Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014
|
|
- Charlotte Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan Høst 2012-sommer 2014
2 Innledning... 1 Bakgrunn... 2 Historikk i GNIST partnerskapet... 2 Partnerskapets ansvar... 2 GNIST- partnerskap i Vestfold historikk... 3 Organisering av GNIST- partnerskapet i Vestfold (fra høst 2012)... 3 Mandat for regional GNIST... 4 Nasjonale føringer... 6 Overordnede mål for GNIST partnerskapets arbeid... 7 Strategi for arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i Vestfold... 9 Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Framdriftsplan for gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet Strategisk kontakt Strategiske drøftinger videre Forslag til strategi: Ungdomstrinn i utvikling - ressurser for lærere Innledning Denne prosjektskissen er et dynamisk arbeidsdokument som kan endre seg ettersom arbeidet i GNIST satsingen endrer seg. Målet med prosjektskissen er å tydeliggjøre strukturen i GNIST partnerskapet med spesiell fokus på regional GNISTs rolle knyttet til implementeringen av Strategien for ungdomstrinnet. 1
3 Bakgrunn Historikk i GNIST partnerskapet Den 2. februar 2009 etablerte Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, NHO, LO, Norsk skolelederforbund, Skolenes Landsforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Pedagogstudentene og Studentenes Landsforbund et GNIST-partnerskap. Alle partene underskrev en avtale om samarbeid om en helhetlig lærersatsing. Det ble besluttet at partnerskapet på nasjonalt nivå skulle bestå av alle involverte parter som nevnt over. Det ble etablert et AU med deltakelse fra de mest berørte partene: KS, Lærerorganisasjonene, Rådet for lærerutdanning og KD/Utdanningsdirektoratet. Det ble besluttet at det også skulle etableres partnerskap på regionalt/ lokalt nivå tilsvarende de nasjonale partnerskapene. Det ble anbefalt også her å etablere et AU med ansvar for å drive arbeidet framover. Partnerskapet ble i første omgang etablert som en 5 årig satsing. Det er foreløpig utvidet til ut juni Partnerskapets ansvar Alle partene er likeverdige i partnerskapet. For å lykkes med oppdraget må alle parter samarbeide og ha en felles forståelse for hva som er oppdraget. Aktørene må mobiliseres og jobbe sammen. Det må etableres oppfølgingsstrukturer og utvikles kulturer som sikrer en tett, målrettet og hensiktsmessig oppfølging. Arbeidsformen i partnerskapet «innebærer at man faktisk anerkjenner de andre partnerne som 2
4 likeverdige og at det foregår utstrakte drøftinger slik at politikk og tiltak utformes underveis. Det krever åpenhet og raushet» (KD, GNIST ) GNIST- partnerskap i Vestfold historikk I Vestfold ble det etablert et GNIST partnerskap høsten Det ble utnevnt en prosjektleder (KS) og opprettet en prosjektgruppe bestående av AU for oppvekst og opplæring, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og Høgskolen i Vestfold. GNISTpartnerne i Vestfold hadde samling en gang i året, mens prosjektgruppen ivaretok løpende arbeid og lokale tiltak. Denne gruppen hadde møter 3-4 ganger i året i for- eller etterkant av møtene i AU for oppvekst og opplæring. Høsten 2012 ble det opprettet midlertidige regionale GNIST- stillinger primært for å styrke samarbeidet om implementeringen av ungdomstrinnsatsningen. Tanken bak var at stillingene skulle styrke arbeidet i partnerskapet. Organisering av GNIST- partnerskapet i Vestfold (fra høst 2012) Lederforum for oppvekst og opplæring er et samarbeidsforum for skoleutvikling i Vestfold. KS og Fylkesmannen samarbeider om organisering av møtene, og Lederforum ledes av en representant fra skoleeier. Dette Lederforumet har et AU, som består av 3 skoleeierrepresentanter, 1 representant fra Fylkeskommunen samt KS og Fylkesmannen. Arbeidsutvalg for oppvekst og opplæring har ansvar for samordning av kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, erfaringsdeling og tilbakemelding/ dialog med sentrale utvalg og etater. 3
5 Implementering av Strategien for ungdomstrinnet er lagt til regional GNIST. GNIST Partnerskapet er organisert på følgende møte i Vestfold: GNIST partnerskapet består av de mest sentrale aktørene i skolesektoren. Høgskolen i Vestfold v/kristin Barstad, KS v/ Ann Kariin Iversen, Fylkeskommunen v/ Øyvind Sørensen, Utdanningsforbundet v/petter Andersen, skoleeier v/ Sissel Gro Johnsen og Fylkesmannen v/ Kari Evensen/ Odd Endresen. Partnerskapet møtes ca to ganger i hvert semester, og drøfter overordnede problemstillinger og utfordringer knyttet til GNISTs målsetningener. Et hovedfokus i inneværende periode er implementeringen og forankringen av Strategien for ungdomstrinnet i fylket. Partnerskapet har en funksjon som en drøftings- og konsensusarena hvor det stakes ut en kurs og gis en legitimitet for hvordan arbeidet med strategien legges opp i fylket. I en satsing som Strategien for ungdomstrinnet er det mange aktører involvert. Det er derfor av stor betydning at alle aktører har en felles forståelse, og at alle nivå i systemet og alle parter av skoleutviklingen opplever god informasjon, involvering og medvirkning. Dette gjelder på kommune, skole og klassenivå. Mandat for regional GNIST (juli 2013) Oppgaver 4
6 Styringsgruppen er sammen med nasjonal oppdragsgiver den som beskriver oppdraget for prosjektleder GNIST. Det forutsettes at det regionale partnerskapet ikke beslutter noe som er i strid med nasjonale føringer. Styringsgruppen skal drøfte utfordringer og løsninger på et overordnet og strategisk nivå. Man legger prinsipper for arbeidet, slik at prosjektleder GNIST har retningslinjer å arbeide etter. Når GNIST-partnerskapet har gitt slike retningslinjer, har prosjektleder anledning til å etablere samarbeid med fagpersoner for drøfting og utføring av konkrete oppgaver. Medlemmene i partnerskapet har ulike roller og oppgaver innenfor utdanningssystemet, og det er viktig at man sammen utnytter disse mulighetene og koordinerer innsatsen. Møtevirksomhet Det legges rutinemessig opp til to møter i halvåret, men ytterligere møter kan bli aktuelt ved behov. Fylkesmannen har ansvar for å innkalle partnerskapet til møter, lede møtene og skrive referat. Fylkesmannen bistår prosjektleder med informasjon via Fylkesmannens nettside. Forholdet til Lederforum for oppvekst og opplæring Det er i Lederforum at alle skoleeierne møtes (med unntak av de private skolene), og det er her skoleeierne har mulighet for å drøfte utfordringer i plenum. Lederforum er derfor et viktig forum for kommunene for å drøfte deres oppgaver og ansvar som skoleeiere i forhold til GNIST. 5
7 Involvering av hele partnerskapet Det nasjonale partnerskapet omfatter flere enn de som er representert i GNIST-partnerskapet i Vestfold. Hele partnerskapet inviteres til samling minimum en gang i året. I tillegg sørger prosjektleder for jevnlig informasjon på nettsiden til Fylkesmannen i Vestfold. Nasjonale føringer Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon Mestring Mulighet setter fokus på ungdomstrinnet. Målet for de nasjonale myndighetene er å forbedre elevenes resultater i lesing og regning, øke elevenes motivasjon samt at forskjellene i lesing mellom gutter og jenter skal bli mindre. I arbeidet med å variere arbeidsmetodene på ungdomstrinnet, har KD laget en Strategi for ungdomstrinnet der klasseledelse, regning, lesing og skriving er prioriterte satsingsområder. Sentrale tiltak er: 6 Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Utvikling av beskrivelser for god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling som bygger på Strategi for ungdomstrinnet. Rammeverket informerer om rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene.
8 Rammeverket ligger til grunn for en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling i skoleåret Piloteringer foregår i 3 kommuner i denne regionen, og det er Høgskolen i Vestfold som er tilbyder. NTNU har ansvar for koordinering og evaluering av piloteringen. For å lykkes i utviklingen av ungdomstrinnet må det være et godt samarbeid, høy grad av tillit og god kommunikasjon på tvers av og mellom nivåene og aktørene i skolen. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Tilbud om skolebasert kompetanseutvikling vil, sammen med tilrettelegging for bruk av nettverk og pedagogiske ressurser være det mest omfattende tiltaket i forbindelse med satsingen på ungdomstrinnet. Videre har Kunnskapsdepartementet informert om at det legges opp til en videreføring av NyGIV satsingen under GNIST paraplyen. Her sies at Ungdomstrinnstrategien skal videreføre faglige elementer fra NyGIV, samt bygge på godt fungerende erfaringer og nettverk (Brev til kommuner og skoler ) Overordnede mål for GNIST partnerskapets arbeid Ideen med GNIST er at partnerskapet skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærerens kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket. 7
9 Langsiktige mål i GNIST arbeidet (JF GNIST avtale februar 09) Hovedmål Hva Ansvar Prioritet 1. Økt status for lærerne Aktiv omdømmebygging Kompetanseheving- skolebasert kompetanseutvikling Partnerskapet Prosjektleder Skoleeier 2. Økt kvalitet i lærerutdanningen UHsektoren Skoleeier/praksis feltet 3. Økt kvalitet i lærerprofesjonen Delta i kompetansehevingstiltak Skape lærende skoler hvor lærere samarbeider og deler kunnskap Videreutdanning: Fokus fag og fagdidaktisk kompetanse i skolen Skoleeier Skoleledelse Lærere UH sektoren Prosjektleder Etterutdanningskurs, inspirasjon, faglig påfyll. Fokus: Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet for en periode 4. Økt kvalitet i skoleledelsen Stimulere rektorer til å delta på rektorskolen Stimulere til videreutdanning i ledelse Kurs i hvordan lede utviklingsarbeid i egen virksomhet UH sektor Skoleeier Rektor partnerskapet 8
10 5. Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene Omdømmebygging Oppfølging av nyutdannede prosjekttleder Partnerskapet UH Skoleeier Strategi for arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i Vestfold Som nevnt over har GNIST partnerskapene fått i oppgave å implementere strategien for ungdomstrinnet i sin region. Strategien et komplisert aktørbilde. Aktører i kompetanseutviklingen: Elevene (Deltar i mer praktisk, relevant og motiverende opplæring. Blir mer trukket inn i arbeidet med å sette mål og vurdere eget arbeid) Lærere (Deltar i utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Bidrar til videreutvikling av egen arbeidsplass til en lærende organisasjon) Skoleledelse (Foretar analyse av skolens ståsted. Legger planer og lede utviklingsarbeidet på arbeidsplassen) 9
11 Skoleeier (Ansvarlig for alle elevenes skoletilbud. Prioriterer og legger til rette for kompetansehevingen, og sørger for god kompetanse hos skoleleder. Sørger for statusanalyse og evaluering av resultater. Sørger for oppfølging, implementering og institusjonalisering) UH (Tilbyr skolebasert kompetanseutvikling innenfor rammen av strategien, deltar i skoleutviklingsprosjekter) Regional GNIST (Bidrar til god koordinering av utviklingstiltak, sørger for god kommunikasjon mellom nasjonalt og lokalt nivå, bidrar for tilrettelegging for erfaringsutveksling) Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Den nasjonale satsingen framhever følgende faktorer som spesielt viktig for å lykkes med skolebasert kompetanseheving: Kompetanseutvikling både på organisasjons og individnivå. Skolen må arbeide salet for å utvikle seg som en lærende organisasjon, utvikle gode samarbeidsrutiner som støtter opp om kollektivt læringsarbeid 2. Innsats over tid. For å få til ønsket utvikling, så må skolen holde fast på et utviklingsområde over tid. Prosjekter må resultere i varige endringer i samarbeidsrutiner og skape kulturer som fremmer læring Et differensiert tilbud til skolene. Skoler er forskjellige og er kommet ulikt i sin utvikling. Kompetanseutvikling må bygge på en analyse av skolens behov Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene. UH sektoren må utvikle differensierte og likeverdige tilbud som dekker skolenes behov Lett tilgjengelig materiell. Gode pedagogiske ressurser som dekker lærernes behov må ligge lett tilgjengelig på nettet.
12 6. 6. Kunnskap på alle nivåer. Det må utvikles bred kunnskap på skole-, kommune, fylkes- og statlig nivå som baserer seg på lærende nettverk. (Utdrag fra Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet) Framdriftsplan for gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet En forutsetning for å lykkes med strategiarbeidet er støtte til utvikling og bistand fra skoleeier, samt forankring og eierskap på skoleledernivå og lærernivå. Det forutsetter robuste kompetansemiljøer i UH sektoren samt både samlinger og veiledning for skoleeier og skoleleder i det å initiere, implementere og institusjonalisere utviklingsarbeid. Under er en framdriftsplan for arbeidet i GNIST partnerskapet med implementering av strategien for ungdomstrinnet. 11
13 Tid Aktivitet Mål Ansvar/Evaluering Informasjonsmøte for skoleeier om strategiplanen og Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling Utveksling av informasjon om kommunenes status på skolefeltet Videreutvikle samarbeid om skoleutvikling GNIST-partnerskapsmøte Gjennomføre en dialog med GNIST partnerskap og prosjektleder om roller, forventninger og mandat Utvidet lederforum for oppvekst og Informasjon og dialog om opplæring (OO) gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet Innspill til nyttige nettverk GNIST partnerskapsmøte Avholde regionale informasjons/dialogssamlinger om strategiplanen og rammeverket Dialog om kartlegging av kommunenes behov for kompetanseheving Arrangere fagdag om skolebasert kompetanseutvikling i Vestfold? November Sende ut brev til skoleeier/skoleleder Forankre Strategien på ulike nivå i om regionale temasamlinger om skolesektoren Rammeverk og Strategiplan God kunnskap hos lærere, skoleledere og skoleeier Skolefaglig ansvarlig sender en kort redegjørelse status i skoleutvikling. Prosjektleder (PL) koordinerer innspill og følger opp dette i samarbeid med kommunene. Prosjektleder tar opp regionale inf samlinger med skoleeier. Prosjektleder følger opp 12
14 Møte med rektorene i Stokke kommune Følge med i piloteringen hvor 2 skoler piloterer skolebasert kompetanseutvikling Okt/nov/ des Regionale nettverksgrupper samarbeider om strategien. Ide- og erfaringsutveksling Samarbeid om kompetanseheving Prosjektleder deltar 3.Januar Januar -Partnerskapsmøte -Regionale temasamlinger for skoleeier, skoleledelse, tillitsvalgte, ressurslærere Mandat/ visjon, Høgskolens rolle Spre informasjon i ulike nivå Skape arenaer for deling og profesjonsutvikling Jan-mars -Utvikle program for fagkonferanse om skolebasert kompetanseutvikling -kommunebesøk Konkretisere mål med konferansen Forankre GNISTs intensjon for regional skoleutvikling kartlegging Februar -Kommunebesøk Kartlegging Legge opp til en prosess i GNISTpartnerskapet om hvilke skole/kommuner som bør komme med i første pulje. arbeid med fagdag. PL bistår i kartlegging. Partnerskapet Skoleeier i samarbeid med prosjektleder kartlegger behov i kommunen 13
15 Mars -Resultatene fra kartlegging foreligger Koordinere tilbud og etterspørsel PL og partnerskapet i ( ) Legge til rette for god dialog og samarbeid med skoleeier -Forslag til pulje 1,2,3,4. Videresendes informasjon om prosessen videre Høgskolen til Udir -Forslag til nettverksstrukturer Mars-April Udir kommer med endelig forslag til puljer April- mai Drøfte tiltak for å understøtte Oppnå en mest mulig omforent forståelse PL og Partnerskapet initieringsfasen av SKU/Strategien av strategiens mål og hvordan skoler/kommuner kan støttes i sitt utviklingsarbeid Mai Møter og dialog mellom kommuner i Skape felles forståelse av målene o PL pulje 1 og tilbyder av skolebasert strategien, avklare forventninger og Skoleeier/Skoleleder kompetanseutvikling rolleavklaring Høgskolen September 24.9:Samling på Høgskolen for pulje 1 Lære om aksjonslæring som metide i utviklingsarbeid Oktober 10.10: Fagseminar om Bidra til felles forståelse og organisasjonsutvikling/ Oppstart SKU kommunikasjon om SKU, drøfte hvordan Høgskolen Partnerskapet og PL Høgskolen 14
16 man vil bruke nettverkene og ansette en utviklingskoordinator Oktober : Skoleringssamling for Erfaringsutveksling og faglig påfyll Udir skoleeier/skoleleder/tillitsvalgt Høst 2013 Lærende nettverk etableres/videreutvikles Gi rom for refleksjon rundt teori og praksis Skoleeier (inntil utviklingskoordinator er på plass) Høst 2013 Ressurslærere Legge til rette for bruk av ressurslærere Skoleeier/rektorer November Skoleringssamling for ressurslærere Skolering i utviklingsarbeid og Udir læreplanforståelse Januar 2014 Fylkesvise nettverk for utviklingskoordinatorer Bidra til nettverk og samarbeidsforum for utviklingskoordinatorer PL Strategisk kontakt Prosjektleder har jevnlig møter med Høgskolen hvor Ungdomstrinnstrategien og videre- og etterutdanning er tema. Høgskolens representant i partnerskapet er dekanen på lærerutdanningen. Prosjektleder inviteres til å informere og være i dialog med Lærerutdanningen i deres forberedelse for skolebasert kompetanseutvikling i stor skala. Et samarbeid er også etablert med prosjektet Ny som lærer i Vestfold. Utdanningsforbundet har også invitert prosjektleder til samling for sine hovedtillitsvalgte. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet ønsker også å ha drøftinger og dialog om ungdomstrinnstrategien i samarbeid med prosjektleder. 15
17 Prosjektleder har hatt egne møter med NyGIV prosjektlederne for å kjenne godt til hverandres arbeid, og tenke ut mulige berøringspunkter. Kommunale prosjektledere i NyGIV har deltatt på samlinger som prosjektleder har organisert for skolene. Viktig møter og samlinger: var den første samlingen for Regional GNIST på Gardemoen i regi av KD og Udir var det konferanse for UH sektoren om skolebasert kompetanseutvikling i regi av Udir var det samling om pilotering av GNIST i regi av NTNU var det en årlig GNIST konferanse på Lærernes Hus i Oslo i regi av Sentral GNIST (KD) : Høgskolen i Vestfold og Prosjektleder GNIST Vestfold presenterte samarbeidet på partnerskapsmøte i Sentral GNIST i KD : Regional GNIST prosjektledermøte i Stavanger 25.1: Midtveismøte for pilotering av SKU, Høgskolen i Vestfold 29.1: Regional samling om Strategien for ungdomstrinnet, Presterød ungdomsskole (Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg) : Samling for skoleeier og skoleledere i pilotkommuner om organisering av skolebasert kompetanseutvikling på Gardemoen : Samling for tilbydere i SKU på Værnes. NTNU ansvarlig 5.3: Høgskolen i Vestfold og prosjektleder i GNIST vestfold presenterer samarbeidet for Utdanningsforbundet sentralt 7.3: Samling for GNIST prosjektledere i Oslo. Sekretariatet i GNIST ansvarlig (KD) 16
18 14.3 Regional temasamling om Strategien, Sande ungdomsskole (Svelvik, Sande og Holmestrand) Mars- juni: Informasjons/dialogmøter for deltakere i pulje 1. Både kommune og fylkesvis. Regional GNIST prosjektledere har organisert «GNIST i Øst». Det er et mindre forum hvor vi drøfter saker av overordnet karakter, og hvor vi deler erfaringer knyttet til utviklingsarbeidet. Strategiske drøftinger videre 1. Samarbeid med NyGIV: - Hvordan integrere og videreføre erfaringene og kunnskapen fra NyGIV arbeidet inn i arbeidet med strategien for ungdomstrinnet? - Hvordan sikre et godt samarbeid med fylkeskommunal prosjektleder i NyGIV? 2. Nettverk og modeller for bruk av utviklingsveiledere: - Hvilke gode modeller ser vi for bruk av utviklingsveiledere? - Hvordan styrke/støtte nettverksstrukturer og hvordan motivere til å delta i nettverk? 3. Helhet i skoleutviklingen: - Hvordan få de ulike tiltakene til å henge godt sammen? - Hvordan utvikle kulturer som sikrer tett, målrettet og tydelig oppfølging? - Hvordan kan seminar om skoleutvikling m/eirik Irgens bidra til å forankre, forplikte og styrke arbeidet med skoleutvikling videre? 17
19 4. Informasjon og Kommunikasjon: - Hvordan sikre at alle berørte parter/partnere er godt orientert? Forslag til strategi: 1: NyGIV: Mål: -Integrere og videreføre erfaringene fra NyGIV både innenfor kompetanse og nettverkserfaringer, både på kommune og fylkesnivå - gi alle lærere i ungdomsskolen kompetanse i NyGIV metodikk knyttet til lesing, skriving og regning som grunnleggende faguavhengige ferdigheter Tiltak: - Kommunale prosjektledere i NyGIV og prosjektleder GNIST inviterer kommuner (i nettverk) til samlinger med tema: «NyGIV for alle». Målet er kompetanseutvikling for alle lærere ved ungdomstrinnet innen lesing, skriving eller regning for å implementere NyGIV metodikk for alle lærere på ungdomstrinnet. - Kan vi tilby kompetansehevingsdager med eksterne forelesere hentet fra NyGIV prosjektet? - Hvordan kartlegge nettverk? - Fylkeskommunal prosjektleder i NyGIV som representant fra Fylkeskommunen i GNIST 18
20 2: Nettverk for bruk av utviklingsveiledere: Mål: - utvikle gode modeller for bruk av utviklingsveiledere som ivaretar både faglig nettverk dem imellom og god støtte for skoleeier - Utviklingsveiledere som sentrale aktører i det regionale arbeidet med skoleutvikling Tiltak: - Utfordre GNIST partnerskapet på å drøfte gode og bærekraftige strukturer for bruk av utviklingsveiledere - Sette på dagsorden i Lederforum - Hente inn erfaringer fra NyGIV 3: Helhet i skoleutviklingen Mål: - Skape gode arenaer for faglig påfyll, dialog og drøfting av skoleutvikling i lys av Strategien for ungdomstrinnet Tiltak: - Opprette en arbeidsgruppe tilknyttet fagseminaret om skoleutvikling med Eirik Irgens. Denne gruppa kan ha et «utvidet» mandat som gjeler oppfølging og videreutvikling - Samordne utviklingstiltak og prioritere satsingsområder 4: Informasjon og kommunikasjon 19
21 Mål: - Alle parter er godt informert om tiltak og strategi Tiltak: - Prosjektleder orienterer GNIST partnerskapet om strategi og tiltak, og sørger for god og tydelig dialog med partnerne Faglige ressurser for lærere Ungdomstrinn i utvikling - ressurser for lærere Udir har laget nettressurser som lærere og skoleledere kan ta i bruk i utviklingsarbeidet for en mer praktisk, variert og motiverende opplæring for elevene. Faglige ressurser På finner dere fagstoff, eksempler på god praksis og andre pedagogiske ressurser i lesing, skriving, regning og klasseledelse til lærere. Dere finner også relevant fagstoff og ressurser om vurdering for læring og organisasjonslæring. Film Vi har nylig laget en film, som vi håper vil inspirere lærerne til å jobbe enda mer praktisk og variert. Sammen med filmen finner dere også refleksjonsspørsmål, som kan være et utgangspunkt når dere snakker sammen om undervisningen på skolen deres. 20
22 Filmen og spørsmålene finner dere her: Brosjyre Dere har i løpet av de siste ukene også mottatt brosjyren «Praktisk og variert». Denne brosjyren retter seg mot lærere, og gir en liten smakebit av innholdet som er publisert på Brosjyren finner dere også her: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet
Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014
Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan Høst 2012-sommer 2014 Innledning: Denne prosjektskissen er et dynamisk arbeidsdokument som kan
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerJens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND
Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND 13.12.12 AGENDA Forslag til økt kvalitet i lærerprofesjonen og sammenhengen med satsingen på ungdomstrinnet Partnerskapets
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerMelding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing
Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?
DetaljerKontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder
Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder Og ilden brenner fortsatt... Agenda 1. GNIST 2. Stortingsmelding & Ungdomstrinnstrategien 3. GNIST-prosjektet i Telemark 4. Skolebasert
DetaljerStrategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring»
Strategi for ungdomstrinnet «Motivasjon og mestring for bedre læring» 21.Mars 2013 v/kirsti E. Grinaker Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017 Møte med regionkontaktene 28.05.2013 Oppvekst- og utdanningsavdelinga v/liv Marie Opstad 1 Målet med satsinga Tre sentrale tiltak: Skolebasert kompetanseutvikling: Klasseledelse
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerGNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring
GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?
Detaljerden store lærersatsingen Prosjektplan Sør Trøndelag GNIST Sør-Trøndelag Prosjektleder May Johnsen
den store lærersatsingen Prosjektplan Sør Trøndelag GNIST Sør-Trøndelag Prosjektleder May Johnsen 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Historikk 2.1 Nasjonalt nivå 2.2 Partnerskapets ansvar 2.3 Mål definert
DetaljerVivi Bjelke, Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13
Vivi Bjelke, vbj@udir.no Samling for skoleeiere og skoleledere i pilot skoleåret 2012/13 Internasjonal lærdom om vellykket endring Innholdssiden: 1. Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2. Vurdere
DetaljerPlan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017
Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til
Detaljeramk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar
amk@udir.no Noles-samling Værnes 6. -7. februar Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og 3mefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Frafall vgo Synkende motivasjon Hvorfor forbedre
DetaljerNy desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerSamling for skoleeiere 22. august Ungdomstrinn i utvikling
Samling for skoleeiere 22. august 2013 Ungdomstrinn i utvikling 1 Meld.St. 22 (2010/2011) Motivasjon Mestring - Muligheter 2 Meld.St. 22 (2010/11) Motivasjon og lærelyst på ungdomstrinnet Et mer praktisk,
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder
Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler
DetaljerLANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje
LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen
DetaljerPlan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet
Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Denne planen beskriver hvordan arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling skal foregå i satsingen Ungdomstrinn i utvikling. ARTIKKEL
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet 2 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerProsess, dokumenter, roller, retning for skoleutvikling, mål, utfordringer.. Kari V Aagaard, HTV-samling 22.mail 2013
+ Forholdet til og mellom skoleeiere, -ledere og tillitsvalgte Prosess, dokumenter, roller, retning for skoleutvikling, mål, utfordringer.. Kari V Aagaard, HTV-samling 22.mail 2013 + Program Presentasjoner
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
DetaljerKommunesektorens viktigste utviklingspartner. KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim
Kommunesektorens viktigste utviklingspartner KS Akershus: Rolle og mulige bidrag v/ Marianne Lindheim Hva mener KS om utdanning? Hovedutfordringer Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerUngdomstrinn i Utvikling
Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer
DetaljerErfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen
Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten 2013 Lone Lønne Christiansen Synergi = reflektert samarbeid, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning
DetaljerUngdomstrinnsatsinga
Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6
Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerGNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing
GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7
Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerUngdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14
Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,
DetaljerVeiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet
Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet
Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid
Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra
DetaljerUnderveisrapport Vurdering for læring - pulje 7
Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling
Ungdomstrinn i utvikling Skolebasert kompetanseutvikling Innhold for dagen: Informasjon SWOT Gallerivandring Spørsmål Mål: gi dere informasjon om ungdomstrinnsatsningen og mulighet for refleksjon. Meld.
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerInvitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing
Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon
DetaljerDrømmejobben: Ressurslærer
Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerRådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011
Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning
DetaljerGnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 status kvalitet kvalite kvalitet rekruttering
Gnist partnarskap heilskapleg satsing på læraryrket frå 2009 Eit femårig samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og dei mest sentrale partane innan skulesektoren om auka status for lærarane auka kvalitet
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerGNIST Oslo og Akershus. Grethe Hovde Parr
GNIST Oslo og Akershus Grethe Hovde Parr GNIST-AU Fylkesmannen i Oslo og Akershus KS Akershus KS Oslo Utdanningsforbundet Akershus Utdanningsforbundet Oslo Universitetet i Oslo Høyskolen i Oslo og Akershus
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring
Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Strategi for ungdomstrinnet 1 Strategi for ungdomstrinnet 1 Forord Forord
DetaljerDesentralisert ordning lokal kompetanseutvikling
Desentralisert ordning lokal kompetanseutvikling ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.10.2018 Den desentraliserte ordningen skal bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner gjennomfører egne kompetanseutviklingstiltak.
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerUngdomstrinn i utvikling Tromsø kommune
2013-2017 Ungdomstrinn i utvikling Tromsø kommune Innhold Hva er Ungdomstrinn i utvikling?... 2 Mål... 2 Vurdering av måloppnåelse... 2 Bakgrunn for og forankring av satsingen... 3 Satsingsområder... 3
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Oppfølgingskonferanse i Karmøy 2012 Reidunn Aarre Matthiessen og Dag Johannes Sunde Mål for satsingen har vært å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo
Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerVedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er
Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerArbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø
Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø Innhold Hva menes med barnehage- og skolemiljø, læringsmiljø m.m. Om kompetansepakken og bakgrunnen for denne De tre differensierte tilbudene
DetaljerHvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling
Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring
DetaljerLærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere
Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft
DetaljerInvitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5
Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren
DetaljerDel D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 11.04.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/16735 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
DetaljerI Trysil skal vi være stavtaket foran
Nytt skoleår I Trysil skal vi være stavtaket foran Hva bidro læringslyst til? Min vurdering: Gode verktøy Skriftliggjøring av standarder og rutiner. Fokus på og synliggjøring av verdier Sitater fra RIVs
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15
Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET
STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET Implementering 2013-2017 Kommuner og skoler som får oppstart SKU høst 15 NB foreløpig arbeidsplan sendt kommunene: 2015 Trondheim Trondheim Spongdal 1.-10. Rosenborg U,
DetaljerUtarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring
Saknr. 13/6424-1 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 29. og 30. januar 2018 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerInvitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2
Vår dato: 10.04.2017 Vår referanse: 2017/1908 Arkivnr.: 632.3 Deres referanse: Saksbehandler: Vibeke Norheim Holm Kommuner og frittstående grunnskoler i Buskerud Innvalgstelefon: 32 26 69 50 Invitasjon
DetaljerRapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere
Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere Avsender: Utdanningsdirektoratet 1. MÅL OG MÅLOPPNÅELSE Hvilke hovedmål har skolen(e) hatt for utviklingsarbeidet i satsingsperioden?
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176 SPRÅKKOMMUNE 2018-2019 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune skal bli språkkommune fra høsten 2018 og
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerInvitasjon til deltakelse i satsingen Vurdering for læring - pulje 2
e Utdanningsdirektoratet vår saksbeha ndler: Trude Saltvedt Direkte tlf: 23 30 27 49 E-post: trude.saltvedt@utdann lngsdirektoratet.no vår dato: 1S.10.2010 Deres dato: vår referanse: 2010/4387 Deres referanse:
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerSKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST
SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
Detaljer7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner
DetaljerUngdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging
Ungdomstrinn i utvikling dokumentasjon og oppfølging Nettverk for utviklingsveiledere 22.5.14 Petter Haagensen og Vivi Bjelke Informasjonskilder NIFU NTNU Deltakere på samlinger Skoleeiere og fylkesmenn
DetaljerDel A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.
Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 07.04.2017 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling
Detaljer