Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen. Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT. Solstrand Barnehage Malvik kommune

Transkript

1 Midtre Gauldal kommune og Nea-regionen Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering VURDERINGSRAPPORT Solstrand Barnehage Malvik kommune Vurderingsområde: Hvordan sikre barns medvirkning i et trygt og godt leke- og læringsmiljø? (spesielt fokus på trygt og godt leke- og læringsmiljø)

2 Dato: november Innledning Om regionene: 24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldalsregionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe. Hvorfor barnehagevurdering: Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra vurdere til å se seg selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal vurdere arbeidet i barnehagen. Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Oppfylle kravet i Lov om barnehager 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn. Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. Tegn på god praksis Regionene bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling -2/20-

3 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Hvem er vurderingsgruppa? Tolv personer i Midtre Gauldal kommune og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderere gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune. Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen gjennomfører Ståstedsanalysen i god tid før vurderingsarbeidet tar til. Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering i samsvar med resultat fra ståstedsanalysen. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka. Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid. Rapporten Vurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert. Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med. -3/20-

4 2 Om barnehagen Fakta: Solstrand barnehage, kommunal barnehage i Malvik Kommune. 4 avdelinger; - Strandholmen, for de aller yngste barna, 1 2 år - Strand, for 2 3 åringer - Sol, for åringer - Kråkebollen, for de eldste (skolestarterne) + noen av de nest eldste Solstrand har tidligere hatt aldershomogene barnegrupper på de ulike avdelingene, dette har vi gått bort fra de siste åra. Vi har imidlertid beholdt de aller yngste barna på en avdeling. Grunnen til at vi gikk bort fra aldershomogene grupper for de andre var at det ble veldig mange barn i 3 års gruppen og mange med like utfordringer ut fra alder og utvikling. Ved å blande sammen små- og storbarn senket vi barnetallet og fikk litt større variasjon i sammensetningen på gruppa. Malvik Kommune har i alle sine kommunale barnehager friluftsavdelinger til de eldste barna (kun de to minste kommunale barnehagene har skolestarterne på inne avdelinger), slik at her har vi (og foreldre) i liten grad valgmuligheter. Vi drøfter for tiden vår organisering for barnehageåret 2013/14 og skal ha møte med FAU i oktober ang våre tanker. Det vi tenker er litt mer blanding av ett og to åringer på avd Strandholmen, med tanke på læring og utvikling for de alle minste. Vi vurderer også mer blanding av aldersgrupper på de andre avdelingene, men fortsatt med en hovedtyngde av småbarn på Strandholmen og Strand storbarn på Sol og Kråkebollen. Vår årsplan for 2011 videreføres for det tidsrommet dere er her i Dette pga at vi ikke har en ferdigstilt virksomhetsplan (utviklingsplan) for Virksomhet barnehage ferdig for 2012, virksomhetsplanen danner grunnlaget for arbeidet med vår årsplan sammen med Rammeplan for barnehagen. Utviklingsplanen er imidlertid ferdigstilt nå, men er ikke implementert i annet planarbeid som har forgått ved barnehagen. Virksomhetsplan for kommunale barnehager i Malvik , blir erstattet av en ny plan våren Denne ble ferdigstilt høsten Fokusområdet i virksomhetsplanen var; barns medvirkning. I tillegg til dette hadde Solstrand barnehage i sin årsplan for 2011 to andre satsingsområder, som var; - Sosial kompetanse og språk - Nærmiljø -4/20-

5 Solstrand barnehage har ca 20 ansatte, pluss tilkallingsvikarer. I tillegg tar vi imot studenter fra DMMH, praksisplasser fra Nav og elever fra ungdomsskole og videregående skoler. Vi avvikler ledermøter hver uke, avdelingsmøter for alle 4 avdelingene hver 14 dag og personalmøter ca 1 gang pr måned. Vi har 5 planleggingsdager for barnehageåret, hvorav 1 2 tradisjonelt er fellesdager i Malvik Kommune. Styrer er for tiden også styrer i Mostadmark barnehage, derfor er det naturlig med en del samarbeid, både i forhold til barn og ansatte. Personalmøtene og planleggingsdagene har et variert innhold gjennom året, de har blant annet inneholdt; - Informasjon til alle ansatte om ulike områder og tema (2011: ulike tilsyn, branntilsyn, miljøretta helsevern, mattilsynet ekstern vurdering ståstedsanalyse budsjett og regnskap 2011 interne rutiner planlegginstid assistenter lærlingsordningen i Malvik Kommune risikoanalyse brann årshjul trygge barn ny revidert rammeplan for barnehage/endringer ) - Planleggings- og evalueringsarbeid (2011: årsplanarbeid - ½ års evaluering vår 2011 vurdering 2011, januar 2012) - Kompetanseheving i forhold til våre satsingsområder og andre aktuelle tema (I 2011 har dette vært; Lek med språket førstehjelp trygge barn tidlig innsats tidlig tilknytning tourettes syndrom IT opplæring på assistentsamling PMTO modellen/voksenrollen ) Solstrand barnehage hadde i 2011 et forholdsvis høyt fravær (egenmeldt, sykemeldinger, svangerskapspermisjoner, med mer ), noe som gjør at vi har hatt en del vikarer her. Noen vikarer over lang tid og andre på mer kortvarig basis. 3 Vurderingsområde Solstrand barnehage har bedt om vurdering på følgende område: Hvordan sikre barns medvirkning i et trygt og godt leke- og læringsmiljø? (spesielt fokus på trygt og godt leke- og læringsmiljø) Bakgrunn/prosessen for valg av område/hvem har valgt området: Vi gjorde i høst ståstedsanalysen for barnehager, i regi av Udir. Resultatet herfra gav oss ingen klare svar/retninger for hva vi burde velge som vurderingsområde. -5/20-

6 Personalgruppa på Solstrand bhg har imidlertid kommet frem til vurderingsområdet i samarbeid med virksomhetsleder barnehage i Malvik Kommune ut fra samtaler og drøftinger som er gjort i 2011 og lengre tilbake i tid. - Barnehagen har tidligere jobbet med prosjekt om Trygge Barn - Tilsyn og kontroller av bl a utelekeplass har gjort at vi har tatt bort en del lekeapparater/bygg som kunne være en risiko under lek - Vår friluftsavdeling har ingen inngjerding og ligger forholdsvis nær sjøen - Samarbeid mellom foreldre og barnehage har hatt/har fokus på trygg (og sikker) barnehagedrift - Påvirkning og fokus fra både foreldre og media i forhold til barns utfordringer og risiko i lek, hva gjør det med oss som arbeider i barnehage - Vi ville ha fokus på dette området fordi vi lurer på hvor vi står hen og har vi nok og riktig fokus på barna i vårt arbeid med området 4 Vurderingskriterier for glansbilde Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterium er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planer. I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde. Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka. Kriteriene i rapporten er utformet av vurderingsparet og godkjente av barnehagen. -6/20-

7 Glansbilde: Hvordan sikre barns medvirkning i et trygt og godt leke -og læringsmiljø? (spesielt fokus på trygt og godt leke- og læringsmiljø) Kriterium Tegn på god praksis Barnehagen er en lærende a) Det er samsvar mellom barnehagens planer og organisasjon praksis innenfor vurderingsområdet b) Ledelsen har satt av tid til at personalet kan Den pedagogiske virksomheten må reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, lek og organiseres og planlegges slik at det læring. gis tid og rom for barns c) Barnehagen har et felles syn på sammenhengen medvirkning (Rammeplan for mellom barns medvirkning, lek og læring barnehagen 2006 kap 4.3 s 14) d) Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Barna skal ha rett til a) Personalet lytter til barna og tolker deres medvirkning tilpasset alder og kroppsspråk forutsetninger b) Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre (Barnehagelovens 1formål) aktiviteter ute og inne c) Personalet lar barnas individuelle spenningsbehov, Å ta barns medvirkning på alvor grenser og mestringsnivå avgjøre hvor langt de får forutsetter god kommunikasjon gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet. mellom personalet og barna d) Utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av ( Rammeplanen kap.1,5 s.18) dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse. e) Personalet er samstemte om i hvilken grad de skal regulere risiko i barnas lek Barnehagen skal gi barn a) Barna er engasjerte og initiativrike muligheter for lek, livsutfoldelse b) Barna får tid og rom for lek både ute og inne og meningsfylte opplevelser og c) Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø aktiviteter i trygge og samtidig d) Barna får muligheten til å oppleve frydefulle grøss utfordrende omgivelser. og kiling i magen (Barnehagelovens 2) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.. (Barnehageloven 1 formål) a) Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage b) Innspill fra foresatte blir tatt på alvor c) Barns medvirkning, lek og læring er tema i møte med foresatte d) Foresatte opplever at barna har et trygt og godt (sikkert) leke - og -læringsmiljø -7/20-

8 5 Tegn på god praksis Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet Ansatte sier at det er enklest å følge planene når det er nok ansatte på jobb, det er ikke like enkelt å være en nær voksen når det er fravær. Vi har observert at det er samsvar mellom planer og praksis spesielt i forhold til barns medvirkning. Tegn: Barnehagen har et felles syn på sammenhengen mellom barns medvirkning, lek og læring Ansatte sier at de tilstreber et felles syn på dette og at de er på god vei når det gjelder barns medvirkning. De har jobbet mye med voksenrollen. I den tida vi observerte ansatte kunne det se ut som de hadde et felles syn på praksisen i forhold til barns medvirkning. Jfr barna som fikk gjøre ferdig tegningene sine før de skulle ut på avdeling SOL. Alle ansatte inkludert en vikar viste at de hadde et felles syn på dette. Kriterium: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Tegn: Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk Vi har observert at ansatte har vært gode på å lytte til barna og at de har vært dyktige på å fange opp og tolke deres kroppsspråk. Vi har sett ansatte som er nær barna, som er tydelig voksne, og oppriktig interessert i dem. De voksne er rolige, vi har ikke hørt at noen roper eller «kjefter». Personalet framstår som «vandrende engler»! Vi har også hørt at ansatte vurderer seg selv i å være gode på dette. De prøver så godt de kan å lytte til og tolke barna, og de snakker mye om at det er en viktig del av det å jobbe i barnehagen. Det bekreftes at dette ikke er like lett å etterleve ved mye fravær. Foresatte sa at de opplever personalet som faglig oppdaterte og interesserte i barna deres, de er gode på å se barn. Vi observerte en ansatt «lese» et barn som hadde problem med å gå inn på kjøkkenet, i forbindelse med ankomsten. Den ansatte gikk stille fram mot barnet og satte seg ved siden av henne, var nær og tolket barnet i at det ville ha støtte av en voksen for å få en god start på dagen. -8/20-

9 Tegn: Personalet er tilgjengelig og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne Vi har sett at ansatte er tilgjengelig og at de deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne. En som var nyansatt i fjor la merke til at dette var en del av praksisen her og lærte fort gjennom modellæring, «sånn gjør vi det her!» Ansatte sa de var tilgjengelig og deltok så lenge ungene ville at de skulle være med, hvis ikke trengte de seg ikke på. De var nær for å fange opp at leken var ok for alle, eller til stede om noen trengte støtte og hjelp for å kunne delta i leken. Tegn: Personalet lar barnas individuelle spenningsbehov, grenser og mestringsnivå avgjøre hvor langt de får gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet Ansatte sier de er best på dette ute. De som vil klatre høyt i trær og mestrer det gjør det, og de som behersker å spikke med kniv uten hjelp får det. Ei lita gruppe barn kan gå i «lilleskogen» alene hvis de spør. Ansatte påpeker at når arealet inne er lite, må reglene være strengere. Vi observerte at små barn fikk klatre opp på tripp trapp stol selv, og at barn ute fikk hoppe ned fra lave tak uten at voksne frarøvet de opplevelsen av mestring. Tegn: Utforminga av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse Ansatte sier at de endrer på bruken av rommene. Avdelingene inneholder både høye og lave bord, små stoler og tripp trapp stoler. Vi har observert at barnehagen har en organisering som fremmer barns medvirkning og utfoldelse. Barna blir ofte delt inn i mindre grupper og barna er ute til ulike tidspunkt på dagen for at de skal kunne utfolde seg godt. Det fysiske utemiljøet er bra, dette påpekes av ansatte og foresatte. Foresatte syns det er bra at ikke alt er inngjerdet, så ungene får en frihetsfølelse. Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Tegn: Barna er engasjerte og initiativrike Gjennom observasjonene vi gjorde i løpet av vurderingsuka, så vi barn som tok initiativ i leken, gjennom å samarbeide med andre eller ved å leke alene. Under måltidene er de tydelig vant med å forsyne seg sjøl og smøre på brødskive eller rundstykke på egen hånd. Her vil vi også påpeke at gjennomføring av måltidet foregikk ved at barna ventet på tur, og vi så ingen som oppførte seg grådig eller «uspiselig» under situasjonen. De voksne sa at engasjementet til barna i leken kan variere ut i fra hvilken årstid det er, men at det stort sett er høy aktivitet; noen blir hjulpet med i leken av andre barn, og noen av de voksne. Foresatte påpekte at barna trives godt i barnehagen og vil av og til ikke hjem når de blir hentet. -9/20-

10 Tegn: Barna får tid og rom for lek både ute og inne Ansatte har poengtert at de er bevisste på å dele barna i grupper når de har anledning til det. Dette gjør at barna får mulighet til å velge om de vil leke inne eller ute i en del av tida på dagen. Dette harmonerer godt med det vi observerte. Vi så voksne med god tid i overgangssituasjoner, som ikke stresset seg sjøl eller barna. Barna fikk gjøre seg ferdig med aktiviteten før de skiftet arena. Vi så også barn som satt ute og tegnet, dette gir signaler om at det er rom for utfoldelse. Tegn: Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø ute. Uteområdet på eiendommen til barnehagen kan oppgraderes noe, men tar vi med nærmiljøet med Midtsandtangen og Storsand camping, er det ingen tvil om at barna har et eldorado å boltre seg på. Haugene på Midtsandtangen er store nok utfordringer for 1-åringene, og en tur langs stiene utover tangen er en fin avveksling for 2-3- åringene. Tegn: Barna får muligheten til å oppleve frydefulle grøss og kiling i magen Ansatte og barn delte episoder og historier med oss som innbefattet både frydefulle grøss og kiling i magen; gjemsel, «Haien kommer», «Bombeleken», voksne som skremmer barn, barn som skremmer barn, klatring i trær og «lave bygninger» med påfølgende hopp ned, løping i sjøen med klær på, besøk av påskeharen med flere. Flere av de ansatte sier de er lar barn prøve seg ut ved for eksempel å klatre høyt i trær. Det påpekes av noen ansatte at det er positivt å ha en mannlig ansatt som er indremotivert i forhold til å «herje» og leke ut den viltre delen av leken. Kriterium: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Tegn: Det er rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage Vi har sett at det finnes gode rutiner på dette området, noe som også foresatte og de ansatte underbygger. Hovedsakelig utveksles informasjon og tilbakemeldinger i den daglige hente- og bringesituasjonen. I tillegg brukes mail, sms og månedlige planer/brev, foreldremøter og foreldresamtaler. Tegn: Innspill fra foresatte blir tatt på alvor Både ansatte og foresatte er enige om at innspillene blir tatt på alvor. Tegn: Barns medvirkning, lek og læring er tema i møte med foresatte Foresatte opplever i stor grad at det er et tema i både hente/bringe situasjoner, foreldremøter, planer og brev, samt at det dokumenteres godt hva ungene har vært med på av medvirkning gjennom dagen. -10/20-

11 Tegn: Foresatte opplever at barna har et trygt og godt (sikkert) leke - og læringsmiljø Foresatte sier at leke- og læringsmiljøet er trygt og godt (sikkert). De sier videre at ansatte kjenner barna så godt, at det gir trygghet. De liker at ikke hele uteområdet er inngjerdet, slik at barna får frihetsfølelse. De foresatte ser stor verdi i at barnehagen bruker nærmiljøet mye. Noen foresatte sa at de har valgt barnehagen med bakgrunn i det gode personalet og barnehagens ute/nærmiljø, selv om det finnes andre barnehager mye nærmere hjemmet. 6 Praksis som kan bli bedre Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon Tegn: Det er samsvar mellom barnehagens planer innenfor vurderingsområdet I samtale med ledelsen kom det fram at det er samsvar innenfor en del av vurderingsområdet; barns medvirkning, men det står for lite om barns læringsmiljø i årsplanen. Styrer mener det ikke kan settes likhetstegn mellom planer og praksis. Tegn: Ledelsen har satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, lek og læring Vi har hørt at ansatte syns det er satt av for lite tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte dette. Spesielt lite i fellestida. Det gjøres avdelingsvis. Ansatte som har deltids stillinger er ikke med på alle fellesmøter. Det fysiske miljøet bærer preg av at «barns medvirkning» er drøftet mer enn begrepet «et trygt og godt leke og læringsmiljø.» Begrepet barns medvirkning tolkes av enkelte i personalgruppa som barns medbestemmelse. Tegn: Barnehagen har et felles syn på sammenhengen mellom barns medvirkning lek og læring Vi har observert at det ikke finnes noe felles syn på lek og læring. Spesielt knyttet opp i mot det fysiske miljøet inne, synet på barns lek og læring kommer ikke til utrykk der. Tegn: Ledelsen legger til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet Ansatte sier at de vurderer året som har gått på slutten av barnehageåret, og evaluerer hver måned på hver avdeling. De gir også uttrykk for at de kunne hatt et bedre system på dette, der vurderinga hadde blitt mer konkret i forhold til vurderingsområdet. -11/20-

12 Kriterium: Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger Tegn: Utforminga av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen fremmer barns medvirkning og utfoldelse Barnehagen må gjøre en streng prioritering av hva som skal være i rommet for å dra nytte av rommet som den 3.pedagogen. Gjennom dette får de styrket det pedagogiske innholdet og det lærende lekemiljøet. En ansatt uttaler: «Jeg opplever at vi tidvis snakker om det fysiske miljøet ift lek, læring og barns medvirkning på avdelingsmøter og ledermøter, men at vi strever med å ta det videre fra "snakkeplanet" og over på "handlingsplanet". Vi går kanskje ikke grundig nok inn i temaet - bruker lite litteratur som støtte og prioriterer ikke å bruke nok tid på det. «Møbler materiell og organiseringa av det viser hvilket syn vi har på barn, når vi legger til rette sender vi ut et budskap om hva som skal skje i rommet. Rommet kommuniserer.» Helena Schwarts Kvarme og Karin Steinsvåg. Tegn: Personalet lar barnas individuelle spenningsbehov, grenser og mestringsnivå avgjøre hvor langt de får gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet Tegn: Personalet er samstemte om i hvilken grad de skal regulere risiko i barnas lek. Ansatte sier at det er deres personlige grenser som avgjør hvor langt barna får gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet. Ansatte er til dels samstemt om i hvilken grad de skal regulere risiko i barnas lek. Personalt må finne ut hva som er felles praksis for Solstrand Barnehage. -12/20-

13 Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser Tegn: Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø Barn og ansatte gir sin tilslutning til at utemiljøet/nærmiljøet på barnehagen er supert, det men er enighet om at innemiljøet ikke er av samme kvalitet. Gjennom observasjon har også vi sett at utfordringene inne ikke er på samme nivå som ute, og at utformingen av innemiljøet ikke inspirerer barna til samme kreativitet som ute. Vi har sett vegger som er til dels overfylt med pedagogisk dokumentasjon og dekorasjon (visuelt støy). Voksduker med mange farger og detaljer, mye ulikt tilgjengelig lekemateriale (noe av det arvet) som viser at det ikke er et omforent syn på hva som er et godt leke- og læringsmiljø. De ansatte må ta stilling til om den skal prioritere å gå videre på utviklinga av leke- og læringsmiljøet inne eller gi rom for å utvikle miljøet ift spenning- og risikofylte aktiviteter da det virker som om de har kommet langt i utviklinga av voksenrollen og barns medvirkning. Foresatte påpeker at det er lite plass i garderobene og til dels tungvinte løsninger. Klær til ett barn kan henge på 3 plasser. Foresatte påpeker også at de syns lekemiljøet ute begynner å bli slitt, og at det mangler noen lekeapparater ute. «Forskning på barns preferanser når de er ute, viser at den grovmotoriske leken øker med en gang mulighetene byr seg (Norén- Bjørn 1993). Store arealer fører til at leken pregs av løping, hopping, kasting, klatring, frakting og lekeslåssing eller jakt på hverandre. Norén-Bjørn fant også at når barn oppholder seg på arealet tilrettelagt for allsidig lek, bruker de minst tid på faste lekeapparater. Hun hevder at når barn har tilgang til flyttbare leker og løse materialer vil de bruke mest tid på disse. Leken vil da preges av at barna flytter rundt på lekematerialet og skaper nye lekearenaer.» -13/20-

14 Oppsummering: Prioriter møtetida Rydd i det fysiske miljøet og bli bevisst på bruken av rommet som den 3.pedagogen, og drøft også hva dere legger i begrepet et godt leke- og læringsmiljø Bøker til anbefaling: Eli Thorbergsen bøker «Barnehagens rom» og «Barnehagens uterom» Legg til rette for vurdering av egen praksis, avdelingenes og barnehagens praksis innenfor fanesakene til barnehagen Bli enig om hvor grensene går for barna når det gjelder spennings- og risikofylt aktivitet -14/20-

15 Vedlegg A Deltakere i vurderingsarbeidet Interne deltakere Barn, ansatte, ledelse, foresatte i Solstrand barnehage Eksterne deltakere Anne Grete Ekker, Tydal kommune, Frode Gjengaar, Nearegionen og Åshild Kulseth, Selbu kommune (hospitant) Vedlegg B Tidsbruk Det er avsatt 1 uke til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurderingsparet på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererparet informasjon, metoder, verktøy og driv informasjonsarbeid og oppsummeringer. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Vår 2011 Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionkonsulent Uke 46 Melde inn vurderingsområde Styrer Uke 46 Overlevering av dokumentasjon Styrer Uke 50 Valg av vurderere Regionen Uke 50 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke 50 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema Uke 50 Kontakt med barnehagen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til tidsplan og fremdriftsplan Uke 7 Godkjenning av glansbilde Barnehagen Uke 7 Barnehagen lager en plan for vurderingsuka Styrer Uke 46 Vurderingsuka -15/20-

16 Uke 46 Tidsplan for Vurderingsuka Ansvar Mandag 12.nov 8.30 Møte med styrer og omvisning Styrer Observasjon inne og ute på Strandholmen (1 Vurderere år) og Strand (2-3 år) Etterarbeid og Lunsj Styrer Samtale med assistenter Vurderere Observasjon Kråkebollen (Dette er under Vurderere 14.måltidet) Etterarbeid Styrer Kort møte med styrer/etterarbeid Styrer Foreldremøte Styrer / vurderer Tirsdag 13.nov Observasjon Sol (2-4 år) Vurderere Etterarbeid Vurderere Samtale assistenter Vurderere Etterarbeid Styrer Lunsj Vurderere Samtale 6 skolestartere Kråkebollen Vurderere Samtale 5 skolestartere Kråkebollen Vurderere Samtale med ped.ledere + førskolelærere Vurderere Etterarbeid Vurderere Kort samtale med styrer Vurderere Onsdag 14.nov 8.00 Observasjon etter behov/etterarbeid Vurderere 9.30 Samtale styrer Vurderere Lunsj Styrer Rapportskriving Vurderere Torsdag 15.nov Rapportskriving Vurderere Lunsj Styrer Fremlegging av rapport til styrer Styrer/vurderere Personalmøte med presentasjon av rapporten Vurderere og personalet Uke 48 Tilbakemelding til vurderere Styrer Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka -16/20-

17 Vedlegg C Metoder Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, strukturerte gruppesamtaler, samtale med styrer, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet. I denne vurderingen er følgende metoder benyttet: Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis. Bruk av samtaleguider Observasjon/observasjonsguider Vedlegg D Samtaleguider Samtaleguide foresatte Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med Solstrand Barnehage? Hva kan evt bli bedre? Dette sa foresatte Det finnes rutiner for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage. Hvordan oppfatter dere personalgruppa? Beskriv den. Innspill fra foresatte blir tatt på alvor. Barns medvirkning, lek og læring er tema i møte med foresatte. Foresatte opplever at barna har et trygt og godt (sikkert) leke og læringsmiljø. -17/20-

18 Samtaleguide barn Tegn på god praksis / spørsmål Hva er bra med barnehagen din? Hva liker du å gjøre? Fysisk miljø tilrettelegging Er det spennende å leke her? Får dere mange gode ideer/leker å holde på med? Må dere be en voksen om hjelp? Er det noe dere ikke får lov til å gjøre alene? Får dere være ute eller inne når dere vil? Får dere god tid til å leke? Hvem bestemmer mest i barnehagen? Hvem bestemmer hva som skal gjøres fra dag til dag? Har dere plasser i barnehagen der det er ekstra artig å være, der det er spennende, nesten skummelt, sånn at det kiler i magen? Dette sa barna Samtaleguide personalet Kriterium Barnehagen er en lærende organisasjon Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning (Rammeplan for barnehagen 2006 kap 4.3 s 14) Tegn på god praksis a) Er det samsvar mellom barnehagens planer og praksis innenfor vurderingsområdet? b) Har ledelsen satt av tid til at personalet kan reflektere rundt og drøfte barns medvirkning, lek og læring? c) Har barnehagen et felles syn på sammenhengen mellom barns medvirkning, lek og læring? Hvordan underbygger dere det? d) Legger ledelsen til rette for jevnlig vurdering av egen praksis slik at det får konsekvenser for videre utvikling innen vurderingsområdet? Hvis ja, på hvilken måte? -18/20-

19 Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehagelovens 1formål) Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom personalet og barna ( Rammeplanen kap.1,5 s.18) a) Lytter personalet lytter til barna og tolker de barnas kroppsspråk? b) Er personalet tilgjengelig og deltar de i lek og andre aktiviteter ute og inne? c) Lar personalet barnas individuelle spenningsbehov, grenser og mestringsnivå avgjøre hvor langt de får gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet? Eksempler? d) Fremmer utformingen av det fysiske miljøet og organiseringa av dagen barns medvirkning og utfoldelse? e) Personalet er samstemte om i hvilken grad de skal regulere risiko i barnas lek? Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehagelovens 2) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 formål) a) Er barna engasjerte og initiativrike i leiken? b) Får barna tid og rom for lek både ute og inne? c) Har barna et utfordrende og inspirerende lekemiljø å forholde seg til? d) Får barna muligheten til å oppleve frydefulle grøss og kiling i magen? Eksempler? a) Hvilke rutiner er det for utveksling av informasjon og tilbakemeldinger mellom hjem og barnehage? b) Blir innspill fra foresatte tatt på alvor? c) Er barns medvirkning, lek og læring tema i møte med foresatte? d) Erfarer dere at foresatte opplever at barna har et trygt og godt (sikkert) leke - og læringsmiljø? Hvorfor/hvorfor ikke? e) Erfarer dere at foresatte opplever at lekemiljøet gir rom for spenning og risikofylte aktiviteter og at de gir sin tilslutning til det? -19/20-

20 Vedlegg E Observasjonsguide 1. Barnehagen er en lærende organisasjon 1a)Personalet kjenner og bruker sine planer bevisst i sitt arbeid 2. Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger 2a) Personalet lytter til barna og tolker deres kroppsspråk. 2b) Personalet er tilgjengelige og deltar i lek og andre aktiviteter ute og inne 2c) Personalet lar barnas individuelle spenningsbehov, grenser og mestringsnivå avgjøre hvor langt de får gå i sin utforskende og risikofylte aktivitet. 2d) Barnehagen har et fysisk miljø som innbyr til medvirkning og utfoldelse. 2 e)personalet er samstemte om i hvilken grad de skal regulere risiko i barnas lek. 3. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. 3a) Barna er engasjerte og initiativrike 3b)Barna får tid og rom for lek både ute og inne 3c)Barna har et utfordrende og inspirerende lekemiljø 3d)Barna får muligheten til å oppleve frydefulle grøss og kiling i magen. -20/20-