Gauldal og Nea regionene. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Tanem barnehage Klæbu kommune.

Transkript

1 Gauldal og Nea regionene Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Tanem barnehage Klæbu kommune Vurderingsområde: Hvordan bidrar vi til å gi leken gode vilkår i vår barnehage, med spesielt fokus på voksenrollen? Dato: mars 2012

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET TIDSBRUK METODER BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER VEDLEGG /27-

3 1 Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurderer arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv. Hvem er vurderingsgruppa? Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. -3/27-

4 Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -4/27-

5 2 Om barnehagen Fakta: Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter som også inkluderer skole og SFO. Barnehagen består av 4 avdelinger, Pippistua med tjue 3-5 åringer, Emilstua med nitten 3-5 åringer, friluftsavdelingen Konglestua med tretten 4-5 åringer og Ole Brumm med tretten 1-3 åringer. Skolestartergruppa (Laustanngruppa) består av 31 barn. Barnehagen er åpen fra Det er 17 fast ansatte i ulike stillingsprosenter og en del ekstraressurser og spesialpedagog. 3 Vurderingsområde Tanem barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Hvordan bidrar vi til å gi leken gode vilkår i vår barnehage, med spesielt fokus på voksenrollen? Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Området er valgt etter at barnehagen de siste to årene har gjennomført ståstedsanalysen to ganger, og gjennom refleksjon i hele personalgruppen på møter og planleggingsdager. De har erfart at økt fokus på ulike fagområder, barns medvirkning og prosjektarbeid har gjort at den gode rolleleken er kommet i bakgrunnen. De har løftet frem lek som tema både internt i barnehagen og i nettverket for alle barnehagene i Klæbu, men de opplever at de ennå har en vei å gå innen dette området. -5/27-

6 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -6/27-

7 Glansbilde: Hvordan bidrar vi til å gi leken gode vilkår i vår barnehage, med spesielt fokus på voksenrollen? Kriterium Tegn på god praksis 1. Barnehagen er en lærende a. Barnehagens planer viser hvordan barnehagen organisasjon jobber med vurderingsområdet Systematisk vurderingsarbeid b. Det er samsvar mellom barnehagens planer og legger grunnlaget for barnehagen praksis som lærende organisasjon. c. Ledelsen har satt av tid til at personalet kan (Rammeplan for barnehagen reflektere og drøfte lekeopplevelser slik at det får kap.4.3.) konsekvenser og fører til videre utvikling. d. Barnehagen har et felles syn på lekens betydning. e. Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse, og personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. 2. Personalet må være a. Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. tilgjengelige for barn ved å b. Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som støtte, inspirere og inspirerer til gode lekeopplevelser. c. Personalet utnytter det fysiske miljøet slik at alle får oppmuntre barna i deres lek gode muligheter til å delta aktivt i lek. d. Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i (Rammeplan for barnehagen leken. kap.2.2) 3. Barnehagen skal gi barn a. Barna får tid og rom til lek både ute og inne. muligheter for lek, b. Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler livsutfoldelse og meningsfylte fantasi og kreativitet. c. Barna er initiativrike og viser engasjement i leken. opplevelser og aktiviteter i d. Barna har tilgang til et fysisk miljø som inspirerer til trygge og samtidig lek. utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) 4. Barnehagen skal i a. Foresatte er trygge på at barna får delta i lek. samarbeid og forståelse med b. Lek er tema i møte med foresatte hjemmet ivareta barnas c. Foresatte opplever at personalet bidrar til positive og utviklende lekeopplevelser. behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) -7/27-

8 5 Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Styrer, ansatte, barn og foresatte ved Tanem barnehage Eksterne deltakere Marianne Bostad, pedagogisk leder Planetringen barnehage, Malvik kommune og Bente Bleivik, pedagogisk leder Solstrand barnehage, Malvik kommune. Begrunnelse for valg av informanter. Dette er et tema som, i tillegg til barna, også impliserer personalet og foresatte. Det er derfor naturlig at alle disse tre partene er med. 6 Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent 15. nov. Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 50 Kontakt med barnehagen sende glansbilde, Vurderere framdriftsplan og skisse for vurderingsuka Uke 7 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 10 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer -8/27-

9 Uke 13 Vurderingsuka Uke 13 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 26. mars Møte m styrer/omvisning Styrer Observasjon Bhg/ vurderere Lunsj Vurderere Observasjon Bhg/vurderere Observasjon Bhg/ vurderere Etterarbeid Vurderere Samtale med personal Vurderere Kort møte med styrer Vurderere Middag Styrer Foreldremøte (alle foreldre inviteres) Styrer / vurderere Etterarbeid Tirsdag 27. mars Vurderere Samtale med personal Vurderere Observasjon Vurderere Samtale med 5 skolestartere Vurderere Etterarbeid Styrer Lunsj Vurderere Samtale med 5 skolestartere Vurderere Samtale med 5 skolestartere Vurderere Kort samtale med styrer Vurderere Etterarbeid Onsdag 28. mars Samtale med styrer Vurderere Samtale med personal Vurderere Lunsj Rapportskriving Vurderere Torsdag 29. mars Rapportskriving Vurderere Framlegg av rapport til styrer Vurderere Personalmøte presentasjon av rapporten. Vurderere Uke 15 Tilbakemelding til vurderere Styrer Uke 39 Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Styrer -9/27-

10 7 Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon På forhånd har barnehagen sendt relevant informasjon til vurdererne. Fakta om barnehagen, felles virksomhetsplan for oppvekstsenteret, egen virksomhetsplan for barnehagen, årsplanfolder. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererne har utarbeidet et forslag til et glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, og barnehagens planer. Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet og godkjent av barnehagen. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp i samtaler med barn, personale, ledelse og foresatte. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert lek i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se hvordan personalet bidrar til å gi leken gode vilkår. -10/27-

11 8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. I virksomhetsplanen for oppvekstsenteret og barnehagen framheves leken som barnehagens viktigste aktivitet. Den stiller klare krav og forventninger til personalet og legger tydelige føringer for hvordan det skal jobbes med området. Alle avdelingene vektlegger lek og sosial kompetanse i årsplanfolderen for Avdelingsvise måneds/ukeplaner viser at det skal jobbes med tema lek og voksenrollen. Tegn b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis Vi ser at deler av det som står i virksomhetsplanen blir fulgt opp gjennom at personalet er deltakende i lek, de er nær barna og tilrettelegger for lek i små grupper. Det kommer fram gjennom samtaler med personalet at barnehagen har jobba lenge med bevisstheten rundt voksenrollen i lek og tilrettelegging for lek. Tegn c: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere og drøfte lekeopplevelser slik at det får konsekvenser og fører til videre utvikling To ganger i året får alle i personalgruppa delta på faglig nettverk sammen med andre barnehageansatte i kommunen der tema inneværende år er lek og undring. Tegn d: Barnehagen har et felles syn på lekens betydning Vi observerte voksne som hadde fokus på barnas lek både inne og ute. Personalgruppa forteller at de har jobba med litteratur i forhold til leken på planleggingsdager og personalmøter for å komme fram et felles syn på leken. Det er lov og bra og sitte sammen med barna. Vi skal være sammen med barna på bakken og se hva som skjer. (Sitat fra personalgruppa.) Foresatte framhever spesielt at personalet på småbarns er samstemte i sitt syn på leken. -11/27-

12 Tegn e: Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse og personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. Personalet framhever kommunens faglige nettverk i forhold til oppdatering og fornyelse av sin kompetanse. Personalmøter brukes til faglig oppdatering. Leder på en avdeling stimulerer til faglig oppdatering gjennom bruk av faglitteratur på avdelingsmøter. Kriterium: 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Tegn a: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. Alle våre observasjoner viste deltakende voksne i lek med barna. Personalet gir uttrykk for at de er bevisst sin rolle i leken i forhold til tilgjengelighet og deltakelse. Barna gir uttrykk for at de liker at de voksne er med i leken. Du, han skrik (Barn til voksen.) Æ såg det og så såg æ at n fikk så god trøst av dæ. Tegn b: Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser. Vi så at barnehagen hadde ordinære barnehageleker tilgjengelig. I tillegg så vi noe udefinert materiale og et flott skogsområde som inspirerte til gode lekeopplevelser. Inventar og husholdningsartikler ble blant annet brukt for å gi næring til leken. Personalet sier de jobber bevisst i forhold til hvilket lekemateriale de har tilgjengelig og hvordan det presenteres for barna. -12/27-

13 Tegn c: Personalet utnytter det fysiske miljøet slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek. Vi så flere avdelinger ute samtidig, noe som ga mulighet for utvikling av vennskap på tvers av avdelinger. Inne ble grinder brukt for å legge til rette for lek i smågrupper. Vi så deling av barna på en avdeling slik at noen kunne være inne mens andre var ute. Lekerom inne ga barna der mulighet for skjermet lek i mindre grupper. Foresatte framhever at personalet passer på at alle er med i leken. Store deler av skogsområdet ble brukt til lek. Vi så voksne som hadde en bevissthet i forhold til hvordan de skulle fordele seg i uterommet. Personalet sier de tilpasser og ominnreder etter hva barna er opptatt av og hva de trenger. De har brukt faglitteratur og foto av rommene i arbeidet med utvikling av det fysiske miljøet inne. Organisering med inne- og utedager gjør at det er lettere å utnytte barnehagens fysiske miljø. Tegn d: Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i leken Vi så deltakende personale som satte ord på barnas lek, støttet, oppmuntret, bekreftet og tilførte nye impulser. Vi så et personal som gikk inn og skapte lek mellom to barn der den ene i starten var alene. Samtale med personalet bekrefter deres bevissthet rundt dette. Barna gir uttrykk for at de voksne støtter dem dersom de ikke får være med i lek. De voksne sier at det er plass til alle i leken. (Sitat fra barnesamtale.) Vi prøver å smyge inn barn som strever i leken gjennom å bruke fantasien. (Sitat fra samtale med personalet.) Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Tegn a: Barna får tid og rom til lek både ute og inne. Under vår observasjon så vi god tid til lek på alle avdelinger. Personalet sier at dette er en prioritert oppgave noe også foresatte bekrefter. Tegn b: Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet. Stort sett alt lekemateriell inne var i barnehøyde. Klosser ble brukt til konstruksjon av et kors i det ene øyeblikket og som mikrofoner i neste øyeblikk. Barna bekrefter at klosser er artig å leke med. Vi så videre innenfor gjerdet ute at stubber bli brukt til å lage sykkelløype og hinderløype. Skogen og bekken ga barna rik tilgang på lekemateriale. Ledelsen sier de legger vekt på å ha en blanding av vanlige barnehageleker og ikke helt ferdigstøpte leker. Foresatte framhever at en avdeling er flink til å bruke naturelement, lage nytt av gammelt og oppfordre til gjenbruk. -13/27-

14 Tegn c: Barna er initiativrike og viser engasjement i leken. Vi så initiativrike barn som viste engasjement, iver og glede i leken på alle avdelinger. Hvilke kuleisa vil du ha? Vi har smaksprøva og så har vi de storan som du må betal for. Vi kan snakk om betaling i betalingsrommet. Betalingsrommet e et bra rom. Kos smaka vil du ha? - Jordbær Med smaka mene æ egentlig farge. (Initiativ fra barn til observatør.) Tegn d: Barna har tilgang til et fysisk miljø som inspirerer til lek. Vi så inneareal med flere små rom og nærhet til skogsområde. Dette ga barna muligheter til stimulerende lek. Personalet, foresatte og barna framhever skogsområdet og området rundt friluftsavdelinga. I forhold til rom inne er det spesielt klosserommet som trekkes fram i personalgruppa. Barna framhever dukke- og klosserom som spennende rom. Liker å leke i skogen, i trærne og på gresset. Liker det fordi det er fint der og jeg finner pinner der. (Sitat fra barnesamtale. ) Kriterium: 4. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Tegn a: Foresatte er trygge på at barna får delta i lek. Storparten av foresattegruppa er trygge på dette. Tegn b: Lek er tema i møte med foresatte Personalet bekrefter at lek er tema i møte med foresatte. Foresatte sier de får mye informasjon gjennom foreldresamtalene. De sier videre at de får fortalt episoder fra dagen om hvordan personalet veileder barna i lek. En avdeling trekkes fram da de sender ut månedsbrev med tilbakeblikk i papirform. -14/27-

15 Tegn c: Foresatte opplever at personalet bidrar til positive og utviklende lekeopplevelser Foresatte opplever barnehagens bruk av lekegrupper og Kari Lamers opplegg Du og jeg og vi to som positivt. Personalet lytter til og undrer seg sammen med barna. (Sitat fra foreldremøte) Filosofen Arne Næss mente også at å bruke fantasien var viktig. For å lære noe om verden og livet, må vi undre oss og vi må tenke fantasifullt, sa han. Alle mennesker er flinke til noe, det kan være å mekke, skru og ordne, å ta telefoner. Å danse sving, å sortere, rydde, ha oversikt. Plante. Lage mat. Sminke ansikter. Pynte kaker. Det flotte med barnehagearbeid er at vi har bruk for alt dette. (Yngvil Armand) -15/27-

16 9 Barnehagen sine utviklingsområder Kriterium 1. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis Vi så til tider få voksne tilstede ute blant barna. Personalet gir uttrykk for at det kan være vanskelig å få gjennomført det som står på planen ved fravær og mener det generelt er for lite bemanning. Vanskelig å få kontinuitet i arbeidet når personal skiftes ut. Personalet uttrykker at de er forskjellige mht hvor gode lekere de er og at de har et ulikt forhold til lek. Tegn c: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere og drøfte lekeopplevelser slik at det får konsekvenser og fører til videre utvikling Barnehagen strever med å få gjennomført refleksjonstid/planleggingstid og til tider avdelingsmøter. Ved redusert stilling gis det uttrykk for at deltakelse på møtevirksomhet ofte faller bort. Tegn d: Barnehagen har et felles syn på lekens betydning Foresatte opplever at det er personavhengig. Tegn e: Ledelsen tilrettelegger for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse og personalet tar ansvar for egen faglig utvikling. Assistent/fagarbeidergruppa gir uttrykk for at de får for lite oppdatering av faglig kompetanse i form av kurs. Kriterium: 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Tegn a: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek ute og inne. Vi så ulikt engasjement i leken blant de voksne noe også barna bekrefter. Til tider få voksne til stede sammen med barna på storbarns. Ledelsen forteller at det har vært diskusjoner i forhold til personalets ulike engasjement i uteleken. Dette er i tråd med innspill på foreldremøtet. Avdelingenes pauseorganisering fører i følge personalet til at det er lite voksne tilgjengelig i uteleken. De bruker også voksenressurser på å ivareta barnas sikkerhet pga mangler ved barnehagens gjerde og port. Dette bekreftes av observasjoner og gjennom møte med foresatte. En avdeling opplever at det å være bare to voksne setter begrensninger ift hvor mye de kan fordype seg i lek. -16/27-

17 Tegn b: Barnehagen har tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser. Styrer uttrykker at barnehagen enda ikke er ferdig diskutert ift type lekemateriell de ønsker og har behov for. Personalet gir uttrykk for at de ønsker mer leker som inspirerer til utforsking. Foresatte og barna forteller om ødelagte uteleker. Tegn c: Personalet utnytter det fysiske miljøet slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek. Styrer føler at barnehagen ikke klarer å legge til rette for ulike typer rom på tvers av avdelingene. Personale gir uttrykk for at de savner inspirasjon til hvordan de kan gjøre rommene mer fengende. De sier videre at de kan bli flinkere til å utnytte skolens og SFOs ulike rom. Noe de foresatte også bemerker. Tegn d: Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i leken Styrer sier at det kan være vanskelig ved redusert bemanning. Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Tegn a: Barna får tid og rom til lek både ute og inne. Barna er samstemte i sitt syn på at de har for lite tid til fri lek i barnehagen. Tegn b: Barna har tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet. Vi så at mange av lekene i utebua var utenfor barnas rekkevidde. Vi så lite kreativt materiale på uteområdet innenfor gjerde og lite utradisjonelt lekemateriell inne. Tegn c: Barna er initiativrike og viser engasjement i leken. Personalet sier at barna innenfor gjerdet lett blir passive dersom lekebua ute ikke er åpnet. Tegn d: Barna har tilgang til et fysisk miljø som inspirerer til lek. Vi så et uteområdet innenfor gjerdet som var flatt og slitt. Det fysiske miljøet inne bar preg av slitasje og kunne vært bedre utnyttet. Foresatte uttrykte også misnøye med ovennevnte forhold og stiller spørsmål til om utelekeplassen er godkjent. Lysforholdene i flere rom opplevdes som for dårlige. Friluftsavdelinga har lite tilgjengelig inneareal. -17/27-

18 Kriterium: 4. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Tegn a: Foresatte er trygge på at barna får delta i lek. Foresatte sier det er personavhengig. De ønsker bruk av digital fotoramme som viser barna i lek. Tegn b: Lek er tema i møte med foresatte Personalet opplever det vanskelig å formidle viktigheten av leken til foresatte. -18/27-

19 10 Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene Vi ser at barnehagen har jobbet med lek og utvikling av det fysiske miljøet. Vi anbefaler at det grunnlaget som barnehagen har ervervet seg gjennom arbeid med teori, settes ut i praksis slik at det skjer merkbare endringer. Her kan personalet for eksempel hente inspirasjon og ideer gjennom besøk på andre barnehager. Kan planleggingsdag brukes til å jobbe praktisk med barnehagens rom? Hvilke typer rom har barna behov for? Kan barnehagens rom ses mer under ett? (Jfr formingsrom) Forslag til litteratur: Bygg og konstruksjon i barnehagen (Mia Mylesand), Lyttende pedagogikk (Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi) Vi anbefaler at barnehagen setter sine planer for inngjerdet uteområde ut i live skritt for skritt. Barnehagen bør jobbe videre ift å utvikle sitt syn på lekemateriale. Skal dere være lik hjemmet eller komplementær? Hvilket materiale bidrar til utvikling av fantasi, kreativitet, utforsking og undring? Vi anbefaler at dere ser på organisering rundt pauseavvikling og utbedrer feil og mangler på grinder for å bedre voksentettheten i uteleken. Kan tidligvakt ta pause ved et senere tidspunkt? Kan avdelinger samarbeide om rydding etter måltid? Se på viktigheten av refleksjonstid slik at den prioriteres og at pålagte oppgaver fullføres. Kan avdelingsmøter struktureres slik at refleksjon rundt lek kommer inn som et fast punkt? Hva om personalet skriver en praksisfortelling der en kollega er en god voksen i leken og tar det med til refleksjon på avdelingsmøter? Er det muligheter for å utvide avdelingsmøtetida til to timer annenhver uke for å få rom til faglig refleksjon? Har barnehagen mulighet til å møte de foresattes ønske om bruk av mail til informasjonsutveksling samt digital fotoramme til dokumentasjon av barnas lek? Lysforhold bør utbedres på alle avdelinger. -19/27-

20 11 Rapportering til barnehageeier Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen. Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg. -20/27-

21 12 Vedlegg Samtaleguide styrer Tegn på god praksis Dette svarte styrer Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon b. Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? - stikkordsmessig - Hvordan har dere jobbet med innholdet i planene, spesielt med tanke på leken? c. Har ledelsen satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser? - Når? d. Hvordan jobber barnehagen med et felles syn på lekens betydning i barnehagen? - Fortell. e. Hvordan tilrettelegger ledelsen for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse? - Får personalet brukt kompetansen sin? Hvordan tar personalet ansvar for egen faglig utvikling? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek a. Hvordan opplever du personalets deltakelse i lek ute og inne? b. Hvordan er bevisstheten omkring barnehagens lekemateriell? - Hvem har ansvar for anskaffelse av lekemateriell og hvordan bestemmes det? - Plassering? -21/27-

22 - Utskifting? c. Hvilke tanker har dere gjort dere omkring det fysiske miljøet? - rominndeling, bruk av rommene, flytte leker, endringer d. Hvordan inspirerer og støtter personalet barna i leken? Hvordan jobber dere i forhold til barn som strever i leken? Får dere tid til dem? Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) a. Hvordan er dagsrytmen lagt opp med tanke på lek? - Tid og rom b. Hvilke tanker har du rundt lekematerialet i barnehagen, spesielt med tanke på utvikling av fantasi og kreativitet? Er det reflektert over dette i personalgruppa? d. Kan du si noe om de ulike rommene med tanke på inspirasjon til leken? Hva med uterommet? Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) b. Er lek tema i møte med foresatte? -22/27-

23 Samtaleguide personalet Tegn på god praksis Dette svarte personalet Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon b. Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? - Fortell stikkordsmessig c. Har ledelsen satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte lekeopplevelser? - Når? d. Har barnehagen jobbet med et felles syn på lekens betydning i barnehagen? - Hvordan? - Fortell. e. Hvordan tilrettelegger ledelsen for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse? - Får dere brukt kompetansen deres? Hvordan tar dere ansvar for egen faglig utvikling? - Planleggingstid? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek a. Hvordan er bevisstheten i personalet i forholdt til tilgjengelighet og deltakelse i barnas lek inne og ute? b. Hvordan er bevisstheten omkring barnehagens lekemateriell? - Hvem har ansvar for anskaffelse av lekemateriell? Plassering? Utskifting? c. Hvilke tanker har dere gjort dere omkring det fysiske miljøet -23/27-

24 inne og ute? - Rominndeling, bruk av rommene, flytte leker, endringer, utemiljø d. Hvordan jobber dere i forhold til barn som strever i leken? Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) a. Hvordan er dagsrytmen lagt opp med tanke på lek? - Tid og rom c. Hvordan er barna i leken? - Initiativ, engasjement? d. Kan du si noe om de ulike rommene med tanke på inspirasjon til leken? - Hva med uterommet? - Er noen rom/steder mer brukt enn andre? Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål) b. Er lek tema i møte med foresatte? -24/27-

25 Samtaleguide foresatte 1. Hva er bra med Tanem barnehage? 2. Hvordan trives barnet/barna dine i barnehagen? 3. Opplever dere at personalet har et felles syn på lekens betydning? Utdyp gjerne. 4. Hvordan opplever dere at leken vektlegges i barnehagen? Utelek / innelek 5. Hvordan er tilgjengeligheten på lekemateriale i barnehagen? 6. Er dere trygge på at barna deres får delta i lek? 7. Er lek tema i møte med personalet? 8. På hvilken måte mener du at personalet bidrar til at barna får positive og utviklende lekeopplevelser? 9. Er det noe barnehagen kan bli bedre på? 10.Er det noe du som foresatt ønsker å bidra med? -25/27-

26 Samtaleguide barn Tegn på god praksis Dette svarte barna Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2 ) Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? 2a. Leker de voksne med dere? Gjør alle voksne det? Leker de med dere både inne og ute? Liker dere at de voksne er med i leken? 2b./ 3b. Hva liker dere å leke med? 2b. Får dere tak i de tingene dere ønsker å bruke i leken? 2c./ 3d. Hvor liker dere å leke? Hvorfor? Er det noen steder i barnehagen dere ikke liker å leke? 2d. Er det noen ganger dere ikke får være med i leken? Hva gjør du da? Hva gjør de voksne? 3a. Får dere nok tid til å leke? -26/27-

27 Observasjonsguide Hvor: Når: Kriterium 1:. Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis Dette så vi a) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. b) Er det samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet? - God rollelek - Tilrettelegging - Voksenrollen c) Ser vi et felles syn på leken? Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek a) Er personalet tilgjengelig og deltar i lek ute og inne? b) Har barnehagen tilgjengelig lekemateriale som inspirerer til gode lekeopplevelser? c) Utnytter personalet barnehagens fysiske miljø slik at alle får gode muligheter til å delta aktivt i lek? d) Gir personalet barna impulser, inspirasjon og støtte i leken? Kriterium 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. a) Får barna tid og rom til lek både ute og inne? b) Har barna tilgang til lekemateriale som utvikler fantasi og kreativitet? c) Viser barna initiativ og engasjement i barnehagen? d) Har barna tilgang til et stimulerende fysisk lekemiljø inne og ute? -27/27-