Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT. Selbu ungdomsskole/selbu kommune

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern skolevurdering VURDERINGSRAPPORT Selbu ungdomsskole/selbu kommune Vurderingsområde Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen og pedagogisk differensiering blant annet gjennom arbeidsplaner. Dato mars 2008 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2008

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OM SKOLEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER SKOLEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET SKOLEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL SKOLEEIER VEDLEGG...13 Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

3 1 Innledning Om regionene: 31 skoler i 8 kommuner i Gauldalsregionen og Nearegionen har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor skolevurdering: I følge forskrift til opplæringsloven 2-1 første ledd, skal skolen jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i generell del og fagdelene av læreplanen. Skolen skal over tid foreta vurderinger og undersøkelser relatert til alle mål i læreplanverket. Skolen skal analysere resultatene av undersøkelsene, trekke konklusjoner og iverksette tiltak som følge av dette. Den skolebaserte vurderingen skal være til hjelp i arbeidet med skoleutviklingen og bidra til at personalet får økt innsikt i sammenhengen mellom rammefaktorer, prosesser og resultat. En innsikt som igjen skal bidra til å øke elevenes utbytte av opplæringen. Det bør legges til rette for at de parter som deltar i analyse- og konklusjonsarbeidet har nødvendig kompetanse. Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen bør skriftliggjøres og kommuniseres til berørte parter. Skoleeier har ansvar for å jevnlig vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i de enkelte læreplanene for fag. Skoleeier skal medvirke til å etablere administrative systemer og innhente statistiske og andre opplysninger som er nødvendig for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. (Jamfør Opplæringsloven 13.10) Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får skolen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ti personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 31 skolene som deltar. Hver skole skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver skole, og ingen skal vurdere skole i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Skolen, i samarbeid med skoleeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med skolen. De utarbeider kriterium, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte skoles vurderingsområdet. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for skolen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene, og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

4 Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet skolen årlig arbeider med. 2 Om skolen Visjon: Delaktighet, ansvar og tilhørighet. Fakta: Selbu ungdomsskole ligger sentralt i Selbu på skoleområdet Bell i Mebonden. Der er det også barnehage, videregående skole og idrettshall. Den er bygd som en tradisjonell ungdomsskole og har vært i bruk siden Skolen er sentralskole for kretsene Flora, Øverbygda, Vikvarvet, Mebonden, Innbygda og Selbustrand. Selbu ungdomsskole har 153 elever (skoleåret 2007/08) fordelt på klassetrinnene Inneværende skoleår har skolen 23 lærere (med rektor og undervisningsinspektør), 3 assistenter, kontorfullmektig, vaktmester og 3 renholdere. 3 Vurderingsområde Selbu ungdomsskole har bedt om vurdering på følgende område: Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen og pedagogisk differensiering blant annet gjennom arbeidsplaner. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Selbu ungdomsskole har valgt dette området fordi tilpasset opplæring er noe skolen har hatt fokus på i en periode. Fokuset har blant annet resultert i utvikling av arbeidsplaner som søker ivareta området. 4 Vurderingskriterier for glansbilde I evalueringsuken har vi vurdert skolens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik skolen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. Kriteriene er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet, og godkjente av skolen. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

5 Glansbilde: Kriterium Skolen - en lærende organisasjon Den profesjonelle lærer Tilpassa opplæring gjennom varierte arbeidsmåter og individuelt tilpassa arbeidsplaner Tegn på god praksis - skoledagen er fleksibelt organisert for tilpasset opplæring - arealet blir brukt på en hensiktsmessig måte - skolen vurderer jevnlig virksomheten sin - ledelsen er aktiv i utviklingsarbeidet på skolen - ledelsen etterspør ofte praksis - ledelsen legger til rette for kunnskapsdeling/metodedrøfting - ledelsen gir støtte til utviklingsarbeidet - det drives kunnskapsdeling på tvers og innad i team - personalet bidrar med innspill i utviklingsarbeidete på skolen - personalet er åpne for endringer - personalet samarbeider om utarbeidelsen av arbeidsplaner - det er åpenhet og samarbeid mellom ledelsen og personalet om utviklingen av skolen - læreren legger til rette for at elevene kan lære på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo - arbeidsplanen er et funksjonelt redskap når det gjelder å gi hver enkelt elev en tilpasset opplæring - lærerne på trinnet samarbeider om differensiering av innholdet på arbeidsplanen - undervisningen er variert - læreren bruker læringsmåla aktivt i undervisningen - læreren legger bevisst til rette for ulike læringsstrategier og læringsstiler - læreren er en dyktig og engasjert formidler og veileder - lærerkompetansen blir brukt på en fleksibel måte - elevene har tilpassa arbeidsplaner - arbeidsplanen byr på varierte arbeidsmetoder - arbeidsplanen har tydelige, konkrete og oppnåelige mål - arbeidsplanen inneholder individuelle læringsmål - arbeidsplanen samsvarer med elevens IOP dersom eleven har det - arbeidsplanen legger til rette for at elevene opplever mestring - arbeidsplanen er oversiktelig og lette å forstå - arbeidsplanen gir valg i forhold til vanskelighetsgrad og arbeidsmengde - elevene kjenner læringsmålene - elevene er kjent med læringsstrategier og kan tilpasse arbeidsmetodene etter egne forutsetninger Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

6 Samarbeidet heim-skole - elevene opplever å få brukt ulike læringsstiler - elevene har god tilgang på ulike læremidler - elevene får arbeide i ulikt tempo -elevene har innflytelse på skoledagen sin - elevene er deltakende i utarbeidelsen av arbeidsplanen - rom for spontanitet i arbeidsøktene - arbeidsplanen fungerer som et redskap for eleven både på skolen og hjemme - skolen bruker de foresatte som ressurs - de foresatte opplever en god dialog om eleven sin læring - de foresatte er kjent med hvilke arbeidsmåter som blir brukt - de foresatte opplever å ha god informasjon om hvorledes skoledagen er organisert - de foresatte opplever arbeidsplanen som lett å forstå, slik at de kan støtte eleven - skolen legger til rette for at de foresatte kan følge opp skolearbeidet hjemme 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Elever, personalet, foresatte og ledelsen ved Selbu ungdomsskole. Temaet for denne vurderinga, tilpasset opplæring gjennom organiseringen av undervisningen og bruk av arbeidsplaner, griper inn i skolehverdagen til elever, foreldre og personalet. Derfor har vi valgt å inkludere disse i vår informasjonsinnhenting. Eksterne deltakere Roar Dille, Jan Helge Tronsaune og Margrethe Taule 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på skolen i inntil tre dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar 1. oktober Informasjon ut til kommunene/skolene Regionen Uke 48 Melde inn vurderingsområde Selbu ungd.skole Uke 48 Overlevering av dokumentasjon Selbu ungd.skole Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

7 Uke 49 Valg av vurderere Regionen Uke 2 Kontakt med skolen - framdriftsplan Vurdererne Uke 5 Utarbeidelse av glansbilde Vurdererne Uke 6 Godkjenning av glansbilde Selbu ungd.skole Uke 5/6 Utarbeidelse av skjema, påstand, intervjuguide, Vurdererne observasjonsskjema etc Uke 5 Skissere innhold for vurderingsuka Vurdererne Uke 9 Utfylling og returnering av påstandskjema Selbu ungd.skole Uke 9 Skolen lager en plan for vurderingsuka Selbu ungd.skole Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Mandag : Møte med rektor : Intervju 9. trinn : Observasjon på 9. trinn : Intervju med team : Samtale med rektor Tirsdag : Observasjon på 8. trinn : Intervju med 8. trinn : Intervju med 10. trinn : Observasjon på 8. trinn : Intervju med team : Intervju med team : Oppsummering med rektor : Intervju med utvida FAU (klassekontaktene) Onsdag : Samtale med rektor og inspektør : Observasjon på 10. trinn Torsdag : Rapporten legges frem for rektor : Rapporten legges frem for personalet og representant fra kommuneadministrasjonen Uke 11 Tilbakemelding til vurdererne Selbu ungd.skole Uke 37 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Selbu ungd.skole 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med rektor, møte og observasjon. All informasjon om skolen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Påstandssjema I forkant av vurdereruka har alle elever og lærere fylt ut et påstandsskjema. Påstandsskjemaet er utarbeidet på bakgrunn av glansbildet. Vi har brukt et representativt utvalg av påstandsskjemaene. Intervju Vurderingsgruppa utarbeidet intervjuguider på bakgrunn av glansbildet. Vi har intervjuet et tilfeldig utvalg av elever, lærerne og assistenter fra hvert av trinnene (team) og et utvidet FAU. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

8 Observasjon Vi har foretatt observasjon av undervisningssituasjoner i 90 minutter på hvert trinn. Vi har sett på organisering av undervisningsareal og læringsaktivitet, og andre rammefaktorer i læringsmiljøet. Dokument- og resultatanalyse Vi har fått tilsendt virksomhetsplan, handlingsplan psykososialt miljø, informasjonshefte om skolen, undersøkelse av skolemiljøet høst 2007, arbeidsplaner fra hvert trinn og hatt tilgang på fronter. 8 Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Gode rammebetingelser. Vi har sett at skolen har en relativt god voksentetthet og god økonomi. Dette er et godt utgangspunkt for å drive pedagogisk differensiering og organisering av undervisningen. Selv om skolen er relativt gammel, er det god plass med mange rom av ulik størrelse. Dokumentanalysen viser at skolen har gode verktøy for å drive med tilpasset opplæring. Vi møter et pedagogisk personale som oppleves som faglig sterkt. Positivt personale. I møte og samtale med personalet opplevde vi stort engasjement, og det var en god tone innad i kollegiet. Dette er et godt utgangpunkt for et videre utviklingsarbeid. Personalet gav uttrykk for vilje til endringer og ønsket å komme i gang med kollegabasert veiledning. Det er jevn kjønnsfordelig på teamene, og under samtalen så vi at mange var trygge i forhold til å uttrykke meningene sine. Tilpasset opplæring gjennom nivådeling. Vi har sett at skolen driver tilpasset opplæring gjennom nivådifferensiering, der trinnene har tre nivåer. Differensieringen består av ulik vanskelighetsgrad og ulik arbeidsmengde. Organiseringen og utbyttet av denne differensieringa virker god, men utbyttet av differensieringa for den enkelte elev må stadig vurderes. I Kunnskapsløftet står det: Undervisningen må tilpasses ikkje bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse. Nivådeling synes delvis å ivareta disse intensjonene. Funksjonelle arbeidsplaner. Arbeidsplanene er oversiktlige og lette å forstå og virker funksjonelle. Alle planene har nivådeling, og noen planer er utformet for den enkelte elev. Arbeidsplanen er et aktivt redskap i differensieringa gjennom at den gir valg i forhold til vanskelighetsgrad og arbeidsmengde. Den inneholder mål for opplæringa. For elever med særskilt tilrettelegging samsvarer arbeidsplanen med målene for opplæringen. Fornøyde foreldre I vårt intervju med foresatte ble det uttrykt stor tilfredshet med skolen. Foresatte fremhevet følgende forhold som spesielt positive: gode lærere, elevene trives og det er trygt, skolen tar raskt tak i ting som ikke fungerer, for eksempel mobbing. Det er lav terskel for å ta kontakt. De foresatte opplever at det er en god dialog om eleven sin læring. Det er et godt samarbeid mellom heim og skole. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

9 9 Skolen sine utviklingsområder Hensiktsmessig organisering og bruk av areal. Det kan virke som den pedagogiske organiseringen er noe stereotyp. Vi har sett at møbleringa er lite fleksibel og endres lite over tid. En annen organisering og møblering av klasserommene vil gjøre det enklere å variere arbeidsmetoder. For at elevene skal komme hurtig i gang med arbeidet, og for å skape arbeidsro, er det en betingelse at læreren eier rommet. Rommene virker sparsomt utrustet med ulike læremidler som kan muliggjøre pedagogisk differensiering. Mange vegger er tomme, og det kan synes hensikstmessig å bruke veggene mer som læringsstøtte. Elevdelaktighet. Selbu ungdomsskole har delaktighet som en del av sin visjon. På mange områder er det fremdeles mye å hente både når det gjelder utforming av arbeidsplaner, elevvurdering, elevsamtalen og elevenes egen læring. Det er helt entydig etter samtaler med både elever og lærere at elevene har tilnærmet ingen innvirkning på innholdet i arbeidsplanen. For å skape eierskap til og motivasjon i arbeidet med arbeidsplanen, er det viktig å gi elevene medinnflytelse i utarbeidelsen av arbeidsplanen. Kunnskapsløftet gir stor lokal frihet i utvelgelsen arbeidsmåter, strukturering og stoff for å nå kunnskapsmålene. Lærerne bør utnytte denne friheten, og la elevene komme med innspill og synspunkter på hva planen skal inneholde. I 3-4 i forskrift til opplæringsloven heter det Elevane skal kunne delta i vurdering av sitt eige arbeid. Vi har sett få eksempel på at elevene har mulighet til å vurdere eget arbeid. Bruk av egenvurdering kan være med å bevisstgjøre elevene både på selve læringsprosessen og læringsmålene. Utvikling av rutiner og system for egenvurdering kan være en måte å starte arbeidet på. I samtale med teamene og elevene kommer det fram at det i liten grad gjennomføres planlagte og strukturerte elevsamtaler. I 3-4a i Forskrift til opplæringslova heter det at læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Ut fra forskriften mener vi at lærerne må rydde rom for at det blir gjennomført jevnlige og strukturert elevsamtaler i skolehverdagen. For at eleven skal få den tilpassede opplæringen den har krav på, må læreren gjøre seg grundig kjent med elevens ståsted og utvikling. Uten jevnlige, strukturerte elevsamtaler, tror vi ikke dette kan gjøres på en god nok måte. Læringsmål. Skolen har kommet langt når det gjelder bruk av læringsmål. Det er viktig at målene er tydelige, målbare og referer til hva som skal læres. I samtale med elevene, lærerne og i observasjonene kom det klart frem at trinnene har et stykke å gå når det gjelder å få elevene til å bruke læringsmålene på en hensiktsmessig måte. Den enkelte elev kan i større grad være delaktige i utformingen av egne mål og vurderingen av disse, slik at de kan være med på å finne ut hvor de er og hvor langt de kan strekke seg. Jfr. endringer i Opplæringsloven samt gi en individualisering av målene innenfor fellesskapstanken. Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

10 Variasjon i undervisningen og bruk av læringsstategier. Undervisningen er i stor grad tradisjonell med bruk av tavleundervisning og arbeid i lærebøker/hefter. Dagen preges av gjennomgang av lærestoff og individuelt arbeid. I følge læringsplakaten skal skolen fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Elevene ytrer ønske om en mer praktisk tilnærming til fagstoffet. Skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Arbeidsplanene byr i liten grad på varierte arbeidmetoder. Med læringsstrategier menes: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå læringsmål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Prinsipper for opplæring, Kunnskapsløftet, 2006) Elevene har noe kunnskap om læringsstrategier, og hvordan læringsstrategier brukes. Utfordringen blir her å gi alle elever en systematisk opplæring i flere strategier slik at de er seg bevisst sin egen læring i hele læringsprosessen. Det er viktig at opplæringen sikrer at elevene tilegner seg evnen til å velge strategier ut fra egne forutsetninger læringsstrategier som et middel for å oppnå tilpasset opplæring. Eleven vet mer enn læreren om hva og hvordan han eller hun har lært selv om han eller hun vet mindre om det som er lært. (Peter Elbow) Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

11 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi har hatt mange positive opplevelser ved Selbu ungdomsskole og skolen har et godt utgangspunkt for det videre utviklingsarbeidet. Mulighetene for å komme videre i utviklingsarbeidet betinger en diskusjon i hele kollegiet. Om det ikke er mulig å oppnå konsensus, må noen vedtak fattes, vedtak som personalet forplikter seg til å følge. Det kan synes hensiksmessig å konsentrere seg om noen utviklingsområder for eksempel differensieringsarbeidet og ikkje ha for mange prosjekter på gang samtidig. Utviklingsarbeidet må ha forankring i personal. Ledelsen må kunne se helheten og legge føringer i forhold til denne. Personalet på skolen kan bli enda bedre til å dele gode ideer og erfaringer med hverandre, både innad og på tvers av team. Enkelte lærere har gode kunnskaper på tilpasset opplæring, men det er en utfordring å løfte dette fra å være enkeltpedagogers og enkeltstående teams kompetanse til å bli systemkompetanse og gjelde for hele skolen. Selv om skolen ikke har egne teamrom, er det likevel mye å hente på å videreutvikle teamarbeidet. For å lykkes med å involvere elevne og øke motivasjonen for læring kan følgende elementer inngå i en dialog i det videre utviklingsarbeidet: - Hvordan fange elevenes oppmerksomhet og innsats? - Hvordan legge til rette for hensiktsmessig læring, dvs stimulere til riktig læringsaktivitet? - Hvordan sikre presis tilbakemelding til elevene, dvs gi elevene tilbakemelding på hva de presterer i forhold til mål og krav? - Hvordan sikre at elevene får et bevisst forhold til egen læring og utvikling? - Hvordan bedømme og kontrollere arbeidet? - Hvordan bruke læringsmålene aktivt i undervisningen? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

12 11 Rapportering til skoleeier Skoleeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart skolefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, sender rektor en rapport tilbake til skoleeier om hvordan skolene har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes skoleansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. Selbu, den Roar Dille Jan Helge Tronsaune Margrethe Taule Vurdere Vurderer Vurderer Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

13 12 Vedlegg Vedlegg A: Samtaleguide for elevene. TRINN: KRITERIUM Tilpassa opplæring gjennom varierte arbeidsmåter og individuelt tilpassa arbeidsplaner SPØRSMÅL TIL OPPKLARING OG PRESISERING Hva gjør du for å nå læringsmålene dine? Bruker du ulike læringsstrategier i arbeidet ditt? Hvordan er du med på å vurdere ditt eget arbeid? Hvordan legger læreren til rette for at dere lærer på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo? Hva snakker dere/ du om i læringssamtalene med lærer? Hvordan er en lærer som er nær og som bryr seg? Tro du alle lærerne er opptatt av at det skal være tilpassa undervisning? Synes du arbeidsdagen din er nok variert fortell litt om det? Hvordan er du med å påvirke arbeidsplanen din? Fortell hvordan du synes det er å jobbe etter arbeidsplanen Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

14 Vedlegg B: Samtaleguide for det pedagogiske personalet. TEAM KRITERIUM Skolen en lærende organisasjon Tilpassa opplæring gjennom varierte arbeidsmåter og individuelt tilpassa arbeidsplaner SPØRSMÅL TIL OPPKLARING, PRESISERING OG REFLEKSJON Hvilke rutiner har dere på skolen for å dele kunnskap og erfaringer? Er skoledagen fleksibelt organisert for tilpasset opplæring Hva skal til for at læringsmåla blir konkrete og målbare for elevene? Hvordan arbeider du får at elevene skal bli kjent med læringsmåla? På hvilke måte tilpasser du arbeidsplanen til den enkelte elev? Den profesjonelle lærer Samarbeid mellom hjem og skole Hvordan legger du til rette for at elevene lærer på ulike måter, til ulik tid og i ulikt tempo? På hvilke måter gjør du undervisningen variert? Hva gjør du for å hjelpe elevene til å evaluere seg selv faglig? Hvordan jobber du med elevenes bruk av læringsstrategier? Hvordan skjer den hyppige læringssamtalen mellom deg og eleven? Hvordan legger du som lærer til rette for at foresatte får en reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt? Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

15 Vedlegg C: Samtaleguide for foresatte. PÅSTANDER OG INNSPILL A/B Si noe som er bra ved Selbu ungdomsskole A Jeg, elev og lærer møtes til dialog som likeverdige samtaleparter. A Jeg opplever skole- hjem- samtalen som nyttig. A Jeg føler jeg blir brukt som en ressurs i skolen A Jeg har en reell mulighet for innflytelse på mitt barns læringsarbeid både faglig og sosialt B Jeg kjenner til hvordan skoledagen er organisert B Jeg opplever arbeidsplanen som lett å forstå slik at jeg kan støtte eleven B Jeg vet hvor barnet mitt står i forhold til læringsmålene, og jeg får informasjon om den sosiale utviklingen til barnet mitt. B Jeg vet noe om arbeidsmåter og læringsstrategier ved skolen vår. A/B Dette mener vi skolen vår bør gripe fatt i og arbeide mer med Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

16 Vedlegg D: Påstandsskjema for det pedagogiske personalet. Vurderingstema: Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen og pedagogisk differensiering blant annet gjennom arbeidsplaner. Jeg underviser mest på trinn: 8, 9, 10 (sett kryss) PÅSTAND 1 Jeg mener ledelsen tar initiativ til kunnskapsdeling/ metodedrøfting på tvers av teamene 2 Jeg bidrar i utviklingsarbeidet på skolen 3 Jeg er raus til å dele gode ideer og erfaringer med mine kolleger 4 Jeg er åpen for endringer 5 Skoledagen er fleksibelt organisert 6 Lærerne på trinnet samarbeider om differensiering av innholdet på arbeidsplanen 7 Jeg legger til rette for at elevene kan lære til ulike måter, til ulike tid og i ulikt tempo Helt enig Litt enig Litt uenig Uenig 8 Læringsmålene er konkrete og målbare 9 Jeg lar eleven være med i utformingen av arbeidsplanen 10 Jeg hjelper elevene til å ta i bruk ulike læringsstrategier 11 Undervisningen er variert 12 Jeg gjennomførerer hyppige utviklingssamtaler/elevsamtaler med elevene der læringsmålene står i fokus 13 Jeg er nær som person for eleven ved å bry meg og å stille krav 14 Jeg legger vekt på jevnbyrdighet i samtaler med foresatte/elever 15 Jeg legger vekt på elevenes faglige og sosiale utvikling i samtaler med foresatte/elever 16 Jeg lar de foresatte ha en reell mulighet for innflytelse på egen barns læringsarbeid faglig og sosialt Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-

17 Vedlegg E: Påstandsskjema for elevene. Vurderingstema: Tilpasset opplæring der en ser på organiseringa av undervisningen og pedagogisk differensiering blant annet gjennom arbeidsplaner. Jeg er på trinn: 8, 9,10 (sett kryss) PÅSTAND 1 Jeg kjenner læringsmålene Helt enig Litt enig Litt uenig Uenig 2 Arbeidsplanen er tilpasset mitt nivå når det gjelder arbeidsmengde 3 Arbeidsplanen er tilpasset mitt nivå når det gjelder vanskelighetsgrad 4 Jeg får hjelp til å sette meg realistiske mål 5 Jeg bruker ulike læringsstrategier 6 Jeg vet hva jeg må gjøre for å nå læringsmålene 7 Jeg er med i vurderinga av eget arbeid 8 Jeg deltar i utformingen av arbeidsplanen 9 Undervisningen er variert 10 Det er rom for spontanitet og endringer i skolehverdagen 11 Jeg reflekterer regelmessig over hvordan jeg lærer og bruker denne kunnskapen i nye situasjoner 12 Læreren gir respekt for faget og tenner min interesse 13 Læreren gjennomfører ofte utviklingssamtaler/elevsamtaler der læringsmålene står i fokus 14 Læreren er nær som person, han bryr seg om meg 15 Når lærer, foreldre og elev møtes til utviklingssamtaler, møtes vi som likeverdige parter Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, /17-