Referat fra møte i SU ved Å barneskole

Transkript

1 Referat fra møte i SU ved Å barneskole Tid: Mandag 14.mai kl Sted: Personalrommet på Å barneskole. Møtte: Hilde Ekeland, FAU-leder Ingunn Skretting, FAU-representant Emma Collett Sikel, elevrådsleder Sonja Karin Aas, ansatt Anette Gullestad Solsvik, rektor Forfall: Hedda Hobbesland, elevrådsnestleder Kristin Warmbrodt Rosca, ansatt Tanja Nesheim Årnes, ansatt Bjørn Bækkelund, kommunens representant Sak 5 17/18 Ekstern skolevurdering: Et inkluderende skolemiljø Denne saken er sammenfallende med saken vi tar opp i SMU (sak 4 17/18). SMU er et utvidet samarbeidsutvalg med skolemiljøutvalgsrepresentanten fra FAU tilstede. Her er en orientering om bakgrunnen for ekstern skolevurdering og hva rapporten forteller. På slutten er det tre refleksjonsspørsmål vi så litt på. På skolens hjemmeside ligger det også et sammendrag av den Eksterne skolevurderingen på Å barneskole. Lovpålagt med skolebasert vurdering Alle skoler er gjennom forskrift til opplæringsloven kapittel 2, 2-1 pålagt å gjennomføre skolebasert vurdering. Forskriften er også tydelig på at elevene skal involveres i denne vurderingen. Listerkommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal har valgt å benytte verktøyet Ekstern skolevurdering (ESV) for å innfri dette kravet. Videre knyttes også arbeidet opp mot opplæringslovens kapittel 13, om et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra vurderingen. Tema for vurderingen: Et inkluderende skolemiljø I Lyngdal har alle skolene i løpet av de siste årene blitt vurdert av ulike vurderere fra andre Listerkommuner på et selvvalgt tema. Nå var det Å barneskole sin tur april hadde Å barneskole ekstern skolevurdering på temaet Et inkluderende skolemiljø. Skolen hadde valgte dette før jul som vurderingstema fordi det er et av satsingsområdene våre. To vurderere, Turid Litlehei Fosse (rektor Sunde skole) og Terje Andreassen (inspektør Vanse skole) samt Hilde Sinnes som var hospitant (lærer Sinnes skole), var disse dagene på skolen og hadde samtaler med elever, ansatte, ledelsen og foreldre. De observerte i timer og friminutt, og så på ulike grunnlagsdokumenter (årsplaner, årshjul, Sosial plan for Å barneskole, ukeplaner osv) for å vurdere praksisen vår i forhold til et inkluderende skolemiljø.

2 Rapporten Onsdag 25.april la vurdererne frem en rapport som presenterte hva de hadde funnet som tegn på god praksis vurdert opp mot et tenkt fremtidsbilde av hvordan et inkluderende skolemiljø bør være. FAU, skoleledere og politikere i Lyngdal var invitert til å høre på. Tilstede på fremleggingen var blant annet skolefaglig ansvarlig, Terje Litland og leder for Oppvekstkomiteen, Bernt Mushom. Rapporten forteller at skolens ledelse og ansatte har en felles forståelse av hva som kjennetegner et inkluderende skolemiljø og de har samme oppfatning av hvor viktig dette arbeidet er. Dette kom blant annet frem gjennom samtaler og underbygges av «Sosial plan for Å barneskole » Rapporten forteller videre at elevene trives på Å barneskole. De aller fleste opplever skolemiljøet som trygt, men at det kan variere fra klasse til klasse hvor snille elevene er med hverandre. Friminuttene I friminuttene er de voksne synlige og det er mange voksne ute i friminuttene og som er med i timene. Trivseltiltakene skolen bruker, som for eksempel trivselsvandrerne, er gode tiltak som får elevene med i leken. Lærerne arbeider aktivt for å skape et skolemiljø som fremmer trygghet, trivsel og læring for alle elever og for at alle elever skal ha en opplevelse av å høre til. Elevene opplever også at lærerne gjør dette. Klasseledelse og elevmedvirkning Lærerne har god og tydelig klasseledelse og elevene opplever at de kan fremme forslag, for eksempel i elevråd og i klassens time, og at de blir hørt når de kommer med forslag til nye ting, for eksempel vennebenken og ballbingen. Opplæringsloven 9A Lærerne kjenner til innholdet i Opplæringsloven kapittel 9A. Foresatte bekrefter at de har fått informasjon om 9A gjennom foreldremøter og infoskriv. Å barneskole har gode planer for håndtering av henvendelser knyttet til opplæringslovens kapittel 9A. Det er blant annet utarbeidet et eget varslingsskjema for skolens ansatte. Sosial plan for Å barneskole er en plan som viser hvordan skolen i praksis arbeider for å fremme et godt skolemiljø, forebygge mobbing og krenkelser og håndtere krenkelser og mobbing. Den er implementert i personalet, men foreldre og elever opplever at ansatte har litt ulik praktisering i håndteringen av Aktivitetsplikten. Foresatte forteller om at det kan variere fra kontaktlærer til kontaktlærer mht hva foresatte blir informert om av krenkende hendelser på skolen, og at det i noen tilfeller har tatt litt for lang tid før kontaktlærer har tatt tak i en sak eller tatt saken på alvor.

3 Men foresatte opplever at det er enkelt å ta kontakt med skolen/ledelsen, og at de blir tatt på alvor i saker vedrørende elevenes skolemiljø. Rektor er lett å komme i kontakt med. Samarbeidstiden rundt enkeltelever, som ledelsen har satt av tid til for lærere og assistenter, er der ikke en ens praksis rundt. Dette kan med fordel bli enda bedre fremover. Refleksjonsspørsmål På slutten av rapporten ble det stilt noen spørsmål til refleksjon som vi på Å barneskole vil jobbe videre med fremover. Etter hvert spørsmål står det litt om de innspillene som kom i SU og SMU. o Hvordan sikre at skolens planer blir brukt av alle ansatte i deres daglige virke? Viktig å minne personalet og elevrådet jevnlig på det som står i planen. Noe av det som står i den Sosiale planen for Å barneskole er månedlige tiltak som for eksempel klassemøter. Når disse er gjennomført signerer kontaktlærer og skriver på dato når det er gjennomført med klassen. På klassemøtene er emner fra planene og trivsel alltid et team. To ganer i året gjennomgås planene med personalet. o Hvordan sikre at skolens planer blir ens praktisert slik at alle foresatte opplever et inkluderende skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring for den enkelte elev? Skolen må jevnlig snakke om hvordan planen praktiseres og gå gjennom rutiner for hva som foreldre får beskjed hjem om. Foreldre ønsker heller en beskjed for mye enn for lite. Fint om klassen og foreldre får info om spesielle barn, men dette må være i samarbeid med foreldre og eleven selv. Foreldre kan på foreldremøter oppfordre hverandre til å være mer åpne med hverandre for å skape trygghet og større forståelse for hverandre barn og ulike utfordringer barn strever med eller har. o Hvordan skape bedre kvalitet, forutsigbarhet og kontinuitet i samarbeidet mellom lærere og assistenter til det beste for den enkelte elev, og hvordan kan skolen dra nytte av samarbeidspartnere i dette arbeidet? Alle var enige om at det er viktig at skolen knytter til seg kompetanse fra samarbeidspartnere som PPT, HABU, helsestasjon, ergoterapeut osv for å kunne bistå og veilede barn og voksne i opplæringen. Dette gjøres det også i dag, men det kan være lurt å strukturere samarbeidsmøtene mellom lærere og assistenter bedre for å heve kvaliteten på opplæringen og sikre enda mer lik praksis. På disse møtene kan samarbeidspartnere inviteres med. Lister Pedagogiske Senter Rapporten er i sin helhet tilgjengelig på Lister Pedagogiske Senter sin hjemmeside og der finner man også rapporter fra alle gjennomførte eksterne skolevurderinger på skoler rundt om i Listerkommunene.

4 Sak 6 17/18 Ordensreglene Ordensreglene er en forskrift som kommunen vedtar og som gjelder for alle grunnskolene i Lyngdal. Andre regler som skolen har i tillegg, må vedtas av SU. Som et tillegg til Ordensreglene vedtok SU ved Å barneskole høsten 2017 at det ikke var lov for elever å bruke smart-klokker på skolen, på lik linje med mobiltelefoner. Der er ikke noen endringer i Ordensreglene fra kommunen. Foreldre informeres om Ordensreglene på foreldremøtet i september. Ordensreglene ligger på skolens hjemmeside. Ordensreglene vedtas slik de er nå. Rektor undersøker med skolefaglig ansvarlig om der bør utarbeides et tilleggsreglement for bla akebakken og ballbingen. Sak 7 17/18 Eventuelt Ballbingen Elevrådet ønsker lys til ballbingen. Det er det planlagt. Ballbingen håper vi å få ferdig i løpet av mai. Sykkelskur I Su i høst var dette et forslag fra elevrådet. Vi må avvente sykkelskur forsi vi fra 1.august 2018 får brakker som må midlertidig plasseres der syklene står i dag. Brakkene kommer pga ny elev som kommer til skolen skoleåret og som trenger tilrettelagte rom Skolen har ikke rom eller heis i eksisterende bygg som kan tilfredsstille funksjonshemmedes behov. Utbygging og renovering I skolebruksplanen planlegges det en avdeling for barn med spesielle behov. Den skal være på Å barneskole. Det er i budsjettet satt av prosjektmidler til dette. I tillegg kommer det bla frem i den planen at skolen pr i dag ikke har nok klasserom. Å barneskole har et stort behov for mere rom og renovering av eksisterende bygg. Skolen sender til skolefaglig ansvarlig og leder i Oppvekstkomiteen et notat som beskriver behovene og hva som er gjort til nå for å møte utfordringene. I okotober 2017 ble det sendt et lignede notat til skolefaglig ansvarlig og Oppvekstkomiteen fra Å barneskole og Voksenopplæringen for å synliggjøre behovet for at Å barneskole må ha mer plass og har behov for en utbygging og renovering. Vedlagt notatet som sendes nå i mai til kommunen. Skolefane Skolen trenger ny fane. Vi tar denne saken opp i FAU i september. Referent: Anette Gullestad Solsvik, rektor Å barneskole

5 Mobil: E-post: