Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 47/2018

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Hovinhøgda skole uke 47/2018 Tema: Motivasjon og engasjement i læringsarbeidet Rektor: Torun H. Skrimstad Adresse: Garderveien 4, 1900 Fetsund E-post: torun.h.skrimstad@fet.kommune.no

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering - 2 -

3 og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Hovinhøgda skole er en barneskole med ca.335 elever. Skolen ligger landlig til i Fet kommune i Akershus. Skolen ble tatt i bruk i 1957, men er senere bygd ut og om i flere etapper. Den er en skole med to paralleller på hvert trinn, men inneværende år er det tre klasser på sjette trinn. Skolen har skolefritidsordning med ca. 85 barn. Det er ca. 45 ansatte på Hovinhøgda. Ledelsen består av rektor og to undervisningsinspektører. Den ene inspektøren har også ansvar for sfo. Skolen har skolesekretær i 100% stilling. Det er utarbeidet en sosial læreplan med følgende fokusområder: Ansvarlighet samarbeid empati selvkontroll selvhevdelse. Arbeidet skal fremme et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling. Blid og glad med mestring hver dag! Hovinhøgda best i bøgda! - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Motivasjon og engasjement i læringsarbeidet IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte og engasjerte for læringsarbeidet Lærerne har god kompetanse, motiverer den enkelte elev og skaper engasjement i læringsarbeidet Foresatte støtter aktivt opp om elevenes utvikling og læring, både faglig og sosialt Skolen er en lærende organisasjon der det er fokus på motivasjon og engasjement i læringsarbeidet Tegn på god praksis -Elevene er motiverte for læring -Elevene opplever mestring daglig -Elevene er aktivt deltakende i egen læring -Elevene opplever et trygt og godt læringsmiljø -Lærerne er bevisste på hvordan de kan skape engasjement i læringsarbeidet -Lærerne jobber systematisk med elevmedvirkning i læringsarbeidet - Lærerne jobber aktivt for å skape et godt læringsmiljø -Lærerne har god kompetanse i det de underviser i -Foresatte opplever at deres barn er motivert for skolearbeidet -Foresatte har positive holdninger til skolen og sitt barns læring -Forventninger mellom skole og hjem er avklart - Foresatte er aktivt deltakende i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø -Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivåer -Skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis -Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte -Skolen har et system for å følge opp elever som strever faglig og/eller sosialt - 4 -

5 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

6 Kvalitetsmål: Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte og engasjerte for læringsarbeidet Elevene opplever mestring daglig Elevene forteller at lærerne forklarer det de skal lære på mange forskjellige måter. Hvis noen ikke forstår stoffet, prøver de en ny forklaring «og gir ikke opp». De forteller også at elever som forstår kan forklare andre. De kan velge ulike oppgaver. På noen trinn får de ulik vanskegrad på lekser, rød, gul eller grønn, og det gjør at de mestrer oppgavene. I elevundersøkelsens spørsmål om elevene får lekser de greier å gjøre på egen hånd, scorer skolen 4,1 av 5,0. Foresatte støtter opp under det elevene sier. De nevner at lekser gis på gjennomgått stoff. De som opplever at barna får lekser inndelt i rød, gul eller grønn, er veldig fornøyde med dette. Ståstedsanalysen viser 24. Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0% 25,0% 0,0% Lærerne forteller at de prøver å tilpasse undervisningen til elevene. De gir tilbud om ekstra støtte f.eks. i mindre gruppe ved behov, bruker mye ros, tilpasser lekser, har stasjonsundervisning og bruker egne bøker til elever som trenger det. Variasjon er viktig. Vurdererne har observert bruk av ulike læreverk i samme klasse, elever som arbeider i mindre grupper, personale som gir ros, bruk av læringspartner og modellering av ulike læringsstrategier. Kvalitetsmål: Lærerne har god kompetanse, motiverer den enkelte elev og skaper engasjement i læringsarbeidet Lærerne jobber aktivt for å skape et godt læringsmiljø Elevene forteller at de har klassemøter. De voksne ordner opp hvis det skjer noe, men lærer også elevene til å forstå hva som har skjedd i krangler og oppklarer misforståelser. De tar mobbing på alvor. «Lærerne er snille med oss». Hvis noen er alene hjelper de til. Elevene sier også at de kan stole på alle de voksne og at de hjelper dem slik at de har det bra både ute og inne. De forteller om trivselstiltak bl.a. disco i friminutt, kantine, påskefrokost og kosetimer

7 Lærerne forteller om skolens sosiale læreplan der det er satt opp hovedmål og delmål. Det jobbes ukentlig med mål som står på ukeplanen. De gjennomfører relasjonskartlegging, klassemøter og sosiale aktiviteter. Elevenes læringsmiljø er også i fokus på fellestid. I periode styrkes inspeksjon i friminutt ved behov. Fagarbeidere/assistenter bekrefter det lærerne sier. Foresatte forteller at de kjenner til klassens time, jenteprat og gutteprat. Alle elever blir sett og hørt uavhengig av klassestørrelse. Forskjellige arrangementer f.eks. lesevake og ulike turer bidrar til et godt læringsmiljø. Vurdererne har sett skolens sosiale plan med hovedmål og delmål og sosialt mål på ukeplanene. På ett trinn så vi positiv oppsummering etter lesevake. Kvalitetsmål: Foresatte støtter aktivt opp om elevenes utvikling og læring, både faglig og sosialt Forventninger mellom skole og hjem er avklart Foresatte forteller at forventninger avklares på foreldremøter og i utviklingssamtaler. Etter utviklingssamtaler gis det konkret, skriftlig tilbakemelding. Skolens ordensreglement sendes hjem til underskrift ved skolestart hver høst. Noen foresatte nevner SMS som en god kommunikasjonskanal. Skolen gir rask respons når foresatte ber om samtale. Ståstedsanalysen viser 70. Forventningene mellom skolen og foreldrene er avklart Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 75,0% 25,0% 0,0% Lærerne bekrefter at forventningsavklaring skjer i utviklingssamtaler, på foreldremøter og via ukeplaner. Det er jevnlig kontakt mellom kontaktlærer og hjem. Vurdererne har sett ukeplaner for alle trinn der foresatte kan holde seg løpende orientert om skolearbeidet, lekser, hvordan de kan følge opp arbeidet hjemme og om skolen har forventning til eventuelt utstyr elevene må ha med seg. I St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen er foreldresamarbeid pekt på som et viktig område som fremmer elevens læring: Foreldre som støtter elevenes læring og som fremmer positive holdninger til skolen, bidrar til sitt barns faglige og sosiale utvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge parter kommuniserer tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser

8 Foresatte er aktivt deltakende i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø Elevene forteller entusiastisk om hva klassekontaktene og andre foresatte gjør for å lage et godt klassemiljø.de arrangerer Halloween, ordner med bedriftsbesøk, deltar på turer, steller i stand klubbkveld i aulaen og kjøper inn utstyr elevene ønsker. «De bidrar på ting som har med skolen å gjøre». Foresatte forteller at de bidrar med lekser. De setter seg inn i det som skjer ved å bruke ukeplanen. De fremhever viktigheten av å skape et sosialt samhold i foreldregruppa for å få en god og trygg ramme for barna. De vurderer foreldresamarbeidet som godt. Det er lett å ta kontakt med andre foresatte som bor i nærheten. De bekrefter deltakelse på ulike arrangement. FAU har vært med på utarbeidelse av skolens mobbeplan. Foresatte ønsker mer veiledning fra skolen i hvordan de bedre kan støtte sitt barn i skolearbeidet

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene har et læringsmiljø som gjør dem motiverte og engasjerte for læringsarbeidet Elevene er motiverte for læring Elevene forteller at mange har lyst til å lære, men ikke alle. De merker forskjeller fra fag til fag og fra lærer til lærer. Det avhenger av hva de skal lære og hvordan de jobber med det. Hvis det er kjedelig, er det noen i klassen som lager uro og tuller. «Det er morsommere å ha fag når det er en lærer som gjør noe morsomt». På spørsmål til elevene om hva som motiverer dem, svarer de bl.a. variasjon i timene, humor, praktiske oppgaver, undervisning ute, leke og lære, stasjonsundervisning og å få være med å bestemme. Ståstedsanalysen viser at det er behov for justering av praksis: 19. Elevene er motivert i læringsarbeidet Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 39,3% 60,7% 0,0% I samtale med vurdererne sier lærerne at de opplever elever med liten tålmodighet. Det er utfordrende å skape motivasjon hos alle fordi det er så stor variasjon hos elevene. Mange er vant til å bli underholdt. Det som skal presenteres må derfor fenge ellers kjeder de seg. Repetisjon som ledd i overlæring oppleves vanskelig å gjennomføre fordi elever tydelig viser at de ikke orker. På spørsmål om hva de gjør for å skape engasjement hos elevene, nevner de variasjon, entusiastiske lærere, god relasjon til elevene, ta i bruk elevenes interesser og kunnskaper, humor, praktisk undervisning og visuell støtte. Fagarbeidere/assistenter opplever variasjon i elevenes engasjement fra lærer til lærer. Bruk av smartboard, praktiske oppgaver, ipad og datamaskin, bruk av konkreter og at det vises interesse for det som formidles, ser de skape motivasjon hos elevene. Foresatte forteller at motivasjonen til elevene varierer. Dagsform og fag er avgjørende. De nevner også at elevenes motivasjon varierer ut fra hvilken lærer de har. Vurdererne har observert varierende elevmotivasjon og oppmerksomhet i læringsarbeidet innenfor klasser, men også fra klasse til klasse. Utfordring: Omsette bevissthet og kunnskap om motivasjonsfaktorer i læringsarbeidet til den enkelte lærers daglige undervisning

10 Elevene er aktivt deltakende i egen læring Elevundersøkelsen viser: Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Snitt 2,7 av 5,0 Vurdererne ba elevene fortelle om hvordan de får være med å bestemme slik at de lærer best mulig. Elevene forteller at de noen ganger får velge i timene f.eks. presentasjonsform av arbeider, om de vil skrive på PC eller i bok og noen ganger får de velge om de vil arbeide sammen eller alene. Noen nevner også at de har fått være med å foreslå hva som skal være med i en fortelling for at den skal bli bra. De fleste av elevene forteller at lærerne stort sett bestemmer hva som skal gjøres i timene. På ett trinn nevner de god elevdeltakelse i diskusjoner knyttet til dilemmaer. Utover dette var det liten bevissthet knyttet til bl.a. læringsstrategier og vurdering for læring. Ståstedsanalysen viser: 20. Elevene på skolen er engasjert i egen læring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 46,4% 53,6% 0,0% Lærernes oppfatning er delt i synet på nåværende praksis. I samtale med vurdererne har de flere eksempler på hvordan de kan ivareta elevmedvirkning i læringsarbeidet. De nevner dialog mellom elever, mellom elev og lærer, at elevene får mulighet til å velge i oppgaver og arbeidsmåter, bruk av læringspartner og at de får vurdere seg selv og andre og velge arbeidsmåter. Vurderernes observasjon i klassene viser liten grad av reell elevmedvirkning i undervisningen. Fagleg trygge, engasjerte og inspirerande lærarar og instruktørar, bruk av varierte, tilpassa arbeidsmåtar og høve til aktiv medverknad, kan vere med på å gi lærelyst og ei positiv og realistisk oppfatning av eigne talent og framtidsutsikter. (Kunnskapsdep.2006) Utfordring: Komme fram til en felles forståelse av hva begrepet elevmedvirkning i læringsarbeidet innebærer, og ta dette i bruk i det daglige arbeidet i hele virksomheten

11 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon der det er fokus på motivasjon og engasjement i læringsarbeidet Skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis Kunnskapsdeling handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. (A.Hargreaves) I ståstedsanalysen vurderer lærerne: 93. Skolen har en klar plan for bruk av felles tid for de ansatte Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2017/ Sum alle undersøkelser i perioden 100,0 % 0,0% 0,0% 88,9% 11,1% 0,0% I samtale med vurdererne forteller lærerne om fellestid, teamtid og samarbeidstid på trinn og felles tema på planleggingsdager. De forteller om trinnsamarbeid av varierende kvalitet, og de opplever at en del av bundet tid går til organisering og daglig drift. Erfaringsdeling kan også gjøres digitalt. Mange av lærerne savner generelt mer pedagogiske refleksjoner og drøftinger. Det nevnes også ønske om kurs eller motivasjon fra eksterne fagpersoner. Vurdererne har sett skolens plan for bundet tid med en del temaer for høsthalvåret. Denne viser at det er satt av tid og arenaer for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av pedagogisk praksis. Lærerne har mange utfordringer i sin pedagogiske hverdag. De etterspør felles pedagogisk praksis med bakgrunn i refleksjon og drøfting. Vurdererne stiller spørsmål om eksisterende arenaer utnyttes optimalt. Utfordring: Eksisterende arenaer og bundet tid benyttes målrettet, slik at god undervisningspraksis som allerede finnes i virksomheten, deles og bidrar til kvalitetsutvikling av det pedagogiske arbeidet i alle klasser

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering Rapporten vil bli gjennomgått på planleggingsdagen 2. januar 2019, slik at alle er kjent med og har forståelse for innholdet. Videre skal vi da drøfte hva og hvordan vi skal ta for oss de tegnene som eksternvurdererne har kommentert. Vi skal bygge videre på skolens gode praksis. Lærerne jobber aktivt for å skape et godt læringsmiljø. Dette gode arbeidet må fortsettes og videreutvikles. Arbeidet med å skape motiverte og deltakende elever må personalet ved skolen utvikle videre gjennom erfaringsdeling, refleksjon og faglig påfyll. Vi må ha en gjennomgang av temaet elevmedvirkning og hvilken betydning det har for motivasjon og engasjement blant elevene. Vi må sikre en felles forståelse for dette. Det blir viktig å utnytte fellestid/teamtid til å utvikle kvaliteten i det pedagogiske arbeidet

13 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elevrepresentanter fra alle klasser, lærere, assistenter/fagarbeidere, foresatte og ledelse Eksterne: Gro Bakseter, Kari Høgenes og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, lærere, representanter for foresatte fra alle trinn. Assistenter/fagarbeidere har levert innspill skriftlig. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 19.november Møte med ledelsen (kontoret)

14 Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser) Mat Intervju 6 elever (3 fra hver klasse) 7.trinn Observasjon Informasjon til ledelsen. Tilbakemelding etter observasjon Møte med foresatte Tirsdag 20.november Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter møte med foresatte Intervju 8 elever (2 fra hver klasse) 3.og 4.trinn Intervju 4 elever (2 fra hver klasse) 5.trinn Intervju 8 elever (2 fra hver klasse) 1.og 2.trinn Mat Intervju 6 elever (2 fra hver klasse) elever 6.trinn Intervju lærere (felles) Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter samtale med elevene Onsdag 21.november Møte med ledelsen. Tilbakemelding etter intervju lærere Eventuell observasjon. Dette avtales ved behov Mat Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 22.november Internt arbeid vurderere Mat Framlegg av rapport til rektor/ledelsen (rektor/ledelsen kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere

15 andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 2 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Skriftlige innspill fra assistenter Møte med foresatte dag 2 Observasjon dag 1 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene 1.Opplever dere at elevene i klassen har lyst til å lære? 2.Hva gjør lærerne for at dere skal få lyst til å lære? 3.Hva gjør lærerne i timene for at dere skal få til det dere jobber med? 4.Fortell om hvordan dere elever får være med å bestemme slik at dere lærer best mulig? 5.Hvordan er læringsmiljøet i klassen? 6.Hvordan opplever dere at miljøet er på skolen? 7.Hva gjør de voksne på skolen for å skape et godt læringsmiljø? (både i timene og i friminuttene) 8.Hva forteller du hjemme fra skoledagen? 9.Hva snakker dere hjemme om når det gjelder skolen? 10.Hvordan er foreldrene deres med på å lage et godt klassemiljø? 11.Opplever dere at alle voksne følger opp klassens og skolens regler på samme måte? 12.Hvordan kan dere få hjelp på skolen hvis dere strever i fag eller sosialt? Spørsmål til lærerne 1.Hva opplever dere som utfordringer i å skape motivasjon hos elevene?

16 2.Hvordan legger du/dere opp undervisningen for at alle elever kan oppleve mestring daglig? 3.Hvordan ivaretar dere aktiv elevmedvirkning i læringsarbeidet? 4.Hvordan jobber dere systematisk med læringsmiljøet i den enkelte klasse og i hele virksomheten? 5.Hva gjør du for å skape engasjement hos elevene? 6.Hvordan jobber du systematisk med elevmedvirkning? 7.Hvordan utnyttes lærernes kompetanse slik at elevene får best mulig undervisning? 8.Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen og sitt barns læringsarbeid? 9.Hvordan avklares forventninger mellom skole og foresatte? 10.På hvilken måte kan foresatte være aktivt deltakende i arbeidet med elevenes klassemiljø? (Hvordan er det i dag?) 11.Hva legger dere i å ha en tydelig pedagogiske ledelse på alle nivå? Er det slik i dag? 12.Hvilket system har skolen for erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av felles praksis? Er dette tilfredsstillende? 13.Hva kan gjøres for at alle ansatte skal følge opp beslutninger som er fattet? 14.Hvordan følger skolen opp elever som strever faglig og/eller sosialt? Spørsmål til foresatte 1.Hvordan opplever dere at elevenes motivasjon for skolearbeidet er? 2.I hvilken grad opplever dere at elevene mestrer oppgaver de får i lekser? 3.Hvordan opplever dere læringsmiljøet på skolen? 4.Hvordan oppfatter dere at lærerne jobber for å skape engasjerte elever? 5.Hvordan kan foresatte bidra for å skape motivasjon og engasjement hos eleven? 6.På hvilken måte ser dere at lærerne jobber aktivt for å skape et godt læringsmiljø? 7.Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen og læringsarbeidet? 8.Hvordan avklares forventninger mellom skole og foresatte? 9.På hvilken måte er foresatte aktivt deltagende i arbeidet med elevenes læring og læringsmiljø? 10.Hvordan opplever dere at skolen følger opp elever som strever faglig og/eller sosialt? Spørsmål til fagarbeidere og assistenter 1.Fortell om hvordan dere opplever elevens motivasjon i læringsarbeidet 2.På hvilken måte er elevene aktivt deltagende i egen læring?

17 3.Hvordan jobber dere systematisk med læringsmiljøet i den enkelte klasse og i hele virksomheten? 4.Hvordan oppfatter dere at lærerne jobber for å skape engasjerte elever? 5.Hvordan opplever dere foresattes holdning til skolen og læringsarbeidet? 6.Hva legger dere i å ha en tydelig pedagogiske ledelse på alle nivå? Er det slik i dag? 7.Hva kan gjøres for at alle ansatte skal følge opp beslutninger som er fattet? 8.Hvordan følger skolen opp elever som strever faglig og/eller sosialt?