Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver

Transkript

1 Hva vet vi om de gode leserne bortsett fra at de leser? Resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver Tove Stjern Frønes ILS, UiO

2 Riktignok er vanskelighetene uhyre store. Fremfor alt mangler den lærelystne arbeider, tross all god vilje, de rette forkunnskaper, et tilstrekkelig bredt og fast grunnlag å bygge på. Han mangler tid, tilstrekkelig og avpasset tid til lesning. Han mangler som regel også et passende sted å lese på. Det må spares på lys og varme. Støi og kalde føtter er i stand til å gjøre ende på den aller største iver efter å lære. Haakon Lie og bibliotekar Hjartøy, 1935, Om lesning

3 Trøndelagskonferansen 28. oktober 2011 De gode leserne Arbeid med lesing Strategier Digitale it utfordringer Engasjement

4 Reading Literacy i PISA Definisjon: Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utviklesine kunnskaper ogevner evner, ogdeltai samfunnet. Lesing i Kunnskapsløftet 2006: for å delta i yrkeslivet for ta seg fram i samfunnet å lese for å lære å delta i sosialt liv for opplevelse og underholdning (OECD 2009)

5 Endring i lesing i Norden

6 Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i Norden Norge Danmark Finland Island Sverige Nivå 5og over Nivå 1 og under

7 Metakognisjon Kunnskap og bevissthet om tankeprosessene Bevissthet om hvorvidt teksten blir forstått (overvåke egen lesing) Kunnskap om lesestrategier og aktiv og bevisst bruk av strategier mens manleser leser. (Pressley 2001) Elever som er i stand til å tilpasse ulike strategier til oppgavene de skal løse, og i tillegg er svært engasjerte i det de leser, vil i større grad enn andre gjøre det bra på skolen Såkalte effective learners (Guthrie og Wigfield 2000)

8 Lesestrategier for å forstå og huske en tekst 1. Jeg konsentrerer meg om de delene av teksten som er lette å forstå. 2. Jeg leser raskt gjennom teksten to ganger. g 3. Etter at jeg har lest teksten, diskuterer jeg innholdet med andre. 4. Jeg setter strek under viktige deler av teksten. 5. Jeg oppsummerer tkt teksten med mine egne ord. 6. Jeg leser teksten høyt for en annen person.

9 Strategibruk, «Forstå og huske teksten» OECD gjennomsnitt=0

10 Lesestrategier Forberede lesingen Foregripe Overvåke Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur kt r Vurdere Oppsummere

11 Modellering Læreren må forklare og modellere strategiene. Elevene må praktisere strategiene i mange ulike situasjoner og med forskjellige tekster. N k k j h i Nye tekster krever ny gjennomgang uavhengig av fag.

12 Hva er det å forstå det man leser? Vi må fktik faktisk sjekke jkk om vi har forstått. Alletekster haren innebygd fasit, altsåen fortolkningsramme som tolkninger med rimelighet beveger seg innenfor. NB! Rammen kan romme motstridende ttid d tolkninger. Dette gjelder i like stor grad sakprosa som skjønnlitteratur. Elever må både lære å lese riktig og å finne rammen.

13 Engasjement I PISA er engasjement knyttet til selvbestemmelse og er en fellesbetegnelse for: interesse for lesing autonomii i leseatferd lesing som sosial interaksjon lesepraksis Personer med høy grad av selvbestemmelse har: kjennskap til hvilke verdier som gjelder i den kulturen de lever i selvstendighet og kompetanse til å ta ansvar for egne valg og handlinger (Ryan og Deci2000)

14 De engasjerte leserne De gode leserne har en høy indre motivasjon og ser på lesing som en aktivitet som har en verdi i seg selv De D gode leserne leser mye, i mange sammenhenger og av ulike grunner De gode leserne har personlige favoritter når det gjelder sjangrer og forfattere De gode leserne er målbevisste når det gjelder valg av lesestoff De gode leserne vet hvilke krav som stilles til lesing innenfor utdanning, i yrkeslivet ogi samfunnet for øvrig

15 Daglig lesing for fornøyelsens skyld og leseskår

16 Lesing av skjønnlitteratur og leseskår

17 Motivasjon den sterkeste kraften bak leseinteresse, holdninger til lesing og lesevaner avgjørende for evnen og viljen til å lese grunnen til å lese noe vil oppnå mål med lesingen positive holdninger til lesesituasjonen innsats og utholdenhet (Gardner og Tremblay 1994) at læreren motiverer bør vektlegges like mye som å lære at læreren motiverer bør vektlegges like mye som å lære elevene gode lesestrategier (Guthrie, 2008)

18 Når skårer norske elever høyere enn forventet? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten krever forståelse av ironi, er morsom eller spennende når de blir bedt om å ha egne meninger

19 Når skårer norske elever lavere enn forventet? når teksten er «voksen» eller «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning når teksten er plassert på slutten av prøven når de må svare med egne ord

20 Lesekapasitet Avkodingsferdigheter Lesehastighet Utholdenhet Flyt Når elever eller voksne når et visst nivå, skjer en overgang fra å lese for lesetreningens skyld kldtil å lese for å lære og oppleve.

21 Trekk ved tekster i digitale medier Det digitale mediet gir store fordeler: Ny informasjon er direkte tilgjengelig via lenker og tekstenes nettverksstruktur Umiddelbar tilgang gtil den nye informasjonen og nye søk kan gjennomføres raskt Informasjon kan lett ses i sammenheng med beslektede tema Hovedutfordringer: Digitale tekster er enorme i omfang Krever unik kildevurderingskompetanse Leseren må holde oversikt over hovedstrukturen på nettstedet

22 Hovedresultater Land Gj.snitt St. avvik Sør-Korea 568 (3,0) 68 New Zealand 537 (2,3) 99 Australia 537 (2,8) 97 Japan 519 (2,4) 76 Hong Kong 515 (2,6) 82 Island 512 (1,4) 91 Sverige 510 (3,3) 89 Irland 509 (2,8) 87 Belgia 507 (2,1) 94 Norge 500 (2,8) 83 OECD gj.sn. 499 (0,8) 90 Frankrike 494 (5,2) 96 Macao (Kina) 492 (0,7) 66 Danmark 489 (2,6) 84 Spania 475 (3,8) 95 Ungarn 468 (4,2) 103 Polen 464 (3,1) 91 Østerrike 459 (3,9) 103 Chile 435 (3,6) 89 Colombia 368 (3,4) 83 ( ) Standardfeil i parentes Digital lesing Prosentiler Gjennomsnitt og konfidensintervall (±2SE)

23 Kjønnsforskjeller New Zealand Norge Irland Island Polen Australia Sverige OECD gj.snitt Belgia Japan Østerrike Ungarn Frankrike Spania Chile Sør Korea Macao (Kina) Hong Kong (Kina) Danmark Colombia Lesing på papir Digital lesing Antall poeng i jentenes favør

24 Den norske profilen Vi ser samme tendens i profilen for norske elever i digital lesing som i lesing av papirbaserte tekster Norskeelever elever gjørdet forholdsvis dårligstsammenlignet sammenlignet med alle andre land på informasjonstunge og upersonlige tekster med en strengt saklig, akademisk språkdrakt (som informasjonssider, offisielle hjemmesider). Dette er det vi kaller offentlige tekster i PISA undersøkelsen. Norske elever engasjeres lett i tekster om og for ungdom og spesielt tekster som er brukergenererte og med oppgaver der de blir bedt om å formulere egne meninger (som blogginnlegg, diskusjonsforum, e post meldinger)

25 Navigasjon Leseprøven har store tekstenheter som består av Relevante sider Irrelevante sider I undersøkelsen rapporteres verdier på 3 typer navigeringsindikatorer: Antall sider besøkt Antall relevante sider besøkt Antall besøk på relevante sider

26 Navigasjonsatferd fire elevtyper: De arbeidsomme navigatørene Besøker mange sider, og har gjennomførte kontrollstrategier Bruker mye tid Høy poengsum på prøven De målrettede navigatørene Besøker færre sider, går mer direkte til de mest relevante sidene Bruker kortere tid Høy poengsum på prøven De økonomiske navigatørene Besøker få sider, nesten bare relevante Bruker mindre tid enn de målrettede Gjennomsnittlige prestasjoner De passive navigatørene Besøker få sider totalt, av både relevante og irrelevante Bruker like mye tid som de økonomiske Svake prestasjoner

27 Resultater nasjonale pø prøver Nasjonale prøver 2011 Nivå Nivå Nivå Nivå Nivå Resultater på nasjonale prøver Elev Anne Brage Camilla David Ella Fredrik Poeng Nivå Nivå 3 Nivå 4 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 3 Nivå 3

28 Mestringsnivåer Hensikt Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst t med lite konkurrerende informasjon lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst t med noe konkurrerende informasjon lokalisere elementer flere steder i en tekst t som inneholder klart konkurrerende informasjon lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst

29 Oppgave Tekst Teksttype Format Aspekt Anne Brage Camilla David Ella Fredrik 1Claude Monet Kunstartikkel Flervalg Finne Kunstartikkel Flervalg Tolke Kunstartikkel Flervalg Reflektere Kunstartikkel Flervalgl Tolke Kunstartikkel Flervalg Tolke Kunstartikkel Flervalg Tolke Ungdom i arbeidslivet Arbeidsmiljøloven Flervalg Tolke Arbeidsmiljøloven Flervalg Tolke Anne: Ingen åpne 9 Arbeidsmiljøloven Åpen Tolke Arbeidsmiljøloven Åpen oppgaverfinne Deportert midt i frokosten Novelle Åpen Tolke Novelle Flervalg Finne Novelle Flervalg Reflektere Novelle Flervalg Tolke Novelle Flervalg Brage: Tolke Ingen Novelle Åpen refleksjons Reflektere Novelle Åpen Reflektere Norsk rødliste Tabell Flervalg oppgaver Reflektere Tabell Åpen Tolke Tabell Flervalg Finne Camilla: Ingen Tabell Åpen Finne finne oppgaver 22 Tabell Flervalg Tolke Tabell Flervalg Tolke Redd barna Årsrapport Flervalg Finne Årsrapport Åpen Finne 2 2 David: Kom bare 26 Årsrapport Flervalg Finne Årsrapport Åpen Tolke halvveis! Årsrapport Åpen Reflektere Årsrapport Flervalg l Tolke Årsrapport Flervalg Tolke 1 Ella: 1 Fikser ikke 1 31 Årsrapport Flervalg Tolke tekster med tall i 32Rett i neven Artikkel om mat Flervalg Tolke Artikkel om mat Flervalg Finne Artikkel om mat Åpen Tolke Artikkel om mat Flervalg Finne Artikkel om mat Flervalg Finne Tilbake til skolebenken Obamas tale Flervalg Tolke 1 Fredrik: 1 Gjetter 1 på alle 1 38 Obamas tale Flervalg Tolke flervalgsoppgavene 39 Obamas tale Flervalg Reflektere Obamas tale Flervalg Tolke Obamas tale Åpen Tolke Obamas tale Flervalg Reflektere Av 46 mulige poeng: Nivå 3 Nivå 4 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 3 Nivå 3

30 Teksttyper Skjønnlitterære: 8 noveller, eventyr, fortellinger, historier, romanutdrag Sakprosa: 28 tekster essay, kåseri, artikkel, graf, tabell, slektstre, instruksjon. oppskrift, leserbrev, presentasjon, bokanmeldelse, reisebrosjyre, rutetabell etc etc

31 Fagfordeling tekster Matematikk RLE Norsk Utdanningsvalg Elevdemokrati Mat og helse Naturfag Kroppsøving Kunst og håndverk Samfunnsfag

32 Innhold? Alt mulig!

33 Top 50 lista (10 vanskeligste oppgaver hvert år): Antall % Aspekt Finne Tolke Reflektere Format Åpen, kortsvar Åpen, langsvar Flervalg 22 44

34 Men hva kan vi gjøre? Tiltak skolenivå Lærere på trinnet bør gå gjennom prøvene sammen, analysere resultater på 8.trinn, med tanke på å jobbe målrettet fram mot 9.trinn. Skap møteplasser for å diskutere grunnleggende ferdigheter på tvers av fag X: Nadderud prosjektet X: Gulen og Fjaler Felles språk om lesestrategier i alle fag

35 Tiltak klassenivå Gå gjennom de nasjonale prøvene i klassen, oppgave for oppgave i forskjellige fag, og bruk tekstene til undervisning. i La elevene rette prøven (anonymiserte svar) og diskutere hvorfor svarene er gode eller dårligere. Lær dem forskjellen på Svarmåter/oppgavetyper Leseaspektene finne, tolke og reflektere

36 Klassenivå 2 Fasiter og fortolkningsrom Alle tekster, også sakprosa tekster inneholder alltid flere tolkninger Finn framtil fasitene sammenmed med elevene Finn grensene for en teksts fortolkningsrom Finn grensene for en teksts fortolkningsrom sammen med elevene

37 Tiltak elevnivå INGEN prøver uten tilbakemelding Samarbeid heim skole Sett lesemål sammen med heimen for resten av året: Veiledningsmateriellet på udir.no Ta utgangspunkt i elevens interesser Styrke elevens allerede sterke fag, men også svake fag Leselyst? Noen trenger andre tiltak

38 Anno 1935 Ofte er man slapp og motløs. En kan ha gjort et tilløp, men så syntes muren så altfor høi å komme over. Ja, og så oppgav man det en gang for alle. Men hvorfor tok man nu straks fatt på det vanskeligste? Nei, begynn med de enkle oppgavene som du kan løse, og så: øve, øve, øve! Ta bare ikke fatt på så altfor meget på en gang.