Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Oppdal ungdomsskole - Oppdal kommune Vurderingsområde: Elevvurdering Dato: Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

4 Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Mot i brystet, vett i pannen Fakta: Oppdal ungdomsskole er en skole med 262 elever. Skolen har et stort opptaksområde med elever fra hele Oppdal kommune. Oppdal ungdomsskole ble bygd i 1965 og renovert i Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

5 Beliggenheten til skolen: Ligger midt i sentrum, kort avstand til kulturhus, idrettsanlegg med lysløype og friluftsområde. På skolen arbeider 46 personer, 42 pedagoger (31 årsverk) i ulike stillingsstørrelser, 3 assistenter. Ledergruppa består av rektor og 3 avdelingsledere og 1 fagleder. Skolen har ansvaret for voksenopplæringa. Den ligger i Oppdalshallen, ca 300 m fra skolen. Skolen har også ansvar for grunnskoleopplæring for voksne, beliggende på Oppdal videregående skole. 3 Vurderingsområde Oppdal ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Elevvurdering. Valg av tema har vært basert på at skolene fikk ny forskrift om vurdering i I 2007 startet skolen å jobbe med kjennetegn på måloppnåelse. Skolen deltar i prosjektet Vurdering for læring som er landsomfattende prosjekt i Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjent av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

6 GLANSBILDE FOR OPPDAL UNGDOMSSKOLE Tema: Elevvurdering KRITERIUM Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8 Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. TEGN PÅ GOD PRAKSIS Elevene og de foresatte kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene Elevene kan formulere egne mål, aldersavhengig der det er naturlig Elevene kan vurdere egne og andre elevers arbeid Elevene tar medansvar i vurderingsarbeidet Vurderinga fremmer elevens evne til å gjøre bevisste valg Elevene er bevisst på egne læringsprosesser Elevene får være med på å bestemme hva som skal vurderes der det er naturlig Eleven får respons på arbeidet sitt Vurderinga motiverer eleven Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre Læreren forklarer hva som må til for å nå kompetansemålene Vurderinga har fokus på elevens sterke sider Vurderinga blir brukt for å legge til rette for tilpassa opplæring Vurderinga blir brukt for å dokumentere kompetanse Vurderinga blir brukt for å gi informasjon og for å fremme kontakt mellom heim og skole Elever og foresatte er med på evaluering av vurderingspraksisen Skolen har system for kartlegging og oppfølging av resultat. Skolen har system og rutiner for dokumentasjon og arkivering av elevvurdering Skolen har ordninger som gir lærerne tid til å utføre individuell vurdering Skolen drøfter ulike begreper innenfor vurdering Skolen har felles forståelse av begrepene læring, tilpassa opplæring, kunnskap og vurdering Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte Det er lagt til rette for samarbeid Det er lagt til rette for samarbeidslæring/metodedrøfting Personalet er åpne for endringer Skolen vurderer jevnlig sin egen virksomhet Skolen har gode rutiner for utveksling av informasjon. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

7 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere: Elever, personale, ledelsen og foresatte. Eksterne deltakere: Sonja Næss (Malvik kommune) og Frode Gjengaar (Nearegionen). 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Februar 2010 Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Mai 2010 Melde inn vurderingsområde Skolen Uke 20 Overlevering av dokumentasjon Skolen Uke 24 Valg av vurderere Regionen Uke 24 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 24 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 24 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 24 Utarbeidelse av skjema; Vurdererne intervjuguide, observasjonsskjema etc Uke 41 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 42 Skolen lager en plan for vurderingsuka Skolen Uke 43 Vurderingsuka med fremlegging av Vurdererne rapport Uke 45 Tilbakemelding til vurdererne Skolen 6 mnd etter vurdering Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Skolen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

8 Timeplan for vurderingsuka: Mandag 25. oktober: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Vurdererne møter personalet. Kort orientering om ekstern vurdering. Observasjon i 8.trinn Samtale med elever fra 8.trinn Samtale med elever fra 9.trinn Samtale med 8.team Samtale med 9. team Møte med FAU Tirsdag 26. oktober: Kl Kl Kl Onsdag 27. oktober: Kl Kl Kl Observasjon i 9. og 10.trinn Observasjon i 10.trinn Samtale med 10. team Observasjon i 10.trinn Samtale med elever fra 10.trinn Samtale med ledelsen Torsdag 28. oktober: Kl Oppsummering av vurderinga i ledergruppa Kl Oppsummering/rapport av vurderinga lagt fram for hele personalet. Johan Jensen, fagansvarlig oppvekst og Anne Grete Hoelsether, leder i FAU inviteres til oppsummeringen 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

9 I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Vurdererne har innhentet diverse relevante dokumenter som er analysert i forhold til Glansbildet, for eksempel arbeidsplaner, årsplaner, informasjonshefte, elevundersøkelse, eksempel på skjema for utviklingssamtale og kommunal tiltaksplan. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Vurdererne har med utgangspunkt i skolens valg av vurderingstema utarbeidet et Glansbilde bestående av kriterier og tegn på god praksis. Kriteriene og tegnene er utarbeidet med bakgrunn i lov og rammeverk for grunnskolen og relevant teori knyttet opp i mot temaet. Bruk av samtaleguider Vurdererne har utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av Glansbildet. Vi har intervjuet et utvalg av elever, en stor del av lærerstaben (team), ledelsen og FAU. Observasjon Vurdererne har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner med utgangspunkt i en observasjonsguide basert på glansbildet. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

10 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Elevene kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene Elevene blir kjent med læringsmålene for perioden gjennom arbeidsplanen. Den inneholder læringsmål i de aller fleste fag. De fleste læringsøktene vi overvar startet med at læreren kommuniserte læringsmålet for økta enten ved å skrive det opp på tavla, muntlig eller begge deler. Vi har sett økter som har blitt avsluttet med oppsummering av hva elevene har lært. Vurderingskriteriene blir i følge lærerne og elevene delt ut i forbindelse med prøver og innleveringer i mange fag. Elevundersøkelsen fra 2010 viser også at kunnskap om mål og krav ligger over nasjonalt snitt. Plakaten ovenfor henger i alle trinnrom Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

11 Tegn: Elevene kan formulere egne mål I forlengelsen av utviklingssamtalen (foreldresamtalen) settes det opp mål for eleven for neste periode. Her er eleven selv med på å sette målene. Tegn: Elevene kan vurdere egne og andre elevers arbeid Tegn: Elevene tar medansvar i vurderingsarbeidet Forskrifta til opplæringslovens kap 3 og 4 sier: Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Lærerne og elevene sier at elevene deltar i vurdering av noe av læringsarbeidet. Det er spesielt vurdering av framlegg at elevene gir vurdering av medelever. De sier også at kameratvurdering i noen grad brukes i forbindelse med prøver og innleveringer. Vi har også hørt at elevene vurderer eget arbeid i enkelte fag ved hjelp av skjema. Kriterium: Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Tegn: Eleven får respons på arbeidet sitt Det er stor enighet om at elevene får respons på arbeidet sitt. Dette gjelder både prøver, innleveringer og arbeid de utfører i timer og hjemme. Det er imidlertid stor overvekt av skriftlig respons. Tegn: Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler Alle involverte bekrefter at det blir gjennomført 2 elevsamtaler og 2 utviklingssamtaler (foreldresamtaler) i året. Det er utarbeidet felles maler for disse samtalene. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

12 Tegn: Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre Elevene får underveisvurdering i form av framovervurdering etter prøver og skriftlig innleveringer. Dette gjelder i følge elevene de fleste fag, men det forekommer at de bare får en karakter uten kommentar. Tegn: Vurderinga har fokus på elevens sterke sider Både elever og lærere sier at lærerne er flinke til å ta utgangspunkt i elevens sterke sider for så å gi framovermelding på hva de må forbedre. Noen foreldre mener at lærerne er for positive i sin vurdering, og at de sterkeste elevene ikke får utfordringer nok. Dette bekreftes i noen grad av noen av lærerne og elevundersøkelsen fra Kriterium: Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Tegn: Vurderinga blir brukt for å dokumentere kompetanse Tegn: Vurderinga blir brukt for å gi informasjon og for å fremme kontakt mellom heim og skole Foreldre gir uttrykk for at de får dokumentert elevens kompetanse på foreldresamtalen og i halvårsvurderinga med og uten karakter. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har system og rutiner for dokumentasjon og arkivering av elevvurdering Det bekreftes av alle i personalet og ledelsen at lærerne bruker Skolearena og Fronter som arkiv for vurderinga. Tegn: Skolen har system på kartlegging og oppfølging av resultat Skolen gjennomfører nasjonale prøver på 8. og 9.trinn, samt kartleggingsprøver i lesing og regning. Resultatene blir fulgt opp med bla lesekurs og endring av gruppetilhørighet. Tegn: Skolen drøfter ulike begreper innenfor vurdering Tegn: Skolen har felles forståelse av begrepene læring, tilpassa opplæring, kunnskap og vurdering Skolen har jobbet mye med temaet vurdering. Man har leid inn ekstern kompetanse, vært på studietur og brukt mye samarbeidstid på dette. Hele personalet mener derfor at de har felles forståelse av de nevnte begrepene. Tegn: Det er lagt til rette for samarbeid Skolen har personalmøter hver mandag, seksjonsmøter annenhver tirsdag og teamtid hver torsdag. I tillegg bruker noen lærere individuell tid til fagsamarbeid. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

13 Tegn: Skolen vurderer jevnlig sin egen virksomhet Siste studiedag i skoleåret er satt av til vurdering av skoleåret opp mot bestemte fokusområder. Resultatet av nasjonale prøver, eksamen, halvårsvurderinger, standpunktkarakterene og elevundersøkelsen blir tatt opp til drøfting i fellesskapet eller på teamnivå og følges opp på forskjellig vis. Tegn: Skolen har gode rutiner for utveksling av informasjon Ledelsen og lærerne sier det gis informasjon på personalmøtet hver mandag. Referater fra lederteammøter, teammøter og andre møter ligger på Fronter. Halvårskalender over hva som skjer gjennom skoleåret ligger på Fronter. Endringer meldes via e-post. Halvårsplan for prosjektet Vurdering for læring ligger også på Fronter. Informasjon er mao gitt, det er opp til hver enkelt å ta ansvar for å skaffe seg den. 9 Skolen sine utviklingsområder Kriterium: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Tegn: Vurderinga fremmer elevens evne til å gjøre bevisste valg Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Elever og lærere er enig om at underveisvurderinga kan brukes i større grad til informasjon for planlegging av det videre arbeid i faget. Tegn: Elevene er bevisst på egne læringsprosesser Skolen har jobbet med læringsstiler og læringsstrategier for noen år siden. Lærerne sier imidlertid at de ikke har jobbet systematisk med dette i år, og at elevene derfor ikke er nok bevisst på hvilken måte de lærer best. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

14 Kriterium: Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Tegn: Vurderinga motiverer eleven Både elever og lærer bekrefter at det meste av responsen elevene får på sitt arbeid er skriftlig. Elevene og lærerne er imidlertid samstemte i at den beste responsen gis muntlig. Elevene ønsker mer av denne formen for respons, først og fremst fordi den er tydeligere og gir rom for dialog. Elevsitat: Hjelper mer å få en samtale med læreren enn en kort kommentar, da kan en også stille spørsmål om vurderinga. Elevundersøkelsen fra 2010 viser at skolen ligger over nasjonalt gjennomsnitt på spørsmål om tilbakemelding, men scoren er likevel lav; like under 3,0. Tegn: Vurderinga blir brukt for å legge til rette for tilpassa opplæring Den daglige underveisvurderinga blir ifølge lærerne lite brukt til å legge til rette for tilpasset opplæring. Kriterium: Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Tegn: Elever og foresatte er med på evaluering av vurderingspraksisen Foreldrene har ikke deltatt i vurderinga av skolens vurderingspraksis. Foreldreundersøkelsen er ikke brukt de siste de to årene. Dette er et godt verktøy hvor foreldrene kan komme med sitt syn på vurdering og andre områder i skolen. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har ordninger som gir lærerne tid til å utføre individuell vurdering sammen med eleven Vi har hørt eksempler på hvordan man kan frigjøre tid til muntlig individuell vurdering med framovermelding. Dette er ikke satt i system. Elevene vil tjene på at skolen prioriterer tid til dette, da de gir uttrykk for at muntlig vurdering virker mer motiverende enn bare en skriftlig kommentar. 10 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

15 11 Vedlegg Samtaleguide, elever Tegn nummer Spørsmål Svar Hva er bra med Oppdal ungdomsskole? 1a Elevene kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene i fagene 1b Elevene kjenner til vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel 1c Eleven får opplæring i egenvurdering 1d Elevene gis mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling 1e Vurderinga fremmer elevens evne til å gjøre bevisste valg 2a Det blir gjennomført elevsamtaler/utviklingssamt aler/halvårsvurderinger to ganger i året 2b Eleven får underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre 2c Vurderinga gir eleven kunnskap om sine sterke sider 2d Vurderinga motiverer eleven til videre læring. 2e Læreren følger opp elevens egenvurdering Hvordan blir dere kjent med: - læringsmålene? -vurderingskriteriene? Hvordan får dere vite hva dere skal bli vurdert i - i alle fag? Hva slags opplæring i egenvurdering har dere fått? Hvordan får elevene være med å vurdere seg sjøl? Hvordan hjelper egenvurderinga dere i den videre opplæringa? Når gjennomførte dere elevsamtaler/utviklingssamt aler siste skoleår? Har dere gjennomført noen i år? Hva slags tilbakemelding får dere? Får dere vite hvordan dere kan bli bedre? Kjenner dere til deres sterke sider? Hvordan har dere fått kjennskap til dem? Hvordan virker vurderingen/tilbakemelding en på dere? Hvordan følger læreren opp din vurdering? Er det andre ting med Oppdal ungdomsskole du har synspunkter på? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

16 Samtaleguide ledelsen KRITERIUM 1. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 2. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 3. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 TEGN PÅ GOD PRAKSIS a. Kjenner elevene læringsmålene? b. Kjenner elevene vurderingskriteriene i fagene og orden og oppførsel? c. På hvilken måte får elevene opplæring i egenvurdering? d. På hvilken måte gis elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling? a. Hvor ofte blir det gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering? b. Bli kunnskap fra vurdering brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte? c. I hvor stor grad inneholder undervisningsøktene tydelige mål i starten av økta og vurdering av økta på slutten? a. På hvilken måte blir skolen og foreldre enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet? b. I hvor stor grad vet foreldre hvordan læreren vurderer elevens arbeid? a. I hvor stor grad har skolen felles forståelse for forskrift for vurdering b. På hvilken måte er det lagt til rette for systematisk kunnskapsog erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling? c. Hvor ofte vurderer skolen sin egen virksomhet? d. På hvilken måte gir ledelsen informasjon til de ansatte? e. Er de ansatte selv flink til å søke informasjon? f. Har skolen felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen og for halvårsvurdering uten karakter? g. Hvilke rutiner og system har skolen for dokumentasjon av vurdering? h. Hvilket system har skolen for kartlegging og oppfølging av resultat? Samtaleguide lærere KRITERIUM: Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Fortell om hvordan elever blir kjent med læringsmålene I hvor stor grad kjenner elevene til vurderingskriteriene i de ulike fagene. Fortell hvordan elevene blir kjent med disse. Kan elevene formulere egne mål? Fortell hvordan du arbeider med dette Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

17 Kan elevene vurdere egne og andre elevers arbeid? Fortell om/gi eksempler På hvilke måter tar elevene medansvar i vurderingsarbeidet? Vurderinga hjelper eleven til å gjøre bevisste valg i arbeidet Får dere elevene til å forstå hvordan de lærer best? Hvordan har dere arbeidet med dette? KRITERIUM: Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring På hvilke måter får elevene respons på arbeidet sitt? Gi eksempel Hvordan kan vurderinga motivere eleven for videre arbeid. Gi eksempel Gjennomfører du/dere elevsamtaler/utviklingssamtaler? Fortell om hvordan dette skjer Hvem, innhold, Får eleven underveisvurdering slik at han/hun vet hva han/hun kan forbedre? Hvordan? Hvordan vet eleven hva som må til for å nå kompetansemålene? Eksempel Har vurderinga fokus på elevens sterke sider? Eksempler? KRITERIUM: Foreldrene får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Hvordan bruker dere vurderingene som dokumentasjon på elevens kompetanse? Hvordan bruker dere vurderingene for å gi heimene informasjon? Bruker dere vurderingene for å legge til rette for tilpassa opplæring? Eksempler Har skolen system og rutiner for dokumentasjon og arkivering av elevvurdering? Fortell Er elever og foresatte med på evaluering av vurderingspraksisen? På hvilke måter? Har skolen system for kartlegging og oppfølging av resultat? Fortell Har skolen ordninger som gir lærerne tid til å utføre individuell vurdering? Fortell KRITERIUM: Skolen er en lærende organisasjon Fortell litt om hvordan skolen har drøftet ulike begreper innenfor vurdering Fortell litt om hvordan skolen har arbeidet med å skape felles forståelse av begrepene læring, tilpassa opplæring, kunnskap og vurdering Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

18 Har dere felles forståelse? Kunnskap fra vurdering blir brukt i planlegging av læringsarbeidet for at elevene skal få maksimalt læringsutbytte På hvilke måter er det lagt til rette for samarbeid? På hvilke måter er det lagt til rette for samarbeidslæring/metodedrøfting? Er personalet åpne for endringer? Gi eksempler Vurderer skolen jevnlig sin egen virksomhet? På hvilke måter? Gir ledelsen god informasjon? På hvilke måter gis informasjon? Søker de ansatte selv informasjon? Hvordan? Samtaleguide foreldre KRITERIUM 5. Elevene er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid OPL 1-3, 2-3 Forskrift 3-1 til 3-4 LK06 Prinsipper for opplæringen 6. Læreren gir eleven tilbakemelding som fører til videre læring Opplæringsloven 2-3 LK06 Forskrifter til opplæringslover 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 LK 06: Prinsipper for opplæringen. 7. Foreldre får konstruktive tilbakemeldinger på eget barns læring Opplæringsloven 2-3 Forskriften 3-4, 3-5, 3-8, Skolen er en lærende organisasjon Opplæringsloven Kap 10, 10-8 LK 06:Prinsipper for opplæringen. Forskriften 3 Spørsmål: e. I hvor stor grad kjenner elevene læringsmålene i fagene? f. I hvor stor grad kjenner elevene vurderingskriteriene i fagene og i orden og oppførsel? g. På hvilken måte gis elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling? d. Hvor ofte blir det gjennomført elevsamtaler/utviklingssamtaler (foreldresamtalen)/halvårsvurdering? c. I hvor stor grad kjenner foreldre læringsmålene elevene arbeider etter og vurderingskriteriene i alle fag? d. Beskriv tilbakemeldingene dere foreldre får på eget barns læring i utviklingssamtalen (foreldresamtalen)! e. Blir skolen og foreldre enig om hva det skal fokuseres på i det videre læringsarbeidet? f. På hvilken måte vurderer læreren elevens arbeid? g. Hvilket forarbeid har dere foreldre gjort til utviklingssamtalen? i. Er dere foreldre med på å vurdere skolens virksomhet, og vet dere hvor ofte skolen vurderer sin egen virksomhet? j. Har skolen felles mal og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen (foreldresamtalen) og for halvårsvurdering uten karakter? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-

19 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /19-