VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT STORJORD OPPVEKSTSENTER Lesing i alle fag Hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Rektor: Jarle T. Hansen Adresse:8275 Storjord e-post:jarle.hansen@tysfjord.kommune.no

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Vurdering 4. Glansbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområde 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderinga 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Tomme maler som er brukt i vurderinga

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommuner vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurderere? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering 2 - Fakta om skolen og valg av vurderingstema ligger på Storjord i Tysfjord kommune. Oppvekstsenteret omfatter grunnskole 1 10, barnehage godkjent for inntil 12 plasser og SFO tilknyttet barnehagen om det er ledige plasser. Skolen har i dag til sammen 21 elever. Disse er på årstrinnene fordelt slik: 6 elever i skoleår, 6 elever i skoleår og 9 elever i skoleår. Det er ingen elever per tiden på 7. årstrinn. Elevene fra 1. til 10. skoleår arbeider etter ukeplaner. Oppvekstsenteret har i alt 12 ansatte; rektor, 5 lærere, 1 pedagogisk leder, 1 assistent i skolen og 1 i barnehagen/sfo, 1 vaktmester, 1 kontorassisten og 1 renholder. har utarbeidet virksomhetsplan for skoleåret 2011/ Planen skisserer oppvekstsenterets visjon, dets pedagogiske plattform, hva begrepet helhetlig kompetanse omfatter og hva som skal være skolens satsingsområde i skoleåret 2011/2012. Fra satsingsområdet kan siteres følgende: Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for alle elever. Skolen har fem grunnleggende ferdigheter som integreres i alle fag og på alle nivå: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne lese Å kunne regne

5 Skolen har gjennomført ståstedsanalysen og vurdert resultatene fra denne. Ut fra skolens satsingsområde i 2011/2012 og en analyse av de fakta som fremkommer i Ståstedsanalysen er skolen kommet frem til at de ønsker å bli vurdert på følgende område: Vurderingstema: Lesing i alle fag hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? Hjemmel for vurderingsområdet finner vi i Kunnskapsløftets generelle del de fem grunnleggende ferdigheter og i de ulike fagplaner i læreplanen: Å kunne lese Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord på 1. årstrinn, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger i Vg3. Elevene skal lære å tolke tekster og lese mellom linjene, og de skal lære ulike lesestrategier for å mestre forskjellige typer tekster. 3 Vurdering 4 - Glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen

6 Kriterium Elevene er aktive i egen leseopplæring. Kunnskapsløftet: Læringsplakaten pkt. 2, 3 og 5, og Læreplanverkets generelle del. Tegn på god praksis Elevene gleder seg til å gå på skolen for å lære. Elevene er motiverte for å lese. Elevene leser også på fritiden. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Elevene får en konkret tilbakemelding på sin egen leseferdighet. Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Lærerne driver tilpasset og målrettet opplæring i lesing i alle fag. Kunnskapsløftet: Læringsplakaten pkt. 1 og 6, og Læreplanverkets generelle del. Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling. Kunnskapsløftet: Læringsplakaten. Skolen som lærende organisasjon Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæring i Læreplanverkets generelle del og Læringsplakaten pkt. 7 Lærerne er gode rollemodeller når det gjelder lesing. Lærerne har rutiner for oppfølging av leselekser. Lærerne setter av tid til lesing hver dag. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler der fremovervurdering er sentralt. Skolen benytter kartleggingsresultater for å tilrettelegge for læring. Lærerne benytter ulike metoder i leseopplæringen. På foreldremøter og konferansetimer diskuteres hva som fører til god læring for elevene. De foresatte blir orientert om resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing, og om skolens system for å følge opp resultatene av disse prøvene. Foreldre/ foresatte er positive til skolens læringsarbeid. Skolens forventninger til foreldrenes oppgaver som støttespillere er klare. Skolen har avsatt tid til lærerne til systematisk samarbeid. Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling innen lesing og leseopplæring. Skolen har en plan for kartlegging av elevenes leseferdigheter og gode systemer for oppføling av resultatene av kartleggingen. På vår skole er det enighet om å videreutvikle praksisen vår slik at vi får det beste ut av hver elevs Potensiale

7 5 - Skolen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene er aktive i egen leseopplæring. Elevene gleder seg til å gå på skolen for å lære. Elevene synes det er artig å gå på skolen. Noen sa de hadde lyst til å gå på skolen for å få utdanning. Naturfag, svømming, fysak, duodje likte elevene best. De likte disse fagene fordi de fikk være aktive og gjøre noe. De likte ikke så godt fag der de måtte sitte stille og gjøre teoretiske oppgaver. Elevene trives jevnt over godt på skolen. Elevene er motiverte for å lese. En del av elevene liker å lese bøker, fortellinger og tegneserier. På ungdomstrinnet leser elevene mye aviser, blogger etc. fra nettet. De aller minste elevene sier de leser mest i norskfaget og ikke så mye i andre fag. Elevene gir uttrykk for at de stort sett liker å lese. Elevene leser også på fritiden. I 1. til 4. skoleår sier elevene at de ikke liker å lese når de har fri. Leser lite hjemme. Låner av og til bøker på biblioteket, men ikke så ofte. I 5. til 6. skoleår sier de at de leser på senga om kveldene. Leser tegneserier hver dag (Donald). Noen leser ganske mye på fritiden, opptil 1 time, mens andre leser mindre, 5 10 min per dag. Ungdomstrinnet sier de leser en del på fritiden, f.eks på TV og Internett. På internett leser de blogger, avisa o.a. Noen sier de også leser bøker på fritiden. De fleste leser over to timer per uke hjemme. Det er mye positivt i utsagnene, men likevel bør alle motiveres til å lese mer på fritida

8 Kriterium: Lærerne driver tilpasset og målrettet opplæring i lesing i alle fag. Lærerne er gode rollemodeller når det gjelder lesing. Lærerne er gode rollemodeller for elevene. De leser både fag- og skjønnlitteratur for og sammen med elevene fra ulike fag. Enkelte leser bøker for elevene i matpausen. Lærerne har rutiner for oppfølging av leselekser. I 1. til 4. skoleår gjennomgås leseleksa med elvene. Elevene blir også oppfordret til å lese for de hjemme. Hører elevene i leseleksa hver dag. På de øvrige trinnene blir leseleksa fulgt opp gjennom å svare på spørsmål og oppgaver til det de har lest. Når elevene på ungdomstrinnet har temaoppgaver fremføres disse i en veksling mellom opplesing og muntlig fremføring. Det gis mest leselekse i norsk, men også en del i øvrige fag. Skolen har ingen felles og fast rutine for oppfølging av leseleksene til elevene. Det er opp til hver enkelt lærer hvordan dette blir fulgt opp. Lærerne setter av tid til lesing hver dag. Lærerne på barnetrinnet prøver å sette av tid hver dag til lesetrening, men det er ikke alltid det blir gjort. Ungdomstrinnet har ikke like stort fokus på lesetrening, selv om en også her har en del lesetrening i de ulike fagene. 1. til 4. bruker biblioteket mye. De gjennomfører også Lesekvarten. Elevene lærer også å lese fra ulike media slik som PC/ Smartboard Lærerne benytter ulike metoder i leseopplæringen. Lærerne prøver å variere leseopplæringen med forskjellige aktiviteter for eksempel spill for å øke ordforrådet, bruk av biblioteket og PCer, egenproduserte fortellinger/ fremlegginger som de leser opp for hverandre i klassen og svarer på oppgaver. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon På vår skole er det enighet om å videreutvikle praksisen vår slik at vi får det beste ut av hver elevs potensial. Det er stort sett enighet i personalet om å videreutvikle skolens praksis

9 6 - Skolen sine utviklingsområder innen vurderingsområdet Kriterium: Elevene er aktive i egen leseopplæring. Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært. Elevene prater lite med lærer om hvordan de best lærer å lese. Prater med lærer i flere fag om hva de har lært som en oppsummering etter timene. Ut fra utsagnene er tilbakemeldingen til elevene angående leseferdighetene noe skolen bør se nærmere på. Elevene får en konkret tilbakemelding på sin egen leseferdighet. Læreren bruker å si hvor god vi er til å lese, men tilbakemeldingen er generell slik som, du er god til å lese. Hvor presis en klarer å være i tilbakemeldingen og veiledningen overfor elevene, er avhengig av gode vurderingskriterier en har for leseferdigheten. Skolen anbefales å utforme gode vurderingskriterier for lesing og som gjøres kjent for elevene. Elevene er kjent med hvilke læringsmål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra. Skolen bruker lesetester for å finne ut hvor gode elevene er til å lese, men elevene er litt usikre på hvor gode de bør være. I elevsamtalen kunne det vært mer fokus på leseferdigheten. Kompetansemålene er synliggjort for elevene på ukeplanene, men kanskje fremstår læringsmålene i lesing som grunnleggende ferdighet noe utydelig for elevene

10 Kriterium: Lærerne driver tilpasset og målrettet opplæring i lesing i alle fag. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler der fremovervurdering er sentralt. Skolen har faste rutiner for elevsamtaler. Disse gjennomføres av kontaktlærer to ganger i året, en høst og en vår. I disse samtalene er det ikke spesielt fokus på lesing. Skolen har ikke utarbeidet noen plan for fagsamtaler, men enkelte gjennomfører uformelle fagsamtaler med elevene. Skolen benytter kartleggingsresultater for å tilrettelegge for læring. Skolen bruker Nasjonale prøver til å kartlegge elevenes leseferdigheter. I tillegg bruker barnetrinnet Carlsten lesetest. På barnetrinnet diskuterer faglærerne resultatene fra disse prøvene/ testene. Resultatene blir også tatt opp med foresatte. Kriterium: Foreldrene er involvert i elevenes leseutvikling. På foreldremøter og konferansetimer diskuteres hva som fører til god læring for elevene. Foreldrene gir uttrykk for at de har gode foreldresamtaler med skolen. Kanskje bør det med læring og hva som fremmer god læring vektlegges mer. De foresatte blir orientert om resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing, og om skolens system for å følge opp resultatene av disse prøvene. De foresatte blir orientert om resultatene fra ulike kartleggingsprøver, men skulle gjerne ha sett at det ble diskutert mer om hvordan disse resultatene kan og bør brukes i skolens videre arbeid, og gjerne også i samarbeid med heimen. Foreldre/ foresatte er positive til skolens læringsarbeid. Skolen har gode fasiliteter og hevdes at lærerne er blitt mer kreative. Både foreldre og skolen kan bli bedre til å kommunisere med hverandre. Fra foreldrenes side handler det om å møte opp, være mer positive og ikke fremme respektløshet overfor lærerne. De ønsker en mer gjensidig åpenhet der skolen kan bli mer åpen og ikke være i forsvar overfor foreldrene og at foreldrene fremmer hva som er positivt med skolen og ikke er i forsvar for egne barn

11 Skolens forventninger til foreldrenes oppgaver som støttespillere er klare. Foreldrene har ingen klare forestillinger om hvilke forventninger skolen har til dem som gode støttespillere selv om dette er uthevet i virksomhetsplanen. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Skolen har avsatt tid til lærerne til systematisk samarbeid. Skolen legger til rette for didaktisk refleksjon og kompetansedeling innen lesing og leseopplæring. Mandagene fra kl er det avsatt tid til personalmøter og samarbeidstid. Flere av lærerne hevder at de kan bli bedre på samarbeid om faglige utfordringer, herunder også leseopplæringen. Samarbeidet virker noe tilfeldig og er avhengig av initiativ fra enkeltlærere. Samarbeidstid og planmessighet i samarbeidet er områder skolen bør se nærmere på. Skolen har en plan for kartlegging av elevenes leseferdigheter og gode systemer for oppføling av resultatene av kartleggingen. Skolen gjennomfører de nasjonale prøvene til de fastsatte tidspunkter. Derimot er vi noe usikker på om skolen har en plan for gjennomføringen av Carlsten-testene. Resultatene fra kartleggingsprøvene diskuteres blant lærerne og blir tatt opp med foresatte på konferansetimene. Ut over dette ser vi ikke at skolen har noen systematisk oppfølgingsplan for det videre arbeidet med resultatene. Oppsummering Etter å ha observert i klasser på ulike årstrinn og hatt samtaler og dialog med lærere, elever og foreldre har vi funnet mange positive trekk ved Storjord Oppvekstsenter. Skolen har et stort og velutstyrt bibliotek som kan stimulere til leselyst. På klasserommene på småskoletrinnet finner vi bøker tilpasset alderstrinnene, noe som kan være med å stimulere leselysten hos elevene (fag- og skjønnlitteratur). Ut fra en gjennomgang av Lesing i alle fag som en grunnleggende ferdighet ved skolen kan vi komme med følgende tilrådninger om hva skolen bør se nærmere på og arbeide med. Personalet bør i fellesskap arbeide seg gjennom kompetansemålene for det enkelte fag for å identifisere hvor en finner målene for den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i kompetansemålene for fag

12 I fagplanene for de enkelte fag står følgende om grunnleggende ferdighet. Innledningen er likelydende i alle fagplaner, mens beskrivelsen av det å kunne lese er selvfølgelig forskjellig fra fagplan til fagplan. Her sitat hentet fra fagplanen i naturfag Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Beskrivelsen i de enkelte fagplanene av det å kunne lese, vil kunne hjelpe personalet i det ovennevnte identifiseringsarbeid med å finne målene for den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i kompetansemålene for fag. Etter å ha identifisert hvor målene for ferdigheten i fagplanene er, må målene operasjonaliseres gjennom å beskrive konkrete aktiviteter til disse, hvor elevene øver opp leseferdigheten som del av fagkompetansen. Forslag til leseaktiviteter finner dere bl.a. under hvert fag i veiledningen til kunnskapsløftet. De aktiviteter en kommer fram til, bør settes inn i skolens fagplaner og knyttes til kompetansemålene der den grunnleggende leseferdigheten er en del av målet. Vurderingskriteriene for grunnleggende ferdighet å kunne lese i alle fag, bør utarbeides i fellesskap på skolen og være en omforent sak

13 7 - Videre arbeid RKK Ofoten Rektor vil, basert på de resultatene som er framkommet i denne rapporten, og tilbakemeldinger som er kommet fra kollegiet også før denne skolevurdering ble et faktum, sørge for å få tilrettelagt for en positiv endring av enkelte rutiner. Før dette arbeidet tar til vil rektor gå igjennom rapporten i plenum. Skolen vil, i samarbeid med hjemmet, gå i gang med de utviklingsmål som er nevnt i denne rapporten. Samarbeid, tydelighet, enighet, system og tidlig innsats er viktige stikkord i dette arbeidet. Viktig fokus: Hva fremmer læring i forhold til den grunnlegende ferdigheten: lesing i alle fag? 6 måneder etter at skolevurderinga er gjennomført, vil rektor rapportere til skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få ei orientering. Sted, dato: Storjord oppvekstsenter, Willy Tømmerås Kurt Fossvik

14 Vedlegg 1 RKK Ofoten Deltakere i vurderinga. Interne: Rektor, alle lærerne, elevene og fem foresatte. Eksterne: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik fra Hamarøy. er en relativt liten skole, derfor valgte vi å intervjue alle lærerne og elevene. Samtlige foresatte ble invitert til foreldremøte. Vedlegg 2 TIDSPLAN FOR VURDERING AV STORJORD OPPVEKSTSENTER TID AKTIVITET ANSVAR Uke 7 Utarbeiding av forslag til glansbilder/ idealbilder for skolen (vurderingskriterier). Vurderingsparet Uke 8/ 9 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Drøfting av forslagene til glansbilder på skolen, skolen sender tilbakemelding på om de godtar eller ønsker endringer i glansbildene. Forslag til endringer eller nye glansbilder sendes vurderingsparet. Forslag til tidsplan for vurderingsuka og orienteringsskriv til foreldre om denne sendes skolen innen fredag 3. mars. Rektor distribuerer orienterings- og invitasjonsskrivet til de foresatte. Tidsplanen for vurderingsuka og orienteringsskrivet til foreldrene presenteres for de ansatte. Eventuelle justeringer som må gjøres, sendes til vurderingsparet. Utarbeidelse og klargjøring av intervjuskjema, observasjonsskjema, samtaleskjema og møter. Endelig tidsplan for vurderingsuka sendes til rektor Vurderingsuka. Mandag Kl : Møte med alle lærerne Kl : Observasjon på mellomtrinnet ( 5. 7.) Kl : Intervju med elevene (5. 7. kl) Kl : Intervju med en og en lærer (5. 7.) Rektor Vurderingsparet Rektor Rektor Vurderingsparet Vurderingsparet Vurderingsparet vurderer

15 TID AKTIVITET ANSVAR Uke 13 Forts. Mandag Kl : Intervju med elevene (1. 4. kl) Kl : Observasjon på småskoletrinnet (1. 4.) Kl : Intervju med en og en lærer (1. 4.) Arbeid med rapporten Kl : Møte med foreldrene Tirsdag Kl : Observasjon på ungd. trinnet (8. 10.) Kl : Intervju med 4 elever ( kl) Kl : Intervju de 5 siste elevene ( kl) Kl : Intervju med en og en lærer (8. 10.) Arbeid med rapporten Onsdag Kl 09.00: Møte med rektor Jarle T Hansen Arbeid med rapporten Tilrigging Kl : Presentasjon av rapporten for personalet. skolesjef og ordfører.rådmann inviteres. Underskrevet rapport overleveres rektor og skoleeier. Vurderingsparet Vurderer Uke 15 Rapport og øvrige dokumenter sendes elektronisk til skolen og skoleeier. Skolen får også tilsendt resultatene av alle samtalene. Den offisielle delen av rapporten sendes til vurderingsgruppa i Ofoten. Rapporten legges etter ei stund og etter samtykke fra skolen ut på hjemmesiden til RKK Ofoten. Uke 16 Skolen evaluerer vurderingsuka og sender svaret innen en måned til leder i RKK som videresender dette til vurdererne. Skolens vurdering drøftes i vurderingsgruppa

16 Vedlegg 3 Metoder For å sikre god forankring og at alle røster blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere kilder. Informantene er det vurdererne som plukker ut. For å styrke kvaliteten på de data en finner, nyttes ulike metoder for datainnsamling. Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til vurdering avgjør vagl av metode. I prosessen på skolen er følgende metoder benyttet: Dokument- og resultatanalyse Skolen sendte vurdererne diverse relevante dokumenter: arbeidsplaner og resultater av elevundersøkelsen. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet utarbeidet forslag til et glansbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i K-06, Opplæringslova med forskrift, vurderingsforskrifter og skolen sine planer. Framlegget til kriterium med tegn på god praksis ble drøftet med skolen. Skolen godkjente disse uten endringer. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeiet ulike guider til hjelp i samtaler med elevgrupper, foreldre og pedagoger. Tema i disse samtalene er hentet fra Glansbildet, tegn på god praksis. Møte med foresatte Ei forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har en hatt møte med foreldrene. Møte med rektor Rektor har ei nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten foreligger. En god dialog med rektor danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte i alle klassene

17 Vedlegg 4 Til foresatte ved SKOLEN VÅR SKAL HA EKSTERN SKOLEVURDERING Ledere, lærere, foreldre, elever og sentrale myndigheter er alle opptatt av kvalitet i skolen. Derfor er skolen interessert i å utvikle seg videre. Den ønsker å bidra slik at tilbudet til elever og foreldre blir best mulig. Kommunene Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy har etablert ei vurderingsgruppe som hjelper skolene i dette arbeidet. Gruppa er satt sammen av 12 personer. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Alle skolene i regionen skal gjennomføre vurdering etter en oppsatt plan. får besøk av to vurderere i uke 13. Det er Willy Tømmerås og Kurt Fossvik, begge fra Hamarøy. Vurdererne vurderer skolen etter en bestemt modell. Modellen legger opp til: - Skolen velger hvilket område/tema de vil bli vurdert på - Skolen, sammen med vurdererne, lager kriterier for vurderingen (glansbilder) - I løpet av vurderingsuken observerer og samtaler vurdererne med elever, lærere, ledelse og foreldre. - Vurderingen ender opp i en rapport som peker på skolens sterke sider, og hva/ hvordan skolen bør forbedre sin praksis. Skolen ønsker å bli vurdert på området: Lesing i alle fag hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med. Det gjennomføres et foreldremøte mandag 26.mars, kl på skolen. Alle foreldre til elevene ved inviteres til dette møtet. Vi ser fram til dette arbeidet, og håper det virkelig vil være til nytte for skolen. Resultatet av vurderingen blir bl.a. lagt fram i en rapport, som vil være tilgjengelig for alle. Vi ser fram til et spennende møte og et godt samarbeid! Med vennlig hilsen Jarle T Hansen - rektor

18 Foreldremøte mandag 26. mars 2012 RKK Ofoten Storjord oppvekstsenter har bestilt ekstern skolevurdering på følgende område: Lesing i alle fag hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med? I den forbindelse utfordres foreldregruppa på disse spørsmålene: 1. Hva er skolen god på? 2. Hva kan skolen bli bedre på? 3. Hva kan foreldre bli bedre på? De tre innledende spørsmålene etterfølges av fire ulike påstander som omhandler samarbeidet mellom skolen og heimen og har betydning for vurderingsområdet. Kommenter påstandene: Stemmer det at det er slik, er virkeligheten noe midt imellom eller er forholdene helt annerledes? Gjerne kommenter påstandene litt utfyllende! 4. På foreldremøter og konferansetimer diskuteres hva som fører til god læring for elevene. 5. De foresatte blir orientert om resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver i lesing, og om skolens system for å følge opp resultatene av disse prøvene 6. Foreldre/ foresatte er positive til skolens læringsarbeid. 7. Skolens forventninger til foreldrenes oppgaver som støttespillere er klare. Bruk ca. 30 minutter. Vi oppsummerer i plenum

19 Ekstern skolevurdering Tema: Lesing i alle fag hva gjør vi bra og hva bør vi arbeide mer med Observasjonsskjema på ungdomstrinnet ( ) Lærer: / Elever: (Brukes ett til hver) Handling Tale