Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Budal oppvekstområde avdeling barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Samspill barn/voksen, voksen/barn med tanke på barns medvirkning. Bli sett, bli hørt, å sette ut i livet Dato:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING FAKTA OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE OPPSUMMERING OG SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE VEDLEGG /21-

3 1 Innledning Om regionene: 25 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurderere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som -3/21-

4 kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Fakta om barnehagen Budal barnehage er den første kommunale barnehagen som ble opprettet i Midtre Gauldal kommune. Barnehagen har hatt tilhold i ulike lokaler opp gjennom tidene, men 17.januar 2013 ble ny barnehage ferdigstilt. Barnehagen ligger i samme bygning som Budal barneskole og er organisert som et oppvekst senter, Budal oppvekstsenter. Oppvekstsenteret har en oppvekstleder i 100 % stilling. Ved barnehagen er det 20% administrasjonsressurs. -4/21-

5 Barnehagen er organisert og bygd som to avdelinger. En avdeling for små barn og en for store barn, Litjstu og Storstu. 3 Vurderingsområde Budal oppvekstområde, avd. barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Samspill barn/voksen, voksen/barn med tanke på barns medvirkning. Bli sett, bli hørt og sette ut i livet. Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Hvorfor og hvordan vi er kommet frem til ønsket fokus på ekstern vurdering. Vi ser at gjennom den satsningen vi har hatt på barns medvirkning ikke har kommet så lang som vi burde. Vi har fått til en god del i forhold til medvirkning når det gjelder tilrettelagte aktiviteter. MEN vi som voksne er ikke særlig god på å gripe tak i og være kreative i forhold til barns medvirkning i det daglige livet. Hvorfor er spørsmålet man kan stille seg? 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriene sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjent av barnehagen. -5/21-

6 Glansbilde: Samspill barn/voksen, voksen/barn med tanke på barns Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon. (Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon, Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 4.3, s. 56) Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 2.1, s. 29) medvirkning. Bli sett, bli hørt og sette ut i livet. Tegn på god praksis Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene samspill og barns medvirkning. Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med samspill og barns medvirkning. Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal samspille med barna og ivareta barns medvirkning. Personalet observerer og vurderer fortløpende barnegruppens og det enkelte barns utvikling og trivsel. Personalet er fleksible og imøtekommende ovenfor enkeltbarn og deres behov. Det fysiske miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling og medvirkning. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. (Rammeplan for barnehagen, revidert utg. 2011, pkt. 4.3, s. 56) Barna blir møtt når de kommer og får en hyggelig avskjed. Barna blir involvert både i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Barna opplever at personalet er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter inne og ute. Barna blir sett, hørt og får satt spor i hverdagen. Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Samspill og barns medvirkning er tema i formelle og uformelle møter med foresatte. Foresatte og barn blir møtt med respekt. Foresatte og barn opplever at personalet er åpne og imøtekommende. (Rammeplan for barnehagen, revidert utgave 2011, pkt. 1.6, s. 20) -6/21-

7 5 Tegn på god praksis Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn a: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene samspill og barns medvirkning. Det er satt av noe tid til felles drøfting på avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager. Samspill og barns medvirkning er tema gjennom caser personalet tar opp på Lp-møter. Tre i personalgruppa går på Kompass ved Dmmh, som er et kompetanseutviklingsprogram for assistenter. De har nettopp hatt barns medvirkning som tema. Tegn b: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med samspill og barns medvirkning. Årsplan for 2012/2013 viser kort hvordan barnehagen jobber med barns medvirkning. Vi så månedsplan som viser hvordan de skal jobbe med vennskapsrelasjoner gjennom lekegrupper. Spirer som gror sier at læringsmiljøet ved Budal oppvekstsenter skal være preget av gode rollemodeller for barna. Oppvekstsenteret pedagogiske plattform viser konkret hvordan personalet skal jobbe med samspill. Kriterium 2: Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen Tegn a: Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal samspille med barna og ivareta barns medvirkning. Oppvekstsenteret har en felles pedagogisk plattform. Pedagogisk grunnsyn er diskutert i personalgruppa. Personalet sier at dette er noe de har diskutert mye og at de har kommet fram til en felles teoretisk forståelse. Tegn b: Personalet observerer og vurderer fortløpende barnegruppens og det enkelte barns utvikling og trivsel. Personalet sier de observerer og vurderer dette på en uformell måte. Ståstedsanalysen bekrefter at personalet jevnlig observerer og kartlegger enkeltbarn og grupper. -7/21-

8 Tegn c: Personalet er fleksible og imøtekommende ovenfor enkeltbarn og deres behov. Personalgruppa er samstemte i sitt syn på at enkelbarnet blir sett og ivaretatt. Enhetsleders uttalelser og våre observasjoner bekrefter dette. Tegn d: Det fysiske miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling og medvirkning. Barnehagen har et flott fysisk innemiljø med mange kroker og rom og et variert lekematerialet som innbyr til ulike aktiviteter. Dette er i tråd med rammeplan s. 16 som sier at: Utformingen må ta hensyn til at barn har behov for å danne grupper og at det foregår ulike aktiviteter på samme tid. Området ute er kupert. Det har variert underlag og er tilrettelagt for både sommer og vinteraktiviteter. Barnehagen har flotte turområder i umiddelbar nærhet. Dette inspirerer til samhandling og medvirkning. Kriterium 3. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Tegn a: Barna blir møtt når de kommer og får en hyggelig avskjed. Vi har observert at barn har blitt tatt godt imot og fått en vennlig avskjed. Intervju med barna bekrefter dette: Dæm si hei, god morgen, hade eller farvel, dæm si god helg, dæm si god elg no da. Alle må si hade tilbake Tegn b: Barna blir involvert både i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Personalet sier de er ansvarlige for planlegging, men de justerer og imøtekommer barnas innspill underveis i prosessen. Barna sier at når de er ukas barn får de bestemme sanger i samlingsstund og fordele ryddeoppgaver. Observasjoner bekrefter dette. Tegn c: Barna opplever at personalet er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter inne og ute. Observasjoner viser at alle i personalet er tilgjengelig og deltar aktivt sammen med barna i lekegruppene. På småbarnsavdelinga så vi et personale som satt på gulvet sammen med barna, og var til stede her og nå. Dette bekreftes av barna: Dæm e me småungan. -8/21-

9 Tegn d: Barna blir sett, hørt og får satt spor i hverdagen. Vi så mange gode eksempler på dette. Ved avslutning av måltid får et barn beskjed om at det kan forlate bordet, barnet holder på å sette i en hårstrikk på barnet ved siden av; Æ held på å sett opp hårstrikken te a. Voksen svarer på en vennlig måte: Da må de gjør dokk ferdig med det. Barnehagen viser fram barnas produkter på en estetisk måte. Barna sier de får bestemme hvem de vil leke med og hva de skal leke. Kriterium 4: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Tegn a: Samspill og barns medvirkning er tema i formelle og uformelle møter med foresatte. Foresatte opplever at personalet har fokus på temaet på foreldremøter og i hverdagen. Tegn b: Foresatte og barn blir møtt med respekt. Tegn c: Foresatte og barn opplever at personalet er åpne og imøtekommende. Vi har sett barn og foresatte bli møtt på en vennlig og respektfull måte. -9/21-

10 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Tegn a: Ledelsen legger til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene samspill og barns medvirkning. Personalet sier de ikke har gjennomført avdelingsmøter høsten 2013 pga en travel hverdag. De gir uttrykk for at de ikke har en felles forståelse av begrepene. Ståstedsanalysen viser at 67 % av personalet mener at barnehagens praksis må bli bedre. Tegn b: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med samspill og barns medvirkning. Verken barnehagens årsplan 2012/2013 eller oppvekstsenterets pedagogiske plattform viser konkret hvordan området barns medvirkning skal jobbes med. Rammeplan: Den første forutsetning som må være oppfylt for å utvikle en lærende organisasjon er at alle deltagerne i prosessen har et klart bilde av hva man ønsker å oppnå. Tegn c: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet. Personalet har ikke noe eierforhold til oppvekstsenterets pedagogiske plattform. De sier de har noe å gå på og ståstedsanalysen bekrefter at praksis bør bli bedre. Tegn d: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring Barnehagen har ikke noe system for jevnlig vurdering av egen praksis. Garvins definisjon: En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin adferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt. -10/21-

11 Kriterium 2: Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen Tegn a: Personalet har en felles forståelse for hvordan de skal samspille med barna og ivareta barns medvirkning. Barnehagen har jobba med tema samspill og barns medvirkning over lang tid. De opplever at det er vanskelig å få til utvikling og de strever med å få overført teori til praksis. Personalet sier de må bli mer fleksible i forhold til innspill barna kommer med. Dette skjer nå kun skjer sporadisk i praksis. Vi sier kanskje nei før vi har sjekket mulighetene. Vi har sett at personalet i enkelte hverdagssituasjoner, som f. eks ved garderobesituasjon, rydding og måltid var delvis fraværende. Tegn b: Personalet observerer og vurderer fortløpende barnegruppens og det enkelte barns utvikling og trivsel. Personalet sier de gjør dette på en usystematisk og uformell måte. Kriterium 3. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Tegn b: Barna blir involvert både i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Barna sier at de voksne bestemmer hva de skal gjøre. Hadd vi fått bestemt, skulla 5 unga fått leika i gangen. Vi skulla fått leik i fred med vennan vårres. Vi skulla leika hele tida. Æ ska kle på mæ, men finn it klean mine 3 i Barnehageloven, Barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. -11/21-

12 Tegn c: Barna opplever at personalet er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter inne og ute. Dæm må jobb, nån e på kontoret, nån ordne mat og drikke. Dæm tru vi e stor, at vi kan leik sjøl. Vi like at voksnan e med å leike, dæm e med når vi går tur. Enhetsleder sier at det varierer i hvor stor grad personalet er fleksible ift dagen i dag og barns innspill. Observasjoner bekrefter at dette er situasjons- og personavhengig. Ståstedsanalysen viser at barnehagens praksis bør bli bedre. Oppvekstsenterets pedagogiske plan sier at personalet må være der det skjer og de skal ha oversikt over situasjonen. Kriterium 4: Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Tegn b: Foresatte og barn blir møtt med respekt. Tegn c: Foresatte og barn opplever at personalet er åpne og imøtekommende. Foresatte opplever dette noe ulikt. De sier det er personavhengig og barnehagen har et potensial til å bli bedre. Ståstedsanalysen bekrefter at ikke alle tilsatte er bevisst egne verdier og holdninger i møte med de foresatte. -12/21-

13 7 Oppsummering og spørsmål til ettertanke Vi har opplevd en barnehage med flott fysisk miljø, blide barn og imøtekommende ansatte med fokus på samspill med enkeltbarnet i hverdagen. De har hatt barns medvirkning som satsningsområde i 2 år, men opplever ikke å ha fått dette helt under huden enda. Vi vil komme med følgende områder som barnehagen kan se nærmere på: Barnehagens ledelse har et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagens og rammeplanens føringer (jf Stortingsmelding nr. 41, kap. 4). Hvordan kan dette sikres ved Budal barnehage? Hvordan kan barnehagen sikre at alle ansatte har kjennskap og eierforhold til utarbeidede planer for eksempel Budal oppvekstsenters pedagogiske plattform? Bør planer konkretiseres mer i forhold til barns medvirkning for at de skal bli et godt hjelpemiddel for personalet? Kanskje kan Temahefte om barns medvirkning utgitt av Kunnskapsforlaget være til hjelp i arbeidet. Vi foreslår at personalet ser på barnehagens hverdagsrutiner og finner ut hvordan de kan involvere barna mer for eksempel ved måltid. Hvordan kan barnehagen organisere hverdagen sin for å sikre at det blir mulig å gjennomføre faste avdelingsmøter? Forskning om endring og utvikling viser at systematisk og strukturert arbeid over tid er nødvendig for å oppnå resultater. Barnehagen opplever at det er vanskelig å få til utvikling innenfor vurderingsområdet. Kan praksisfortellinger og barnesamtaler være et nyttig arbeidsredskap? Boka Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid av Hillevi Lanz Taguchi og Ann Åberg kan benyttes som inspirasjon i forhold til å la barnets tanker gjenspeile seg i tema og prosjekt barnehagen jobber med. Kan det være en ide å benytte foreldresamtalen til å avklare forventninger til hente- og bringesituasjon? -13/21-

14 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, enhetsleder, foresatte i Budal oppvekstområde, avd. barnehage. Eksterne deltakere Grete Lund, styrer ved Tømra og Innbygda barnehage, Selbu kommune og Bente Bleivik, pedagogisk leder ved Solstrand barnehage, Malvik kommune. Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Uke Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke Melde inn vurderingsområde Enhetsleder Uke 25 Overlevering av dokumentasjon Enhetsleder Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 25 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 25 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 34 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 34 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Enhetsleder Uke 40 Vurderingsuka -14/21-

15 Uke 40 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 30.9 Tirsdag 1.10 Onsdag 2.10 Torsdag : Møte med enhetsleder Enhetsleder 10.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere 11.00: Lunsj Enhetsleder 12.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere 13.00: Samtale med avd. leder / ped. ledere Avd. leder 14.30: Samtale med enhetsleder Vurderere : Foreldremøte Enhetsleder / Etterarbeid Vurderere Vurderere 9.00: Observasjon i barnegruppe Vurderere 10.00: Samtale med assistent/fagarb. gruppe 11.00: Lunsj Enhetsleder 12.00: Samtale med skolestartere Ped.ledere ansvarlig 13.00: Samtale med skolestartere 14.00: Kort møte med enhetsleder 15.00: Eventuell observasjon barnegruppe Etterarbeid 9.00: Ev. oppmøte på barnehagen Rapportskriving 14.30: Fremlegging av rapport til enhetsleder pr. e-post Rapportskriving 17.00: Personalmøte med presentasjon av rapporten for organisering. Enhetsleder/vurderere Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer i kommunen. Ansv: ped.ledere/enhetsleder Uke 42 Tilbakemelding til regionen Enhetsleder Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -15/21-

16 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Ståstedsanalysen og årsplan for 2012/2013 ble sendt oss etter vurdersamlinga. Vi fikk utlevert Spirer som gror og pedagogisk plattform ved Budal oppvekstsenter under vurderingsuka. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Vurdererparet har utarbeidet forslag til glansbilde med kriterier og tegn på god praksis. Dette er gjort med utgangspunkt i Barnehageloven 2006 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen ( ). Forslaget til kriterier og tegn på god praksis ble drøftet i barnehagen og godkjent uten endringer. Bruk av samtaleguider For å få flest mulig i tale, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med barn (skolestartere), personale, ledelsen og foresatte. Observasjon/observasjonsguider Vurdererne har observert aktivitet i alle barnegruppene og har lagt vekt på å se barna i aktivitet og samspill med personalet. -16/21-

17 Vedlegg D samtaleguider Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte Hva er bra med Budal barnehage? Er det noe barnehagen kan bli bedre på? I hvilken grad opplever dere at samspill og barns medvirkning er tema i uformelle og formelle møter med personalet? Hvordan opplever dere samspillet mellom personalet og barna? Er personalet åpne og imøtekommende overfor barn og foreldre? Er alle det? Er personalet respektfulle i møte med barn og foresatte? Er alle det? Hvordan kan dere som foreldre bidra til en enda bedre barnehage? Ev andre ting? -17/21-

18 Samtaleguide for personalet Leder/assistenter/førskolelærere: Kriterium Svar Barnehagen er en lærende organisasjon. 1a) Legger ledelsen til rette for at personalet sammen reflekterer rundt og drøfter begrepene samspill og barns medvirkning? På hvilken måte? 1c) Opplever dere at det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? Vis med eksempler? 1d) På hvilken måte vurderer dere egen praksis? Fører vurderingene til endring og forbedring? Hvordan sikrer dere det? Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen 2a) Har dere en felles forståelse for hvordan dere skal samspille med barna og ivareta barns medvirkning? Hvordan kom dere fram til det? -18/21-

19 2b) Observerer og vurderer dere fortløpende barnegruppens og det enkelte barns utvikling og trivsel? Utdyp dette. 2c) Opplever dere at personalet er fleksible og imøtekommende ovenfor enkeltbarn og deres behov? Er alle i personalgruppa det? Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. 3b) På hvilken måte blir barna involvert i planlegging og gjennomføring av aktiviteter? 3d) Hvordan jobber dere for at alle barna skal bli sett, hørt og får satt spor i hverdagen? Utdyp dette. Foreldrene må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. 4a) Er samspill og barns medvirkning tema i møte med foresatte? Gi eksempler. -19/21-

20 Samtaleguide for barna Kriterium Svar Hvordan har du det i barnehagen? - Hva er artig? Er det noe som ikke er så artig? Hvor liker du best å leke inne / ute? - Hvorfor det? Hva får dere være med på å bestemme hva dere skal gjøre i barnehagen? Fortell. Hvis du hadde fått bestemme i barnehagen hva hadde du gjort da? Er de voksne med og leker sammen med dere? - Hva leker de? - Gjør alle voksne det? Hvem møter deg i barnehagen om morgenen? Hva gjør de? Sier de voksne hade bra når du går hjem fra barnehagen? Gjør alle voksne det? -20/21-

21 Vedlegg E Observasjonsguide Observasjonsskjema 1b) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med samspill og barns medvirkning. 2c) Personalet er fleksible og imøtekommende ovenfor enkeltbarn og deres behov. 2d) Det fysiske miljøet innbyr til aktiviteter som fremmer samhandling og medvirkning. 3a) Barna blir møtt når de kommer og får en hyggelig avskjed. 3b) Barna blir involvert i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. 3c) Personalet er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter inne og ute. 3d) Barna blir sett, hørt og får satt spor i hverdagen. 4b) Foresatte og barn blir møtt med respekt. -21/21-