Ungdomstrinn i utvikling

Transkript

1 Ungdomstrinn i utvikling Kunnskapsnett Romsdal 25. Februar 2015 ra@hivolda.no

2 Agenda Reformenes utgangspunkt hvor kommer reformideene fra? Translasjonsteorier om oversettelser Om organisasjon og ledelse Aksjonslæring prosessmodell Organisering i programmet Avtaler og forpliktelse mellom kommunen og HVO

3 Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS «krise» i den politiske diskurs Kunnskapsløftet «Tung bør å bære» - Fornyelse av ungdomstrinnet

4 Reformpolitikk i et globalt perspektiv Rapport OECD Peker på at Norge mangler en klar strategi for å gjennomføre reformer og endringer i utd.syst. som er gjennomgående for alle nivåer i systemet Meld. st. 22 God læring og godt læringsmiljø gjennom tilpassing og bedre klasseledelse Bedre opplæring i lesing, skriving og regning Strategien KD Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving Skolebasert kompetanseutvikling Rammeverk UDIR Informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling

5 Politiske spørsmål pedagogiske svar Departementet ber i 2009 OECD om en land-rapport om ungdomstrinnet (OECD) Improving Lower Secondary Schools in Norway 2011) Denne ble bakgrunn for Meld.St. 22 ( ), Mestring Motivasjon Muligheter «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert kompetanseutvikling og styrking av skolen som lærende organisasjon er hovedprinsipper for kompetansesatsing i ungdomstrinns meldingen» Skolebasert utvikling et paradigmeskifte?

6 Departementets strategi: Motivasjon og mestring for bedre læring Overordna mål: alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående Tre innsatsområder: Lesing skriving Regning (klasseledelse) Læringsledelse ående opplæring

7 Utdanningsdirektoratets rammeverk for skolebasert utvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. (Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet , kap 2)

8 Kopiering - rask tilkopling Frastøting endringsforsøk mislykkes. Praksis som før Translasjonsteori: Om oversettelse av reformideer (Røvik 2014) To begrep: Oversettingsmodus - oversettingsregler Oversettingsmodus Det reproduserende modus Det modifiserende modus Det radikale modus Oversettingsregler Tilpassing til kontekst: Legge til Trekke fra Omvandling

9 Translatørkompetanse: En kritisk faktor for å lykkes med implementering Mislykket implementering skyldes ofte dårlig lokalt oversettelsesarbeid Oversett, men en stadig viktigere kompetanse

10 Røvik: Hvordan lykkes med å lage gode lokale oversettelser av ideer? Fire dyder: 1. KUNNSKAP Kunnskap om kontekster det oversettes fra. Dekontekstualiseringskompetanse Rekontekstualiseringskompetanse Kunnskap om kontekster det oversettes til Sorteringskompetanse Konfigurasjonskompetanse

11 2. MOT Når oversetteren må være språksetter Etterdikteren 3. TÅLMODIGHET Oversetteren som viruspasser 4. STYRKE Den mektige versus den avmektige oversetter.

12 Rektor som translatør (Røvik 2013) Betydningen av kunnskap Betydningen av mot Betydningen av tålmodighet Betydningen av styrke

13 To perspektiver på organisasjon og endring (E. Irgens, 2011) Instrumentell tilnærming Syn på endring: Programmering Rasjonelt, mekanisk byråkratisk, instrumentelt Kjennetegn: programmering, sentralstyring, oppskrift, kontroll Fokus på strukturer, planer, måldokumenter, kvantifiserbare mål, delmål og hierarkisk struktur Endring som teknisk utfordring Fortolkende tilnærming Syn på endring: Læringsprosess Fortolkende, konstruktivistisk, lærende, adaptivt, eksplorativt Kjennetegn: Tilpassing, delegering, menings-skaping, lokale muligheter og begrensninger Fokus på prosess, mening, verdier, normer, grunnsyn, retningsgivende mål hvor prosessene får oppmerksomhet Endring som kreativ prosess HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER? HVA BLIR LEDERUTFORDRINGENE HER?

14 To perspektiver på ledelse: Reproduktiv ledelse: Leter etter ferdige svar og løsninger på problemer Opptatt av at bestemte kunnskaper, ferdigheter, metoder eller oppskrifter er viktige å lære Læring er å lagre kunnskap Produktiv ledelse: Opptatt av å få i gang refleksjonsprosesser utover det å tilegne seg bestemte kunnskaper Opptatt av at ny kunnskap skapes gjennom sosial samhandling i skolen Læring er problemløsning

15 Nyere forskning om ledelse: Ledelse er i stor utstrekning teamarbeid Lederteamet har fokus på elevenes og personalets læringsprosesser Skolenes verdigrunnlag formuleres i en pedagogisk plattform Det er mange som tar initiativ til og utøver ledelseshandlinger Ekstern anerkjennelse oppleves som særdeles viktig. Blikket for egen aktivitet skjerpes

16 Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en kontinuerlig prosess, det er ikke noe man «er» En lærende organisasjon forutsetter pedagogisk ledelse, ikke bare administrative tiltak Er skoleorganisasjonen vår utformet for kollektiv læring og profesjonell utvikling?

17 Aksjonslæring som teoretisk referanseramme i skolens praksis Gjennomføring Planlegging Handling/endring Konstruktive spørsmål Nytt mål/nytt grunnlag Observasjon Konstaterende spørsmål Refleksjon Vurderende spørsmål MÅL

18 Ungdomstrinn i utvikling Endringsstrategier Strukturell endring: Handler om policy, programmer, regler og prosedyrer Attraktive for politikere og utdanningsmyndighetene, strukturelle endringer kan bli instruert og gitt som pålegg En endring av skolekultur: Forutsetter endringer av grunnleggende antakelser, tro, forventninger og holdninger som representerer normer og forventninger hos organisasjonsmedlemmene. Kulturell endring kan ikke på samme måten som strukturell endring bli instruert eller gitt som pålegg.

19 Utfordringer i endring av skolekultur Endringer i kulturer utfordrer normer og verdier i skolen Endring av kultur utfordrer også skolens «harmoni», konflikter en naturlig del av endringsprosessene Til forskjell fra mange strukturelle endringsprogrammer, kulturell endring er en helhetlig systemendring som ikke kan følge en oppskrift eller et ferdig program Kulturelle endringer krever en profesjonell forpliktelse til kontinuerlig utvikling og forbedring i et profesjonelt læringsfellesskap You will never arrive

20 Dialog seminar Dialog seminar Utviklingsstrategi - prosessmodell Utviklingsprogram over tre semester 2. Samling skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole Arb. På den Enkelte skole 3. Oppsummende samling Nettverk 1. Oppstart Skoleledere Skoleeier Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning Lederveiledning Skoleutvikling i praksisfeltet

21 Regning Lesing Skriving Deltakende kommuner/satsingsområder/møtesamlingsplan Kommune /privat skoleeier Navn på skoler Tema for kompetanseutvikling Oppstart kommune Oppstart skole - (6 timer) Molde Bekkevoll ungdomsskole aug Bergmo ungdomsskole aug Skjevik b/u-skole aug Vågsætra b/u-skole aug Sekken oppvekstsenter aug Privat Molde friskole 1 13.aug Nesset Eidsvåg b/u-skole 1 14.aug Indre Nesset b/u-skole 1 14.aug Midsund Midsund skule 1 Aukra Julsundet skole 1 1 Riksfjord skole 1 1 Fræna Bud b/u-skole 1 Fræna ungdomsskole 1 1 Hustad b/u-skole 1 Vestnes Helland skole 1 12.aug Tomrefjord skole aug Rauma Åndalsnes ungdomsskole 1 15.apr 11.aug Åfarnes skole 1 11.aug Måndalen skole 1 11.aug Klasseledelse Lederveiledning Møter/dialogseminarer 1. dialogseminar Lederveiledning (4 timer) 2. dialogseminar (4 timer) Lederveiledning oppsummering (6 timer) Lederveiledning

22 Første oppstartsamling Avtaler og forankring Oppstart i den enkelte kommune: Deltakere: Skoleeier (politisk nivå) Rådmannsnivå (skolefaglig ansvarlig) Skoleledere (rektorer, inspektører) Organisasjonene Hensikt innhold: Avtaleforhandlinger, drøftinger Forankringsarbeid i kommunen/skolene

23 Organisering udir sin modell GNIST nasjonalt UHsektor Nasjonale sentre Andre fagmiljøer KD Udir FM opplæring opplæring Skoleeiere Gnist regionalt Gnist prosjektledere Fra «Ny-Giv» prosjektet Ekspertlærere Skoler Utviklings veiledere Fra «veilederkorps» prosjekt

24 Anbefalinger for videre forberedelser Sette seg inn i hoveddokumentene for satsinga: Meld.St. 22 ( ), Motivasjon mestring muligheter DPDFS.pdf Kunnskapsdepartementets strategiplan: Motivasjon og mestring for bedre læring 276B_strategi_for_ungdomstrinnet.pdf Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling ebasert_kompetanseutvikling_pa_ungdomstrinnet_2013_2017.pdf?epslangu age=no