Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan. Høst 2012-sommer 2014

Transkript

1 Prosjektskisse for skolebasert kompetanseutvikling (arbeidsdokument) Bakgrunn, mål, roller, fremdriftsplan Høst 2012-sommer 2014

2 Innledning: Denne prosjektskissen er et dynamisk arbeidsdokument som kan endre seg ettersom arbeidet i GNIST satsingen endrer seg. Målet med prosjektskissen er å tydeliggjøre strukturen i GNIST partnerskapet med spesiell fokus på regional GNISTs rolle knyttet til implementeringen av Strategien for ungdomstrinnet. Bakgrunn Historikk i GNIST partnerskapet Den 2. februar 2009 etablerte Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Nasjonalt råd for lærerutdanning, NHO, LO, Norsk skolelederforbund, Skolenes Landsforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Pedagogstudentene og Studentenes Landsforbund et GNIST-partnerskap. Alle partene underskrev en avtale om samarbeid om en helhetlig lærersatsing. Det ble besluttet at partnerskapet på nasjonalt nivå skulle bestå av alle involverte parter som nevnt over. Det ble etablert et AU med deltakelse fra de mest berørte partene: KS, Lærerorganisasjonene, Rådet for lærerutdanning og KD/Utdanningsdirektoratet. Det ble besluttet at det også skulle etableres partnerskap på regionalt/ lokalt nivå tilsvarende de nasjonale partnerskapene. Det ble anbefalt også her å etablere et AU med ansvar for å drive arbeidet framover. Partnerskapet ble i første omgang etablert som en 5 årig satsing. Det er foreløpig utvidet til ut juni

3 Partnerskapets ansvar Alle partene er likeverdige i partnerskapet. For å lykkes med oppdraget må alle parter samarbeide og ha en felles forståelse for hva som er oppdraget. Aktørene må mobiliseres og jobbe sammen. Det må etableres oppfølgingsstrukturer og utvikles kulturer som sikrer en tett, målrettet og hensiktsmessig oppfølging. Arbeidsformen i partnerskapet «innebærer at man faktisk anerkjenner de andre partnerne som likeverdige og at det foregår utstrakte drøftinger slik at politikk og tiltak utformes underveis. Det krever åpenhet og raushet» (KD, GNIST ) GNIST- partnerskap i Vestfold historikk I Vestfold ble det etablert et GNIST partnerskap høsten Det ble utnevnt en prosjektleder (KS) og opprettet en prosjektgruppe bestående av AU for oppvekst og opplæring, Utdanningsforbundet, Pedagogstudentene og Høgskolen i Vestfold. GNISTpartnerne i Vestfold hadde samling en gang i året, mens prosjektgruppen ivaretok løpende arbeid og lokale tiltak. Denne gruppen hadde møter 3-4 ganger i året i for- eller etterkant av møtene i AU for oppvekst og opplæring. Høsten 2012 ble det opprettet midlertidige regionale GNIST- stillinger primært for å styrke samarbeidet om implementeringen av ungdomstrinnsatsningen. Tanken bak var at stillingene skulle styrke arbeidet i partnerskapet. 2

4 Organisering av GNIST- partnerskapet i Vestfold (fra høst 2012) Lederforum for oppvekst og opplæring er et samarbeidsforum for skoleutvikling i Vestfold. KS og Fylkesmannen samarbeider om organisering av møtene, og Lederforum ledes av en representant fra skoleeier. Dette Lederforumet har et AU, som består av 3 skoleeierrepresentanter, 1 representant fra Fylkeskommunen samt KS og Fylkesmannen. Arbeidsutvalg for oppvekst og opplæring har ansvar for samordning av kompetanseutvikling, utviklingsarbeid, erfaringsdeling og tilbakemelding/ dialog med sentrale utvalg og etater. Implementering av Strategien for ungdomstrinnet er lagt til regional GNIST. GNIST Partnerskapet er organisert på følgende møte i Vestfold: GNIST partnerskapet består av de mest sentrale aktørene i skolesektoren. Høgskolen i Vestfold v/kristin Barstad, KS v/ Ann Kariin Iversen, Fylkeskommunen v/ Øyvind Sørensen, Utdanningsforbundet v/petter Andersen, skoleeier v/ Sissel Gro Johnsen og Fylkesmannen v/ Kari Evensen/ Odd Endresen. Partnerskapet møtes ca to ganger i hvert semester, og drøfter overordnede problemstillinger og utfordringer knyttet til GNISTs målsetningener. Et hovedfokus i inneværende periode er implementeringen og forankringen av Strategien for ungdomstrinnet i fylket. Partnerskapet har en funksjon som en drøftings- og konsensusarena hvor det stakes ut en kurs og gis en legitimitet for hvordan arbeidet med strategien legges opp i fylket. I en satsing som Strategien for ungdomstrinnet er det mange aktører involvert. Det er derfor av stor betydning at alle aktører har en felles forståelse, og at alle nivå i systemet og alle parter av skoleutviklingen opplever god informasjon, involvering og medvirkning. Dette gjelder på kommune, skole og klassenivå. 3

5 Nasjonale føringer Stortingsmelding 22 ( ) Motivasjon Mestring Mulighet setter fokus på ungdomstrinnet. Målet for de nasjonale myndighetene er å forbedre elevenes resultater i lesing og regning, øke elevenes motivasjon samt at forskjellene i lesing mellom gutter og jenter skal bli mindre. I arbeidet med å variere arbeidsmetodene på ungdomstrinnet, har KD laget en Strategi for ungdomstrinnet der klasseledelse, regning, lesing og skriving er prioriterte satsingsområder. Sentrale tiltak er: Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere Utvikling av beskrivelser for god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Utdanningsdirektoratet har utarbeidet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling som bygger på Strategi for ungdomstrinnet. Rammeverket informerer om rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling innenfor de prioriterte områdene. Rammeverket ligger til grunn for en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling i skoleåret Piloteringer foregår i 3 kommuner i denne regionen, og det er Høgskolen i Vestfold som er tilbyder. NTNU har ansvar for koordinering og evaluering av piloteringen. For å lykkes i utviklingen av ungdomstrinnet må det være et godt samarbeid, høy grad av tillit og god kommunikasjon på tvers av og mellom nivåene og aktørene i skolen. 4

6 Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Tilbud om skolebasert kompetanseutvikling vil, sammen med tilrettelegging for bruk av nettverk og pedagogiske ressurser være det mest omfattende tiltaket i forbindelse med satsingen på ungdomstrinnet. Videre har Kunnskapsdepartementet informert om at det legges opp til en videreføring av NyGIV satsingen under GNIST paraplyen. Her sies at Ungdomstrinnstrategien skal videreføre faglige elementer fra NyGIV, samt bygge på godt fungerende erfaringer og nettverk (Brev til kommuner og skoler ) Overordnede mål for GNIST partnerskapets arbeid Ideen med GNIST er at partnerskapet skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærerens kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket. Langsiktige mål i GNIST arbeidet (JF GNIST avtale februar 09) Hovedmål Hva Ansvar Prioritet 1. Økt status for lærerne Aktiv omdømmebygging Partnerskapet Kompetanseheving- skolebasert Prosjektleder kompetanseutvikling Skoleeier 5

7 2. Økt kvalitet i lærerutdanningen UHsektoren Skoleeier/praksis feltet 3. Økt kvalitet i lærerprofesjonen Delta i kompetansehevingstiltak Skape lærende skoler hvor lærere samarbeider og deler kunnskap Videreutdanning: Fokus fag og fagdidaktisk kompetanse i skolen Skoleeier Skoleledelse Lærere UH sektoren Prosjektleder Etterutdanningskurs, inspirasjon, faglig påfyll. Fokus: Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet for en periode 4. Økt kvalitet i skoleledelsen Stimulere rektorer til å delta på rektorskolen Stimulere til videreutdanning i ledelse Kurs i hvordan lede utviklingsarbeid i egen virksomhet UH sektor Skoleeier Rektor partnerskapet prosjekttleder 5. Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene Omdømmebygging Oppfølging av nyutdannede Partnerskapet UH Skoleeier 6

8 Strategi for arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i Vestfold Som nevnt over har GNIST partnerskapene fått i oppgave å implementere strategien for ungdomstrinnet i sin region. Strategien et komplisert aktørbilde. Aktører i kompetanseutviklingen: Elevene (Deltar i mer praktisk, relevant og motiverende opplæring. Blir mer trukket inn i arbeidet med å sette mål og vurdere eget arbeid) Lærere (Deltar i utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Bidrar til videreutvikling av egen arbeidsplass til en lærende organisasjon) Skoleledelse (Foretar analyse av skolens ståsted. Legger planer og lede utviklingsarbeidet på arbeidsplassen) Skoleeier (Ansvarlig for alle elevenes skoletilbud. Prioriterer og legger til rette for kompetansehevingen, og sørger for god kompetanse hos skoleleder. Sørger for statusanalyse og evaluering av resultater. Sørger for oppfølging, implementering og institusjonalisering) UH (Tilbyr skolebasert kompetanseutvikling innenfor rammen av strategien, deltar i skoleutviklingsprosjekter) Regional GNIST (Bidrar til god koordinering av utviklingstiltak, sørger for god kommunikasjon mellom nasjonalt og lokalt nivå, bidrar for tilrettelegging for erfaringsutveksling) 7

9 Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Den nasjonale satsingen framhever følgende faktorer som spesielt viktig for å lykkes med skolebasert kompetanseheving: 1. Kompetanseutvikling både på organisasjons og individnivå. Skolen må arbeide salet for å utvikle seg som en lærende organisasjon, utvikle gode samarbeidsrutiner som støtter opp om kollektivt læringsarbeid 2. Innsats over tid. For å få til ønsket utvikling, så må skolen holde fast på et utviklingsområde over tid. Prosjekter må resultere i varige endringer i samarbeidsrutiner og skape kulturer som fremmer læring Et differensiert tilbud til skolene. Skoler er forskjellige og er kommet ulikt i sin utvikling. Kompetanseutvikling må bygge på en analyse av skolens behov Likeverdige tilbud i alle lærerutdanningsregionene. UH sektoren må utvikle differensierte og likeverdige tilbud som dekker skolenes behov Lett tilgjengelig materiell. Gode pedagogiske ressurser som dekker lærernes behov må ligge lett tilgjengelig på nettet Kunnskap på alle nivåer. Det må utvikles bred kunnskap på skole-, kommune, fylkes- og statlig nivå som baserer seg på lærende nettverk. (Utdrag fra Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet) Framdriftsplan for gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet En forutsetning for å lykkes med strategiarbeidet er støtte til utvikling og bistand fra skoleeier, samt forankring og eierskap på skoleledernivå og lærernivå. Det forutsetter robuste kompetansemiljøer i UH sektoren samt både samlinger og veiledning for skoleeier og skoleleder i det å initiere, implementere og institusjonalisere utviklingsarbeid. 8

10 Under er en framdriftsplan for arbeidet i GNIST partnerskapet med implementering av strategien for ungdomstrinnet. 9

11 Tid Aktivitet Mål Ansvar/Evaluering Informasjonsmøte for skoleeier om strategiplanen og Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling Utveksling av informasjon om kommunenes status på skolefeltet Videreutvikle samarbeid om skoleutvikling GNIST-partnerskapsmøte Gjennomføre en dialog med GNIST partnerskap og prosjektleder om roller, forventninger og mandat Utvidet lederforum for oppvekst og Informasjon og dialog om opplæring (OO) gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet Innspill til nyttige nettverk GNIST partnerskapsmøte Avholde regionale informasjons/dialogssamlinger om strategiplanen og rammeverket Dialog om kartlegging av kommunenes behov for kompetanseheving Arrangere fagdag om skolebasert kompetanseutvikling i Vestfold? November Sende ut brev til Forankre Strategien på ulike nivå i skoleeier/skoleleder skolesektoren om regionale temasamlinger om God kunnskap hos lærere, skoleledere og Rammeverk og Strategiplan skoleeier Skolefaglig ansvarlig sender en kort redegjørelse status i skoleutvikling. Prosjektleder (PL) koordinerer innspill og følger opp dette i samarbeid med kommunene. Prosjektleder tar opp regionale inf samlinger med skoleeier. Prosjektleder følger opp arbeid med fagdag. 10

12 Møte med rektorene i Stokke Følge med i piloteringen kommune hvor 2 skoler piloterer skolebasert kompetanseutvikling Okt/nov/ des Regionale nettverksgrupper samarbeider om strategien. Ide- og erfaringsutveksling Samarbeid om kompetanseheving Prosjektleder deltar 3.Januar Januar -Partnerskapsmøte -Regionale temasamlinger for skoleeier, skoleledelse, tillitsvalgte, ressurslærere Mandat/ visjon, Høgskolens rolle Spre informasjon i ulike nivå Skape arenaer for deling og profesjonsutvikling Jan-mars -Utvikle program for fagkonferanse om skolebasert kompetanseutvikling -kommunebesøk Konkretisere mål med konferansen Forankre GNISTs intensjon for regional skoleutvikling kartlegging Februar -Kommunebesøk Kartlegging Legge opp til en prosess i GNISTpartnerskapet om hvilke skole/kommuner som bør komme med i første pulje. Mars -Resultatene fra kartlegging Koordinere tilbud og etterspørsel foreligger ( ) Legge til rette for god dialog og informasjon PL bistår i kartlegging. Partnerskapet Skoleeier i samarbeid med prosjektleder kartlegger behov i kommunen PL og partnerskapet i samarbeid med skoleeier 11

13 -Forslag til pulje 1,2,3,4. Videresendes til Udir -Forslag til nettverksstrukturer om prosessen videre Høgskolen Mars-April Udir kommer med endelig forslag til puljer April- mai Drøfte tiltak for å understøtte Oppnå en mest mulig omforent forståelse av PL og Partnerskapet initieringsfasen av SKU/Strategien strategiens mål og hvordan skoler/kommuner kan støttes i sitt utviklingsarbeid Mai Møter og dialog mellom kommuner Skape felles forståelse av målene o PL i pulje 1 og tilbyder av skolebasert strategien, avklare forventninger og Skoleeier/Skoleleder kompetanseutvikling rolleavklaring Høgskolen September Fagseminar om Bidra til felles forståelse og kommunikasjon Partnerskapet og PL organisasjonsutvikling/ Oppstart om SKU, drøfte hvordan man vil bruke Høgskolen SKU nettverkene og ansette en utviklingskoordinator Høst 2013 Lærende nettverk Gi rom for refleksjon rundt teori og praksis Skoleeier (inntil etableres/videreutvikles utviklingskoordinator er på 12

14 plass) September Ressurslærere Legge til rette for bruk av ressurslærere Skoleeier Januar Fylkesvise nettverk for Bidra til nettverk og samarbeidsforum for PL 2014 utviklingskoordinatorer utviklingskoordinatorer Strategisk kontakt Prosjektleder har jevnlig møter med Høgskolen hvor Ungdomstrinnstrategien og videre- og etterutdanning er tema. Høgskolens representant i partnerskapet er dekanen på lærerutdanningen. Prosjektleder inviteres til å informere og være i dialog med Lærerutdanningen i deres forberedelse for skolebasert kompetanseutvikling i stor skala. Et samarbeid er også etablert med prosjektet Ny som lærer i Vestfold. Utdanningsforbundet har også invitert prosjektleder til samling for sine hovedtillitsvalgte. Fylkesstyret i Utdanningsforbundet ønsker også å ha drøftinger og dialog om ungdomstrinnstrategien i samarbeid med prosjektleder. Prosjektleder har hatt egne møter med NyGIV prosjektlederne for å kjenne godt til hverandres arbeid, og tenke ut mulige berøringspunkter. Kommunale prosjektledere i NyGIV har deltatt på samlinger som prosjektleder har organisert for skolene. Viktig møter og samlinger: var den første samlingen for Regional GNIST på Gardemoen i regi av KD og Udir var det konferanse for UH sektoren om skolebasert kompetanseutvikling i regi av Udir var det samling om pilotering av GNIST i regi av NTNU. 13

15 20.11 var det en årlig GNIST konferanse på Lærernes Hus i Oslo i regi av Sentral GNIST (KD) : Høgskolen i Vestfold og Prosjektleder GNIST Vestfold presenterte samarbeidet på partnerskapsmøte i Sentral GNIST i KD : Regional GNIST prosjektledermøte i Stavanger 25.1: Midtveismøte for pilotering av SKU, Høgskolen i Vestfold 29.1: Regional samling om Strategien for ungdomstrinnet, Presterød ungdomsskole (Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg) : Samling for skoleeier og skoleledere i pilotkommuner om organisering av skolebasert kompetanseutvikling på Gardemoen : Samling for tilbydere i SKU på Værnes. NTNU ansvarlig 5.3: Høgskolen i Vestfold og prosjektleder i GNIST vestfold presenterer samarbeidet for Utdanningsforbundet sentralt 7.3: Samling for GNIST prosjektledere i Oslo. Sekretariatet i GNIST ansvarlig (KD) 14.3 Regional temasamling om Strategien, Sande ungdomsskole (Svelvik, Sande og Holmestrand) Mars- juni: Informasjons/dialogmøter for deltakere i pulje 1. Både kommune og fylkesvis. Regional GNIST prosjektledere har organisert «GNIST i Øst». Det er et mindre forum hvor vi drøfter saker av overordnet karakter, og hvor vi deler erfaringer knyttet til utviklingsarbeidet. 14

16 Strategiske drøftinger videre: 1. Samarbeid med NyGIV: - Hvordan integrere og videreføre erfaringene og kunnskapen fra NyGIV arbeidet inn i arbeidet med strategien for ungdomstrinnet? - Hvordan sikre et godt samarbeid med fylkeskommunal prosjektleder i NyGIV? 2. Nettverk og modeller for bruk av utviklingsveiledere: - Hvilke gode modeller ser vi for bruk av utviklingsveiledere? - Hvordan styrke/støtte nettverksstrukturer og hvordan motivere til å delta i nettverk? 3. Helhet i skoleutviklingen: - Hvordan få de ulike tiltakene til å henge godt sammen? - Hvordan utvikle kulturer som sikrer tett, målrettet og tydelig oppfølging? - Hvordan kan seminar om skoleutvikling m/eirik Irgens bidra til å forankre, forplikte og styrke arbeidet med skoleutvikling videre? 4. Informasjon og Kommunikasjon: - Hvordan sikre at alle berørte parter/partnere er godt orientert? 15

17 Forslag til strategi: 1: NyGIV: Mål: -Integrere og videreføre erfaringene fra NyGIV både innenfor kompetanse og nettverkserfaringer, både på kommune og fylkesnivå - gi alle lærere i ungdomsskolen kompetanse i NyGIV metodikk knyttet til lesing, skriving og regning som grunnleggende faguavhengige ferdigheter Tiltak: - Kommunale prosjektledere i NyGIV og prosjektleder GNIST inviterer kommuner (i nettverk) til samlinger med tema: «NyGIV for alle». Målet er kompetanseutvikling for alle lærere ved ungdomstrinnet innen lesing, skriving eller regning for å implementere NyGIV metodikk for alle lærere på ungdomstrinnet. - Kan vi tilby kompetansehevingsdager med eksterne forelesere hentet fra NyGIV prosjektet? - Hvordan kartlegge nettverk? - Fylkeskommunal prosjektleder i NyGIV som representant fra Fylkeskommunen i GNIST 2: Nettverk for bruk av utviklingsveiledere: Mål: - utvikle gode modeller for bruk av utviklingsveiledere som ivaretar både faglig nettverk dem imellom og god støtte for skoleeier - Utviklingsveiledere som sentrale aktører i det regionale arbeidet med skoleutvikling 16

18 Tiltak: - Utfordre GNIST partnerskapet på å drøfte gode og bærekraftige strukturer for bruk av utviklingsveiledere - Sette på dagsorden i Lederforum - Hente inn erfaringer fra NyGIV 3: Helhet i skoleutviklingen Mål: - Skape gode arenaer for faglig påfyll, dialog og drøfting av skoleutvikling i lys av Strategien for ungdomstrinnet Tiltak: - Opprette en arbeidsgruppe tilknyttet fagseminaret om skoleutvikling med Eirik Irgens. Denne gruppa kan ha et «utvidet» mandat som gjeler oppfølging og videreutvikling - Samordne utviklingstiltak og prioritere satsingsområder 4: Informasjon og kommunikasjon Mål: - Alle parter er godt informert om tiltak og strategi Tiltak: - Prosjektleder orienterer GNIST partnerskapet om strategi og tiltak, og sørger for god og tydelig dialog med partnerne 17

19 Faglige ressurser for lærere Ungdomstrinn i utvikling - ressurser for lærere Udir har laget nettressurser som lærere og skoleledere kan ta i bruk i utviklingsarbeidet for en mer praktisk, variert og motiverende opplæring for elevene. Faglige ressurser På finner dere fagstoff, eksempler på god praksis og andre pedagogiske ressurser i lesing, skriving, regning og klasseledelse til lærere. Dere finner også relevant fagstoff og ressurser om vurdering for læring og organisasjonslæring. Film Vi har nylig laget en film, som vi håper vil inspirere lærerne til å jobbe enda mer praktisk og variert. Sammen med filmen finner dere også refleksjonsspørsmål, som kan være et utgangspunkt når dere snakker sammen om undervisningen på skolen deres. Filmen og spørsmålene finner dere her: Brosjyre Dere har i løpet av de siste ukene også mottatt brosjyren «Praktisk og variert». Denne brosjyren retter seg mot lærere, og gir en liten smakebit av innholdet som er publisert på Brosjyren finner dere også her: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet

20 19