Hvordan står det til med lesingen?

Transkript

1 Hvordan står det til med lesingen? Resultater fra ulike leseprøver Jostein Andresen Ryen

2 Hva er lesing? To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende måte, fordi det omfatter og påvirkes av en lang rekke faktorer Kulbrandstad (2003): «lesing er mange forskjellige ting samtidig» (s. 47) Bråten (2007): «leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst» (s.11) OECD/PISA 2007: «reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential and to participate in society»

3 Hva er lesing? Lesing er ikke naturlig. Lesing må læres. Å lære å lese endrer hjernen din.

4 Hva er lesing? En kompleks aktivitet, der syn minne (språk)kunnskap språkerfaring personlige erfaringer spiller inn

5 Ulike leseprøver

6 Ulike prøver ulike formål og funksjoner Kartleggingsprøver (lesing og regning er obligatorisk) Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ- og skolenivå Karakter- og læringsstøttende prøver Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget Nasjonale prøver (lesing, regning, engelsk lesing) Kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål Gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, skoleledere og regionale myndigheter som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid

7 Ulike prøver ulike formål og funksjoner Avgangsprøver/eksamen Avsluttende vurdering i ulike fag, som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om elevens kompetanse i faget Internasjonale studier (PISA, PIRLS, ICILS, ICCS, TIMSS) Vurdering av norske elevers kompetanse relatert til andre land som grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming. Utvalgsprøver som måler utvikling over tid.

8 Resultater PISA 2012

9 Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i matematikk Bedre læringsmiljø i norske klasserom

10 Deltakelse i PISA 2012 Internasjonalt I Norge - 65 land grunnskoler - 34 OECD-land - Omtrent 4700 elever

11 PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse hvert tredje år Alle de tre fagområdene er med hver gang for å kunne måle endring over tid Ett av fagområdene blir vektlagt hver gang Matematikk er hovedområde i PISA 2012 Alle resultater er anonyme på elev- og skolenivå

12 Papirbasert prøve og digital prøve

13 Liten endring over tid i norske prestasjoner Matematikk Naturfag Lesing

14 Prestasjoner i et nordisk perspektiv i 2012 Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet 60 Matematikk Naturfag Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige

15 Norge Danmark Finland Island Sverige OECD Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Lesing Naturfag Matematikk

16 Mindre uro i klasserommet Elevene hører ikke etter hva læreren sier Det er bråk og uro Læreren må vente lenge før elevene roer seg Elevene får ikke arbeidet ordentlig Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt

17 Bedre samhandling mellom lærer og elev Elevene kommer godt overens med de fleste lærerne De fleste lærerne er interessert i hvordan elevene har det De fleste av lærerne mine lytter virkelig til hva jeg sier Hvis jeg trenger ekstra hjelp, vil lærerne mine gi meg det De fleste av lærerne mine behandler meg rettferdig

18 Land Gj.snitt Lesing Norske elever presterer over OECDgjennomsnittet i lesing Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico 424

19 Lesing i de nordiske landene fra

20 PIAAC*-resultater fordelt på aldersgrupper *Programme for the international Assessment of Adult Competencies. Norge kom på delt fjerdeplass i Literacy etter Japan, Fjnland og Nederland.

21 PIAAC i Norge

22 PISA Prestasjonsnivåer i lesing Under nivå 1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 og 6

23 Nivåer i lesing i Norden fordelt på kjønn

24 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496

25 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøk Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. Trinn (9.) (ikke sign.) Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn PISA trinn PISA trinn PISA 2012 (digital prøve) 10. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

26 Hovedfunn Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Noe tilbakegang i matematikk Få elever på de høyeste prestasjonsnivåene Fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land

27

28 Når skårer norske elever lavere enn forventet? når teksten er «voksen» eller «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning når teksten er plassert på slutten av prøven

29 Når skårer norske elever høyere enn forventet? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten krever forståelse av ironi, er morsom eller spennende når de blir bedt om å ha egne meninger

30 Nasjonale leseprøver De nasjonale leseprøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i læreplanen i Kunnskapsløftet. Både lesing som grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLSundersøkelsen.

31 Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

32 Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE måles i nasjonale prøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon)

33 Tre aspekter ved leseforståelse (i PISA, læreplanene og nasjonale prøver) Finne fram til og hente ut informasjon (ca 30% av oppgavene) Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) Reflektere og vurdere (ca 20% av oppgavene) Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet. Vurderingsveiledningen viser hvilket aspekt hver oppgave måler

34 Tekstutvalget Kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjenspeiles i tekstutvalget Leseprøven inneholder fagtekster knyttet til ulike fag og i forskjellige sjangre og teksttyper (beskrivende, instruerende, argumenterende tekster og alltid én skjønnlitterær tekst. Sammenhengende tekster og sammensatte tekster med tabeller, kart og grafer Tekstene er autentiske, dvs ikke konstruert for prøven. Det er ikke mulig å ha med alle fag i en prøve, så norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.

35

36 Informerende sakprosa Naturfag P-verdi 71,8 Jenter 73,8 Gutter 69,8 Diff. 4,0

37 Fortellende sakprosa Samfunnsfag/Rle P-verdi 64,2 Jenter 64,5 Gutter 63,8 Diff. 0,7

38

39 Nyhetsgrafikk Naturfag P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 72 Jenter: 70 Gutter: 65

40 Novelle Norsk, RLE P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 68 Jenter: 66 Gutter: 60

41 Reklame Norsk, samf.fag P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 72 Jenter: 70 Gutter: 66

42 Fagtekst, tabell Samf.fag, matematikk P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 71 Jenter: 68 Gutter: 63

43 Fagtekst, figurer Naturfag P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 68 Jenter: 63 Gutter: 61

44 Fortelling Norsk, samf.fag P-verdier (%): 8. trinn: trinn: 57 Jenter: 49 Gutter: 48

45 Skjønnlitteratur i nasjonale prøver er hovedpersonen avgjørende for guttene? 2007 Karin Sveen: Stygg, slem og fattig (konflikt mellom mor og datter) 2008 Erlend Loe: Epletreet (om gutter som går på epleslang og ødelegger et epletre) 2009 Faïza Guène: En tur med metroen (om en jente som bor med enslig mor i Paris) 2010 Roy Jacobsen: Sjakkspillet (om fysisk og psykisk maktkamp mellom to gutter) * Dobbelt så stor kjønnsforskjell i 2007 og 2009 som i 2008 og 2010

46 Oppsummert: Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon, sammenliknet med oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting

47 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør? Journalistiske tekster Informasjonstekster som er dominert av ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer Nyhetsgrafikker med mye og kompleks grafisk framstilt informasjon kan bety at gutter har mer erfaring med denne typen framstillinger * Oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte