Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Støren barnehage Midtre Gauldal kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Støren barnehage Midtre Gauldal kommune Vurderingsområde: Voksenrollen i leken inne og ute Dato: april 2014

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING FAKTA OM BARNEHAGEN VURDERINGSOMRÅDE VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE TEGN PÅ GOD PRAKSIS PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE OPPSUMMERING OG SPØRSMÅL TIL ETTERTANKE VEDLEGG Deltagere I vurderingsarbeidet Tidsbruk Framdriftsplan Tidsplan Metoder o Samtaleguide for personalet o Samtaleguide med barna o Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte o Observasjonsguide -2/20-

3 1 Innledning Om regionene: Barnehager i 5 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu og Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene. På kort tid og gjennom en enkel prosess, få hjelp fra vurdere til å se seg selv. Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap.4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå. Skape et felles bilde av ønsket situasjon. Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. -3/20-

4 Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 25 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. 2 Fakta om barnehagen Støren barnehage er en kommunal barnehage som ble tatt i bruk august Støren barnehage er en heldagsbarnehage med 7,2 avdelinger som er organisert som baser: Solgløtt, Furukvisten og Grankongla. -4/20-

5 3 Vurderingsområde Støren barnehagen har bedt om vurdering på følgende område: Voksenrollen i leken inne og ute. Bakgrunn/prosessen for valg av område: Med bakgrunn i innspill fra personalet og ståstedsanalysen, fremmet personalet forslag om voksenrollen i leken som fokusområde til ekstern vurdering. 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -5/20-

6 Glansbilde: Voksenrollen i leken inne og ute Kriterium Tegn på god praksis 1. Barnehagen er en lærende organisasjon. ( Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, kpt. 4.3) 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, kpt. 2.2) 3. Barna skal gis muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, kpt. 2.2) 4. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, 1) a) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. b) Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. c) Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. d) Barnehagen har et felles syn på voksenrollen i leken inne og ute. a) Personalet har en felles utøvelse av voksenrollen i barnas lek inne og ute. b) Personalet er tilgjengelige og deltar aktivt i leken inne og ute. c) Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i leken inne og ute. d) Det fysiske miljøet inne og ute innbyr til voksendeltagelse i leken. a) Barna opplever de voksne som gode og inspirerende deltagere i leken inne og ute. b) Barna får tid og rom for lek inne og ute. c) Barna opplever at voksne er tilgjengelige der barn leker. d) Barn er initiativrike og viser engasjement. a) Foresatte opplever at personalet er deltagende i barnas lek inne og ute. b) Voksnes rolle i lek inne og ute er tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. c) Foresatte opplever at personalet legger til rette for positive og gode lekeopplevelser inne og ute. d) Barnehagen dokumenterer voksnes rolle i lek på en måte som er synlig for foresatte. -6/20-

7 5 Tegn på god praksis Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Tegn 1a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. Vurderingsområdet er omtalt i årsplanen 2014 og i dokumentet Voksenrollen i Støren barnehage. Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. Enhetsleder sier at det er samsvar mellom dokumentet Voksenrollen i Støren barnehage og praksis, og det arbeides kontinuerlig med temaet. Vi ser at det er samsvar mellom dokumentet og praksis, men det er personavhengig. Tegn 1d: Barnehagen har et felles syn på voksenrollen i leken inne og ute. Barnehagen har et dokument på dette, det pedagogiske personalet sier at de er i en prosess for å se dette innholdet i sammenheng med synet på barnet. Assistenter/fagarbeidere sier de i teorien har et felles syn, men det kan variere i praksis. Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Tegn 2a: Personalet har en felles utøvelse av voksenrollen i barnas lek inne og ute. Barnehagen har en felles pedagogisk plattform. Pedagogisk grunnsyn er diskutert i personalgruppa. Enhetsleder sier det er noe de har diskutert og reflektert mye over. Tegn 2b: Personalet er tilgjengelige og deltar aktivt i leken inne og ute. Personalet, barn og foreldre sier de voksne er tilgjengelige. Vi har observert tilgjengelige og aktive voksne i leken og ser at personalet er godt fordelt blant barna både ute og inne. Vi ser voksne som er nær i barns aktiviteter. Dæm bli med i dukkekroken og e litt syk og leke at dæm e barn Tegn 2c: Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i leken inne og ute. Personalet sier de er gode til å tilpasse det enkelte barnets behov og til å gi felles erfaringer som en inspirasjon til lek. Observasjoner viser at mange voksne inspirerer og støtter i leken. -7/20-

8 Tegn 2d: Det fysiske miljøet inne og ute innbyr til voksendeltagelse i leken. Vi har sett en barnehage som har et flott fysisk innemiljø, med mange kroker og rom og et variert lekemateriale som innbyr til ulike aktiviteter. Området ute har variert underlag og er tilrettelagt for sommer - og vinteraktiviteter. Barnehagen har flotte turområder i umiddelbar nærhet. Dette inspirerer til voksendeltagelse i leken. Kriterium 3: Barna skal gis muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter Tegn 3a: Barna opplever de voksne som gode og inspirerende deltagere i leken inne og ute. Tegn 3c: Barna opplever at voksne er tilgjengelige der barn leker. Personalet: Det er inspirerende å se de gode voksne. Observasjoner viser at alle i personalet er tilgjengelige. På spørsmål om voksne er med i lek: Kanskje 2 eller 1 eller 3. Alle, men ikke samtidig. En voksen om gangen! Vi like at voksnan leke med oss. Tegn 3b: Barna får tid og rom for lek inne og ute. Ja leke mæ alltid i barnehagen. E har tida te å lek mæ. Ja te ryddebjella ringe, men det e det læng te! Observasjoner bekrefter det barna sier. Foreldre sier at barna har god tid til lek. Tegn 3d: Barn er initiativrike og viser engasjement Vi så initiativrike barn som viste engasjement, iver og glede i lek og aktivitet. Hvis barnan finn på leken, e det barnan som bestæmme. Nån gang late vi som hu va bæstemora og nån gang kjøpe dæm i butikken. Hvis dæm itj har pænga så får dæm. Ongan spør om dæm vil vær med på leken. -8/20-

9 Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Tegn 4a: Foresatte opplever at personalet er deltagende i barnas lek inne og ute. Foresatte synes det er en fin balanse mellom å være deltagende og ikke deltagende. De kan se noe når de henter og bringer. Tegn 4c: Foresatte opplever at personalet legger til rette for positive og gode lekeopplevelser inne og ute. Noen foresatte sier at personalet jobber for å få barna inn i variert lek. -9/20-

10 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium 1: Barnehagen er en lærende organisasjon. Tegn 1a: Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. Enhetsleder sier at dokumentet Voksenrollen i Støren barnehage mangler en helhetlig didaktisk tenkning. Tegn 1b: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis. Ståstedsanalysen viser at det ikke er godt samsvar mellom det som står i årsplanen og det som skjer i praksis. Personalet sier at de kan bli bedre på dette. Tegn 1c: Barnehagen vurderer egen praksis og resultatet fører til endring og forbedring. Ståstedsanalysen viser at 30,7 % mener det ikke er satt av tid for personalet til å drøfte barnehagens læringssyn. Personalet sier at det foregår refleksjon, men at de ikke har noe system for jevnlig vurdering av egen praksis. De sier det vurderes sporadisk, gjennom praksisfortellinger og på basemøter. Enhetsleder sier de ikke har funnet en god metode for systematisk dokumentasjon og vurdering. My pent på papper Garvins definisjon: En lærende organisasjon er en organisasjon som er god til å skape, tilegne seg og overføre/formidle kunnskap, og til å forandre sin adferd slik at den reflekterer ny kunnskap og innsikt Kriterium 2: Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Tegn 2a: Personalet har en felles utøvelse av voksenrollen i barnas lek inne og ute. Barnehagen har jobbet med tema voksenrollen over lang tid. Personalet sier at det er vanskelig å få til utvikling, og de strever med å få overført teori til praksis. Foresatte opplever at det er personavhengig. Vi har sett at personalet utøver voksenrollen på ulike måter. -10/20-

11 Tegn 2b: Personalet er tilgjengelige og deltar aktivt i leken inne og ute. Ståstedsanalysen viser at halvparten av personalet ikke er deltagende i lek. Ledelsen sier at det har vært diskusjoner i forhold til personalets ulike engasjement i uteleken, alt handler i stor grad om inneleken. Ute er vi bare ute Personalet sier at de er tilgjengelige, men ikke alltid like aktive i leken, og sier at dette er personavhengig. De sier at de er mer aktive inne enn ute. Vi så ulikt engasjement i leken blant de voksne, noe også barn og foresatte bekreftet. Dæm bare sjer på ongan ute Tegn 2c: Personalet gir barna impulser, inspirasjon og støtte i leken inne og ute. Enhetsleder: Barna må få inspirasjon og lære, men vi er ikke like flinke til det i frileken. Personalet sier at det er personavhengig. Observasjoner bekrefter dette. Voksenrollen har avgjørende betydning for hvor god leken blir. Voksne som ikke deltar kan ikke forstå leken og kan dermed heller ikke hjelpe og legge til rette. Birgitta Knutson Olofsson Tegn 2d: Det fysiske miljøet inne og ute innbyr til voksendeltagelse i leken. Deler av personalet sier at det store utemiljøet og mange lange ganger inne, er utfordrende og fungerer dårlig i forhold til voksendeltagelse. Kriterium 3: Barna skal gis muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Tegn 3a: Barna opplever de voksne som gode og inspirerende deltagere i leken inne og ute. Tegn 3c: Barna opplever at voksne er tilgjengelige der barn leker. Ståstedsanalysen viser at barnehagens praksis bør bli bedre. Observasjoner viser at dette er situasjons - og personavhengig. Voksnan spør itj om å få vær med i leken. Dæm får itj hvis dæm itj spør. Dæm leke ikke inne. Kanskje æ ikke veit det? Tegn 3b: Barna får tid og rom for lek inne og ute. -11/20-

12 Personalet sier at de har mye tilrettelagte aktiviteter inne. Dæm si at vi må sitt attme et bord med leire, tegne, perle eller bygg lego. Vi lage bare tinga inne. Observasjoner bekrefter barnas opplevelse av mye tilrettelagt aktivitet inne på enkelte avdelinger. Vi har sett mindre frilek. Dette samsvarer ikke med ståstedsanalysen som viser at 77,8 % svarer at barnehagen gir tid og rom for fri lek. Kriterium 4: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Tegn 4a: Foresatte opplever at personalet er deltagende i barnas lek inne og ute. Foresatte sier det er liten deltagelse i uteleken, men det er vanskelig å si noe om. Personalet mener dette avhenger av tidspunkt for henting og bringing, de får sjelden tilbakemeldinger. Tegn 4b: Voksnes rolle i lek inne og ute er tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. Foresatte sier at personalet ikke gir tilbakemelding om voksnes rolle i leken, men hva og hvem barna leker med, er ofte tema. Dette bekrefter også personalet. Tegn 4c: Foresatte opplever at personalet legger til rette for positive og gode lekeopplevelser inne og ute. Flere foresatte uttaler seg om at lekeopplevelser er temaarbeid og produkter som barna har med seg hjem. Tegn 4d: Barnehagen dokumenterer voksnes rolle i lek på en måte som er synlig for foresatte. Enhetsleder og personalet sier de kunne vært bedre på dette. Vi har ikke observert systematikk i dokumentasjon av voksnes rolle i lek som er synlig for foresatte. Foreldre og personalet nevner at bilder av voksne og barn i lek, sporadisk er med i månedsplan. -12/20-

13 7 Oppsummering og spørsmål til ettertanke Vi har opplevd en barnehage med flott fysisk miljø, glade barn og imøtekommende voksne. Personalet fremstår som interesserte og engasjert i jobben sin. De er nære, omsorgsfulle voksne som er tilgjengelig for barna. De har en høy grad av trivsel og et godt arbeidsmiljø. Vi ser at dette er et godt utgangspunkt for den videre jobben med kvalitetsutvikling og endringsprosesser. Vi vil komme med følgende områder som barnehagen kan se nærmere på: Dokumentet Voksenrollen i Støren barnehage er et godt utgangspunkt for videre arbeid med vurderingsområdet. o Kan systematisk vurderingsarbeid gi et mer helhetlig dokument? o Bør planen konkretiseres mer i forhold til didaktisk tenkning, HVORFOR? Hvordan kan barnehagen sikre at alle ansatte har kjennskap til og eierforhold til utarbeidede planer, for eksempel Voksenrollen i Støren barnehage? Hvordan kan personalet la de voksenstyrte valgene vike til fordel for hva dere ser barna er opptatt av, som medforskende voksne? o o Må alle barna gjøre det samme samtidlig? Må alle lage alt som tilbys? Hva med å dokumentere prosessen til hjelp for undring? Hvordan kan barnehagen sikre at alle ansatte har et felles syn og utøvelse på voksenrollen i lek? o Kan personalet reflektere rundt ulike måter voksne deltar i lek på? Når er det godt nok? Hvilke muligheter gir ulike typer lek? Samspill som bare er basert på barnas egne premisser, gir ikke noen garanti for at det blir utviklet positive relasjoner (Kari Lamer, Du og jeg og vi to.) For å sikre tid til systematisk refleksjon kan det være nødvendig å sette av fast tid på base og personalmøter. På foreldremøtet kom de fram behov i forhold til forbedringer vedrørende informasjonsrutinene. Bør barnehagen gjennomgå disse og jobbe fram et system som gjør det lettere for foresatte å holde seg orientert Litteratur til anbefaling: Pape, Kari: Thorbergsen, Eli: Lillemyhr, Ole Fredrik: Den gode assistenten, en forutsetning for kvalitet i barnehagen Barnehagens rom Lek på alvor Didaktisk tenkning i barnehagen -13/20-

14 8 Vedlegg Deltakere i vurderingsarbeidet: Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Støren barnehage. Eksterne deltakere Grete Lund, Selbu kommune, Elin Overvik, Selbu kommune og Elin Merete Østby, Selbu kommune (hospitant) Tidsbruk: Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 50 Melde inn vurderingsområde Enhetsleder Uke 50 Overlevering av dokumentasjon Enhetsleder Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere Uke 50 Kontakt med barnehagen utsending av glansbilde og infoskriv med forslag til Vurderere tidsplan og fremdriftsplan 3. februar Godkjenning av glansbilde. Barnehagen 3.februar Godkjenning av plan for vurderingsuka Enhetsleder -14/20-

15 Uke 15 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 7. april Tirsdag 8. april Onsdag 9. april Torsdag 10. april Etter 6 mnd. 8.30:Møte med enhetsleder og omvisning 9.30:Observasjon i barnegruppe -Grana -Kongla 11.30:Lunsj og Etterarbeid 12.45:Observasjon i barnegruppe -ute Grana og Kongla Enhetsleder Vurderere Enhetsleder/vurderere Vurderere 14.00: Kort møte med enhetsleder Enhetsleder/vurderere 14.30:Observasjon i barnegruppe -Furukvisten 15.30:Middag på Støren Vurderere Enhetsleder :Gruppearbeid, personalet Enhetsleder / vurderere : Foreldremøte Enhetsleder / Vurderere 9.00: Observasjon alle avdelinger Vurderere 11.30: Lunsj Vurderere 12.00: Samtale med 5 skolestartere Vurderere 12.30: Samtale med 5 skolestartere Vurderere : Samtale/oppsummering med Enhetsleder og styrerassistent Observasjon og etterarbeid Vurderere Vurderere 9.00: Evt. Oppmøte på barnehagen Vurderere Rapportskriving Rapportskriving 14.30: Fremlegging av rapport til Enhetsleder 17.00:Personalmøte med presentasjon av rapporten Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Vurderere Vurderere Enhetsleder /Vurderere Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer i kommunen Ansvarlig: Enhetsleder -15/20-

16 Metoder: Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon, ståstedsanalyse og andre relevante dokumenter. Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av samtaleguider. Gruppearbeid med personalet og foresatte. Observasjon/observasjonsguider. -16/20-

17 Samtaleguide for personalet: Kriterium Tegn på god praksis 1. Barnehagen er en lærende organisasjon. 2. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, kpt. 2.2) 3. Barna skal gis muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, kpt. 2.2) 4. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, revidert utg. 2011, 1) a) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. b) Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis. c) På hvilken måte vurderer dere egen praksis? Fører resultatet til endring og forbedring? Hvordan sikrer dere det? d) Har barnehagen et felles syn på voksenrollen i leken inne og ute? Hvordan har dere kommet fram til dette? a) Har personalet en felles utøvelse av voksenrollen i barnas lek inne og ute? Fortell. b) Er personalet tilgjengelige og aktiv deltagende i leken inne og ute? c) Gir personalet barna impulser, inspirasjon og støtte i leken inne og ute? På hvilke måter? d) Innbyr det fysiske miljøet inne og ute til voksendeltagelse i leken? Hvordan? a) Er de voksne gode og inspirerende deltagere i leken inne og ute? På hvilke måter? b) Får barna tid og rom for lek inne og ute? c) Er voksne tilgjengelige der barn leker? d) Barn er initiativrike og viser engasjement. a) Foresatte opplever at personalet er deltagende i barnas lek inne og ute. b) Er voksnes rolle i lek inne og ute tema i formelle og uformelle samtaler med foresatte. c) Foresatte opplever at personalet legger til rette for positive og gode lekeopplevelser inne og ute. d) Dokumenterer barnehagen voksnes rolle i lek som er synlig for foresatte? -17/20-

18 Samtaleguide med barna: Hvordan har du det i barnehagen? o Hva er artig? Er det noe som ikke er så artig? Hvor liker du best å leke? Inne eller ute? o Hvorfor det? o Er det noen steder i barnehagen dere ikke liker å leke(2d) Er de voksne med og leker sammen med dere? (2b) o Hva leker de? o Er alle voksne med? o Er det voksne eller barna som finner på hva dere skal leke?(3a) o Liker dere at de voksne leker med dere?(3a) Får dere nok tid til å leke? (3b) -18/20-

19 Spørsmål til gruppearbeid på foreldremøte: Hva er bra med Støren barnehage? I hvilken grad opplever dere at personalet er deltagende i barnas lek inne og ute? Opplever dere at voksnes rolle i lek inne og ute, er tema i formelle og uformelle samtaler med dere foresatte? Opplever dere at personalet legger til rette for positive og gode lekeopplevelser inne og ute? Dokumenterer barnehagen voksnes rolle i lek, som er synlig for dere foresatte? Opplever dere foresatte at det fysiske miljøet inne og ute innbyr til voksendeltagelse i leken? Har dere inntrykk av at barna får tid og rom for lek inne og ute? Er det noe barnehagen kan bli bedre på? Evt. andre ting. -19/20-

20 Observasjonsguide: 1. Tid: Sted: a) Barnehagens planer viser hvordan barnehagen jobber med vurderingsområdet. b) Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis. 2. a) Har personalet en felles utøvelse av voksenrollen i barnas lek inne og ute? b) Er personalet tilgjengelige og aktiv deltagende i leken inne og ute? c) Gir personalet barna impulser, inspirasjon og støtte i leken inne og ute? d) Innbyr det fysiske miljøet inne og ute til voksendeltagelse i leken? 3. a) Er de voksne gode og inspirerende deltagere i leken inne og ute? b) Får barna tid og rom for lek inne og ute? c) Er voksne tilgjengelige der barn leker? d) Barn er initiativrike og viser engasjement. 4. d) Dokumenterer barnehagen voksnes rolle i lek som er synlig for foresatte? -20/20-