Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Fjuk oppvekstsenter, avdeling skole uke 17/2018 Tema: Elevmedvirkning i læringsarbeidet Rektor: Kai-Vidar Olufsen Adresse: Skåningsrudvegen 30, 1925 Blaker E-post: kai-vidar.olufsen@sorum.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Fjuk oppvekstsenter ligger i Blaker i Sørum kommune. Oppvekstsentret ble etablert i november 2016 etter en sammenslåing av Fjuk skole og Blaker barnehage. Oppvekstsentret består i dag av 3 avdelinger i barnehage, her er det 65 barn. Skolen er en en-parallell skole fra 1-7.trinn med 126 elever. På SFO er ca. 40 barn nå. På skolen er det 17 ansatte. Fjuk oppvekstsenter ligger landlig til, omgitt av skog, jorder og spredt bebyggelse. Skolen har god tilgang til spesialrom som f.eks. K/H, musikkrom, amfi, gymsal og svømmehall. Skolens uteområde innbyr til god lek og variert fysisk aktivitet. Oppvekstsenteret fokuserer på barns helhetlige læringsløp og ser muligheter på tvers av alderstrinn. Vår visjon er å gi et trygt og godt oppvekstmiljø. Vi er ulike aldersgrupper i forskjellige trinn i læringsløpet. Barnehage, skole og SFO har hver sin egenart i et stort fellesskap. Skolens satsningsområder skoleåret 17/18 er Klasseledelse, Vurdering for læring og et skolemiljø fritt for mobbing

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Elevmedvirkning i læringsarbeidet IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er aktivt deltagende og har medvirkning i eget læringsarbeid Lærerne vektlegger elevenes medvirkning i læringsarbeidet Tegn på god praksis -elevene deltar i vurdering av eget arbeid -elevene får underveisvurdering slik at de kan gjøre seg nytte av dette til å forbedre sin læring -elevene gis mulighet til å velge eller påvirke arbeidsmåter -elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier -lærerne gir elevene mulighet til å bruke varierte arbeidsmåter -lærerne gir elevene tydelige framovermeldinger i læringsprosessen -lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i vurderingsarbeidet -lærerne bevisstgjør elevene på hva medvirkning er Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling -foresatte følger opp eget barns læringsarbeid -det er gode rutiner for kontakt skolehjem -foresatte får veiledning av skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolearbeidet - foresatte får god informasjon om sitt barns læringsarbeid - 4 -

5 Skolen vektlegger elevmedvirkning i læringsarbeidet -skolen har en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr -skolen har en praksis hvor elevene involveres i vurderingen av eget arbeid -skolen arbeider systematisk med elevmedvirkning i læringsarbeidet -skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene er aktivt deltagende og har medvirkning i eget læringsarbeid elevene deltar i vurdering av eget arbeid Elevene forteller om utviklingssamtaler som en viktig arena for vurderingsarbeidet. Som forberedelse, gjennomfører lærer elevsamtale med hver elev. Elevene fyller også ut et skjema i forkant der de vurderer hvordan de synes det går på skolen og hva de mener de kan jobbe bedre med. Knyttet til klassesituasjon nevner de vurdering ved bruk av «tommel opp», sjekke eget arbeid i mattebok med kalkulator eller fasit, setter stjerne selv ved godt arbeid, egenvurdering etter naturfagsprøver og spørsmål på slutten av timen om hva de har lært

7 Foresatte forteller om utviklingssamtaler der barnet er i fokus. De vet at det er elevsamtaler med lærer i forkant av utviklingssamtalen, og fremhever forberedelsesark som de gjennomgår sammen med sitt barn. Noen forteller at de opplever at sitt barn ser litt ekstra over lekser for å sikre at de er gjort riktig, spesielt elever oppover på trinnene. Lærerne forteller om ulike vurderingsmåter som brukes i undervisning, bl.a. «to stjerner og et ønske», post-it lapper, «tommel opp», stjerne over fineste bokstav/ord og muntlig vurdering der de spør elevene om eget arbeid. Dokumentanalyse viser at det på ukeplanen for de øverste trinnene er satt av kolonne for egenvurdering i forhold til læringsmål. Vurdererne har også sett eksempel fra en klasse på kriterier for vurdering av mattelekser som elevene har vært med på å utarbeide. Vurdererne har sett flere eksempler der elevene er med å vurderer eget arbeid, blant annet «tommel opp», bruk av stjerne ved nøyaktig arbeid, og to stjerner og et ønske. Forskeren John Hattie viser til at det å bli god til å vurdere seg selv, er en av de viktigste tingene vi kan trene elevene i. Egenvurdering er en av de faktorene som har aller størst betydning for å lærer mer. elevene får underveisvurdering slik at de kan gjøre seg nytte av dette til å forbedre sin læring Elevene forteller om ulike former for underveisvurdering, blant annet kommentarer på lekser og prøver, samtaler med lærer, at læreren viser hvordan arbeidet kan gjøres, tilbakemelding på One Note og at lærer går rundt i timen og gir veiledning mens de arbeider. Noen elever forteller at de bruker tilbakemeldingene for å bli bedre. Flere nevner utviklingssamtalen som en viktig arena for vurdering og framovermeldinger. Elevundersøkelsen, gjennomført av elevene på trinn viser: Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 4,2 av 5,0 Lærerne nevner muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, at de går rundt når elevene arbeider og at de har faste rutiner for elevsamtaler og utviklingssamtaler. Lærerne mener at elevene gjør seg best nytte av framovermeldinger underveis i en prosess

8 «Tilbakemeldinger som er støttende, spesifikke og framoverrettet, og som eleven får mens han eller hun arbeider aktivt, har stor virkning på læring.» (Hattie 2009) Vurdererne har observert ulike former for underveisvurdering, både muntlig under arbeid og skriftlige kommentarer. Et eksempel vurdererne har sett er plantegning i K&H hvor lærer ga veiledning på utkast, og forslag til nyttige forbedringer. Et annet eksempel er arbeidet med illustrasjon, hvor elevene viste frem tegninger og lærer og elever sammen reflekterte over hva som var bra, og hva man kunne ha forbedret ved bedre tid. Kvalitetsmål: Skole og hjem samarbeider om elevenes læring og utvikling foresatte får god informasjon om sitt barns læringsarbeid Elevene forteller at foresatte får informasjon gjennom ukeplanen. På forsiden står timeplanen for uka og alle leksene, på baksiden står alt de skal lære. De forteller også selv foresatte hvordan de har hatt det på skolen og hva de har lært. Forberedelsesarket i forkant av utviklingssamtalen fylles ut sammen med foresatte. På utviklingssamtaler møter foresatte og elever sammen. Elevene nevner også prøver de har med hjem til underskrift, og de vet om at informasjon mellom skole og hjem skjer gjennom ulike kanaler, som epost og telefon. Foresatte forteller om informasjon gjennom utviklingssamtaler, fortløpende dialog, ukeplaner, mail og telefon. På spørsmål om de opplever dagens praksis som tilfredsstillende, bekrefter de dette. Lærerne bekrefter det foresatte og elever har sagt. Ståstedsanalysen viser: 102. På vår skole har vi gode rutiner for å ta opp eventuelle bekymringer med hjemmet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 100,0 % 0,0% 0,0% 103. På vår skole gir vi ærlige tilbakemeldinger til hjemmet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 90,0% 10,0% 0,0% Vurdererne har sett gode ukeplaner for alle trinn med mye informasjon

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene er aktivt deltagende og har medvirkning i eget læringsarbeid elevene gis mulighet til å velge eller påvirke arbeidsmåter Elevundersøkelsen viser: Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Snitt 3,1 av 5,0 I samtale med vurdererne forteller elevene at de kan være med å bestemme eks. sidetall, rekkefølge på oppgaver og noen ganger hvem de vil jobbe sammen med. Men de forteller også at lærer planlegger, bestemmer og organiserer det som skal gjøres, og at de veldig ofte arbeider i bok. Elevene nevner bruk av pc som et godt verktøy, men at de fleste klasser har bestemte timer, og at maskiner må reserveres. Da er det vanskelig å bruke dem når den enkelte elev har et behov. Elevene sier at det er sjelden lærer spør hvilken arbeidsmåte de lærer best gjennom

10 Lærerne forteller at elevene kan velge ut fra gitte oppgaver, f.eks. rekkefølge på oppgave og fremgangsmåte på utregning i matematikk. På spørsmål til lærerne om hvor ofte elevene gis mulighet til å bruke ulike arbeidsmåter, svarer de at det varierer fra trinn til trinn. I samtaler og under observasjon kommer det frem at lærere varierer undervisning, men at elever har liten innvirkning på arbeidsmåter. I SWOT-analysen vurderer skolen at en mulighet for utvikling er å gi elevene læring i hvordan de best lærer. Under observasjon så vurdererne mye god undervisning, og variasjon gjennom timen, men i all hovedsak lærerstyrt. Elevene får praksis i ulike arbeidsmåter, men vurdererne har i liten grad sett elevene velge eller kunne påvirke arbeidsmåter. Skolens utfordring er å gi elevene mulighet til medvirkning, både på arbeidsmåter klassen bruker og på arbeidsmåter som passer best til den enkelte i sitt læringsarbeid. Kvalitetsmål: Skolen vektlegger elevmedvirkning i læringsarbeidet skolen har en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr skolen arbeider systematisk med elevmedvirkning i læringsarbeidet Elevene forteller at de noen ganger får være med å bestemme kriterier, men at det ikke er ofte. Det kom frem i samtalen at læreren da ofte har laget kriterier på forhånd, og at elevene kan komme med tilføyelser hvis ønskelig. De er tydelige på at dette er læreravhengig. Elevene sier at de ønsker å være mer med på å utarbeide kriterier, og at de ønsker mer medvirkning i læringsarbeidet. I elevundersøkelsen vurderer de: Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 3,2 av 5,0 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,1 av 5,0 Lærerne forteller at de har arbeidet med temaet under satsingsområdet «Vurdering for læring», men i samtale med vurdererne kom det tydelig

11 frem at de mangler felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr i praksis. I SWOT-analysen vurderer skolen at en svakhet er elevmedvirkning i læring. Lærere forteller at de har en utfordring i å sikre elevmedvirkning i læringsarbeidet, blant annet ved å sette av tid til dette i undervisningssituasjonen. Observasjon bekrefter liten grad av elevmedvirkning i læringsarbeidet, men det er også observert eksempler på at kompetansen finnes i virksomheten. Under prinsipper for opplæring står det: «Elevmedverknad inneber deltaking i avgjerder som gjeld læring, både for kvar einskild og for gruppa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring.» (Kunnskapsdepartementet 2006). Skolens utfordring er å få en felles forståelse for hva elevmedvirkning i læring betyr, og utarbeide retningslinjer for felles praksis (fra ord til handling)

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: I det videre arbeidet med ekstern vurdering er det viktig å ikke glemme det vi får til bra i dag og at vi opprettholder kjennetegn på god praksis ved at elevene deltar i eget vurderingsarbeid, de får underveisvurdering for å bedre egen læring og foresatte får informasjonen om eget barns læringsarbeid. De områdene der praksis kan bli bedre handler i stor grad om at vi må bli mer systematisk i vårt arbeid og at vi jobber for en større likhet blant lærere på skolen. Hvordan kan vi jobbe med praksis som skal bli bedre: Det gjelder å knytte forbedringene opp mot de satsningsområder vi har i dag (klasseledelse, VFL og arbeidet med å bli en dysleksivennlig skole). Tiltak: 1. Sette oss inn i rapporten og se på hvordan vi jobber med kjennetegn på kvalitetsmålene. 2. Bruke rapporten inn i arbeidet med revidering av minstestandard for klasseledelse. Drøfte hva vi legger i elevmedvirkning i læringsarbeid. 3. Oppfølging av minstestandard gjennom erfaringsdeling og ledervandring. 4. Bruke elevrådet til å komme med innspill på hva de mener de kan og bør ha medvirkning på. 5. Sette av tid til erfaringsdeling på metoder for hvordan involvere elever i egen læring. Skolen har et godt system der vi kan jobbe felles i vår PU tid med disse områdene. Her har vi mulighet for å skape en felles praksis for elevmedvirkning i det faglige arbeidet på Fjuk oppvekstsenter

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og ledelse Eksterne: Kari Høgenes, Trude Husøy Malnes og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, lærere og foresatte. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 23.april Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) Mat Observasjon Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon Tirsdag 24.april Møte med ledelsen

14 Intervju 6 elever (3+3) 3.og 4.trinn Intervju 6 elever (3+3) 1.og 2.trinn Intervju 6 elever (3+3) 5.og 6.trinn Mat Intervju 4 elever 7.trinn Intervju lærere (felles) Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter samtale med elevene Møte med foresatte Onsdag 25.april Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter intervju lærere og foresatte Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 26.april Internt arbeid vurderere Mat Framlegg av rapport til rektor/ledelsen (rektor/ledelsen kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom)

15 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 2. Intervju med pedagogisk personale dag 2. Møte med foresatte dag 2. Observasjon dag 1 og

16 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene 1. Fortell om hvordan dere er med på å vurdere det arbeidet dere gjør 2. Hvordan får dere vite hva lærer syns om arbeidet deres og hva dere kan gjøre for å bli bedre? 3. Hvor ofte får dere mulighet til å velge ulike måter å arbeide på? 4. Fortell hvordan dere er med på å bestemme (vurdere) hvordan arbeidet skal være 5. Hvor ofte får dere være med på å gjøre dette? 6. Vet dere hva medvirkning er? 7. Hvordan tar lærerne dere med i planlegging av det dere skal arbeide med? 8. På hvilken måte viser foreldrene deres interesse for skolearbeidet dere gjør? 9. På hvilken måte får foreldrene deres vite hva dere har lært? Spørsmål til lærerne 1)På hvilken måte deltar elevene i vurdering av eget arbeid? 2)På hvilke måter gis elevene mulighet til å velge eller påvirke arbeidsmåter? 3)Fortell om hvordan elevene er med på å utarbeide vurderingskriterier 4)Hvor ofte gis elevene mulighet til å bruke ulike arbeidsmåter? 5)Hvordan sikrer den enkelte lærer elevmedvirkning i vurderingsarbeidet? 6)Hvilken praksis har dere for å gi underveisvurdering i dialog med elevene? Opplever dere at elevene gjør seg nytte av underveisvurdering i sin videre læring? 7)Er elevene bevisste på hva elevmedvirkning er? 8)Hvordan vurderer dere eksisterende rutiner for kontakt skole-hjem? 9)På hvilke måter gir skolen veiledning til foresatte slik at de kan hjelpe sitt barn i skolearbeidet? 10)Hvordan får foresatte informasjon om eget barns læring?

17 11)Har skolen en felles forståelse av hva elevmedvirkning i læringsarbeidet betyr og hva det innebærer i praksis? 12)Hvordan sikrer dere systematisk elevmedvirkning i læringsarbeidet? 13)Hvilket system har skolen for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis? Spørsmål til foresatte 1) På hvilken måte ser dere foresatte at elevene deltar i vurdering av eget arbeid? 2) På hvilken måte er ditt barn aktivt deltagende i utviklingssamtaler når det gjelder å vurdere eget arbeid? 3) På hvilke måter følger dere opp eget barns læringsarbeid? 4) Hvilke rutiner er det for kontakt skole-hjem? Oppleves disse som tilfredsstillende? 5) Hvordan får dere informasjon om eget barns læring? Oppleves dette som tilfredsstillende? 6) Hva gjør Fjuk oppvekstsenter avd.skole bra i forhold til læringsarbeidet? 7)Hva mener dere kan gjøres bedre og hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet?