Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Transkript

1 Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Å barneskole i uke 17 / 2018 Vurderingstema: ET INKLUDERENDE SKOLEMILJØ

2 Innhold 1.0 Forord Fakta om skolen Valg av tema Framtidsbilde Metode Skolens sterke sider og utviklingsområder Spørsmål til refleksjon Veien videre... 12

3 1.0 Forord Alle skoler er gjennom forskrift til opplæringsloven kapittel 2, 2-1 pålagt å gjennomføre skolebasert vurdering. Forskriften er også tydelig på at elevene skal involveres i denne vurderingen. Listerkommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal har valgt å benytte verktøyet Ekstern skolevurdering (ESV) for å innfri dette kravet. Videre knyttes også arbeidet opp mot opplæringslovens kapittel 13, om et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra vurderingen. 1.1 Vurderergruppen En forutsetning for å kunne gjennomføre ESV er et godt regionalt samarbeid. Et samarbeid hvor økonomiske og personlige ressurser benyttes på tvers av kommunegrensene, på en god og effektiv måte. Vurderergruppen består av vurderere som til vanlig jobber som lærere eller i skoleadministrasjon, med en bred og variert pedagogisk bakgrunn. De jobber i en av de fem samarbeidskommunene, og kan jobbe som vurderer i alle andre kommuner enn den kommunen de er ansatt i. 1.2 Ekstern vurdering ESV er et verktøy utviklet for å tilføre skoleeier en merverdi utover selve vurderingsarbeidet. Verktøyet benyttes av utdanningsdirektoratets veilederkorps, og er også brukt med lokale tilpasninger i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Verktøyet består av fem trinn: 1. Valg av vurderingstema 2. Utvikling av framtidsbilde 3. Innhente informasjon 4. Gjøre vurdering 5. Spille tilbake Skolen i samråd med skoleeier og vurdererne velger vurderingstema. Med dette som utgangspunkt utvikles det et framtidsbilde; skolens ønskede praksis innenfor vurderingstemaet. Dette vil kunne se ulikt ut alt etter hvilke perspektiv en har, en benytter derfor ulike kvalitetsmål til de fire perspektivene: elevperspektiv, lærer-/skoleperspektiv, foreldreperspektiv og organisasjonsperspektiv. I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner god praksis. Selve vurderingsuken varer i tre dager, og siste dag legges funnene fram i en rapport for skolen. I denne rapporten vil vurdererne presentere sine observasjoner og spørsmål til refleksjon. Konklusjonene i rapporten skal være til hjelp for skolen i det videre arbeidet. LPS vil også kunne støtte skolen i det videre utviklingsarbeidet. 6. Veksling 7. Prioritere, ta eierskap 8. Velge framgangsmåte 9. Lage implementeringsplan 10. Følge opp

4 1.3 Deltakere Gjennom ESV vil flere aktører involveres for å få et godt vurderingsgrunnlag på valgt tema. Elev- og foreldregruppen vil gjennom sine representanter kunne uttale seg i gruppeintervju. Samtlige lærere og assistenter inviteres til gruppeintervju, og skolens ledelse deltar i daglige dialogmøter sammen med vurdererne. Fra vurderergruppen deltar Turid Litlehei Fosse og Terje Andreassen som vurderere, Hilde Sinnes som hospitant. 2.0 Fakta om skolen Å barneskole er en skole med 40 pedagogisk ansatte inkl. rektor/inspektør. Pr har skolen 263 elever fordelt på følgende trinn: 1.trinn: 30 2.trinn: 47 3.trinn: 40 4.trinn: 42 5.trinn: 37 6.trinn: 35 7.trinn: Valg av tema Valg av vurderingstema må sees i lys av undersøkelser og erfaringer skolen har gjort seg for hva en har behov for å sette som tema for skoleutvikling. Skolen, skoleeier, vurderere og koordinator v/lps møtes også i forkant av den eksterne vurderingen for å komme med innspill, ikke minst i forhold til en spissing av fokus. Å barneskole har valgt følgende tema: Et inkluderende skolemiljø. 4.0 Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et «framtidsbilde». Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til praksis. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis, disse tegnene skal relateres opplæringsloven, læreplanverk og/eller skolens egne planer. Framtidsbildet er utformet av vurdererne, og skolen er involvert i arbeidet med å forankre det i personalet i forkant av vurderingsprosessen. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet.

5 Framtidsbilde for Å barneskole uke 17, 2018 Vurderingstema: Et inkluderende skolemiljø. Kvalitetsmål ELEVPERSPEKTIV Elevene opplever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring LÆRER-/SKOLEPERSPEKTIVET De voksne framstår som tydelige voksne med vilje til å skape og følge opp tiltak for et inkluderende skolemiljø for elevene FORELDREPERSPEKTIV De foresatte er godt informert om elevenes rettigheter jf. opplæringslovens kapittel 9A ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9A blir oppfylt Tegn på god praksis 1.1 Elevene opplever trygghet og trivsel i klasserommet og i friminuttene 1.2 Elevene behandler hverandre med respekt 1.3 Elevene har et skolemiljø som fremmer læring 1.4 Elevene kan fremme forslag til hvordan skolemiljøet kan forbedres og opplever at de blir hørt 2.1 Lærerne kjenner til innholdet i opplæringslovens kapittel 9A 2.2 Lærerne arbeider aktivt for å skape et skolemiljø som fremmer trygghet, trivsel og læring for alle elever 2.3 Lærerne vektlegger at alle elever skal bli inkludert i undervisningen og i friminuttene 2.4 Lærerne har felles rutiner for å takle utfordringer knyttet til enkeltelever 3.1 Foresatte er informert om opplæringslovens kap. 9A og elevenes rettigheter 3.2 Foresatte opplever at de voksne på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt læringsmiljø 3.3 Foresatte opplever at de voksne på skolen griper inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering 3.4 Foresatte opplever at det er enkelt å ta kontakt med skolen, og at de blir tatt på alvor i saker vedrørende elevenes skolemiljø 4.1 Skolens ledelse og personale har en felles forståelse av hva som kjennetegner et inkluderende skolemiljø, og de har samme oppfatning av hvor viktig dette arbeidet er 4.2 Skolen har retningslinjer for hvordan de arbeider med et inkluderende skolemiljø. Retningslinjene er skriftliggjort, kjent og ens praktisert 4.3 Skolen tar i bruk systematisk erfaringsutveksling og refleksjon i arbeidet med et inkluderende skolemiljø 4.4 Skolen håndterer alle henvendelser knyttet til elevens skolemiljø i tråd med opplæringslovens kapittel 9A

6 5.0 Metode Gjennom den eksterne skolevurderingen benytter vurdererne seg av en såkalt triangulering; når en refererer til observasjoner ved å bruke ulike perspektiv. En henter inn informasjon fra ulike kilder (elev-, lærer-, foreldre-, organisasjonsperspektiv) gjennom forskjellige metoder (gjennomgang av dokumentasjon, intervju, observasjon, samtale). Ved å kombinere disse forskjellige perspektivene vil en kunne få et mer nyansert bilde av vurderingstema. Valg av metode vil også avhenge av tema og tid til disposisjon. I denne sammenheng er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse I forkant av selve vurderingen oversender skolen all relevant dokumentasjon, for eksempel virksomhetsplan, resultat fra lokale-/nasjonale undersøkelser. Intervju Som ledd i trianguleringen utarbeider vurdererne intervjuguider for å strukturere gruppeintervjuene som skal gjennomføres. Utgangspunkt for samtaleguidene er «Tegn på god praksis». Gruppeintervju elever Vurdererne har bedt skolen om å trekke ut to elever fra hvert trinn for å representere sine elevgrupper i intervjuet. Elevene har i forkant av intervjuet forberedt seg på tildelte spørsmål, som de også har jobbet med sammen med resten av klassen. Gruppeintervju lærere Samtlige lærere deles inn i grupper for gjennomføring av gruppeintervju. Lærerne har i forkant av intervjuet forberedt seg på tildelte spørsmål. Gruppeintervju foreldre (foreldremøte) Vurdererne inviterer foreldrerepresentanter for samtlige trinn. Representantene har i forkant av møtet forberedt seg på tildelte spørsmål. De har også anledning til å få innspill på spørsmålene fra den foreldregruppen de representerer, i forkant av møtet. Møte med rektor og skolens ledelse Under selve vurderingen har vurdererne daglige møter med skolens rektor/ledelse. Gjennom møtet jobbes det for å oppnå en tilnærmet gjensidig opplevelse av skolens nå-situasjon. Både for at vurdererne skal kunne gjøre et godt rapportarbeid, og for at skolens ledelse skal ha et godt grunnlag for oppfølgingsarbeidet etter at rapporten er tilbakemeldt. Observasjon og samtale Vurdererne har foretatt observasjoner i skole- og læringsmiljø og sett etter tegn på god praksis i forhold til framtidsbilde. Vurdererne har besøkt samtlige klasser, og også vært tilstede ute i flere friminutt. Til slutt sammenstilles alle observasjonene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot tegnene på god praksis i framtidsbildet. Ut fra denne vurderingen trekkes det fram spørsmål til refleksjon.

7 6.0 Skolens sterke sider og utviklingsområder 6.1 Elevperspektiv Kvalitetsmål: Elevene opplever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tegn på god praksis 1.1 Elevene opplever trygghet og trivsel i klasserommet og i friminuttene Vi fant Elevene forteller at de trives på Å barneskole. De har voksne som passer på og hjelper dem. Skolegården er stor, og innbyr til ulike aktiviteter. De har også en vennebenk som de kan gå til, om de er alene og ønsker noen å være sammen med. Trivselslederordningen blir trukket frem som et veldig positivt tiltak. Trivselsvandrerne nevnes spesielt. Elevenes trivsel bekreftes av de foresatte og ved observasjon. De aller fleste elevene sier at de opplever trygghet i klasserommet og i friminuttene. Skolegården er stor og den er delt inn i ulike soner for å gjøre den mer oversiktlig. Vi så mange synlige voksne ute i friminuttene. Elevene forteller at ikke alle føler seg trygge på skolen. Dette bekreftes av Elevundersøkelsen som ble gjennomført på 7. trinn høsten De foresatte er opptatt av at skolen må bli bedre på nulltoleranse mot mobbing, og noen savner informasjon rundt tiltak som iverksettes. 1.2 Elevene behandler hverandre med respekt I «Sosial plan for Å barneskole » settes det fokus på sosiale og emosjonelle ferdigheter som elevene hver måned skal trene spesielt på. Elevene forteller at de stort sett er snille med hverandre. I samtale med foresatte og de ansatte komme det frem at dette varierer fra klasse til klasse. 1.3 Elevene har et skolemiljø som fremmer læring Elevene forteller at lærerne lærer dem nye ting. De sier videre at lærerne bruker varierte undervisningsmetoder og at de lærer gjennom lek. Ledelsen og de ansatte sier at trinnene blir organisert ulikt alt etter elevenes behov. Noen trinn har to kontaktlærere, andre tre. Observasjon viser god og tydelig klasseledelse. De foresatte gir ledelsen gode tilbakemeldinger på bruken av de ansattes kompetanse inn mot de ulike klassene. 1.4 Elevene kan fremme forslag til hvordan skolemiljøet kan forbedres og opplever at de blir hørt Elevene forteller at de kan fremme forslag i klassens time og i elevrådet. Dette bekreftes av skolens ansatte. Elevene opplever at de blir hørt når de kommer med nye forslag, og nevner blant annet vennebenk, ballbinge og ny runse.

8 6.2 Lærer-/skoleperspektiv Kvalitetsmål: De voksne framstår som tydelige voksne med vilje til å skape og følge opp tiltak for et inkluderende skolemiljø for elevene. Tegn på god praksis 2.1 Lærerne kjenner til innholdet i opplæringslovens kapittel 9A 2.2 Lærerne arbeider aktivt for å skape et skolemiljø som fremmer trygghet, trivsel og læring for alle elever 2.3 Lærerne vektlegger at alle elever skal bli inkludert i undervisningen og i friminuttene 2.4 Lærerne har felles rutiner for å takle utfordringer knyttet til enkeltelever Vi fant Lærerne bekrefter at de kjenner godt til innholdet i opplæringslovens kapittel 9A. De har blant annet vært på Kulturhuset en hel dag i regi av Fylkesmannen med dette som tema. Opplæringslovens kapittel 9A har også vært tema på planleggingsdager og i skolens onsdagstid. I samtale med lærerne kommer det frem at de blant annet bruker turer, læringsvenn, lekevenn, trivselsleker, friminuttslogg og jentegrupper i arbeidet med å skape et trygt skolemiljø. Dette bekreftes av elevene som setter pris på varierte arbeidsmetoder, differensiering av fagstoff og læring gjennom lek. Det er et stort fokus blant lærerne ved Å barneskole at alle elevene skal bli inkludert i undervisningen og i friminuttene. Elevene gir uttrykk for at de stort sett alltid blir inkludert, og at de kan ta kontakt med de voksne dersom de ønsker hjelp til å finne noen å leke med. Dette bekreftes ved observasjon. I «Sosial plan for Å barneskole » beskrives håndtering av hendelser knyttet til elevenes skolemiljø. I samtale med de ansatte kommer det frem ulik praktisering av aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9A. Dette bekreftes av elever og foresatte. I samtale med de ansatte kommer det også frem at samarbeidet mellom lærer og assistent varierer. Dokumenter fra skolen viser at det er satt av tid til samarbeid rundt enkeltelever som flere har ansvaret for. Dette blir ikke ens praktisert.

9 6.3 Foreldreperspektiv Kvalitetsmål: De foresatte er godt informert om elevenes rettigheter jf. opplæringslovens kapittel 9A. Tegn på god praksis 3.1 Foresatte er informert om opplæringslovens kapittel 9A og elevenes rettigheter 3.2 Foresatte opplever at de voksne på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt læringsmiljø 3.3 Foresatte opplever at de voksne på skolen griper inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering 3.4 Foresatte opplever at det er enkelt å ta kontakt med skolen, og at de blir tatt på alvor i saker vedrørende elevenes skolemiljø Vi fant Dette bekreftes av de foresatte på foreldremøtet. Informasjon fra skolen, ved rektor, er gitt på høstens foreldremøter. Det er også sendt ut et informasjonsskriv som ranselpost. Informasjon om opplæringslovens kapittel 9A ligger også synlig på skolens hjemmeside. På foreldremøtet ble det sagt at lærerne kjenner elevene godt, foresatte får gode tilbakemeldinger og at det er klasseregler som sikrer klassemiljøet. Foresatte uttrykker at det er ulik praksis vedrørende den informasjonen som blir gitt til foresatte når det gjelder elever som blir utsatt for krenkende adferd. Noen opplever å bli informert med det samme, andre opplever ikke å få beskjed i det hele tatt. Foresatte stiller spørsmål ved om det er nok voksne inne i klasserommet og om det er nok voksne som har tilsyn i friminuttene. De foresatte savner åpenhet om tiltak som blir satt inn mot mobbing. På foreldremøtet kom det frem at de foresatte opplever at det er enkelt å ta kontakt med skolen. Rektor beskrives som engasjert, dyktig og lett å komme i kontakt med. Foreldrene gir uttrykk for ulik praksis når det gjelder saker de melder inn. De opplever at enkelte saker ikke blir tatt alvorlig av kontaktlærerne.

10 6.4 Organisasjonsperspektiv Kvalitetsmål: Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9A blir oppfylt. Tegn på god praksis 4.1 Skolens ledelse og personale har en felles forståelse av hva som kjennetegner et inkluderende skolemiljø, og de har samme oppfatning av hvor viktig dette arbeidet er 4.2 Skolen har retningslinjer for hvordan de arbeider med et inkluderende skolemiljø. Retningslinjene er skriftliggjort, kjent og ens praktisert 4.3 Skolen tar i bruk systematisk erfaringsutveksling og refleksjon i arbeidet med et inkluderende skolemiljø 4.4 Skolen håndterer alle henvendelser knyttet til elevens skolemiljø i tråd med opplæringslovens kapittel 9A Vi fant Skolens ledelse og ansatte gir uttrykk for at de har en felles forståelse av hva som kjennetegner et inkluderende skolemiljø. I samtalene kom det også frem at de har samme oppfatning av hvor viktig dette arbeidet er. Dette underbygges av «Sosial plan for Å barneskole ». Å barneskole har skriftlige retningslinjer for arbeidet med et inkluderende skolemiljø. Retningslinjene er gjort kjent for ansatte og foresatte. I samtale med elever, foresatte og de ansatte kommer det frem at retningslinjene ikke er ens praktisert. Skolens ledelse har utarbeidet planer over skolens fellestid. Et inkluderende skolemiljø er tema både høsten 2017 og våren Fokus dette året har vært aktivitetsplikten. Lærerne sier at det har vært fokus på inkluderende skolemiljø på team\trinn. De har blant annet jobbet med ulike case. I SWOT-analysen utført av skolens personale august 2017 trekkes kommunikasjonen mellom de ansatte frem som en svakhet i personalet. Fagarbeidere\assistenter gir uttrykk for at de ikke deltar i erfaringsutvekslingen og refleksjonen i arbeidet med et inkluderende skolemiljø. Å barneskole har gode planer for håndtering av henvendelser knyttet til opplæringslovens kapittel 9A. Det er blant annet utarbeidet et eget varslingsskjema for skolens ansatte. Foresatte opplever ulik oppfølging av hendelser knyttet til elevens skolemiljø.

11 7.0 Spørsmål til refleksjon Lyngdal kommune og Å barneskole har gode planer for et inkluderende skolemiljø. Ett eksempel er «Sosial plan for Å barneskole ». Tema i denne planen er blant annet trivselstiltak, vaktordning, samarbeid skole-hjem, felles rutiner for å følge opp at alle har det bra, håndtere hendelser, den gode skoletimen og relasjonsbasert klasseledelse. o Hvordan sikre at skolens planer blir brukt av alle ansatte i deres daglige virke? o Hvordan sikre at skolens planer blir ens praktisert slik at alle foresatte opplever et inkluderende skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for den enkelte elev? Alle elever har rett på et inkluderende skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. o Hvordan skape bedre kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet i samarbeidet mellom lærere og assistenter til det beste for den enkelte elev, og hvordan kan skolen dra nytte av samarbeidspartnere i dette arbeidet?

12 8.0 Veien videre De eksterne vurdererne avslutter sitt arbeid gjennom en presentasjon av rapporten. Veien videre og hvilken effekt en vil kunne se av arbeidet med ESV avhenger av hvordan skolen forvalter informasjonen som fremkommer i rapporten. Skolen er forpliktet til å følge opp gjennom en milepælplan for kvalitetsutvikling. For å støtte skolen med dette er det satt opp følgende ramme for oppfølging fra Lister Pedagogiske Senter (LPS): Skolens personal involveres i utforming av en milepælsplan, og det videre arbeidet med de kollektive tiltakene i milepælsplanen. Første oppfølgingsmøte avholdes 2-3 uker etter vurderingsuken. Skolens ledelse, skoleeier og LPS v/koordinator deltar og tema for møtet er å se og gi innspill på skisse til milepælsplan. En ser også på hvorvidt det er behov for å benytte LPS og/eller andre som støttespillere i det videre arbeidet. 6 mnd oppfølgingsmøte avholdes med skolens ledelse, skoleeier og LPS v/koordinator som deltakere. Tema for møtet er underveisvurdering av kvalitetsutviklingsarbeidet. 12 mnd oppfølgingsmøte avholdes med skolens ledelse, skoleeier og LPS v/koordinator som deltakere. Tema for møtet er å evaluere prosessen fram til nå. Skoleeier gir på bakgrunn av det som kommer fram i møtet en orientering til det politiske fagutvalget. Sted og dato: Lyngdal, Underskrift: Turid Litlehei Fosse - Vurderer Terje Andreassen- Vurderer

13 Vedlegg 1 Tidsbruk Tid Aktivitet Ansvar Uke 9 Møte med rektor og vurdererne/lps Avklaring og spissing av vurderingsområdet Skolen gir en begrunnelse for valg av vurderingstema Praktiske forhold; eget rom, internett-tilgang, kaffe/te Fakta om skolen Gjennomgå tidsbruk Hvordan plukke ut intervjuobjekt Hvordan forberede voksne og elever LPS Uke 10 Uke 10 Uke 12 Uke 15 Uke 16 Vurdererne får tilsendt(eller link til hjemmeside) det skolen måtte ha av følgende: Fakta om skolen (inkl. timeplan m/klokkeslett, oversikt personale og elever på hvert trinn) Skolens virksomhetsplan Satsningsområder/fokusområdere Lokale læreplaner/halvårsplaner/årsplaner Resultater på elevundersøkelse Plan på skolemiljø (kap 5A) Ukeplan til alle trinn Andre dokumenter som skolen mener er relevante Vurdererne lager og sender et utkast til fremtidsbilde. Vurdererne lager tidsplan over vurderingsuka som sendes skolen. Vurdererne sender til skolen Mal for foreldreinnkalling/infobrev m/svarslipp. Skolen drøfter fremtidsbildet i personalet og kommer med eventuelle endringer og tillegg. Dette sendes tilbake på mail til vurdererne. Vurdererne sender det endelige fremtidsbildet til skolen. Vurdererne utarbeider samtaleguider og sender disse til skolen. Rektor sender ut innkalling til foreldremøte. Skolen setter opp intervjugrupper. Elever som skal intervjues blir orientert om det. Rektor gir tilbakemelding til vurdererne hvor mange foreldre som kommer på foreldremøtet. Vurdererne jobber med vurderingsrapporten. Rektor Vurdererne Vurdererne Rektor Vurdererne Rektor Rektor Vurdererne Uke 17 Vurderingsuke egen timeplan Vurdererne

14 Vedlegg 2 TIMEPLAN FOR UKE 17 Vurdering Å barneskole: uke 17, MANDAG 23.APRIL 08:00-08:20 Introduksjon/presentasjon i personalet 08:45-09:15 Møte med ledelsen 09:15-10:10 Observasjon 10:10-10:25 Friminutt 10:25-11:15 Møte med fagarbeidere 11:15-11:40 Friminutt 11:40-12:25 Samtale med elever på småskoletrinnet, 1.kl-4.kl. 12:25-12:35 Friminutt 12:35-13:20 Observasjon 13:20-13:30 Friminutt 13:30-14:15 Observasjon 14:15-15:00 Møte med lærere på 5.kl-7.kl 15:00-16:00 Møte med ledelsen 18:00-19:30 Foreldremøte TIRSDAG 24.APRIL 08:45:10:10 Observasjon 10:10-10:25 Friminutt 10:25-11:15 Samtale med elever på mellomtrinnet, 5.kl-7.kl. 11:15-11:40 Friminutt 11:40-12:25 Observasjon 12:25-12:35 Friminutt 12:35-13:20 Observasjon 13:20-13:30 Friminutt 13:30-14:15 Observasjon 14:15-15:00 Møte med lærere på 1.kl-4.kl 15:00-16:00 Møte med ledelsen ONSDAG 25.APRIL 11:30-12:30 Fremlegging av rapport for ledelsen 13:00-14:00 Framlegging av rapport for personalet, skoleeier/kommune, elevrådsrepresentanter og FAU

15 Vedlegg 3 Ekstern skolevurdering Invitasjon til foreldremøte mandag kl et verktøy for skoleutvikling I uke 17 skal det på Å skole gjennomføres ekstern skolevurdering. Skolen vil i den sammenheng få besøk av vurdererne Hilde Sinnes, Terje Andreassen og Turid Litlehei Fosse fra mandag til onsdag uke 17. I forkant av vurderingsuka har vurdererne gjort seg kjent med skolen gjennom dokumentasjon samt møter med skolens ledelse. Vurdererne utarbeider også noe en kaller «tegn på god praksis» som er det de skal se etter under besøket. Mandag kveld i vurderingsuka inviteres dere til et foreldremøte. I møtet vil det bli tatt opp sentrale spørsmål om hvordan dere opplever skolen i forhold til vurderingstemaet. Arbeidet er en del av skolens kvalitetsutvikling, og vi håper dere kan prioritere denne kvelden. Vi ser frem til et spennende møte og et godt samarbeid. Møtet er kun for foresatte og vurdererne. Arbeidet vil resultere i en offentlig vurderingsrapport utarbeidet av vurdererne. Rapporten vil trekke frem skolens sterke sider, samt skolens utviklingsområder innenfor vurderingstemaet. Rapporten vil bli lagt frem onsdag kl for skolens ansatte, ledelsen i kommunen og FAU. Rapporten vil etterpå bli publisert, blant annet på Lister Pedagogiske Senter sine nettsider: Skolen, i samarbeid med skoleeier, har valgt følgende vurderingstema: Inkluderende skolemiljø SVARSLIPP SENDES MED ELEVEN TILBAKE TIL SKOLEN INNEN Jeg/vi kommer på foreldremøte: Jeg/vi kommer ikke på foreldremøte: Underskrift:

16 Vedlegg 4 Intervjuguide elever, Å barneskole uke 17, 2018 Vurderingstema: Et inkluderende skolemiljø Kvalitetsmål ELEVPERSPEKTIV Elevene opplever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring LÆRER-/SKOLEPERSPEKTIVET De voksne framstår som tydelige voksne med vilje til å skape og følge opp tiltak for et inkluderende skolemiljø for elevene FORELDREPERSPEKTIV De foresatte er godt informert om elevenes rettigheter jf. opplæringslovens kapittel 9A ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9A blir oppfylt Tegn på god praksis 1.1 a) Trives dere på skolen? b) Opplever dere trygghet i klasserommet og i friminuttene? c) Tror dere at alle elevene føler seg trygge i klasserommet og i friminuttene? d) Hva gjør dere hvis dere ser at andre elever ikke har det bra på skolen? 1.2 Behandler elevene hverandre med respekt? 1.3 Hva gjør lærerne for at alle skal lære noe i hver time? 1.4 a) Hvor kan dere elever komme med forslag til hvordan skolen kan bli enda bedre? I klassen? I elevrådet? Andre steder? b) Opplever dere at de voksne hører på dere når dere tar opp en sak i for eksempel klassen eller i elevrådet? a) Hva gjør de voksne på skolen for at alle elevene skal oppleve trygghet i friminuttene? b) Hva gjør de voksne på skolen for at alle elevene skal trives på skolen? c) Hva gjør de voksne på skolen for at alle skal lære noe i hver time? 2.3 Alle elever er forskjellige. a) Hva gjør de voksne for at alle skal lære noe i timene? b) Hva gjør de voksne for at alle skal få være med i leken i friminuttene? 2.4 a) Hva gjør de voksne på skolen hvis noen ikke følger reglene i klasserommet eller i friminuttet? b) Reagerer de voksne likt når noen bryter reglene eller gjør noe galt? c) Blir elevene behandlet rettferdig av de voksne på skolen? 3.1 Forteller dere hjemme hvordan dere har det på skolen?

17 Intervjuguide ansatte, Å barneskole uke 17, 2018 Vurderingstema: Et inkluderende skolemiljø Kvalitetsmål ELEVPERSPEKTIV Elevene opplever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring LÆRER-/SKOLEPERSPEKTIVET De voksne framstår som tydelige voksne med vilje til å skape og følge opp tiltak for et inkluderende skolemiljø for elevene FORELDREPERSPEKTIV De foresatte er godt informert om elevenes rettigheter jf. opplæringslovens kapittel 9A ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9A blir oppfylt Tegn på god praksis 1.1 Opplever elevene trygghet og trivsel i klasserommet og i friminuttene? Begrunn svaret. 1.2 Behandler elevene hverandre med respekt? Begrunn svaret. 1.3 Har elevene et skolemiljø som fremmer læring? Begrunn svaret. 1.4 Kan elevene fremme forslag til hvordan skolemiljøet kan forbedres, og opplever de at de blir hørt? Gi eksempler. 2.1 Kjenner lærerne til innholdet i opplæringslovens kap. 9A? 2.2 Arbeider lærerne aktivt for å skape et skolemiljø som fremmer trygghet, trivsel og læring for alle elever? Gi eksempler. 2.3 Legger lærerne vekt på at alle elever skal bli inkludert i undervisningen og i friminuttene? Gi eksempler. 2.4 Har lærerne felles rutiner for å takle utfordringer knyttet til enkeltelever? Gi eksempler. 3.1 Er de foresatte informert om opplæringslovens kap. 9A og elevenes rettigheter? 3.2 Opplever de foresatte at de voksne på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt læringsmiljø? 3.3 Opplever de foresatte at de voksne på skolen griper inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering? 3.4 Opplever de foresatte at det er enkelt å ta kontakt med skolen, og at de blir tatt på alvor i saker vedrørende elevenes skolemiljø? 4.1 Har skolens ledelse og personale en felles forståelse av hva som kjennetegner et inkluderende skolemiljø, og har en samme oppfatning av hvor viktig dette arbeidet er? Begrunn svaret. 4.2 Har skolen retningslinjer for hvordan dere arbeider med et inkluderende skolemiljø? Er retningslinjene skriftliggjort, kjent og ens praktisert? Gi eksempler. 4.3 Tar skolen i bruk systematisk erfaringsutveksling og refleksjon i arbeidet med et inkluderende skolemiljø? Gi eksempler. 4.4 Håndterer skolen alle henvendelser knyttet til elevenes skolemiljø i tråd med opplæringslovens kapittel 9A? Begrunn svaret.

18 Intervjuguide foresatte, Å barneskole uke 17, 2018 Vurderingstema: Et inkluderende skolemiljø Kvalitetsmål ELEVPERSPEKTIV Elevene opplever et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis 1 Hva er bra ved Å skole? 2 Hva kan skolen bli bedre på? 3 Hva kan dere som foreldre bli bedre på? LÆRER-/SKOLEPERSPEKTIVET De voksne framstår som tydelige voksne med vilje til å skape og følge opp tiltak for et inkluderende skolemiljø for elevene FORELDREPERSPEKTIV De foresatte er godt informert om elevenes rettigheter jf. opplæringslovens kapittel 9A ORGANISASJONSPERSPEKTIV Skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at elevenes rettigheter etter opplæringslovens kapittel 9A blir oppfylt Er dere informert om opplæringslovens kapittel 9A og elevenes rettigheter? Hvis ja, hvordan har denne informasjonen blitt gitt? Opplever dere at de voksne på skolen følger med på om elevene har et trygt og godt læringsmiljø? Begrunn svaret, gjerne med eksempler. Opplever dere at de voksne på skolen griper inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Begrunn svaret, gjerne med eksempler. Opplever dere at det er enkelt å ta kontakt med skolen, og at dere blir tatt på alvor i saker vedrørende elevenes skolemiljø? Begrunn svaret, gjerne med eksempler.