Prosess, dokumenter, roller, retning for skoleutvikling, mål, utfordringer.. Kari V Aagaard, HTV-samling 22.mail 2013

Transkript

1 + Forholdet til og mellom skoleeiere, -ledere og tillitsvalgte Prosess, dokumenter, roller, retning for skoleutvikling, mål, utfordringer.. Kari V Aagaard, HTV-samling 22.mail 2013

2 + Program Presentasjoner Skolebasert kompetanseutvikling. Hva, hvorfor og videre retning Samarbeidet prosjektleder UH - skoler/kommuner Prosess i Østfold Hvordan sikre gode møter i prosessen Alle starter nå og Pulje 1 Videre arbeid i Østfold Østfoldrapporten og GNIST Indikatorrapport 2012 Profesjonsetisk plattform Utfordringer videre

3 + Samarbeid for utdanning Arbeidsutvalg UDF, KS, HiØ, ØFK, FM, Styringsgruppa for kommunale skoleeiere Samme som GNIST AU Årlig ledermøte 2013: Utdanningsdirektøren Lærerprofesjonens etiske plattform. FoU på HiØ Pedagogstudentene AUs arbeid nå: bl.a arbeidsseminar med mediebedriftene Østfoldskolen fremover, Østfoldrapporten

4 + Hva er GNIST? Partnerskap Økt omdømme/status (GNISTmål 1) Økt rekruttering (GNISTmål 5) Har du det i deg? Verdens fineste stilling (barnehage!) Økt kompetanse/kvalitet (GNISTmål 2-4) Alle nivåer Flere veier til yrket og karriereveier St.meld 11 ( ) Læreren. Rollen og utdanningen Veiledning av nyutdannede Gnistweb.no - GNIST Indikatorrapport

5 + GNIST Østfold Arbeidsutvalget prosjektleders oppdragsgiver UDF, KS, ØFK, FM, HiØ, rep fra skoleeierne Prosjektleders rolle Bistå kommuner (skoleeiere og ledere) med implementeringen av strategien for skolebasert kompetanseheving Kartlegge og bistå i analyse av behov for kompetanseutvikling og tidspunkt for bistand fra HiØ Tilrettelegge for møtepunkter Annet GNIST-arbeid

6 + HiØ/OFA Ny GIV Kommuner FM -kontor -arbeisgiver Prosjektleder KD, Udir og GNIST - Sekretariat - Nettverk AU UDF

7 + EVU-regionen Oslofjordalliansen (OFA) 6 EVU-regioner i Norge OFA: Østfold, Vestfold, Buskerud, Ås/Follo I denne satsingen: Ås tilbyder kun i Akershus Østfold koordinerer felles arbeid i OFA/GNIST

8 + Dokumenter ang Skolebasert KompetanseUtvikling (SKU) St.meld 22 (2012) Motivasjon-Mestring-Muligheter Motivasjon og mestring for bedre læring. Strategi for ungdomstrinnet. (Aktørenes roller og ansvarsområder, s ) Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling GNIST prosjektleder bistår implementering St.meld 20 ( ) På rett vei Revidert rammeverk for skolebasert kompetanseheving16/5-13. Rammer og prinsipper. Gjelder alle skoler med u-trinn! Plan for skolebasert kompetanseheving 16/5-13. Roller, ansvar og finansiering

9 + Skolebasert kompetanseutvikling - Udir s definisjon «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid»

10 + Skolebasert kompetanseutvikling hva er det? Prinsipper for skolebasert kompetanseheving = organisasjonsutvikling ALLE nivåer og aktører målretter innsatsen for at Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal fullføre videregående opplæring

11 + SKU-modellen

12 + Retningen for skolebasert kompetanseutvikling Vurdering og analyse FØR endringsarbeid igangsettes Analyseverktøy skal brukes som er refleksjons- og vurderingsprosess Skoler med felles mål lykkes best Systematisk komp.utvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon Tydelige forventninger fra leder/eier Der ny praksis erstatter/supplerer skjer utvikling raskere TID til å utvikle felles språk og oversette for hverandre hva/hvordan man tolker/oppfatter Veiledning fra erfarne skolefolk og eksterne: inspirasjon og nye perspektiver Faglig påfyll+erfaringsutveksling+eget arbeid Teori + empiri

13 + Måloppnåelse Hvordan vurdere måloppnåelsen? (fra rammeverket) Motivasjon Praktisk og variert undervisning som oppleves utfordrende og relevant Færre med svake grl. ferdigheter Flere med gode grl. ferdigheter Gutters leseferdigheter heves Tiltak i strategien gjennomføres Elevene skal delta i utviklingsprosessene

14 + Prosjektleders rolle mellom UH og skoler/kommuner Skolenes spesifikke utfordringer og muligheter Hvordan styrker kan overvinne/redusere begrensninger Skyss-skoler har færre muligheter for justering av arbeidsdagen Når er det hensiktsmessig for skoler å samarbeide, og om hva Hvordan utnytte samarbeidet noen skoler har med UH i et regioner/ kommuner der skoler fases inn i to-tre puljer Hvordan kan kommunen ivareta skoler utenfor pulje HiØs utfordringer og muligheter Arbeidstid Satsingen er en dråpe i havet mht økonomiske rammer FoU Praksisnær eller ikke Kompetanseheving i fht grl.ferdigheter i alle fag vs faglærere Positiv innstilling og aktiv teamleder

15 + Utfordringer i fht skole/kommune- UH-andre aktører Sammenhengen mellom nasjonalt kompetansehevingsprogram for støttefunksjoner og skoleeiere/ledere, og HiØs kompetanse og læring innen samme område Ev dårlig UH-omdømme skal snus til suksess Felles forståelse og like forventninger. Avtale og rolleavklaringer. Analyse: fra kvantitative data til kvalitative svar UTFORDRINGER PROBLEMER (?) SYSTEMER = LØSNINGER (?)

16 + Prosessen i Østfold 1/3 Relasjonsbygging: Mail, oppstartsamling og kommunebesøk 1. mål: på fornavn, forståelse for roller, legitimitet Mail og Nyhetsbrev: Talk the walk. Avstemming med AU.

17 + Prosessen i Østfold 2/3 Skolefaglig møte (skoleeiere/fagsjefer): Før tilsetting av prosjektleder (høst 2012) Underveis i kartlegging av skoler og kommuner. Felles forståelse for utrulling (vinter 2012/13) Forankre felles forståelse for Planen. Prøve å samkjøre utviklingsveiledere. (vår 2012) Møter i Utdanningsforbundet Ledere, HTV og lokallag. Flere runder viktig. Innstillingen til Pulje 1 transparent og omforent.

18 + Prosessen i Østfold 3/3 Møter med Ny GIV-nettverk og samarbeidet med Ny GIV Østfold Gjennomgang av prosess hos FM God og RIKTIG informasjonsflyt viktig Flere arenaer med samme budskap forsterker og tydeliggjør

19 + Et godt møte i prosessen? Klar agenda og hensikt i forkant Forberedelser og vennlig styring Kunnskapsrik informasjon. Berolige kaotiske følelser (flere svar gir flere spørsmål i prosessen ) Uforutsette innspill kan gi møtet ny vending, hvordan utnytte vendingen Oppsummering og innspill på +/- Følge opp Hyppige og korte - Færre og lengre? Servering Ikke altfor formelle

20 + Alle starter høsten 2013

21 + Pulje 1. Hvem og hvorfor? Indre: 1 pilot og 5 småkommuner Fredrikstad: 4 store skoler Ulike utfordringer og behov KDs og Udir s kriterier Fylkesmannens rolle Transparent prosess

22 + Våren 2013 Fokus på Pulje 1. Hyppig kontakt Arbeidsmøter Forankring hos partene i GNIST Kontakt med HiØ Skoleledere og skoleeiere: trygghet og tillit Brevet Kurs i hensikt med og bruk av Ståstedanalyse Revidert rammeverk Overordnet plan Oppstartsamling juni Så: fra kortsiktig jobbing til mer langsiktig planlegging. Glansbildet juni Hensikt og tiltak

23 + Videre arbeid 2013 Pulje 2-4 klargjøres i samarbeid med skoleeiere Kurs i Ståstedanalyse Skolefaglig nettverk Utlysing av utviklingsveiledere Samling for skoler utenfor Pulje 1: Hvordan starte på egenhånd?

24 + Hvordan ivareta alle parter samtidig? All informasjon til eiere, ledere, HTV, partnere I Pulje 1 får også ATV all informasjon HTV og ATV inviteres til alle møtepunkter

25 + Østfold: Relativt få skoler gir mange og fleksible muligheter Skolebesøk Hvordan utnytte egen kompetanse Når trekke inn ekstern kompetanse

26 + Hvordan ting henger sammen - bl. a. Fylkesmannens Østfoldrapport 2013, kap 5: Kommunenes tjenesteyting Barnehage: dekning og antall skolerte ledere/lærere s.39/40 IOP. Bruk av ressurser og tiltak. Lærertetthet og undervisningstimer s Skolebasert eler individfokus Kompetanse hos skoleeiere og ledere: spredning, kollektiv tenking, endringsprosesser Småkommuners spesielle forutsetninger, mht bl.a få fagpersoner i kommuneledelse. Kortsiktige eller langsiktige planer. Hvordan få med politisk ledelse Autonome skoleeiere og Østfoldskolen Ny GIV og samarbeidet mellom kommuner og Fylkeskommunen

27 + GNIST Indikatorrapport 2012 Hovedmål 1: Økt status for læreryrket Hovedmål 2: Økt kvalitet i lærerutdanningene Hovedmål 3: Økt kvalitet i lærerprofesjonen Hovedmål 4: Økt kvalitet i skoleledelsen Hovedmål 5: Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene

28 + Profesjonsetisk plattform Hvordan se denne i sammenheng med retningslinjer og rammeverk? Hvordan bevisstgjøre profesjonen på plikten til å holde seg oppdatert og utviklingsorientert? Faglig Knytte forskningsbasert teori opp mot egen praksis og erfaring Nettsider og ressurser Vurderingsprinsipper Grunnleggende ferdigheter IKT som verktøy i undervisningen og VfL

29 + Utfordringer Møte ulike behov samtidig. Ivareta ulike personligheter Realistisk optimisme. Finne muligheter innenfor begrensningene Tydelig diplomat GODE RELASJONER TAR TID, MEN GIR TRYGGHET, VELVILJE, POSITIVISME OG MULIGHETER. Endelig gode relasjoner à nye utviklingsveiledere Østfoldrapportens utfordringer videre Nasjonale og internasjonale rapporter 2014: Hvor er limet? Mediene og kapital GNIST à Samarbeid for Utdanning i Østfold. Ivareta partnerskapet?!

30 + Østfold En suksess??!!