Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Transkript

1 Versjon 17. september 2008 Bokmål Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn Høsten

2 Dette heftet er del 3 av et samlet veiledningsmateriell til nasjonal prøve i lesing på 5. trinn. Informasjon om prøven (del 1) og vurderingsveiledning/fasit (del 2) er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside eller i PAS. Denne veiledningen (del 3) gir en innføring i hvordan skalaen kan forstås. Videre presenteres tips til hvordan resultatene kan følges opp i elevgruppen og i lærerkollegiet, samt generelle råd om hvordan man kan arbeide med utvikling av ferdigheten. Viktig å vite om skala Elevenes resultater på nasjonale prøver skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer. Skalaen for 5. trinn har tre mestringsnivåer, mens skalaen for 8. trinn har fem nivåer. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Til hvert nivå på skalaen følger en kort tekst som beskriver ferdighetene til en typisk elev på nivået. Elevenes plassering på skalaen kan være utgangspunkt for tilbakemelding til elever og foresatte om resultatene på prøvene. Poengintervallet for hvert nivå på skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulik poengsum på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor ikke tolkes som en absolutt eller uttømmende beskrivelse av den enkelte elev, men som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette nivået på skalaen. Det kan hende at eleven vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Læreren må derfor også støtte seg til annen informasjon om eleven når resultatene fra nasjonale prøver skal følges opp. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller veldig få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det læreren vet om elevens ferdigheter. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp i forhold til hvordan eleven kan utvikle sine ferdigheter. 2

3 1. Skala for nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Nedenfor presenteres mestringsnivåene for lesing på 5. trinn. Den typiske elev på dette nivået kan: Mestringsnivå 1 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold Mestringsnivå 2 Finne lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 Finne skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold 2. Mestringsnivåenes oppbygging Nivåbeskrivelsene i lesing er knyttet direkte til tre aspekter ved lesing: å finne informasjon i teksten (finne) å forstå og tolke teksten (tolke) å reflektere over og vurdere teksten (reflektere) Disse aspektene samler beskrivelsen av lesing på de tre nivåene. Innenfor hvert av aspektene vil det være økende vanskegrad på de oppgavene elevene på det aktuelle nivået kan mestre. I tillegg vil oppgavens vanskegrad være avhengig av en rekke faktorer knyttet til selve teksten, som sjanger, tekstformat, tekstlengde, språk og stil. Vanskegraden vil dessuten alltid være avhengig av i hvilken grad teksttype, tema og innhold er kjent for den enkelte elev. Å finne informasjon i teksten innebærer å finne fram til informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Et holdepunkt i vurderingen av hva som er tydelig, er at meningen er formulert innenfor rammene av en setning. Mye informasjon og høy informasjonstetthet i teksten gjør det vanskeligere å holde tunga rett i munnen også når svaret kan finnes i teksten. I nivåbeskrivelsene kalles slike utfordringer konkurrerende informasjon. 3

4 Konkurrerende informasjon i teksten gir vanskeligere tekster og åpner for å stille vanskeligere spørsmål. Elever på nivå 1 håndterer i liten grad tekster med konkurrerende informasjon, mens elever på nivå 2 og 3 i liten grad forstyrres av dette. Å forstå og tolke teksten er en vid kategori som spenner fra enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre (enkel inferens), til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med å lese mellom linjene. Nivåene 1, 2 og 3 er beskrevet med tanke på å få fram dette spennet. På det laveste nivået kan elevene forstå mer lokale meningssammenhenger i teksten, mens elever på det øverste nivået kan lese og forstå sammenhenger mellom tekstens deler og teksten som helhet, også når teksten rommer motsetningsfullt innhold, for eksempel når det ikke bare er en måte å tolke innholdet på. Å reflektere over og vurdere teksten innebærer at eleven forholder seg selvstendig til teksten. Refleksjon er et spørsmål om erfaring og om modning, og spenner fra å kommentere tekstens innhold med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg til teksten som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger på en adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekster for eksempel å gjenkjenne motsetninger eller å bestemme om en tekst er fortellende eller forklarende innebærer et viktig steg på veien mot en selvstendig og kritisk leserposisjon. Å kunne bruke kunnskap om språk og tekst er enda et viktig steg. Dette kan høres veldig avansert ut, men vi skal huske på at en elev som for eksempel forholder seg til fantastiske trekk i en fortelling, og forklarer hva det fantastiske består i på en overbevisende måte, faktisk utfører en ganske avansert handling. 3. Videre arbeid med nasjonal prøve i lesing Nedenfor presenteres forslag til hvordan resultatene fra nasjonal prøve i lesing kan følges opp. 3.1 Oppfølging av elever på de ulike mestringsnivåene For å forstå hva et resultat på et bestemt mestringsnivå innebærer er det viktig å holde prøveresultatet opp mot det en ellers vet om eleven. Elevens forutsetninger når det gjelder ordavkoding, lesehastighet, ord- og språkforståelse, konsentrasjon og motivasjon er faktorer som kan påvirke et resultat i leseforståelse. Selv om elever på et mestringsnivå er forskjellige, er det mulig å trekke fram noen typiske trekk ved elever på hvert nivå, og hva de kan ha nytte av å arbeide videre med. For leserne på nivå 3 ligger utfordringene i stor grad i å utfolde og videreutvikle allerede gode tolkningsferdigheter og selvstendig refleksjon på tekster som i tilstrekkelig grad byr på motstand. Elevene på nivå 2 vil være en mindre homogen gruppe med større spredning og variasjon. Generelt gjelder det også her å styre elevene mot grensen for egen ferdighet og bevisstgjøre elevene på deres egne lesemåter. Elevene på nivå 1 kan også være svært forskjellige. Det kan dreie seg om elever med tilløp til lesevansker, om umotiverte elever, og om elever som rett og slett mangler trening. 4

5 I arbeid med elever på nivå 1 er det naturlig å velge relativt korte og enkle tekster der tema og form er kjent for eleven. For umotiverte elever er ytre motivasjon en viktig drivkraft, og for denne gruppen elever er det spesielt viktig å finne tekster med tema som interesserer og motiverer. Elever på nivå 2 og 3 kan med fordel arbeide med tekster der form og/eller innhold er delvis ukjent. Elever som skårer på nivå 1 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekster som har konkurrerende informasjon forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i tekster som ikke er for komplekse for eleven ta stilling til og forholde seg vurderende til noe av tekstens innhold: Særlig på dette nivået har vurderingen egenverdi med tanke på å bygge selvtillit. Elever som skårer på nivå 2 kan ha utbytte av å (øve på å) finne informasjon i tekster som byr på utfordringer forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i tekster der de for eksempel ikke forstår alle ordene, og der det krever litt arbeid å formulere sammenhenger i teksten argumentere for sin forståelse av teksten overfor medelever beskrive formelle trekk ved tekster gjengi ulike framstillinger av samme tema formulere og begrunne egen forståelse og vurdering av tekstens innhold Elever som skårer på nivå 3 kan ha utbytte av å (øve på å) arbeide kildekritisk: finne fram til kilder, finne og sammenholde informasjon fra ulike kilder forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i krevende tekster stille kritiske spørsmål til teksten sammenlikne og vurdere krevende tekster Dette må ikke forstås som en oppskrift med allmenn gyldighet. Elever er forskjellige og vil ha forskjellige behov, som kanskje går på tvers av nivåene. Ikke desto mindre kan listen av punkter synliggjøre noen ideer til leseopplæringen. Alle elever uansett alder og nivå vil ha nytte av å bygge opp bred leseerfaring og av å få utfordringer som krever at de strekker seg litt ekstra. Slike utfordringer kan være av ulikt slag. Erfaringsbredde i tema og framstillingsform er viktig som beredskap når elevene møter nye tekster. Fortellende framstilling er svært dominerende i mange elevers leseverden. Her er det viktig å sørge for variasjon. Kunnskapsløftet framhever for eksempel viktigheten av å arbeide med sammensatte tekster. Å lese tekster som er vanskeligere enn det elevene møter i lærebøkene kan også være fruktbart. Det er ikke alltid vi forstår alle ordene i det vi leser, og ofte er det slik at vi utvider ordforrådet vårt ved å utforske det som er litt vanskelig. 3.2 Tilbakemelding og oppfølging av resultatene For å få en oversikt over elevgruppens eller enkeltelevers sterke og svake sider som lesere i forhold til prøven, kan det være lurt å studere hva som kjennetegner de ulike tekstene og oppgavene som elevene har hatt problemer med. En slik oversikt kan danne grunnlaget for en gjennomgang av resultatene 5

6 både i samlet gruppe eller i samtaler med enkeltelever. Det kan være interessant å se om grunnen til problemene er at elevene ikke har svart på oppgaven, eller at de har svart feil. Blanke svar eller feil svar Grunnen til at elever ikke svarer på en oppgave, kan være at de ikke forstår oppgaven, eller at de ikke har rukket å besvare den. Grunnen til at elever svarer feil på flervalgsoppgaver, er enten at de har misforstått teksten og/eller oppgaven og velger feil svaralternativ, eller at de gjetter hva som er riktig uten å ha lest teksten og/eller oppgaven. Grunnen til at elevene svarer feil på en åpen oppgave er enten at de har misforstått teksten eller oppgaven, eller at de har uttrykt seg for vagt eller ufullstendig i forhold til det oppgaven krever. Spørsmål til oppfølging kan være: Er det flere gale eller blanke svar på noen tekster enn på andre tekster? Hva kjennetegner i så fall disse tekstene? Er de gale eller blanke svarene i større grad knyttet til de åpne oppgavene enn til flervalgsoppgavene? Henger dette sammen med manglende leseforståelse, dårlig evne til å uttrykke seg skriftlig eller en barriere knyttet til å formulere svaret selv? Er de gale svarene i større grad knyttet til ett av de tre aspektene (finne informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere)? Er det flest blanke svar på slutten av prøven? Er det i så fall lesehastighet, motivasjon eller manglende utholdenhet som best forklarer at eleven ikke ble ferdig med hele prøven? Læreren kan gjennomgå prøven på bakgrunn av en analyse av elevgruppens resultater. I en slik gjennomgang kan det være fruktbart å forklare hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) forklare elevene hva de ulike oppgavene måler, og hvilke lesestrategier elevene kan bruke for å løse dem diskutere hva som skiller et godkjent svar fra et ikke godkjent svar på åpne oppgaver diskutere ulike svaralternativ på flervalgsoppgaver En viktig del av leseopplæringen er å gjøre elevene bevisst på hva vi gjør når vi leser. En enkel måte å få i gang et slikt arbeid på, er å la elevene lage egne spørsmål til en tekst, der de skal tenke over hva slags spørsmål de har laget. Hva krever dette spørsmålet av leseren? Må han eller hun finne svaret i teksten, eller må det andre lesemåter til for å svare godt på spørsmålet? Å lage flervalgsspørsmål kan trekke elevene inn i refleksjonen omkring hvorfor noe er rett og galt og mer eller mindre riktig. Dette kan være inngangen til en meningsfull klasseromsdialog om tekst og lesing. 3.3 Oppfølging av resultater i lærerkollegiet Norsklæreren vil i de fleste tilfeller være den som har vurdert elevbesvarelsene, og som i hovedsak har mest kunnskap om elevenes leseferdigheter. Norsklæreren vil kanskje også være den som gjennom sin utdanning og praksis 6

7 har best tekstkompetanse. Derfor vil norsklæreren ha et hovedansvar når det gjelder leseopplæringen, men det er samtidig viktig at resultatene fra leseprøven ikke bare forblir norsklærerens ansvar og eiendom. Lesing er i LK06 en grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Den enkelte faglæreren har et ansvar for at elevene forstår de tekstene som brukes i faget. Viser det seg at elevene i en gruppe har store problemer med å forstå grafiske framstillinger, kan det være naturlig at lærere i matematikk, naturfag eller samfunnsfag vier nettopp denne teksttypen stor oppmerksomhet. Svært mye av det elevene skal lære i de ulike fagene, forutsetter lesing. Leseprøven inneholder derfor tekster og oppgaver som finnes i mange ulike fag. Prøven kan for eksempel inneholde faktatekster med natur- eller samfunnsfaglig innhold, instruksjoner og oppskrifter, ulike former for grafiske framstillinger basert på tallmateriale eller tekster som argumenterer eller reflekterer omkring moralske dilemmaer. Dersom mange elever har dårlige lesestrategier, må lærere i alle fag ta ansvar for å lære bort gode strategier. Derfor bør alle lærere involveres når resultatene fra prøven skal gjennomgås, og resultatene bør danne grunnlag for en felles plan for arbeidet med leseopplæring på trinnet. 7