelse. Lærere sier i intervju og i spørreundersøkelsen på It s learning at de går mye rundt og veileder elevene mens de jobber. Da får elevene vite hva de gjør bra og hvordan de må jobbe videre. Dette ser vi mange gode eksempler på i våre observasjoner

13 1. Involvering 6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET Kvalitetsmål 4: Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid. 4.1: Elevene på skolen er engasjert i egen læring 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring 60,0% 37,1% 2,9% 11. På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter 22,6% 71,0% 6,5% I timene observerer vi at elevene deltar aktivt i ulik grad. Vi har sett eksempler på elever som er passive og ikke følger med på undervisninga eller deltar i læringsarbeidet. Vi har observert mye dialog og kommunikasjon mellom lærer elev der elevene som rekker opp hånda svarer muntlig. På denne måten har mange elever forblitt passive i timene. Vi har også sett eksempler der elever deltar mer aktivt gjennom læringspartner eller andre metoder. I undersøkelsen på It`s learning fortelles det om usikkerhet i forhold til å la elevene slippe til. Enkelte lærere fortalte oss at de savnet metoder for å lettere involvere og engasjere elevene i egen læring. Skolen bør ta en diskusjon på hvordan man kan engasjere alle elevene i egen læring. 4.2: Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring 6. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring 51,5% 48,5% 0,0% I observasjoner ser vi mange lærere som er opptatt av mål for økten og gir underveisvurderinger i løpet av økten. Vi ser likevel at mange mangler en oppsummering mot slutten av økten hvor elevene reflekterer over egen læring opp mot målet for økta. I intervju bekrefter mange lærere at de ikke er gode nok på dette. I spørreundersøkelsen av lærerne på It s learning kommenterer flere lærere at de slipper elevene for lite til i refleksjon av egen læring. I intervju med lærere er det delte meninger om elevenes ulike alder og modenhet spiller inn når elevene skal delta i eget vurderingsarbeid. I intervju med lærere sier noen at hovedfokuset for mange elever er læringsmålet og ukestesten, ikke refleksjonen rundt læringsarbeidet

14 Lærere sier i samtale at fokuset på kompetansemål har vært lite prioritert til nå men at skolen er i gang med arbeidet med lokale læreplaner. 4.3: På vår skole får alle elevene delta i vurderingen av egen kompetanse 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse 45,2% 51,6% 3,2% 10. På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier for læringen 22,6% 71,0% 6,5% Ståstedsanalysen viser at ikke alle elevene er med på å utvikle vurderingskriterier for læringen. I intervju med lærere og elever bekrefter de at det er ulik praksis. Gjennom spørreundersøkelsen av lærerne på It s learning kommer det fram at enkelte lærere ikke synes det i like stor grad er viktig å involvere elevene i utviklingen av vurderingskriterier. Noen lærere gjør det aldri. I samtaler med lærere og i spørreundersøkelsen sier mange at de ikke er gode nok til å la elevene utvikle vurderingskriterier for læringen. En del lærere stiller spørsmål om elevenes alder kan ha betydning. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid med blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. $ laring I samtale med assistenter/fagarbeidere sier mange at de ikke har vært med på å jobbe med Vurdering for Læring. De fleste assistentene/fagarbeidere ytrer et ønske om å få mer faglig påfyll og bevisstgjøring når det gjelder Vurdering for Læring. De ønsker å bli mer involvert. Ledelsen bekrefter i intervju at assistentene/fagarbeiderne ikke har vært mye involvert i Vurdering for Læring. På foreldremøtet kom det fram at foresatte ønsker å bli mer involvert i elevenes læringsarbeid. Foreldre ønsker at Foreldreskolen var et tilbud oppover i trinnene og de etterlyser tips til hvordan kan hjelpe sine barn med lekser. Det ble for eksempel nevnt at man kunne hatt en felles mal på hvordan regnestykker ble stilt opp og regnet ut. De foresatte foreslo en database med metodetips til hjelp i læringsarbeidet hjemme

15 2. Råd om forbedring Kvalitetsmål 3: Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg 3.1: På vår skole gir lærerne tydelige fremovermeldinger til alle sine elever 10. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever 42,4% 54,5% 3,0% 3.3: På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne 4. På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærerne 53,1% 40,6% 6,3% I intervju med elever og lærere kommer det fram at det her er svært ulik praksis. Noen lærere gir klare framovermeldinger og underveisvurderinger kontinuerlig, mens andre synes det er vanskelig. I intervjuene forteller stort sett alle lærere at de har fått god skolering i Vurdering for Læring. 3. Ulikheter I samtale med lærere og i observasjoner ser og hører vi at det er svært mye ulik praksis på en del områder innen Vurdering for Læring. I intervjuene med lærere fikk de høre om metoder og erfaringer fra kollegaer som de aldri hadde hørt om før. 7. På vår skole er erfaringsutveksling mellom lærerne satt i system 32,3% 61,3% 6,5% Som nevnt i kapittel 5 (skolens sterke sider), er er svært engasjert i skoleutvikling. Skolen er på mange måter en foregangsskole når det gjelder pedagogisk utvikling. Ledelsen og mange lærere er interessert i skoleutvikling og ledelsen er tydelig på satsningsområdene. Det settes av tid til endringsarbeid. Vurdererne mener at har en vei å gå når det gjelder erfaringsutveksling og modellering av metoder på skolen. Mange lærere etterlyser kollegaveiledning og muligheten til å besøke hverandre på tvers av trinn. Lærerne ønsker å utveksle smarte måter å gi tilbakemeldinger, underveisvurderinger og framovermeldinger i det daglige, gi hverandre konkrete og lett anvennlige metoder til å få elevene til å reflektere over hva de har lært. Vi har observert svært mange pedagoger som er meget dyktige på klasseledelse og Vurdering for Læring. Gjennom modellering fra eget personale har alle muligheter for å bli enda mer samkjørt på satsningsområdet Vurdering for Læring

16 7 VIDERE ARBEID 6 måneder etter at skolevurderinga finner sted, vil rektor rapportere tilbake til skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Vi anbefaler at skolen bruker aktivt i det videre arbeidet med vurdering for læring. Lunde, 19. mars 2015 Erik Støen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Solveig Høie Corneliussen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Vedlegg 1 Deltakere i vurderinga Interne: Elever, rektor, inspektører, lærere, andre tilsatte og foresatte. Eksterne vurderere : Erik Støen og Solveig Høie Corneliussen. Begrunnelse for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektører, elever, foreldre og andre ansatte er derfor intervjuet

17 Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Tidsplan for skolevurdering våren 2015 Uke Dato Hva Ansvar Uke Vurdererparet besøker skolen. Vurdererne Tema for vurderingen drøftes. Tidspunkt for vurdering bestemmes. Vurdererparet får tilgang til relevante dokumenter. Uke Skolen bestemmer seg for Rektor vurderingstema og sender til vurdererne, senest torsdag. Uke 4 Vurdererparet lager forslag til Vurdererne fremtidsbilde. Uke Utkast til fremtidsbilde Vurdererne oversendes skolen tirsdag 27.januar. Uke 5 og Fremtidsbilde bearbeides i Rektor personalet. Oversendes vurdererparet, senest fredag 13. februar. Uke 7 Ferdigstille fremtidsbilde Vurdererne/ rektor Uke 8 Utsendelse av vurderingsinfomasjon til foreldre. Kalle inn FAU/ kl.kont.til foreldremøte mandag 16.mars Rektor Uke Uke 9 og 10 Skolen får tilgang til digitale undersøkelser mandag , gjennomfører svar på påstandsskjema innen fredag Scoring av påstandsskjema fra alle aktører Vurdererne Rektor/kontaktlærere Vurdererne Uke 12 Uke 12 Torsdag Se egen plan for vurderingsuken 1. Rapportskriving 2. Møte m/ ledelsen 3. Framlegging av rapport for personalet kl Vurdererne Vurdererne

18 Vedlegg 3 Metoder SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv. For å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Ståstedsanalyse Skolen har gjennomført Ståstedsanalysen. Analysen er gjennomført ved at personalet har drøftet spørsmålene i forkant, slik at personalet har en felles forståelse av påstandene. Selve undersøkelsen er gjort individuelt. Resultatene er presentert og drøftet i personalet. Dokument- og resultatanalyse Skolen sendte vurdererne diverse relevante dokumenter, som virksomhetsplanen, pedagogisk utviklingsplan for Søgne kommune , ståstedsanalysen, elevundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet i samråd med personalet ved forslag til et fremtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringslova med forskrift, skolens planer og direktoratets nettside vurdering for læring. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis ble drøftet på skolen. Skolen godkjente disse med små endringer. Påstandskjema I forkant av skolebesøket ble det sendt ut påstandskjema til alle lærere på. Dette i form av en elektronisk undersøkelse i It s learning. Samtaleguider For å fange lik tematikk, utarbeidet vurdererne i forkant ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, assistenter/fagarbeidere, ledelsen og lærerne. Guidene ble utdelt i forkant til alle informantene med unntak av de foresatte. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektører Rektor og inspektør har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i samtlige klassetrinn ved skolen

19 Vedlegg 4 Maler som har vært brukt i vurderinga Samtaleguide elever -, mars Hva er det beste med å være elev på? 2. Hvordan trives du sammen med dine lærere og de andre voksne på skolen? 3. Hva gjør de voksne på skolen for at det skal være et godt læringsmiljø i klassen? 4. På hvilken måte jobber dere med fagene i timene? 5. Vet du hvordan du skal jobbe for å lære best? Fortell 6. Er du kjent med hvordan du ligger an i de ulike fagene? 7. På hvilken måte får dere vite hva de ulike kompetanse- og læringsmålene er i de ulike fagene? 8. Hvordan vet du at du har nådd målene? 9. Hvordan får du råd om hva du må jobbe mer med i fagene? 10. Er du med på å lage egne vurderingskriterier? Fortell. 11. Pleier du å vurdere eget arbeid/egen læring? Fortell. 12. Hvordan jobber dere med nasjonale prøver, kartleggingsprøver og vanlige prøver på skolen? (før og etter prøvene) 13. Pleier du å snakke med læreren om hvordan du lærer best og hvordan du kan bli bedre i fagene? 14. Hva skal til for at skal bli en enda bedre skole å gå på? Samtaleguide lærere, mars Hva er det beste med å jobbe på? 2. Hva legger dere i begrepet «Vurdering for Læring»? 3. Hvordan sikrer du at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem? 4. På hvilken måte får elevene begrunnet tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene? 5. Hvordan får elevene tilbakemeldinger på kartlegging og prøver i det daglige arbeidet? 6. På hvilken måte får elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? 7. Hvilke arbeidsmåter/metoder/strategier bruker du for å tilpasse undervisningen? 8. På hvilken måte er de foresatte involvert i elevenes læringsarbeid? 9. På hvilken måte blir elevene involvert i eget læringsarbeid?

20 10. Er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåten og vurderingsarbeidet i din undervisning? 11. Hvordan legger ledelsen til rette for metodedrøfting, erfaringsdeling og samarbeid rundt arbeid med VFL? 12. Føler du at du har hatt utbytte av på jobbe med VFL? 13. Hva mener du skal til for å videreutvikle videre i forhold til VFL slik at alle lærere anvender metodikken? Samtaleguide assistenter/ fagarbeidere på, mars Hva er det beste ved å jobbe på? 2. Hvordan beskriver dere relasjonen mellom elev-elev, og elev voksne på skolen? 3. Hva legger du/ dere i begrepet Vurdering for Læring? 4. Hvordan tydeliggjøres mål og kriterier for opplæringen? (Beskriv hvordan dette gjøres best, slik at det når frem til elevene.) 5. Kan dere gi oss noen eksempler på hvordan lærerne involverer elevene i undervisning? (tenketid, ingen hender, trafikklys..) 6. Opplever dere at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Fortell. 7. Hvordan får elevene tilbakemelding om hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene? 8. Får elevene oppgaver tilpasset sitt nivå? Gi eksempler 9. Får elevene være med å lage egne vurderingskriterier i fagene? Fortell. 10. Opplever dere at lærerne legger vekt på å variere undervisningen med tanke på å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov? (læringsstiler, metodevariasjon, læringsstrategier) 11. Får elevene ofte mulighet til å velge oppgavetype/ arbeidsform? (læringsstrategier, vanskelighetsgrad, måter å løse oppgavene på?) 12. Hvordan opplever dere samarbeidet med skole/ hjem i forhold til VFL? 13. Blir arbeidet med VFL evaluert jevnlig på? 14. Hvordan legges det til rette for samarbeid/erfaringsutveksling/kompetanseutvikling rundt VFL mellom lærere og fagarbeidere/assistenter? 15. Hvordan kan skolen bruke deres kompetanse best mulig i forhold til arbeidet med Vurdering for læring? Samtaleguide administrasjon, mars Hva er det beste med å jobbe på? 2. Hva legger dere i begrepet «Vurdering for Læring»? 3. Hvordan sikrer dere at lærerne forstår hvordan de skal bruke metoden VFL og hvilke forventninger dere har til dem på dette området? 4. Hvordan får lærerne tilbakemelding på jobben de gjør rundt VFL? 5. Fortell om hvordan ledelsen legger til rette for metodedrøfting, erfaringsdeling og samarbeid rundt arbeid med VFL? 6. Hvordan utnyttes lærernes og fagarbeidernes/assistentenes formelle og uformelle kompetanse innen VFL på? 7. Hvilke standarder har dere på skolen innenfor VFL som alle lærere skal følge? (ukeplaner med mål, ukestester, faste metoder, innhold i konferansetimer etc) 8. Har skolen gode kartleggingsrutiner og rutiner for å følge opp kartleggingsresultater? Fortell

21 9. Er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåter og vurderingsarbeidet på? 10. Har skolen en felles rutine for hvordan foresatte gjøres kjent med elevenes resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vanlige prøver? 11. Hvordan jobber dere for å få foreldrene til å bidra positivt til elevenes læring og utvikling? 12. Opplever dere at personalet er åpent for endringer? Gruppeoppgaver Foresatte 1. Hva er bra med? Sett opp tre punkter som dere mener er dyktige til. 2. Hva tenker dere når dere hører begrepet Vurdering for Læring og hva innebærer det i praksis? 3. Hvordan opplever dere at barna deres trives på? Hvordan blir de fulgt opp av lærerne ut fra deres evner og forutsetninger? Sosialt og faglig 4. På hvilken måte blir dere foreldre kjent med og involvert i kompetanse- og læringsmålene til barna deres? 5. Opplever dere at elevene forstår læringsmål de jobber mot i de enkelte fag? Fortell. 6. Opplever dere at elevene er klar over hvordan de selv lærer best og at dette blir tatt hensyn til i undervisningssammenheng? 7. Hvordan gis det tilbakemelding til dere om hvordan elevene ligger an i forhold til kompetansemålene? Gir tilbakemeldingene råd om hva barna kan gjøre for å forbedre prestasjonene? 8. Er det lav terskel i samarbeidet mellom foresatte - lærer, foresatte ledelse? - er det lett å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på? 9. Hvordan opplever dere foreldresamtalene/konferansene? (stikkord: forberedelse, innhold, gjensidige avtaler og forventninger, måloppnåelse, dialog, felles forståelse av hvordan eleven lærer best) 10. Opplever dere at skolen er bevisst på hvordan dere som foresatte kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? Fortell. 11. Hva vet dere om skolen kartleggingspraksis? Kjenner dere til hvordan disse resultatene nyttes i det daglige læringsarbeidet? 12. Har dere noen gode tips til skolen når det gjelder å bruke de foresatte som ressurs i elevenes læringsarbeid? 13. Hva er s utviklingspotensiale?(helst innen Vurdering for læring)

22 Påstandsskjema for lærere på It s learning Spørreskjema Nr Spørsmål Type 1 Småskoletrinn/mellomtrinn Matrise Småskole/mellomtrinn 2 Hvor lenge har du jobbet med VFL? Matrise 1-3 år, 4-7 år + 8 år 3 Jeg føler meg kompetent til å benytte VFL i mitt læreryrke Matrise 4 Jeg har mål på ukeplanen hver uke Jeg presenterer kompetansemålene for uka i begynnelsen av uka Jeg starter opp timen med å henvise til mål Hver time har sitt eget mål som presenteres Jeg sjekker ut at elevene har forstått målene Jeg forklarer elevene hva som skal til for å oppnå kompetanse- og læringsmålene 5 Jeg involverer elevene i eget læringsarbeid Vi bruker K06 når vi planlegger undervisninga Vi har gode årsplaner Lærebøkene styrer mye av vår undervisning Vi sjekker ut det elevene kan etter en læringsøkt Jeg følger opp kartleggingsresultatene i det daglige arbeidet med elevene På foreldremøtene er foreldrenes positive rolle et tema På foreldresamtalene snakker vi om foreldrenen positive rolle 6 Hvordan sjekker du ut det elevene skal lære? 7 Refleksjon rundt resultatet på spørsmål 10 8 Refleksjon rundt resultatet på spørsmål 31 Matrise Matrise Matrise 9 Hvor har du lært metodene du benytter deg av i VFL? 10 Opplever du at vurderingspraksisen din fremmer elevenes læring? 11 Er erfaringsutveksling mellom lærerne er prioritet på skolen? Matrise 12 Refleksjon rundt resultatet på spørsmål Hvordan gir du elevene begrunnede tilbakemeldinger om hvordan de ligger av i forhold til kompetansemålene? 14 Refleksjon rundt resultatet på spørsmål Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene 63,6% 30,3% 6,1% 31. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til å fremme elevenes læring 66,7% 33,3% 0,0% 63. Skolen setter av tid til endringsarbeid 65,6% 34,4% 0,0% 10. På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier for læringen 22,6% 71,0% 6,5%

23 Observasjonsskjema Klasse: Dato: Time/fag: Framtidsbilde Tegn på god praksis Observasjon Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål de jobber mot. Lærer forklarer hva som skal til for å oppnå målet Timen/økten er preget av orden og struktur. God klasseledelse. (Oppstart av timer, tydelige overganger, arbeidsrutiner/ro, avslutning/oppsummering) Sammenheng mellom mål arbeidsmåte og oppsummering av økta Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålet Elevene får underveisvurdering i løpet av økten Elevene vet hva de skal gjøre under hele økten (forutsigbarhet) Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Metoder som blir brukt i timen (tommel opp, kameratvurdering, two stars ) Tegn på framovermeldinger Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Elevene er aktivt med i læringsarbeidet og vurderer eget arbeid (egenvurdering) Tegn på at elevene kan vurdere andre og seg selv (metoder på egenvurdering) Annet: