Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Singsås barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Barns medvirkning Vurderere: Anita Ramdahl Vangstad, Klæbu og Åshild Kulseth, Selbu Dato: 17. november 20. november 2014

2 Innhold INNHOLD INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE FORSLAG TIL LITTERATUR VEDLEGG A DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET VEDLEGG B TIDSBRUK VEDLEGG C METODER VEDLEGG D SAMTALEGUIDER Samtaleguide for personalet og ledelsen Samtaleguide barn Samtaleguide foresatte /21-

3 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -3/21-

4 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/21-

5 2 Om barnehagen Singsås barnehage er en kommunal barnehage som ble startet i 1988 Barnehagen er delt opp i 2 avdelinger, en småbarnsavdeling (o-3 år) og en storbarnsavdeling (3-6 år). Høsten 2014 er det 47 barn på ulike tilbud, med et snittall på ca.53 ekvivalenter pr.dag. Det er en pedagogisk lederressurs på 400 %, en assistentressurs på 500% og en administrativ ressurs på 100%. Barnehagen er restaurert og påbygd, og åpnet igjen høsten Barnehagen er organisert under et oppvekstområde med rektor på skolen som enhetsleder, og en egen avdelingsleder på barnehagen. Barnehagens dagsrytme er beskrevet i årsplanen. 3 Vurderingsområde Bakgrunn/ prosessen for valg av område/ hvem har valgt området Barns medvirkning Bakgrunn for valg av tema: Personalet har gjennomført ståstedsanalysen (Udir). Utfra resultatene ser vi at vi må jobbe mer med: - hvordan barna blir involvert i planlegging og gjennomføring av aktiviteter - drøfting av forholdet mellom autoriteten til de voksne, frihet og medvirkning for barna. - at barna skal få bruke sin fantasi og kreativitet, oppleve skaperglede I årsplanen vår for 2014 står det også fokusområder i fht barns medvirkning. -5/21-

6 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -6/21-

7 Glansbilde: BARNS MEDVIRKNING Kriterium 1) Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Rammeplanen, kap ) Personalet er lydhøre for barns undring og kunnskapssøking Barnehageloven 2 3) Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Barnehageloven 1 4) Foresatte opplever at barna har medvirkning på egen hverdag Barnehageloven 4 Tegn på god praksis a) Barnehagen jobber systematisk for å la barns ønsker og interesser komme til uttrykk b) Personalet har drøftet begrepet barns medvirkning og har en felles forståelse av hva det innebærer c) Barns medvirkning gjenspeiler seg i planlegging, gjennomføring og evaluering d) Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon over barns medvirkning slik at det fører til utvikling. a) Personalet organiserer og planlegger slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. b) Personalet tar utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter og interesser, og tilpasser omsorgen og aktivitetstilbudet til hvert enkelt barn og til den aktuelle barnegruppa. c) Personalet motiverer barna til å ta del i og påvirke sin egen hverdag. d) Utformingen av det fysiske miljøet fremmer barns medvirkning a) Barna er bevisste deres mulighet til å medvirke i barnehagehverdagen b) Hverdagsrutinene i barnehagen er utforma slik at barna ofte tar egne initiativ. c) Barna blir involverte i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter. d) Barn får støtte og hjelp i sine avgjørelser a) Foresatte kjenner til hvordan personalet arbeider med barns medvirkning. b) Foresatte er trygge på at akkurat deres barn blir sett og hørt i hverdagen c) Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig for foresatte. -7/21-

8 5 Tegn på god praksis Kriterium: Personalet er lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Tegn 2 b: Personalet tar utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter og interesser, og tilpasser omsorgen og aktivitetstilbudet til hvert enkelt barn og til den aktuelle barnegruppa Styrer oppfatter sitt personale som dyktige til å følge opp barna ut fra deres behov. Personalet sier at dette gjøres i her og nå situasjonene, de sier at de leser kroppsspråk og toner seg inn til det de tror barnet ønsker å gjøre. Ståstedsanalysen viser at personalet mener at de gjør dette. I årsplanen har de skrevet at et av hoved fokuset innenfor barns medvirkning er: lytte til barnas ønsker og ideer og gripe fatt i dem i hverdagen Barna sier at de får leke det de har lyst til. Vi har sett at personalet er dyktige i å følge opp barnas initiativ og de tilpasser aktivitetene til det barna/barnegruppa ønsker/kan gjennom å gi de ulike valg. Tegn 2 c: Personalet motiverer barna til å ta del i og påvirke sin egen hverdag Styrer ser at det er flere samlingspunkter mellom barn og personalet. Pedagogene svarer her at de jobber for å hjelpe barna til selv å finne svar på spørsmålene, de undrer seg sammen med dem. Det øvrige personalet sier at det er rom i hverdagen for at barna kan ønske seg aktiviteter f. eks å male. Vi har sett et personale som motiverer barn til å bestemme hva de vil holde på med og gir de ulike valg. Vi har hørt at personalet skryter av valgene barna tar. Personalet er generelt avbalansert («i vater») i sitt samspill med barna, dette gjør det enkelt for barna å påvirke sin hverdag. I den frie leken er personalet til stede og gir barna mulighet til å virke med. Tegn 2 d: Utformingen av det fysiske miljøet fremmer barns medvirkning Styrer sier at barnehagen er bra innredet som gir mange muligheter både inne og ute. Personalet synes de har en fin barnehage som fremmer barns medvirkning. De fremhever spesielt at det er mange rom med ulikt innhold som barna kan velge å være i. Enkelte i personalgruppa fremhevet at det var deilig å ha et hobbyrom. Barna sier at de stort sett får tak i de materialene de ønsker seg og får leke med det de vil. -8/21-

9 Foresatte synes at det er bra at barnehagen er delt i baser (småbarn og storbarn), og at barna har mange valg. Fremhever at de synes det er et fint uteområde og at barna får klatre i tre. Vi oppfatter at barnehagen fremmer barns medvirkning både ute og inne. Det er flere ulike rom som signaliserer hva det skal brukes til. På enkelte rom er det småbord som gjør det lett for barna å drive med bordaktiviteter. De fleste materialene / lekene er tilgjengelige slik at barna kan ta de ned selv. Kriterium 3: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Tegn 3 b: Hverdagsrutinene i barnehagen er utforma slik at barna ofte tar egne initiativ Vi har sett at personalet er tilstede og kan hjelpe barna til å ta egne initiativ. Barna blir fulgt opp når de ytrer seg og ønsker å gjøre noe. Personalet på småbarn er spesielt lydhøre overfor sine barn. Dagrytmen er slik at barna på Storstuu kan velge aktivitet etter endt frokost og ettermiddagsmat. Det er også frivillig om barna ønsker å delta i det pedagogiske opplegget stein på stein. Tegn 3 d:barn får støtte og hjelp i sine avgjørelser Styrer ser at personalet følger godt opp det barna ønsker. Personalet sier at de tar barnet på alvor, de lytter og går ned i barnas høyde for å snakke med dem. Samtidig som de forklarer hvorfor ting kan gjøres eller ikke gjøres. Barna sier at de får bestemme innholdet i leiken på det rommet de har valgt, de nevner også valg av mat som noe de får ta avgjørelse på. Vi har sett og hørt mange gode samtaler / dialoger mellom barn og personalet. Personalet er til stede for barna og støtter barna i deres aktiviteter. -9/21-

10 Kriterium 4: Foresatte opplever at barna har medvirkning på egen hverdag Tegn 4b: Foresatte er trygge på at akkurat deres barn blir sett og hørt i hverdagen Styrer sier at han er opptatt av at foresatte skal føle seg trygge på barnehagen og at deres barn blir sett og hørt, han tok opp dette temaet på foreldremøtet nå i høst. Personalet sier at de opplever det som sin oppgave å gi foresatte informasjon om dagen i dag og antar at dette gjør foresatte trygge. Foresatte sier at de får informasjon ved henting/ levering og føler seg trygge på at deres barn blir sett og hørt. Vi har sett at det er dialog mellom foresatte og personalet ved henting og bringing. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn 1a: Barnehagen jobber systematisk for å la barns ønsker og interesser komme til uttrykk Både ledelsen og personalet er samstemte om at de ikke har noe system for dette. Tegn 1b: Personalet har drøftet begrepet barns medvirkning og har en felles forståelse av hva dette innebærer Styrer sier at dette er det snakket om, men det er ikke drøftet på avd.møter/ personalmøter m.m. Han ser at det kan være ulik forståelse av begrepet i personalgruppa. De pedagogiske lederne sier det er lenge siden det er drøftet og har ikke vært konkretisert ned i hverdagen. De uttrykker at de synes begrepet er vanskelig å konkretisere, spesielt blir det fremhevet i fht småbarn. Det øvrige personalet sier at det ble drøftet for lenge siden, men syns ikke at de er noe gode til det nå. Vi har sett i referat fra møtene de har hatt i det siste at begrepet ikke er drøftet. Vi ser at personalet gir barna begrensede valg i steden for at de får virke med i sin hverdag. Vi har hørt at barn ønsker å leke i et rom, men fikk da beskjed fra personalet at dette fikk de ikke da de hadde lekt der i går ettermiddag. -10/21-

11 I NOU «Til barnas beste» sies det at «barnas rett til medvirkning krever kompetente voksne som har gode og oppdaterte kunnskaper om og respekt for barna (s 40).» Tegn 1c: Barns medvirkning gjenspeiler seg i planlegging, gjennomføring og evaluering Da begrepet ikke er diskutert og avgrenset finnes det heller ikke i planene, gjennomføring og evaluering, sier både styrer og personalet. I årsplanen står det et avsnitt om barns medvirkning, men dette er ikke gjennomført sier personalet. Vi har sett i referat fra planleggingsdag i vår at de har evaluert hvordan de ivaretar barns medvirkning og er her enige om at dette kan de bli bedre på. Vi har sett at barna har fått velge innenfor gitte rammer, men ikke mulighet til å virke med. Tegn 1d: Ledelsen legger til rette for jevnlig refleksjon over barns medvirkning slik at det fører til utvikling Styrer sier at dette tas opp på avd.møter, personalmøter og planleggingsdager. Han ser også for seg at det skal være pedagogisk ledermøte 1 gang i måneden. Har foreløpig ingen møteplan med faglig innhold og derfor ingen plan for jevnlig refleksjon. De pedagogiske lederne sier at dette ikke er til stede. Det øvrige personalet erindrer at de gjorde det for lenge siden. Ut fra de referatene vi har sett er det lite refleksjon. Kriterium 2: Personalet er lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Tegn 2 a: Personalet organiserer og planlegger slik at det gis tid og rom for barns medvirkning Tegn 2 c: Personalet motiverer barna til å ta del i og påvirke sin egen hverdag Personalet sier det er barns medvirkning i fri leik og spontane situasjoner. Det planlegges ikke med henblikk på barns medvirkning dagrytme og planer er initiert av personalet. I temaheftet om barns medvirkning står det at medvirkning ikke er en teknikk eller metode, men en væremåte på alt arbeid i barnehagen. Med utgangspunkt i dette kan ikke barns medvirkning begrenses til en aktivitet som skjer i visse situasjoner eller på visse tidspunkt i uka, eller bare -11/21-

12 til å følge visse metoder/ opplegg for å innhente barnas synspunkter. (Kunnskapsdepartementet, Temahefte om barns medvirkning, 2006) Barna sier at det er de voksne som bestemmer. Vi har sett at personalet i flere sammenhenger gir barna valg, men ikke mulighet til å virke med. Dagen er styrt av dagsrytmens mange avbrekk. Personalet sier selv at «Stein på stein» tar mye tid, vi var flinkere til å motivere barna til å virke med tidligere. Tegn 2 d: Utformingen av det fysiske miljøet fremmer barns medvirkning Rommene kunne vært mer oppdelt ønsker noen i personalgruppa. Det er mange høye bord i barnehagen som gjør det vanskelig for de yngste. Vi ser at rommene er sterkt kodet (Seland, 2011) noe som gjør det vanskelig for barna å ta selvstendige og kreative valg. Noe materiale er ikke synlig for barna jmf puslespill i skap på Litjstuu. Kriterium 3: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Tegn 3a: Barna er bevisste deres mulighet til å medvirke i barnehagehverdagen Styrer sier han ikke vet om barna er bevisste på dette. Personalet tror ikke at barna er bevisste sin mulighet til å medvirke. Barna sier kontant at det er de voksne som bestemmer. Tegn 3b: Hverdagsrutinene i barnehagen er utforma slik at barna ofte tar egne initiativ Tegn 3c: Barna blir involverte i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter De pedagogiske lederne sier at dette ikke er systematisert. Personalet sier at dette er de lite flinke til. De sier at barna får velge turmål av og til. Barna sier at det er de voksne som bestemmer. Barna sier at alle må gjøre det samme, det kan være ulikt hva gruppene gjør, men gruppene kan ikke deles. «Er du på Gul gruppe så må du være med på det de gjør.» -12/21-

13 Kriterium: Foresatte opplever at barna har medvirkning på egen hverdag Tegn 4a: Foresatte kjenner til hvordan personalet arbeider med barns medvirkning Foresatte sier at dette vet de lite om, dette samsvarer med personalets oppfatning. Vi har ikke sett i skriv/oppslag at det henvises til barns medvirkning. Tegn 4b: Foresatte er trygge på at akkurat deres barn blir sett og hørt i hverdagen Noen få foresatte ønsker at man kan bli enda bedre på å gi tilbakemelding, da det er disse som gjør de trygge. Tegn 4c: Barnehagen dokumenterer barns medvirkning på en måte som er synlig for foresatte Personalet vet at de ikke bruker begrepet barns medvirkning. Foresatte er enige i dette. Det sies av foresatte at informasjon om de aktivitetene som barna har gjort for dem er/ kan være barns medvirkning. Foresatte sier at det fremkommer ikke i den dokumentasjonen som barnehagen gir hva barnehagen legger i begrepet barns medvirkning. -13/21-

14 Til refleksjon: I samtalene med personalet og ledelsen har det kommet fram ønske om at vurderere skisserer noen forslag til arbeidsmåter /spørsmål å jobbe videre med. Barns medvirkning - Hva er barns medvirkning? Hva er barns medbestemmelse? Hva vil det si å ha en væremåte der barn får medvirke gjennom hele barnehagehverdagen? Hva er anerkjennende kommunikasjon og hvordan kommer dette til uttrykk? Dagsrytme som gir rom for barns medvirkning? Synet på barn - Hva er et barn? - Hvordan skal barndommen være? - Hvorfor har vi de reglene vi har? Synet på læring - Hva må barn lære i barnehagen? - Hvordan lærer barn? Ledelse/ lærende organisasjon Fra sist vurdering (2011 tema kommunikasjon): «Det er viktig med refleksjon for å skape kompetanseheving. I den forbindelse tror vi det kan være lurt å se på møtestrukturen.» - Hva skal en barnehage være og for hvem? - Tid og rom til refleksjon hva er refleksjon? - Rolleavklaring - skille mellom rolle og person? - hvilke utfordringer er det å være faglig i ei lita bygd? Oppsummering: Singsås barnehage fremstår som en god barnehage å være i for barn, foreldre og personalet. Det er ei rolig stemning her, det er lite høye stemmer av både barn og personalet. Det er mye aktivitet, men lite støy. Barnehagen er ryddig og oversiktlig både inne og ute. -14/21-

15 Forslag til litteratur Barnehageloven. (2005). Lov nr 64 av 17. juni 2005 om barnehager. Glaser, V., Moen, K. H., Mørreaunet, S., & Søbstad, F. (2011). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. (2006). Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapstepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2012). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Mørreaunet, S., Gotvassli, K.-Å., Moen, K. H., & Skogen, E. (2014). Ledelse av en lærende barnehage. Bergen: Fagbokforlaget. Pape, K. (2010). Den gode assistent. Oslo: Kommuneforlaget. Seland, M. (2011). Livet i den fleksible barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk forum. Åberg, A., & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Singsås barnehage Eksterne deltakere Anita Ramdahl Vangstad og Åshild Kulseth -15/21-

16 Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 25 Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 25 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 25 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan 1. sept Godkjenning av glansbilde Barnehagen 1. sept Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -16/21-

17 Uke Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 17/ Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon Etterarbeid og lunsj Vurderere Samtale med personal Observasjon og etterarbeid Kort samtale med styrer Styrer/vurderere Foreldremøte Styrer/vurderere Tirsdag 18/ Oppmøte og observasjon Samtale med skolestartere Vurderere Lunsj Samtale med styrer Samtale med personal Evt observasjon Arbeid med rapporten Vurderere Onsdag 19/ Observasjon og etterarbeid Lunsj Vurderere Observasjon og etterarbeid Samtale med enhetsleder for oppvekstområde Arbeid med rapporten Torsdag 20/11-14 Arbeid med rapporten Vurderere Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere Personalmøte m/presentasjon av rapporten Vurderere og personal Uke 51 Tilbakemelding av vurderere til Styrer regionkonsulent Etter 6 mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer -17/21-

18 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon (ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter) Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider -18/21-

19 Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide for personalet og ledelsen Hva er bra med Singsås barnehage? 1) Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Hvordan jobber barnehagen systematisk for å la barns ønsker og interesser komme til uttrykk? Personalet har drøftet begrepet barns medvirkning og har en felles forståelse av hva det innebærer. Hvordan? Barns medvirkning gjenspeiler seg i planlegging, gjennomføring og evaluering. Hvordan? Legger ledelsen til rette for jevnlig refleksjon over barns medvirkning slik at det fører til utvikling? 2) Personalet er lydhøre for barns undring og kunnskapssøking a) Personalet organiserer og planlegger slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Hvordan? b) På hvilken måte tar personalet utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter og interesser, og tilpasser omsorgen og aktivitetstilbudet til hvert enkelt barn og til den aktuelle barnegruppa? c) Hvordan motiverer personalet barna til å ta del i og påvirke sin egen hverdag? d) På hvilken måte mener dere at utformingen av det fysiske miljøet fremmer barns medvirkning? 3)Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger a) På hvilken måte er barna bevisste deres mulighet til å medvirke i barnehagehverdagen? b) Hvordan blir barna involverte i planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter? c) På hvilken måte får barn støtte og hjelp i sine avgjørelser? 4) Foresatte opplever at barna har medvirkning på egen hverdag a) På hvilken måte kjenner foresatte til hvordan personalet arbeider med barns medvirkning? b) Foresatte er trygge på at akkurat deres barn blir sett og hørt i hverdagen. Hvorfor? c) På hvilken måte dokumenterer barnehagen barns medvirkning på en måte som er synlig for foresatte? -19/21-

20 Samtaleguide barn Hva er bra med Singsås barnehage? Hva er det dere får være med å bestemme? Hvordan er dere med å bestemme det som skjer i barnehagen? Må alle gjøre det samme hele tiden? f. eks må alle spise samtidig, må alle være med på tur kan noen leke inne, mens andre ute? Får dere være med å planlegge aktiviteter som skal skje? f. eks solfest, m.m Får dere gjøre noe spesielt underveis? Er dere med og snakker om det som skjedde etterpå? Hva skjer om dere ønsker å gjøre noe annet enn det de voksne har bestemt? Eller at du kommer på noe annet som du vil gjøre? Får du gjør det du har lyst til i barnehagen? Hva interesserer deg? Får du ha med deg leiker i barnehagen? Evt. hvorfor ikke? Finner du fram til det du vil leke med? Når du opp? Hva med leikene ute? Hvordan får du tak i dem? -20/21-

21 Samtaleguide foresatte Hva er bra med Singsås barnehage? Kjenner dere til hvordan personalet arbeider med barns medvirkning? Hvordan gjøres det? Er dere trygge på at ditt barn blir sett og hørt i hverdagen? På hvilken måte fortell/beskriv. Dokumenteres barns medvirkning for dere som foresatte? På hvilken måte? Gi eksempler Oppfatter dere at personalet er samstemt i forståelsen av barns medvirkning og den måten de utøver dette på? På hvilken måte fortell. Hva syns dere om utformingene av det fysiske miljøet? Fremmer det barns medvirkning? Hva kan eventuelt bli bedre ved Singsås barnehage? -21/21-