Nasjonale leseprøvers bidrag til demokratiforståelse og dannelse. Skolelederdagene 2014 Astrid Roe

Transkript

1 Nasjonale leseprøvers bidrag til demokratiforståelse og dannelse Skolelederdagene 2014 Astrid Roe

2 Demokratiforståelse kunnskap om demokratiets normer og regler like muligheter like rettigheter rettssikkerhet Dannelse kunnskap og innsikt evne til kritisk og analytisk tenkning «Det allmenndannede menneske» (Læreplanen)

3 «Det allmenndannede menneske»: «God allmenndannelse vil si tilegnelse av konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.» * God allmenndannelse er en styrke for demokratiet og henger i stor grad sammen med skriftspråklig kyndighet (Literacy).

4 Kan nasjonale prøver fremme arbeidet med elevenes dannelse og demokratiforståelse? «High stakes test», dvs prøver som kan brukes til å rangere skoler eller avgjøre elevers framtid, vil påvirke undervisningen («teach-to-the-test»). Prøvens rammeverk og innhold er med på å avgjøre om denne effekten er negativ eller positiv for skolens dannelsesmandat og elevenes kunnskapsutvikling.

5 Prøver kan ha negativ effekt på undervisningen dersom de er laget på en måte som gjør at lærere snevrer inn undervisningen på bekostning av bredden i faget dersom de bare måler løsrevne faktakunnskaper eller ferdigheter som elevene kan drilles i, og som stort sett bare har verdi på prøvedagen

6 Prøver kan ha positiv effekt dersom det å øve til prøven har verdi ut over selve prøvedagen dersom prøven og resultatene kan gi lærernes økt innsikt i og forståelse for det fagområdet som måles dersom lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet dersom både prøven og resultatene kan bidra til elevenes kunnskapsutvikling

7 Utdanningsdirektoratet om nasjonale leseprøver: Nasjonale prøver i lesing skal måle om elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene ( ) slik de er integrert i kompetansemål for hvert enkelt fag etter 4. og 7. årstrinn skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid

8 Utdanningsdirektoratet om grunnleggende ferdighet i lesing i alle fag: Grunnleggende ferdigheter er integrert på det enkelte fags premisser, som del av den kompetansen som skal utvikles i faget. Å lese fagtekster i naturfag noe annet enn å lese skjønnlitterære tekster i norskfaget. Utvalget av tekster som skal inngå i prøvene, skal baseres på det tekstmangfoldet som elevenes lesing vanligvis utfoldes i.

9 Utdanningsdirektoratet om pedagogisk bruk av prøven og resultatene: «Et formål med prøvene er å forbedre lærernes mulighet til å utvikle elevenes læringsarbeid.» Til hjelp i dette arbeidet foreligger det et omfattende veiledningsdokument en liten film analyseverktøy for etterbruk av resultatene en rapport med detaljerte analyser av resultatene

10 Kort om selve prøven 7-8 tekster fra ulike fagområder, med ca 45 oppgaver: finne fram til informasjon, tolke og forstå eller reflektere over innholdet. Ny prøve hvert år, men med tilnærmet lik vanskegrad og spredning - de svakeste leserne klarer noe og de sterkeste får utfordringer. I tillegg til å måle elevenes leseforståelse er tekstene valgt ut for å være et supplement til de ulike fagene og et bidrag til elevenes allmenndannelse.

11 7 tekster 44 oppgaver Mange fag Vanskegrad (p-verdi): 8.trinn: 62 % 9.trinn: 68 % Jenter 8.trinn: 65 % Gutter 8.trinn: 60 % Jenter 9.trinn: 71 % Gutter 9.trinn: 65 %

12 Oppgavenes vanskegrad 8. og 9. trinn

13 Oppgavene sortert etter vanskegrad på 8.trinn

14 Refleksjonsoppgave: Synes du overskriften «Derfor kan myggen plage deg i regnvær» passer til informasjonen i nyhetsgrafikken? Begrunn svaret ditt.

15 Tolkningsoppgave: Hva er hovedhensikten med denne teksten? A. å reklamere for et knivmerke B. å informere om fritidsaktiviteter for barn C. å reklamere for speiderbevegelsen D. å informere om gode naturopplevelser

16 Finne informasjon: I denne teksten finner du ord som du kanskje ikke har hørt før, men som teksten gir en forklaring på. Skriv en kort forklaring til hvert av ordene Indogermansk.. Aioli.

17

18 Tolkningsoppgave: Sør-Afrika står oppført to ganger i tabellen, hva er grunnen til det?

19

20

21 Oppg. Tekst Gruppe Nasjonal Avvik Fagtilknytning Teksttype Leseaspekt Oppgaveformat 1 Myggen 44 % 63 % -19 % Naturfag Nyhetsgrafikk Tolke Flervalg 2 Myggen 79 % 68 % 11 % Naturfag Nyhetsgrafikk Reflektere Åpen 3 Myggen 93 % 95 % -2 % Naturfag Nyhetsgrafikk Tolke Flervalg 4 Myggen 26 % 42 % -16 % Naturfag Nyhetsgrafikk Tolke Sammensatt flervalg 5 Noen som ser deg 40 % 71 % -31 % Norsk Novelle Tolke Flervalg 6 Noen som ser deg 63 % 63 % 0 % Norsk Novelle Tolke Flervalg 7 Noen som ser deg 53 % 69 % -15 % Norsk Novelle Reflektere Flervalg 8 Noen som ser deg 77 % 83 % -6 % Norsk Novelle Finne Flervalg 9 Noen som ser deg 37 % 68 % -30 % Norsk Novelle Finne Åpen 10 Noen som ser deg 70 % 43 % 27 % Norsk Novelle Tolke Flervalg 11 Noen som ser deg 51 % 53 % -1 % Norsk Novelle Tolke Åpen 12 Noen som ser deg 74 % 55 % 19 % Norsk Novelle Tolke Flervalg 13 Noen som ser deg 86 % 81 % 5 % Norsk Novelle Reflektere Flervalg 14 Noen som ser deg 50 % 45 % 5 % Norsk Novelle Reflektere Åpen 15 Noreg treng fleire små indianarar 21 % 34 % -13 % Norsk, samf Reklame Tolke Flervalg 16 Noreg treng fleire små indianarar 42 % 61 % -19 % Norsk, samf Reklame Tolke Flervalg 17 Noreg treng fleire små indianarar 81 % 87 % -6 % Norsk, samf Reklame Finne Flervalg 18 Noreg treng fleire små indianarar 70 % 88 % -18 % Norsk, samf Reklame Reflektere Åpen 19 Betzy Kjelsberg 65 % 73 % -8 % Samf, matem Fagtekst Finne Flervalg 20 Betzy Kjelsberg 65 % 67 % -1 % Samf, matem Fagtekst Finne Flervalg 21 Betzy Kjelsberg 51 % 50 % 1 % Samf, matem Fagtekst Finne Sammensatt flervalg 22 Betzy Kjelsberg 73 % 66 % 7 % Samf, matem Fagtekst Finne Åpen 23 Betzy Kjelsberg 88 % 81 % 8 % Samf, matem Fagtekst Reflektere Åpen 24 Betzy Kjelsberg 93 % 94 % -1 % Samf, matem Fagtekst Reflektere Flervalg 25 Betzy Kjelsberg 23 % 42 % -19 % Samf, matem Fagtekst Tolke Flervalg Betzy Kjelsberg Betzy Kjelsberg 51 % 51 % 52 % 52 % -1 % -1 % Samf, matem Samf, matem Fagtekst Fagtekst Reflektere Reflektere Flervalg Flervalg 27 Jorda hadde to måner 70 % 74 % -5 % Naturfag Fagtekst Reflektere Åpen 28 Jorda hadde to måner 65 % 76 % -11 % Naturfag Fagtekst Tolke Flervalg 29 Jorda hadde to måner 47 % 71 % -24 % Naturfag Fagtekst Finne Flervalg 30 Jorda hadde to måner 47 % 45 % 1 % Naturfag Fagtekst Finne Åpen 31 Jorda hadde to måner 56 % 43 % 12 % Naturfag Fagtekst Tolke Flervalg 32 Laks og ørret 84 % 84 % 0 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Tolke Åpen 33 Laks og ørret 44 % 54 % -10 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Finne Flervalg 34 Laks og ørret 53 % 52 % 1 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Tolke Flervalg 35 Laks og ørret 41 % 53 % -12 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Finne Åpen 36 Laks og ørret 40 % 45 % -5 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Finne Flervalg 37 Laks og ørret 51 % 55 % -4 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Reflektere Flervalg 38 Laks og ørret 51 % 62 % -11 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Tolke Flervalg 39 Laks og ørret 56 % 65 % -9 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Reflektere Flervalg 40 Laks og ørret 47 % 71 % -25 % Mat og helse, nat Oppskrift, fagtekst Tolke Flervalg 41 På vakt uten våpen 14 % 39 % -25 % Norsk, samf Fortelling Tolke Flervalg 42 På vakt uten våpen 33 % 65 % -33 % Norsk, samf Fortelling Tolke Flervalg 43 På vakt uten våpen 42 % 57 % -15 % Norsk, samf Fortelling Tolke Flervalg 44 På vakt uten våpen 8 % 32 % -24 % Norsk, samf Fortelling Reflektere Flervalg P-verdi 55 % 62 % -7 %

22 Spørsmål til refleksjon og diskusjon i lærerkollegiet Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Er vi gode på noen områder, og hva kan det skyldes? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med?

23 Oppfølging av resultatene med elevgruppen Aktuelle lærere går gjennom prøven med elevene og forklarer hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form) og hva de ulike oppgavene måler. Gå gjennom svaralternativene på flervalgsoppgaver og forklar hvorfor distraktorene er feil. Overflatisk og unøyaktig lesing er ofte årsaken til at elevene velger galt svaralternativ. Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene.

24 Mange elever leser uten å forstå hvorfor de ikke forstår Hva gjør du hvis det er noe du ikke forstår? Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Hvor langt kan du lese før du oppdager det? Det kan vare lenge også. Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Da lukker jeg igjen boken og tenker at jeg har lest det.

25 Mestringsnivå 1 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst

26 Eksempel på en oppgave på nivå 1 År Land År Land 1893 New Zealand 1947 Argentina, Malta, Venezuela, Vietnam 1902 Australia 1948 Belgia, Israel, Nord- og Sør-Korea 1906 Finland 1949 Chile, Costa Rica, India, Syria 1913 Norge 1952 Bolivia, Hellas 1915 Danmark, Island 1953 Kina, Jamaica, Mexico 1917 Sovjetunionen (Russland) 1954 Columbia 1918 Østerrike, Tyskland 1955 Etiopia, Ghana, Nicaragua, Peru 1919 Tsjekkoslovakia, Luxembourg, Nederland, Polen 1956 Kongo, Egypt, Pakistan, Sudan, Tunis 1920 Canada, USA 1957 Haiti, Honduras, Libanon, Malaysia 1921 Sverige 1958 Albania, Algerie, Irak, Somalia 1922 Irland 1959 Kypros, Mauritius, Marokko 1927 Uruguay 1960 Nigeria 1928 Storbritannia 1961 Gambia, Paraguay, Rwanda, Tanzania 1929 Ecuador 1962 Uganda 1930 Sør-Afrika (hvite) 1963 Iran, Kenya, Libya 1931 Spania, Sri Lanka 1964 Afghanistan, Malawi, Zambia 1932 Brasil, Thailand 1965 Botswana, Singapore 1934 Cuba, Tyrkia 1968 Sør-Jemen 1935 Burma 1971 Sveits 1938 Bulgaria, Filippinene 1974 Jordan 1942 Den dominikanske republikk 1976 Portugal 1944 Frankrike 1984 Liechtenstein 1945 Guatemala, Ungarn, Indonesia, Japan, 1994 Sør-Afrika 1946 Italia, Liberia, Romania, Jugoslavia 2005 Kuwait Oppgave 24 Hvordan er innholdet i tabellen ordnet? A. etter alfabetet B. etter årstall C. etter verdensdeler D. etter antall kvinner i landet Tolke: Trekke enkle slutninger i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten

27 Eksempel på en oppgave på nivå 1 Oppgave 3 Hva viser tallene 1, 2, 3 og 4 i figuren? A. hvordan vanndråpene faller fra skyene til bakken B. en mygg som blir truffet og skadet av en regndråpe C. hva som skjer når myggen blir truffet av en regndråpe D. hva som skjer når myggen flyr for lavt i regnvær Tolke: Oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten

28 Mestringsnivå 2 Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med noe konkurrerende informasjon trekke slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt bruke personlige erfaringer eller holdninger til å vurdere form eller innhold i en tekst

29 Eksempel på en oppgave på nivå 2 Teksten nedenfor er en annonse som har stått på trykk i bladet «Fjell og vidde». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Noreg treng fleire små indianarar I overskriften står det at Norge trenger flere små indianere. Hva menes med dette? Reflektere: Bruke personlige erfaringer eller holdninger til å reflektere over innholdet i en tekst Det er nokså skummelt å tenkje på at barn i dag kjem heim med færre skrubbsår. Færre risp og kutt. Og færre gode opplevingar. Fordi dei er mindre ute i naturen og leikar enn vi var før. Vi i Selje trur at den gleda som ekte naturopplevingar gir, framleis overgår alt eit barn kan få gjennom ein datamaskin eller ein TV-skjerm. Vi trur at borkebåten ein har spikka sjølv, kan vere vel så spennande som skuta til kaptein Sabeltann. Vi trur at den pila og bogen som far eller mor laga av ei seig bjørk i skogen, er mykje meir morosam å leike med enn plastbogen som blei kjøpt i butikken. Og vi trur at gleda over å finne ein bitte liten fisk inne i magen på den vesle fisken som var inne i magen på den store fisken du nettopp drog opp av havet, overgår både Level 1, 2 og 3 på Super Mario. Kjøper du ein kniv i presang til eit barn du kjenner, gir du ikkje barnet endå eit leiketøy. Du gir det ein reiskap som gjer skogsturen, fjellturen eller fisketuren til ei ny og spennande oppleving. Vi har i over 30 år laga speidarknivar spesielt tilpassa barn. Mellom anna har dei ein eigen stoppar som gjer at ikkje handa sklir ned på bladet medan ein spikkar. På den andre sida er det kanskje ikkje så farleg at barna skjer seg litt i fingrane. Like lite som dei har vondt av å blø litt frå eit skrubbsår. Eller å kome heim med naglesprett ein kald vinterdag. Barn som lærer seg kva som er farleg, lærer seg også respekt både for kniven og for naturen. Svar som viser til sammenhengen mellom kniv og indianere, ELLER at barn har godt av å være mer ute i naturen. Barn må være mer i naturen. Barna må lære seg å tåle meir. At det blir til at unge ikke er ute i naturen lenger. At barn burde bruke mer tid ute i naturen sånn som indianere gjør. Fordi indianere er mer ute i naturen og finner redskap og leketøy i naturen enn de som sitter foran dataskjermen. Kanskje at vi trenger flere naturelskere. SELJE - kniv for den kresne

30 Mestringsnivå 3 Finne Tolke Reflektere lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon definere et ikke tydelig uttrykt tema i en tekst eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst bruke personlige erfaringer eller formell kunnskap til å gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst

31 Eksempel på en oppgave på nivå 3 Betzy Kjelsberg var en original, folkelig og feiende flott kvinnesakskvinne. Hun var uredd og alltid engasjert. Hun elsket å danse og hun var den første kvinnelige syklisten i Drammen. I 1866 ble det født en liten jente i Svelvik utenfor Drammen. Faren var skipper på egen skute, moren var fra Skottland. Jenta fikk navnet Betzy Alexandra Børresen, fornavn etter skotske besteforeldre, Børresen etter far. Betzy fikk både pågangsmot og tospråklighet med i bagasjen hjemmefra. Hun var på mange måter annerledes enn de fleste norske kvinner på den tiden. Hun snakket engelsk flytende, hun var engasjert i politikk og kvinnesak, og hun ville ha en utdannelse. De fleste andre som ville studere som sine brødre, var døtre av velstående embetsmenn. Betzys bakgrunn var en annen. Faren døde tidlig, og både skute og hus måtte selges. Betzy fikk snart en stefar, men han var heller ikke spesielt rik, så Betzy måtte begynne å arbeide i en butikk så snart hun var konfirmert. Hun var dyktig, og etter et par år ønsket hun seg mer utdannelse, men det var ikke så enkelt. I 1882 fikk kvinner rett til å ta eksamen artium 1, men det gikk likevel mange år før det ble vanlig at kvinner tok denne eksamenen. Betzy og fem andre unge jenter slo seg sammen og engasjerte private lærere. Slik startet de landets første artiumskurs for kvinner. Det var en herlig tid, skrev Betzy da hun nesten 70 år senere mintes disse årene. Men Betzy ble den eneste som ikke tok eksamen. Hun var blitt forelsket i en ung jurist, Oluf Kjelsberg. I 1885 giftet de seg og flyttet til Drammen, hvor han begynte sakførerforretning, og året etter kom sønnen Otto til verden. Etter hvert fikk de fem barn til. I Drammen ble Betzy Kjelsberg kjent som «den røde sakførerfruen på Torget». «Betzy på sykkelen» ble hun også kalt hun var den første kvinnen i byen som brukte en slik doning. Når hun dessuten syklet i «divided skirt», bukseskjørt, var det ikke rart at det ble folkesnakk. Betzy Kjelsberg var i mange år selve ildsjelen i Drammen Kvinnesaksforening, som hun var med på å stifte og ledet i over et kvart århundre. Stemmerett for kvinner var en av de mest sentrale kampsakene. I kvinnesakskretser diskuterte man to muligheter: Skulle man arbeide for at alle kvinner skulle få stemmerett samtidig? Hva var grunnen til at Betzy Kjelsberg ikke tok eksamen artium? A. Jenter fikk ikke lov å ta denne eksamenen. B. Hun var mer interessert i kvinnesak. C. Jenter måtte vente til de fikk stemmerett. D. Hun giftet seg og fikk barn. Finne informasjon ved å lokalisere elementer flere steder i en tekst som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolkning er også inne i bildet her: forstå sammenhenger mellom ulike deler av en tekst

32 Mestringsnivå 4 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst og vurdere hvilke av dem som er relevante forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet gi en begrunnet vurdering av form eller innhold i en tekst ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon

33 Eksempel på en oppgave på nivå 4 Oppgave 10 (Noen som ser deg) Hva kan være forklaringen på jeg-personens oppførsel? A. Han fikk ikke den julegaven han ønsket seg. B. Han skjønte at han aldri kom til å bli en god pianist. C. Han var frustrert over mange ting i livet sitt. D. Han hadde blitt uvenner med Jonny. Tolke: forstå hvordan ikke tydelig uttrykte elementer i en tekst henger sammen, eller hvordan disse henger sammen med teksten som helhet

34 Mestringsnivå 5 Finne Tolke Reflektere lokalisere og kombinere ulike elementer som finnes flere steder i en tekst, og skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er negativt uttrykt i en tekst vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, eller å utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst

35 Eksempel på en oppgave på nivå 5 Oppgave 14 Novellen heter «Noen som ser deg». Hva kan være grunnen til at forfatteren har valgt denne tittelen? Begrunn svaret ditt ved å bruke opplysninger i teksten. Reflektere: vurdere form eller innhold i en tekst kritisk og analytisk, og utforme hypoteser ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i en tekst. 1 poeng: Svar som viser til «å bli sett» i konkret betydning (nivå 4) At den blinde mannen kanskje kunne sjå likevel. Kanskje fordi pianostemmeren kunne se han. Han bare visste det ikke med en gang. Fordi selv om pianostemmeren er blind, oppfører han seg som om han ikke var det. Fordi han tror pianolæreren egentlig er blind, men det er han ikke, så noen ser han. 2 poeng: Svar som viser til «å bli sett» i overført betydning (nivå 5) 21 % fikk 2 poeng 16 % gutter og 26 % jenter Blinde kan ikke se og derfor ikke dømme deg etter utseende. Blinde blir mer oppmerksomme på hvordan du virkelig er. Det virker som hovedpersonen ikke har, men trenger en som ser han. Pga. han blinde pianostemmeren. Han gutten følte kanskje at pianostemmeren «så» han. Jeg tror grunnen til at teksten heter «noen som ser deg» er at gutten på en måte føler at noen ser den ekte han. Grunnen kan være at Ane overser han, men ikke den blinde mannen.

36 Leseprøver kan gi verdifull informasjon til lærerne, men de bør være gode og gjennomtenkte, og det bør være tydelig hva som måles og på hvilken måte. Å trene elevene i å prestere bra på en prøve kan være en dårlig ide hvis dette fører til at andre viktige fagområder blir satt til side. Å trene elevene i å gjøre det bra på nasjonale prøver i lesing betyr å trene dem i å finne fram til informasjon i tekster, tolke og forstå det de leser, og reflektere over det de har lest i forskjellige tekster i alle fag.

37 Lesing forståelse, engasjement og strategier Astrid Roe

38 Hvorfor er det viktig å kunne leser? for å lære for å delta i sosialt liv for delta i yrkeslivet for å ta seg fram i samfunnet for opplevelse og underholdning

39 Faktorer som påvirker leseforståelsen Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt fra å trene på avkoding til å lese for å lære og oppleve Engasjement Positiv interesse for leseaktiviteter Forståelse for viktigheten av å lese Lesevaner, hva man faktisk leser i fritiden, og hvor ofte sier noe om engasjement Overvåking ev egen leseforståelse (metakognisjon) Kunnskap om og bruk av lesestrategier

40 Leseforståelse har også sammenheng med elevenes sosiale og kulturelle bakgrunn tidligere leseerfaringer kunnskaper om teksters form og innhold evne til å tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i ulike tekster

41 Lesedidaktikken henter kunnskap fra mange vitenskaper Litteraturvitenskap Resepsjonsteori, fortolkningslære/ hermeneutikk Tekstlingvistikk Læringspsykologi Kognitiv skjemateori Naturvitenskap: biokjemi, nevrologi Hva hender i hjernen når vi leser? Pedagogikk og spesialpedagogikk

42 Testing av leseforståelse Kartleggingstester Ordavkoding, hastighet, enkel forståelse Internasjonale leseundersøkelser måler et representativt utvalg elevers kompetanse over tid og i relasjon til andre land Programme for International Student Assessment (PISA) for 15-åringer 2000, 2003, 2006, 2009, 2012, Progress In Reading Literacy Study (PIRLS) for 4. klasse 1991 (IEA RL) 2001, 2006, Nasjonale prøver i lesing

43 Alle leseprøver måler ikke alt Avkoding, hastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA og PIRLS) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon) Astrid Roe ILS UiO

44 PISAs definisjon av reading literacy Reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential, and to participate in society. (OECD 2009)

45 Tekster og oppgaver Alle land sender inn forslag til tekster Autentiske tekster i ulike sjangrer fra ulike fagområder hentet fra bøker, ukeblader, tidsskrifter, aviser, internettsider, brosjyrer, osv Tekstformat: Sammenhengende, ikkesammenhengende (tabeller, kart og grafer) og blandede Teksttyper: beskrivende, forklarende, instruerende, argumenterende og narrative Skjønnlitteratur (narrative) omfatter rundt 15 prosent Lesesituasjoner: Personlig, offentlig, utdanning, yrkesrettet Finne informasjon, tolke og forstå, reflektere og vurdere

46 Resultater i lesing i de nordiske landene fra

47 New Zealand Australia Canada USA Storbritannia Irland Portugal Spania Italia Sveits Luxembourg Tyskland Østerrike Belgia Frankrike Norge Sverige Island Finland Nederland Danmark Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Slovenia Tyrkia Hellas Japan Korea

48 Norske og svenske elever presterer bedre enn forventet når oppgaven er å forstå hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen er enkel å finne, f. eks. befinner seg tidlig i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema

49 Norske og svenske elever presterer svakere enn forventet når teksten er tråkig(?) og må leses flere ganger når oppgaven stiller krav til nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må ha oversikt over informasjon fra flere deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

50 Bedre enn forventet: How to get rid of your acne What you need to know if you want to become an exchange student How to get a summer job Dårligere enn forventet: Tre naturvitenskapelige tekster The myth of Narcissus

51 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496

52 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

53 Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon, sammenliknet med oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting

54 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør? Journalistiske tekster Informasjonstekster som er dominert av ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer * Oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte

55 Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter presterer under nivå 2 Elever under nivå 2 KAN lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet. (I Sverige 14 prosent jenter og 32 prosent gutter)

56 Elever på nivå 5 og 6 kan vise helhetlig og detaljert forståelse av en eller flere tekster med kompleks tekststruktur utføre flere tolkninger, sammenligninger og kontrasteringer som både er detaljerte og nøyaktige håndtere stoff med ukjent tankegods lage hypoteser eller evaluere en tekst om et ukjent emne lokalisere og organisere flere elementer av svært sammensatt informasjon med nøye avveining av hvilken informasjon som er relevant. håndtere informasjon som er overraskende og står i motsetning til det forventede. (I Sverige 5 prosent gutter og 11 prosent jenter)

57

58 Slaget ved Solferino (Carlo Bossoli 1859)

59

60 Karl XII Karl XII ble født den 17. juni 1682 som Sveriges kronprins. Han hadde da en ett år eldre søster, Hedvig Sofia, og skulle få enda en søster, Ulrika Eleonora. Ytterligere fire søsken døde som barn. Da Karl var 11 år, døde moren, fire år senere døde faren. Tre ganger tidligere i løpet av 1600-tallet hadde kongene dødd mens tronarvingen ennå var umyndig, og de to siste gangene hadde det blitt innsatt en formynderregjering. Det skjedde også nå, men allerede etter et halvt år ble den overflødig. Høsten 1697 ble den femten og et halvt år gamle kronprinsen eneveldig monark for stormakten Sverige. Som eneveldig konge gikk Karl XII de første årene i sin fars fotspor; det meste ble som før. I år 1700 brøt den store nordiske krigen ut, og da skulle mye komme til å endres, både for Karl og for riket. De første årenes store framganger ga den unge kongen ære og berømmelse i hele Europa. Han ledet selv troppene, slik svenske konger pleide å gjøre. Framgangen varte i åtte år, men problemene begynte da russerne sommeren 1708 begynte å brenne sitt eget land for at svenskene ikke skulle få skaffe seg hestefôr eller proviant. Det store svenske nederlaget i slaget ved Poltava i juni 1709 markerer slutten for den svenske stormaktens store krigsframgang. Karl XII var da skadet av et skudd i foten og kunne ikke lede befalet. Likevel ble tapet sett på som hans personlige nederlag, og interessen for den svenske kongen ble betydelig svekket i datidens Europa. Selv i Sverige ble oppmerksomheten rundt «Heltekongen» mindre etter Poltava. De fire årene da kongen med sitt følge var bosatt i Bender i Tyrkia vet vi derfor ikke så mye om. Det tyrkiske riket hadde lenge vært en svensk samarbeidspartner, først i kampen mot det habsburgske riket, senere mot Russland. Den svenske kongen og hans menn levde derfor som gjester hos den tyrkiske sultanen Ahmed III. Årene gikk, og de tyrkiske myndighetene begynte å bli lei av de svenske gjestene. Den svenske kongen brydde seg ikke om de oppfordringene han fikk om å forlate tyrkisk område, han foretrakk å bli værende i sitt kongelige hus noen kilometer utenfor Bender. Søndag den 13. februar 1713 gikk derfor en tyrkisk tropp til angrep for å forvise de slitsomme svenskene. I åtte timer forskanset kongen og en liten styrke seg i hoved-bygningen før de ble overmannet og Karl XII jaget vekk. Etter en sagnomspunnet reise gjennom Europa var kongen tilbake i Sverige i desember På denne tiden hadde Sverige tapt store landområder på østsiden av Østersjøen, og Karl ønsket kompensasjon ved å vinne Norge fra danskene. Angrepet ble innledet høsten Under beleiringen av Fredriksten festning ved Halden ble kongen skutt og drept den 30. november samme år. Umiddelbart etter kongens død oppstod det rykter om at kulen som drepte ham, ikke var norsk, men at den hadde kommet fra den svenske siden. Siden den gangen er det mange som har syslet med spørsmålet om hvem det var som skjøt kongen. Det har blitt gjennomført flere rekonstruksjoner av hendelsen i Halden, men om det var en svensk leiemorder som drepte Karl XII, eller om det var en norsk soldat som avfyrte det skjebnesvangre skuddet, ser det ikke ut til at vi får noe svar på.

61 Har gutter motstand mot å identifisere seg som lesere? Intervju med en gutt som hevder at han ikke leser noe i fritiden: - Leser du noe på Internett da? - Hva mener du? - Bruker du Internett? - Ja, men ikke til å lese. - Hva bruker du det til da? - Hva som helst egentlig, se på nettaviser kanskje.. - Men da leser du vel, da? - Ja - For på Internett er det vel vanskelig å ikke lese? - Ja, det er klart. - Så du leser kanskje mer enn du tenker over? - Ja, man gjør jo det, men jeg går jo ikke på Internett for å lese. - Men med en gang du går inn, så leser du vel noe? - Ja, ja det gjør man jo egentlig med en gang man går inn på datoren, for man må jo skrive noe

62 Daglig lesing for fornøyelsens skyld og leseskår

63 Tegneserier Skjønnlitteratur

64 Hur bedömer du lämpligheten av följande strategier för att förstå och lägga texten på minnet? a) Jag koncentrerar mig på de delar av texten som är lätta att förstå b) Jag läser snabbt igenom texten två gånger c) Sedan jag läst texten, diskuterar jag innehållet med andra människor d) Jag stryker under viktiga delar av texten e) Jag sammanfattar texten med egna ord f) Jag läser texten högt för en annan person cde > abf

65 Strategibruk, «förstå och lägga texten på minnet» OECD-gjennomsnitt=0

66 Hur bedömer du lämpligheten av följande strategier för att skriva en sammanfattning av en tvåsidig text? a) Jag skriver en sammanfattning. Sedan kontrollerar jag att alla stycken finns med i sammanfattningen, därför att innehållet i varje stycke ska finnas med. b) Jag försöker att noggrant skriva av så många meningar som möjligt. c) Innan jag skriver sammanfattningen, läser jag texten så många gånger som möjligt. d) Jag kontrollerar noggrant om de viktigaste fakta i texten återges i sammanfattningen e) Jag läser igenom texten och stryker under de viktigaste meningarna. Sedan skriver jag dem med egna ord som en sammanfattning. de>ac>b

67 Strategibruk, «skriva en sammanfattning av en tvåsidig text»

68 Digital lesing Digital lesing

69 Trekk ved tekster i digitale medier Det digitale mediet gir store fordeler: Ny informasjon er direkte tilgjengelig via lenker og tekstenes nettverksstruktur Umiddelbar tilgang til den nye informasjonen, og nye søk kan gjennomføres raskt Utfordringer: Digitale tekster er enorme i omfang (ofte uendelige) Krever unik kildevurderingskompetanse Leseren må holde oversikt over hovedstrukturen på nettstedet

70 Navigasjon Både en teknisk ferdighet og en del av den kognitive leseprosessen. Den digitale leseprøven har store tekstenheter som består av Relevante sider Irrelevante sider I undersøkelsen rapporteres verdier på 3 typer navigeringsindikatorer: Antall sider besøkt Antall relevante sider besøkt Antall besøk på relevante sider

71

72 Navigasjonsatferd - fire elevtyper: De arbeidsomme navigatørene Besøker mange sider, og har gjennomførte kontrollstrategier Bruker mye tid Sterke prestasjoner De målrettede navigatørene Besøker færre sider, går mer direkte til de mest relevante sidene Bruker kortere tid Sterke prestasjoner De økonomiske navigatørene Besøker få sider, nesten bare relevante Bruker mindre tid enn de målrettede Gjennomsnittlige prestasjoner De passive navigatørene Besøker få sider totalt, både relevante og irrelevante Bruker like mye tid som de økonomiske Svake prestasjoner

73 Lesestrategier Strategiske lesere forstår hvordan og når ulike teknikker fungerer, hvilke begrensninger de har, og klarer å velge den framgangsmåten som passer best i ulike situasjoner Strategiske lesere har: kunnskaper om hvilke strategier som finnes bevissthet om når og hvordan de skal brukes evne til å bruke strategiene

74 Forberede lesingen Forklar elevene hvorfor det er viktig og eller nyttig for dem å lese den aktuelle teksten (bruk kreativitet og egen faglige entusiasme!) Knytt innholdet i teksten til noe elevene kan, vet eller har lest fra før Gjør elevene nyfikna på hva teksten handler om Se gjennom teksten (overskrifter, innledninger til avsnitt, illustrasjoner) Aktivitet: Be elevene skrive i 2-3 minutter det de vet om et nytt emne som skal introduseres og leses om: Skriv alt du vet om hormoner!

75 Mange elever leser uten å forstå hvorfor de ikke forstår (manglende metakognitiv kompetanse) Hva gjør du hvis det er noe du ikke forstår? Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Hvor langt kan du lese før du oppdager det? Det kan vare lenge også. Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Da lukker jeg igjen boken og tenker at jeg har lest det.

76 Rovdjuret blabb (fra Wikipedia) Blabben är ett rovdjur vars utbredningsområde sträcker sig över stora delar av världen. En fullvuxen blabb väger vanligen 30 till 50 kg[3]. En mängd underarter är beskrivna men det vetenskapligt faktiskt accepterade antalet är under diskussion. En gång i tiden var arten världens mest spridda däggdjur men den har utrotats från stora delar av Västeuropa, södra Asien, Mexiko och betydande delar av Nordamerika. Blabb uppträder främst, men inte enbart, i vildmark. Dess utbredningsområde har kraftigt reducerats genom avsiktlig förföljelse på grund av blabbens predation av vilt och tamboskap, tillsammans med rädslan för attacker mot människan. Flera regionala populationer är allvarligt hotade. Den globala populationen är dock inte hotad. Blabben är ett socialt rovdjur som lever i familjegrupper som består av par, deras ungar och ibland även adopterade individer. De lever främst av hovdjur som de jagar genom kortare utmattningsjakter. Över hela utbredningsområdet är blabben en typisk toppredator och endast människan och tiger utgör ett hot mot den.

77 Staden Blabb Blabb, eller Tingvalla som det hette då, har varit en viktig handelsplats sedan vikingatiden fick orten stadsrättigheter av Karl IX, som även gav staden dess nuvarande namn. Blabb ligger på ett deltaområde där Klarälven delar sig i många grenar innan den mynnar ut i Vänern. Värmland är känt som skaldernas landskap och i Blabb har flera av dem verkat. En av de mest uppskattade är Gustaf Fröding. Blabbs symbol är en glad sol, bekant genom statyn med det namnet, 'Sola i Blabb', rest över en populär servitris på ett av stadens värdshus.

78 Vær bevisst på hva spørsmålene i lærebøker og leseprøver måler Informasjonsspørsmål (finne fram til informasjon i teksten) hvem, hva, hvor, når? Refleksjonsspørsmål med utgangspunkt i teksten (tolke og forstå teksten) hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Refleksjonsspørsmål som utfordrer teksten (reflektere over innhold eller form) hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i, hvilken overskrift mener du passer best? Forklar! Begrunn!

79 Ord- og begrepskunnskap er nødvendig for leseforståelsen Fagspesifikke ord f. eks osmose, fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, karbohydrater, evolusjon Fremmedord som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, produsenter, ressurser (vil variere med elevenes alder) Ord og uttrykk som er lavfrekvente eller metaforiske, og som særlig elever med annet morsmål har problemer med (et tungt argument, hår i suppa, medaljens bakside) Utnytt stikkordregeister og ordforklaringer i lærebøkene

80 Metaforer kan være vanskelige å forstå, og kan ha ulike betydning på ulike språk Hög i hatten/høy i hatten På svensk: Att vara på fyllan På norsk: Selvsikker, arrogant

81 Tekststrukturen i sammensatte fagtekster kan være komplisert overskrifter innledninger ingresser margtekster tekstbokser definisjoner oppsummeringer/konklusjoner forskjellige skrifttyper, -størrelser og uthevinger forskjellige bakgrunnsfarger fotografier, figurer og andre illustrasjoner

82 Utfordringer med tekster som er sammensatt av mange ulike ressurser Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende hovedteksten.

83 Sett inn fra lærebok

84 Vurdere kritisk reflektert bedømmelse av teksten språk innhold opphav relevans troverdighet

85 Les kritisk og reflektert Vurder om det er bevis for en påstand Læreren skriver en påstand eller et spørsmål knyttet til innholdet i en tekst på tavla Elevene leser teksten og samler bevis for påstanden eller svar på spørsmålet Individuelt gruppe Plenumsdiskusjon

86 Påstand: Aralsjøen er ødelagt av mennesker Aralsjøen, som tidligere var verdens fjerde største innsjø, har i løpet av de siste tiårene krympet mer enn 70 prosent i utstrekning. I følge FNs miljøprogram (UNEP) kan innsjøen forsvinne innen 2020 dersom dagens utvikling fortsetter. Problemene startet på og 1970-tallet i Sovjettida. Da ble vannforsyning til bomullsdyrking tappet fra Aralsjøens tilførselselver, samtidig som dumping av giftig avfall forurenset elvene. Siden den gang har vannstanden i Aralsjøen falt med 18 meter. Store områder som opprinnelig lå under vann, er i dag salt ørkenlandskap. Ban Ki-moon var selv vitne til de dramatiske ødeleggelsene i kjølvannet av uttørkingen, da han søndag fløy i helikopter over det som er igjen av Aralsjøen sammen med Usbekistans statsminister Sjavkat Mirzijajev, skriver nyhetsbyrået Reuters Jeg ble så sjokkert. Det er helt klart en av de største miljøkatastrofene i verden, uttalte FNs generalsekretær etterpå. Sattellittbilder fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA viser den dramatiske tilbaketrekningen av Aralsjøens kystlinje fra 2006 til Den østlige lappen av innsjøen ser ut til å ha minsket med 80 prosent i løpet av bare tre år. Mens han sto ved det som en gang var bredden av den nå langt på vei uttørkede innsjøen, kunne han bare se skipsvrak som lå opprustet i sanden. - Som et resultat av denne katastrofen, blir folk syke, jorden blir forgiftet, og stormene blåser støv og salt helt opp til Nordpolen, uttalte generalsekretæren, i følge FNs nettsider.

87 Både gutter og jenter mener at det er viktig å kunne lese Man må jo, man leser jo hele tiden, det er noe man trenger ute i verden, holdt jeg på å si, det er jo skilt og kart og ja sånn når du starter på gymnasiet så må du jo kunne lese og forstå hva du leser og sånn, så.. Uansett hvor mye teknologi vi har, så tror jeg ikke at det er noen som kan lese for deg og så er det så skal du forstå hva det er, liksom. De finner jo ut mer og mer ting hele tiden, og da må du bare lese mer og mer for å vite hva de har funnet ut, så (gutt, 9. klasse)

88 PISA i et literacy-perspektiv Astrid Roe

89 Internasjonale og nasjonale leseprøver Internasjonale leseundersøkelser utvalgsprøver som måler elevenes kompetanse over tid og i relasjon til andre land Programme for International Student Assessment (PISA) for 15-åringer (10. trinn) 2000, 2003, 2006, 2009, 2012,.. Progress In Reading Literacy Study (PIRLS) for 4. og 5. trinn 1991 (IEA RL) 2001, 2006, Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn årlig fra 2007 Læringsstøttende leseprøver på Vg1

90 Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE alltid måles i leseprøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA og PIRLS) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon) Astrid Roe, ILS, UiO

91 OECD om Reading Literacy Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

92 PISAs definisjon av reading literacy Reading literacy is understanding, using, reflecting on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential, and to participate in society. (OECD 2009)

93 Lesing i PISA en oversikt Tekstmedium Tekststatus På papir På skjerm Redigerte Brukergenererte Sammenhengende Ikke-sammenhengende Tekstformat Tekster: Hva slags tekster Blandede leser elevene? Multiple Teksttype Fortellende Forklarende Argumenterende Beskrivende Veiledende Kommuniserende Finne og hente ut informasjon Aspekt: Hva slags leseoppgaver Tolke og sammenholde informasjon får elevene? Reflektere over og vurdere informasjon Situasjon: Hva slags lesesituasjon Personlig kommer tekstene fra? Offentlig Arbeid Utdanning

94 Oppgavene i leseprøven i PISA Flervalgsoppgaver med avkryssing og åpne oppgaver som krever korte skriftlige svar, ofte med begrunnelser Oppgavens hensikt: Finne fram til og hente ut informasjon (ca 25 % av oppgavene) Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) Reflektere og vurdere (ca 25% av oppgavene) Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet.

95 Tekstuvalget Autentiske tekster i ulike sjangrer fra ulike fagområder hentet fra bøker, ukeblader, tidsskrifter, aviser, internettsider, brosjyrer, osv. i ulike land Tekstformat: Sammenhengende, ikkesammenhengende (tabeller, kart og grafer) og blandede Teksttyper: beskrivende, forklarende, veiledende, argumenterende og fortellende Skjønnlitteratur (fortellende) omfatter rundt 15 prosent Lesesituasjoner: Personlig, offentlig, utdanning, yrkesrettet

96 Hvem velger ut tekster? Alle land sender inn forslag til tekster og oppgaver. Det internasjonale senteret sender alle innkomne forslag tilbake til faggrupper i alle land og ber om vurdering. Tekster som IKKE vekker negative reaksjoner, og som sammen representerer rammeverket, utarbeides med oppgaver for en omfattende pilotering i alle land.

97 Noen resultater fra PISA 2012

98 La nd Gj.snitt Le sing Norske elever presterer for første gang signifikant over OECDgjennomsnittet i lesing 500= OECDgjennomsnittet i = et standardavvik poeng = et skoleår Japan 538 Sør-Korea 536 Finland 524 Irland 523 Canada 523 Polen 518 Estland 516 New Zealand 512 Australia 512 Nederland 511 Belgia 509 Sveits 509 Tyskland 508 Frankrike 505 Norge 504 Storbritannia 499 USA 498 OECD 496 Danmark 496 Tsjekkia 493 Italia 490 Østerrike 490 Ungarn 488 Spania 488 Luxembourg 488 Portugal 488 Israel 486 Sverige 483 Island 483 Slovenia 481 Hellas 477 Tyrkia 475 Slovakia 463 Chile 441 Mexico 424

99 Lesing i de nordiske landene fra

100 Resultater på tekst- og oppgavenivå: Hva forteller PISA-undersøkelsen om norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten og oppgaven krever forståelse av ironi

101 Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten er «kjedelig (?)» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

102 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496

103 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. trinn (ikke sign.) PISA trinn PISA trinn PISA 2012 (digital prøve) 10. trinn Nasjonale prøver i lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing 9. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

104 Hvor finner vi de største kjønnsforskjellene i jentenes favør? Skjønnlitterære tekster (varierer med hovedperson) Kunnskapsformidlende og utredende fagtekster Tekster der det argumenteres for bestemte meninger * Oppgaver som krever nøyaktig lesing og evne til å kombinere informasjon fra flere steder i teksten Åpne oppgaver der eleven må formulere svaret selv Oppgaver som krever kritisk vurdering eller refleksjon, sammenliknet med oppgaver som krever generell forståelse, tolkning eller informasjonsuthenting

105 Hvor finner vi små kjønnsforskjeller - eller forskjeller i guttenes favør? Journalistiske tekster Informasjonstekster som er dominert av ikkesammenhengende tekstformater som kart, grafer, tabeller, punktlister og diagrammer * Oppgaver som krever enkel informasjonsuthenting viser en målrettet og faktaorientert lesemåte

106 23% av guttene og 9 % av jentene presterer under nivå 2 Elever under nivå 2 lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet.

107 Elever på nivå 5 og 6 kan vise helhetlig og detaljert forståelse av en eller flere tekster med kompleks tekststruktur utføre flere tolkninger, sammenligninger og kontrasteringer som både er detaljerte og nøyaktige håndtere stoff med ukjent tankegods lage hypoteser eller evaluere en tekst om et ukjent emne lokalisere og organisere flere elementer av svært sammensatt informasjon med nøye avveining av hvilken informasjon som er relevant. håndtere informasjon som er overraskende og står i motsetning til det forventede.

108 Har gutter motstand mot å identifisere seg som lesere? Intervju med en gutt som hevder at han ikke leser noe i fritiden: - Leser du noe på Internett da? - Hva mener du? - Bruker du Internett? - Ja, men ikke til å lese. - Hva bruker du det til da? - Hva som helst egentlig, se på nettaviser kanskje.. - Men da leser du vel, da? - Ja - For på Internett er det vel vanskelig å ikke lese? - Ja, det er klart. - Så du leser kanskje mer enn du tenker over? - Ja, man gjør jo det, men jeg går jo ikke på Internett for å lese. - Men med en gang du går inn, så leser du vel noe? - Ja, ja det gjør man jo egentlig med en gang man går inn på pc n, for man må jo skrive noe

109 Daglig lesing for fornøyelsens skyld og leseskår

110 Hva leser elevene? Jenter leser oftere skjønnlitteratur og ukeblader enn gutter Gutter leser oftere tegneserier og faktabøker enn jenter Lesing på Internett har økt fra 2000 til 2009, og her er det nå små kjønnsforskjeller Lesing på papir viser gjennomgående tilbakegang fra 2000 til 2009

111 Tegneserier Skjønnlitteratur

112 Lesestrategier for å forstå og huske en tekst A. Jeg konsentrerer meg om de delene av teksten som er lette å forstå. B. Jeg leser raskt gjennom teksten to ganger. C. Etter at jeg har lest teksten, diskuterer jeg innholdet med andre. D. Jeg setter strek under viktige deler av teksten. E. Jeg oppsummerer teksten med mine egne ord. F. Jeg leser teksten høyt for en annen person.

113 Strategibruk, «Forstå og huske teksten» OECD-gjennomsnitt=0

114 Lesestrategier for å lage et sammendrag av teksten A. Jeg skriver et sammendrag. Så sjekker jeg om hvert avsnitt er dekket i sammendraget, fordi innholdet i hvert avsnitt skal være med. B. Jeg forsøker å kopiere helt nøyaktig så mange setninger som mulig. C. Før jeg skriver sammendraget, leser jeg teksten så mange ganger som mulig. D. Jeg sjekker nøye om de viktigste faktaopplysningene i teksten er med i sammendraget. E. Jeg leser gjennom teksten og setter strek under de viktigste setningene. Så skriver jeg sammendraget med mine egne ord.

115 Strategibruk, «Lage sammendrag av teksten»

116

117 Det digitale lesebegrepet Digital lesing er det samme som lesing på papir, men det krever noen tilleggsferdigheter: Egne lesestrategier for navigasjon (menyer, lenker) med stadig informasjonsvurdering Lenkenes relevans styrer navigasjonsvalg og teksten skapes underveis Tekst må leses ikke-lineært og informasjon fra ulike medier må integreres (tekst, bilde, animasjon, lyd, video) Store mengder informasjon må skummes og skannes, og gode søk er en avansert og spesialisert ferdighet

118 Trekk ved tekster i digitale medier Det digitale mediet gir store fordeler: Ny informasjon er direkte tilgjengelig via lenker og tekstenes nettverksstruktur Umiddelbar tilgang til den nye informasjonen, og nye søk kan gjennomføres raskt Informasjon kan lett ses i sammenheng med beslektede tema Utfordringer: Digitale tekster er enorme i omfang (ofte uendelige) Krever unik kildevurderingskompetanse Leseren må holde oversikt over hovedstrukturen på nettstedet

119 Navigasjon Både en teknisk ferdighet (klikke, rulle etc) og en del av den kognitive leseprosessen. Den digitale leseprøven har store tekstenheter som består av Relevante sider Irrelevante sider I undersøkelsen rapporteres verdier på 3 typer navigeringsindikatorer: Antall sider besøkt Antall relevante sider besøkt Antall besøk på relevante sider

120 Navigasjonsatferd - fire elevtyper: De arbeidsomme navigatørene Besøker mange sider, og har gjennomførte kontrollstrategier Bruker mye tid Sterke prestasjoner De målrettede navigatørene Besøker færre sider, går mer direkte til de mest relevante sidene Bruker kortere tid Sterke prestasjoner De økonomiske navigatørene Besøker få sider, nesten bare relevante Bruker mindre tid enn de målrettede Gjennomsnittlige prestasjoner De passive navigatørene Besøker få sider totalt, både relevante og irrelevante Bruker like mye tid som de økonomiske Svake prestasjoner

121 Frigitte PISA-oppgaver Det ligger over 30 frigitte PISA-oppgaver her: Lesing Oppgaver på bokmål Flere frigitte oppgaver på bokmål Oppgaver fra den digitale leseprøven Norske kommentarer til utvalgte oppgaver Oppgaver på engelsk, med engelsk retteguide

122 Nasjonale leseprøver Prøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i læreplanen i Kunnskapsløftet Både lesing som grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLSundersøkelsen

123

124

125

126

127

128

129

130 Disse fire leserinnleggene stod på ungdomsdebattsiden Si ;D i avisen Aftenposten i Bruk leserinnleggene når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Pompøse bloggere Etter å ha lest noen blogger, er jeg rimelig provosert. Hvem tror disse folka at de er? Tror de at livet deres og hva de driver med, er så utrolig spennende at de må dele det med alle? Det som likevel provoserer meg mest, er alle de som følger med på hva disse egosentriske menneskene driver med: Hva de gjør etter skolen/jobben, hva de skal ha på seg på neste fest, hvilke farger de synes er finest. Bryr dere dere virkelig? Er det disse egoistene driver med, virkelig så spennende at dere føler at dere må holde dere oppdatert på hva de gjør, hele døgnet? Når folk leser om livet til bloggerne, styrkes jo bare det de tror fra før: at de er universets midtpunkt, og at alt roterer rundt dem. Ved å lese om dem og komme med på statistikkene over hvor mange som leser bloggene, bygger vi opp egoene deres enda mer. Ja, det vil alltid finnes folk som får oppmerksomhet fra folk rundt seg, men til nå har disse vært store idrettsutøvere, skuespillere, artister eller folk som har gjort noe stort. Mens nå kan bloggere, som ikke har utrettet annet enn å sitte og skrive om hvilken is de har spist, få titusener av tilhengere. Hva skjer så videre? Jo, de går rundt og tror at de er bedre enn alle andre. Og de som har fulgt dem, vil jo da også tro at bloggerne er bedre enn dem selv. Er det et samfunn du vil støtte? Gompel (19) 16 Les eller la være! Til Gompel (5. januar). Visste du at det faktisk finnes mange som blogger om andre ting enn hva de spiste til middag eller hva de skal ha på seg til helga? Regine Stokke, som dessverre døde så altfor tidlig av kreft i begynnelsen av desember, var en slik blogger. Dessuten er det mange som blogger for sin egen del og ikke nødvendigvis fordi andre skal lese det. Skriver du bra, kan du få flere tilhengere. Ta Voe, for eksempel, som ligger øverst på topplista på blogg.no. Hun skriver masse om livet sitt, men på en interessant måte. Da vil folk lese det. Og liker du ikke å lese blogger: la være! La folk få blogge så kjedelig de bare vil, og la andre få lese det om de gidder. Frøya (14) Idiotblogger Til Gompel (5. januar). Vi er helt enige i det du sier! Hallo, hvem finner ikke idiotiske ting på blogger hver dag? Det å være et midtpunkt er som en avhengighet for dem. Når vi er inne på egoistiske personer, hvem bryr seg om folk som skriver selvbiografier for eksempel? De må jo også tro at alle vil lese om dem. Som om de er så fantastiske. Vel, det er de faktisk ikke! Skjerp dere, alle som kjøper selvbiografier. Dere støtter opp om et samfunn basert på egoisme. Blogg i vei! 2 provoserte jenter (13) Til 2 provoserte jenter (8. januar). Det nytter ikke å sette alle verdens bloggere i samme bås. I dag finnes det folk som blogger om nærmest hva som helst, og alle er ikke fylt med like idiotiske ting. Og har dere tenkt på at det ikke er sikkert at bloggere skriver for å få oppmerksomhet rettet mot seg selv, men mot selve bloggens innhold? En blogg skal jo spre budskap, få utløp for tanker og følelser. Om bloggerne skriver om sykdom eller skolehverdag, klesmoter eller dataspill, så bør de få lov til det uten å bli stemplet som egoistiske. De skriver ikke fordi de tror at de selv er fantastiske. De skriver fordi de har noe de vil formidle. Hva er det som er så egoistisk ved det? Julia (16)

131 Tekst Sjanger Alle Jenter Gutter Dif En tur med metroen Novelle 62,7 67,5 58,0 11,4 Stygg, slem og fattig Novelle 54,7 60,0 49,6 10,3 Tungvinte gleder Kåseri 62,5 67,5 57,8 9,7 Hvorfor drømmer jeg? Fagartikkel 59,8 64,3 55,5 8,7 Nettprat Diskusjonsforum 56,4 60,8 52,1 8,7 Regnbuekake Oppskrift 54,3 58,7 50,0 8,7 Hva er du avhengig av? Kommetarartikkel 44,3 48,2 40,6 7,6 Deportert midt i frokosten Novelle 73,9 77,5 70,4 7,0 Obamas tale Tale 70,9 74,3 67,6 6,8 Rett i neven Reportasje, oppskrifter 50,0 53,4 46,7 6,7 Treet Norsk 66,5 69,5 63,6 6,0 Hva skal vi med snørr Fagartikkel, oppskrift 52,7 55,8 49,8 6,0 Fanga Leserinnlegg 55,2 58,1 52,3 5,8 Stemmerett Leserinnlegg 53,4 56,3 50,6 5,7 Nemi Tegneserie 78,7 81,5 76,1 5,4 Claude Monet Fagartikkel 61,6 64,2 59,2 5,0 Bokomtaler Bokomtaler 54,7 57,2 52,2 4,9 Sjakkspillet Novelle 63,6 65,9 61,3 4,7 Tannproteser Fagartikkel 60,4 62,7 58,2 4,6 Fotball: Fy-TV Avisartikkel 69,9 72,1 67,7 4,4 Nobels fredspris Tabeller 43,5 45,6 41,4 4,2 Hurtigruta Reklame, kart, ruteplan 53,0 55,1 50,9 4,1 Mijøvennlig tyggis Fagartikkel 86,0 88,1 84,0 4,0 Norsk rødliste Tabell 63,9 65,8 62,1 3,8 Farlige høyder Reportasje, faktaboks 57,4 59,3 55,6 3,7 Et stønn Novelle, faction 59,7 61,2 58,1 3,1 Avstandstabeller Tabell 46,2 47,7 44,8 2,9 Ungdom i arbeid Informasjonstekst 46,3 47,8 45,0 2,8 Karl XII Lærebok 60,7 62,0 59,5 2,5 Redd Barna Årsrapport 59,8 61,1 58,7 2,4 Slaget som forandret verden Internettannonse 47,0 48,2 45,9 2,3 Slangen, hesten og frosken Eventyr 72,5 73,3 71,7 1,6 Tidenes sjørøverskatt Avisartikkel,tidslinje, kart 55,7 56,4 55,1 1,3 Temperaturrekorder Tabeller 71,7 71,8 71,7 0,1 Temperatur og nedbør Lærebok 68,6 68,6 68,5 0,1 Haiangrep Nyhetsgrafikk 52,9 52,2 53,5-1,3 Ålen er nesten forsvunnet Nyhetsgrafikk 46,9 46,0 47,7-1,7 59,3 61,7 57,0 4,8 Tekstene fra 2007 til 2011 sortert etter minkende kjønnsforskjell i jentenes favør Tekstfunksjoner Skjønnlitteratur (8) Meningsdannelse, overtalelse, argumentasjon (7) Kunnskapsutvikling, fagtekster (6) Journalistiske tekster (4) Info-tekster m.ikkesammenhengende tekst (9) Kunnskapsutvikling nyhetsgrafikker (2) (Roe og Vagle 2012)

132 Nyhetsgrafikken «Ålen er nesten forsvunnet» har stått på trykk i flere norske aviser. Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer nedenfor. 6 Hvilken annen overskrift kan passe til innholdet i nyhetsgrafikken? A B C D Ålen spiser unge slektninger for å overleve Ålen har skiftet gyteplass Sargassohavet ålens fødestue og gravplass Europeisk ål gjenoppdaget i Sargassohavet 7 Sett kryss for «Sann» eller «Usann» for hver av disse påstandene, basert på informasjon fra teksten. Påstand Sann Usann Hunnål kan bære opptil 10 millioner egg. Blankål og glassål lever på hver sin side av jorda. Alle gulåler har vært glassåler. Bestanden av ål i Europa har økt de siste årene. Kabler og demninger blir i teksten brukt som eksempler på menneskeskapte konstruksjoner. 8 Hva viser tallverdiene på verdenskartet? A B C D hvor stor ålen er blitt ulike steder i Atlanterhavet hvor mange millioner ål som lever i ulike havområder hvor stor fart ålene beveger seg i per minutt hvor lange parasittene er som vil leve av ålene 9 Hvilket av disse tiltakene vil sørge for at det blir mer ål i havet, ifølge teksten? A B C D å gjøre det vanskeligere å tjene penger på ålfangst å selge flere produkter av ål til land i Europa å flytte fiskesesongen til en annen tid på året å legge til rette for flere gyteplasser

133 Slaget ved Solferino (Carlo Bossoli 1859)

134

135 Karl XII Karl XII ble født den 17. juni 1682 som Sveriges kronprins. Han hadde da en ett år eldre søster, Hedvig Sofia, og skulle få enda en søster, Ulrika Eleonora. Ytterligere fire søsken døde som barn. Da Karl var 11 år, døde moren, fire år senere døde faren. Tre ganger tidligere i løpet av 1600-tallet hadde kongene dødd mens tronarvingen ennå var umyndig, og de to siste gangene hadde det blitt innsatt en formynderregjering. Det skjedde også nå, men allerede etter et halvt år ble den overflødig. Høsten 1697 ble den femten og et halvt år gamle kronprinsen eneveldig monark for stormakten Sverige. Som eneveldig konge gikk Karl XII de første årene i sin fars fotspor; det meste ble som før. I år 1700 brøt den store nordiske krigen ut, og da skulle mye komme til å endres, både for Karl og for riket. De første årenes store framganger ga den unge kongen ære og berømmelse i hele Europa. Han ledet selv troppene, slik svenske konger pleide å gjøre. Framgangen varte i åtte år, men problemene begynte da russerne sommeren 1708 begynte å brenne sitt eget land for at svenskene ikke skulle få skaffe seg hestefôr eller proviant. Det store svenske nederlaget i slaget ved Poltava i juni 1709 markerer slutten for den svenske stormaktens store krigsframgang. Karl XII var da skadet av et skudd i foten og kunne ikke lede befalet. Likevel ble tapet sett på som hans personlige nederlag, og interessen for den svenske kongen ble betydelig svekket i datidens Europa. Selv i Sverige ble oppmerksomheten rundt «Heltekongen» mindre etter Poltava. De fire årene da kongen med sitt følge var bosatt i Bender i Tyrkia vet vi derfor ikke så mye om. Det tyrkiske riket hadde lenge vært en svensk samarbeidspartner, først i kampen mot det habsburgske riket, senere mot Russland. Den svenske kongen og hans menn levde derfor som gjester hos den tyrkiske sultanen Ahmed III. Årene gikk, og de tyrkiske myndighetene begynte å bli lei av de svenske gjestene. Den svenske kongen brydde seg ikke om de oppfordringene han fikk om å forlate tyrkisk område, han foretrakk å bli værende i sitt kongelige hus noen kilometer utenfor Bender. Søndag den 13. februar 1713 gikk derfor en tyrkisk tropp til angrep for å forvise de slitsomme svenskene. I åtte timer forskanset kongen og en liten styrke seg i hoved-bygningen før de ble overmannet og Karl XII jaget vekk. Etter en sagnomspunnet reise gjennom Europa var kongen tilbake i Sverige i desember På denne tiden hadde Sverige tapt store landområder på østsiden av Østersjøen, og Karl ønsket kompensasjon ved å vinne Norge fra danskene. Angrepet ble innledet høsten Under beleiringen av Fredriksten festning ved Halden ble kongen skutt og drept den 30. november samme år. Umiddelbart etter kongens død oppstod det rykter om at kulen som drepte ham, ikke var norsk, men at den hadde kommet fra den svenske siden. Siden den gangen er det mange som har syslet med spørsmålet om hvem det var som skjøt kongen. Det har blitt gjennomført flere rekonstruksjoner av hendelsen i Halden, men om det var en svensk leiemorder som drepte Karl XII, eller om det var en norsk soldat som avfyrte det skjebnesvangre skuddet, ser det ikke ut til at vi får noe svar på.

136 Oppgave som guttene presterer litt bedre enn jentene på: Elevene må tolke jeg-personens reaksjon i følgende passasje: Dro du meg helt hit opp bare for å kjøpe røyk til mora di? spør jeg hardt. Det svarer ikke Arne på. Han setter seg i snøfonna og begynner å grine. Og jeg som trodde du var kompis, fortsetter jeg. Det andre du fortalte meg, det var vel bare jug det også? Heller ikke det svarer Arne på. Han tuter videre. Men så kvikner han til igjen: Hvis vi venter, så kommer det kanskje noen som kan kjøpe for oss? Da får du vente alene. Jeg drar hjem. Ja, bare dra du, din feiging, jeg venter. Jeg spenner på meg skia og nedlater meg ikke til å spørre om han skal bli med, går bare nedover den tomme parkeringsplassen. Hvordan reagerer jeg-personen akkurat idet han forstår hvorfor Arne ville ha ham med til Grefsenkollen? A. Han blir sint på Arne. B. Han blir glad. C. Han blir lei seg. D. Han synes synd på Arne.

137 Blanke svar

138 Mange elever leser uten å forstå hvorfor de ikke forstår (manglende metakognitiv kompetanse) Hva gjør du hvis det er noe du ikke forstår? Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Hvor langt kan du lese før du oppdager det? Det kan vare lenge også. Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Da lukker jeg igjen boken og tenker at jeg har lest det.

139 Både gutter og jenter mener at det er viktig å kunne lese Man må jo, man leser jo hele tida, det er noe man trenger ute i verden, holdt jeg på å si, det er jo skilt og kart og ja sånn når du starter på videregående så må du jo kunne lese og forstå hva du leser og sånn, så.. Uansett hvor mye teknologi vi har så tror jeg ikke at det er noen som kan lese for deg og så er det så skal du forstå hva det er, liksom. De finner jo ut mer og mer ting hele tida, og da må du bare lese mer og mer for å vite hva de har funnet ut, så (gutt, 9. klasse)

140 Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser Astrid Roe

141 Innhold Litt om de ulike leseprøvene særlig PISA og nasjonale prøver på 8. og 9. trinn Hva resultatene forteller om jenters og gutters sterke og svake sider som lesere Hva gutter frivillig leser og ikke leser Hva guttene selv sier om lesing

142 Nasjonale og internasjonale leseprøver Nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn årlig fra 2007 Internasjonale leseundersøkelser utvalgsprøver som måler elevenes kompetanse over tid og i relasjon til andre land Programme for International Student Assessment (PISA) for 15-åringer (10. trinn) 2000, 2003, 2006, 2009, 2012,.. Progress In Reading Literacy Study (PIRLS) for 4. og 5. trinn 1991 (IEA RL) 2001, 2006,

143 Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig for å kunne lykkes i de fleste situasjoner i livet. Evne til å finne fram til og hente ut informasjon, å tolke og forstå innholdet i tekster, samt å reflektere over teksters form og innhold, er nødvendig for å kunne delta i et kunnskapsbasert samfunn. Kunnskapsbegrepet har endret seg fra å være i stand til å huske informasjon til å være i stand til å finne den og bruke den. OECDs ekspertgruppe i lesing 2009

144 Faktorer som påvirker leseforståelsen, men som IKKE alltid måles i leseprøver Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt (måles bare i kartleggingsprøvene) Engasjement (måles gjennom spørreskjema i PISA og PIRLS) Kjennskap til og bruk av lesestrategier (ble målt i PISA 2009 som metakognisjon) Astrid Roe, ILS, UiO

145 Kjønnsforskjeller i jentenes favør i ulike leseundersøkelser Leseundersøkelse Trinn Årstall Kjønnsforskjell (standardisert*) IEA Reading literacy 4. trinn Nasjonale prøver i lesing 5. trinn PIRLS trinn IEA Reading Literacy 8. trinn (ikke sign.) Nasjonale prøver i lesing 8. trinn PISA trinn PISA trinn PISA 2009 (digital prøve) 10. trinn *500 = gjennomsnitt, et standardavvik = 100, poeng tilsvarer ett skoleår

146 Nordiske jenter og gutter i forhold til OECD-gjennomsnittet på 496

147 23% av guttene og 9 % av jentene presterer under nivå 2 Elever under nivå 2 lese i teknisk forstand. De kan som regel finne fram til informasjon som er eksplisitt og tydelig uttrykt i teksten, oppfatte hovedtemaet i en tekst om et emne som de kjenner, samt relatere innholdet i teksten til egen hverdagskunnskap. Deres lesekompetanse kan likevel være så dårlig at de får problemer i videre utdanning og ellers i livet.

148 Nasjonale leseprøver Prøvene skal måle lesing som grunnleggende ferdighet slik det er beskrevet i læreplanen i Kunnskapsløftet Både lesing som grunnleggende ferdighet og de nasjonale prøvene er i stor grad inspirert av rammeverket for lesing i PISA- og PIRLSundersøkelsen

149 Nevemat FIKEN OG DADLAR MED BRØD OG SPEKESKINKE 6 skiver spekeskinke 2 skiver brød 2 friske fiken 4 dadlar Urter Balsamico-eddik Parmesan-ost Steik brødskivene i litt olje. Klem forsiktig ein fiken slik at den opnar seg. Del dadlane i fire. Fordel fiken og dadlar på skivene og rull spekeskinka rundt. Pynt med friske urter og litt balsamico og riv gjerne litt parmesan over. FETAFYLTE TOMATAR 4 store eller 8 små tomatar gram fetaost, gjerne krydra 2 ss hakka lauk Salt, pepar, urter Skjer av lokket på tomaten og ta ut fruktkjøtet. Bland det faste fruktkjøtet med ost og lauk. Smak til med pepar, salt og valfri urt. Ha fyllet oppi tomaten. For variasjon kan tomatane steikast på plate eller bli grilla lett i omnen.

150 oppgavene som kommer etterpå. «De er så vakre og fulle av ro, disse alminnelige blomstene», sa maleren Claude Monet da han skulle forklare hvorfor han gang på gang lagde malerier av vannliljer. Landskapsmaleren Claude Monet Claude Monet var en fransk maler. Når han malte bildene sine, stod han alltid ute, for han mente at bildene måtte gjøres ferdige på stedet. På grunn av farge- og lysforandring i naturen, ville han jobbe raskt med bildene. Han hadde for dårlig tid til å blande sammen fargene på paletten på forhånd, så han la fargene rett på lerretet med lette strøk. Denne måten å male på, som Claude Monet var med på å utvikle, blir kalt impresjonismen. Begrepet stammer fra det franske ordet «impression», som betyr inntrykk. Malerne var ikke så opptatt av motivet de malte som av inntrykkene de fikk av naturen, og det var dette inntrykket de ville formidle i bildene sine. Monet er en av verdens mest beundrede kunstnere. Hans praktfulle malerier av vannliljer er verdensberømte og elsket av millioner. Inspirasjonen hentet han fra sin «Jeg gjør hva jeg kan for å uttrykke hva jeg føler når jeg er ute i naturen.» egen hage, som nest etter kunsten var det som betydde mest for ham. Monet brukte 42 år av livet sitt på hagen i Giverny en hage som ble skapt og plantet for å males. Både hagen og huset i Giverny

151 Pattedyr Latinsk navn Hovedtrussel Rødlistekategori* Blåhval Balaenoptera musculus Jakt NT Bredøreflaggermus Brunbjørn Børsteflaggermus Fjellrev Barbastella barbastellus Ursus arctos Myotis nattereri Vulpes lagopus Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, klimaendring, stedegne arter, påvirkning av leveområde Gaupe Lynx lynx Jakt SÅ Grønlandshval Balaena mysticetus Jakt, klimaendring KT Hvithval Delphinapterus leucas Forurensning DM Ilder Jerv Mustela putorius Gulo gulo Fremmede arter, menneskelig forstyrrelse, tilfeldige dødsfall Jakt, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Klappmyss Cystophora cristata Jakt, klimaendring ST Narhval Monodon monoceros Klimaendring ST Nordkaper Eubalaena glacialis UN Nordspisshval Mesoplodon bidens Menneskelig forstyrrelse DM Oter Lutra lutra Forurensning, jakt, menneskelig forstyrrelse, tilfeldige dødsfall Skimmelflaggermus Vespertilio murinus Ukjent NT Skjeggflaggermus Steinkobbe Storflaggermus Myotis mystacinus Phoca vitulina Nyctalus noctula Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Jakt, andre dyrearter, menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde, tilfeldige dødsfall Menneskelig forstyrrelse, påvirkning av leveområde Svartrotte Rattus rattus UN Taigaspissmus Sorex isodon Påvirkning av leveområde DM Trollflaggermus Pipistrellus nathusii Ukjent SÅ Tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus Ukjent SÅ Ulv Canis lupus Jakt, tilfeldige dødsfall KT KT ST KT KT SÅ ST SÅ DM SÅ SÅ *Artsdatabanken deler artene inn i kategorier etter hvor truet artene er: UN: Utdødd i Norge, KT: Kritisk truet, ST: Sterkt truet, SÅ: Sårbar, NT: Nær truet. Andre koder: DM: Datamangel

152 Fordeling av utgifter (hovedområder) : FULL FART FRAMOVER REDD BARNA FIKK REKORD- HØYE INNTEKTER I FJOR, NOE SOM GJORDE AT VI KUNNE HJELPE REKORDMANGE BARN. I ET ÅR SOM INTERNASJONALT VAR PREGET AV EN DYP FINANSKRISE, GIKK REDD BARNAS ARBEID FRAMOVER Redd Barnas inntekter fortsetter å vokse. I 2009 nådde disse et nytt rekordnivå: 652 millioner kroner. Dette var en økning på 14 prosent sammenlignet med året før. Redd Barna er en medlemsstyrt organisasjon. I mars 2009 hadde Redd Barna 6929 medlemmer. I 2009 ble redd Barna utviklet videre som nødhjelpsorganisasjon. Målet er å styrke beredskap og øke forebygging for å kunne møte barns behov i kriser og katastrofer. I 2009 hadde 79 prosent av den norske befolkningen et godt eller meget godt inntrykk av Redd Barna. Redd Barna både administrasjon, revisor og kontrollkomité følger nøye med på pengebruken Arbeid for barn 84 % Arbeid for å skaffe inntekter 11 % Administrasjon 5 % Geografisk fordeling av utgifter per region i 2009 Afrika 49 % Asia 30 % Europa 8 % Latin-Amerika 13 % Fordeling av utgifter (i tusen kroner) på ulike tiltak i 2009 Utdanning Væpnet konflikt og katastrofer Vold og seksuelt misbruk Bekjempelse av hiv/aids Den internasjonale alliansen

153 MC Lyte: Lyte As A Rock (1988) Den klart beste og tøffeste av de tidligste jenterapperne. På debutplata viste hun hvordan jentene kunne være like tøffe som gutta, samtidig som hun protesterte mot kvinnediskrimineringen i hiphop. Salt N Pepa: The Greatest Hits (1991) Salt N Pepa er den viktigste rene jentegruppa i hiphop. Hits som «Push It», «Let s Talk About Sex» og «Whatta Man» finner du på denne samleplata. Lauryn Hill: The Miseducation of Lauryn Hill (1998) Lauryn Hill takket for seg i Fugees og rappet, sang, lo og gråt seg gjennom en soloplate som ble en umiddelbar klassiker. Plata er så sterk at mange kvinnelige rappere, inkludert Lauryn selv, har slitt i skyggen av den siden. Missy Elliott: Miss E So Addictive (2001) Missy kuppet tronen som hiphop-dronning med sin tredje plate. Med hjelp av superprodusenten Timbaland klarer Missy å appellere til både hiphopere, rockere, technohoder og poplistene samtidig. M.I.A: Kala (2007) Er det hiphop, R&B eller noe helt nytt? Hvem bryr seg så lenge det er bra? Mathangi Arulpragasam har røtter på Sri Lanka og i England, og som M.I.A. er hun et av de beste eksemplene på global klubbmusikk. Hiphopere som Jay-Z, UGK, Diplo og Timbaland bidrar til galskapen.