Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Lesing 5. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål

2 Innhold Nytt i Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i lesing?... 4 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 7 Resultater og oppfølging... 7 Oppfølging av resultatene i PAS... 8 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Oppsummerende sjekkliste for lærer Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nytt i 2013 I år vil analyseverktøyet, regnearket som er et verktøy for oppfølging av resultatene fra prøvene være tilgjengelig for alle nasjonale prøver, også for engelsk. Nå foreligger det nasjonale prøver i lesing på alle de tre samiske språkene. Som en hjelp og inspirasjon til oppfølgingsarbeidet med prøvene har Utdanningsdirektoratet laget to filmer om gjennomføring av nasjonale prøver i lesing og regning. Disse ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider under nasjonale prøver. Du finner dem også på Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 17

3 1 Nasjonal prøve i lesing for 5. trinn Denne veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i lesing på 5. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes til videre oppfølging, og gir råd til arbeidet med lesing som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen. Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål om gjennomføringen. Bakerst i veiledningen finner du en oversikt over skoleledelsens ansvar før, under og etter gjennomføringen. FAKTA OM NASJONALE PRØVER Hva er nasjonale prøver? Nasjonale prøver er et verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene gir skolen og skoleeieren ei utgangspunkt for kvalitetsutvikling og kunnskap til å ta informerte valg. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene skal undersøke i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing og i deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer og skiller seg fra kartleggingsprøver som gir informasjon om elever som trenger spesiell oppfølging. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skoleleder kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring. Kan elever få tilrettelagt nasjonale prøver? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette har skolelederen ansvar for. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen, ved private skoler er det skolestyret som har dette ansvaret. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 17

4 Hva måler nasjonal prøve i lesing? Nasjonale prøver i lesing måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i læreplanen, der leseferdigheter er integrert i alle fag. Dette innebærer at prøven er en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider, beskriver hva lesing er og hvordan ferdigheten utvikles. Lesing som grunnleggende ferdighet innebærer at elevene kan tilegne seg informasjon og forstå og vurdere et mangfold av tekster og teksttyper innenfor de enkelte fagene. Hvert fag har fagspesifikke tekster med ulike framstillingsformer. Oppgavene og tekstene har forskjellig vanskegrad. På den måten vil elever som presterer svakt, klare noe, mens elever som presterer godt, vil få oppgaver de synes er utfordrende. Ulike tekster fordrer ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten. Andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. På bakgrunn av dette deler vi leseforståelse inn i følgende aspekter: 1. finne informasjon i teksten 2. tolke og forstå teksten 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De tre aspektene finnes ikke som atskilte ferdigheter hos elevene. Det er derfor ikke relevant å se isolert på disse delkompetansene, men de kan si noe om hva som er hovedhensikten med den enkelte oppgaven. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 17

5 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Alle elever har krav på dette, og det er viktig at elevene forstår målene i opplæringen som forventes av dem. Det er viktig at lærerne bruker informasjonen fra prøveresultatene til å tilpasse den videre opplæringen etter elevenes læringsbehov. God underveisvurdering kalles også Vurdering for læring og fire prinsipper er sentrale når man bruker resultatene fra prøven til videre arbeid. Følgende prinsipper er beskrevet i forskrift til opplæringslova kap. 3. FIRE PRINSIPPER Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Et sentralt poeng er: Hvilke mål skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg meg komme dit? Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Elevene må vite hvorfor det er viktig å arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven måler. Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurdering- og oppfølgingsarbeidet. Disse skal fortelle om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal inneholde råd og veiledning om hvordan elevene kan forbedre seg. Resultatene og informasjon fra prøven kan gi deg et bilde av hva elevene mestrer, og av hva de må arbeide videre med. Denne informasjonen bør du se i sammenheng med annen informasjon du har om elevene fra før, og bør brukes i dialog med elever og foreldre. Involver elevene Du bør involvere elevene når prøveresultatet skal gjennomgås. Det å stille elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan bidra til at de reflekterer over egen mestring. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene være med på å reflektere over svarene sine og planlegge hva de kan gjøre for å forbedre seg. Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig, og hva de må arbeide mer med. Egenvurdering kan også bidra til at elevene får et mer bevisst forhold til egen kompetanse i lesing. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 17

6 2 FØR PRØVEN Før prøven er det viktig at både elevene og deres foreldre kjenner til formålet med de nasjonale prøvene og hensikten med å gjennomføre dem. Elevene bør gjøre seg kjent med prøven på forhånd ved å gjennomføre eksempeloppgaver som ligger tilgjengelig her: Hensikten med å gjennomgå eksempeloppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempel på oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke vurderingsveiledninger eller fasit til disse oppgavene, og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Det er viktig at du i forkant av prøven forteller elevene hva prøven måler, og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i lesing. I nasjonale prøver i lesing skal elevene lese tekster fra mange fag, for eksempel en artikkel fra samfunnsfag eller en tabell fra naturfag. Prøven er laget slik at den måler ferdigheter på alle nivåer, og elevene må være forberedt på at de kommer til å få oppgaver som de synes er vanskelige. Prøven måler grunnleggende ferdigheter i lesing i ulike fag. Elevene skal ha med seg blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøvetiden er 90 minutter, og elevene må sitte prøvetiden ut. Prøven skal gi læreren informasjon om hva elevene kan, og hva de trenger å arbeide mer med for å bli bedre i lesing. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig. Riktig svar på oppgaven gir 1 eller 2 poeng. Det blir ikke trukket poeng for feil svar. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. I de åpne oppgavene skal du skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal du velge ett av flere svaralternativ. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar en foreldrebrosjyre om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk. Foreldre skal få utdelt denne ved skolestart. Brosjyren kan også lastes ned på bokmal-og-nynorsk/ Her er det også versjoner av brosjyren på nord-, sør- og lulesamisk. Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 17

7 3 GJENNOMFØRING INFORMASJON OM PRØVEGJENNOMFØRINGEN Elevene bør sitte slik at de ikke kan se prøvene til hverandre. På første side i prøveheftet er det informasjon til eleven. Les dette høyt sammen med elevene før prøven starter. Elevene kan levere besvarelsene før prøvetiden er ute, men alle elevene må sitte på plassen sin til den oppsatte prøvetiden er ute (90 min.). Du skal sørge for at elevene har blyant og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan du skal registrere resultatene, hvordan de presenteres, og hvordan du kan bruke disse i den videre oppfølgingen av elevene. Resultater og oppfølging På slutten av prøvedagen vil en vurderingsveiledning/fasit til oppgavene bli publisert i PAS. Se brukerveiledning for PAS/PGS for mere informasjon. I de åpne oppgavene skal elevene selv skrive svaret. Disse oppgavene skal vurderes av deg i tråd med vurderingsveiledningen, og det er gitt eksempler på elevsvar for å hjelpe deg i vurderingsarbeidet. Du må vurdere om svaret er akseptabelt eller ikke, sette poeng og taste dette inn i PAS. Flervalgsoppgavene trenger du ikke å vurdere på forhånd, men bare taste inn det eleven har svart i PAS. Når du har registrert resultatene i PAS får du tilgang til ulike resultatrapporter, bl.a. grupperapport (NP01) og oppgaverapport (NP06). De endelige resultatene fra nasjonale prøver blir publisert i Skoleporten 6 til 8 uker etter gjennomføringen. For å komme raskere i gang med oppfølgingen av elevene får du tilgang til foreløpige poenggrenser for mestringsnivåene i PAS. De viser hvilket mestringsnivå elevene mest sannsynlig vil befinne seg på. Det er viktig å være klar over at den foreløpige beregningen kan avvike noe fra de endelige poenggrensene som blir publisert i Skoleporten. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 17

8 Oppfølging av resultatene i PAS Etter at du har registrert elevens resultater, kan du i tillegg til de ulike resultatrapportene i PAS også bruke et enkelt analyseverktøy i form av et regneark i oppfølgingen av elevene. Dette finner du i PAS rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (NP01) rapport med fordeling på de ulike svaralternativene, for eksempel at 25 prosent av elevene svarte svaralternativ A (NP06) et analyseverktøy, i form av et regneark, for oppfølging av resultater med foreløpige poenggrenser for mestringsnivå Analyseverktøyet Analyseverktøyet (regnearket i PAS) kan være til hjelp for å se hvilke aspekt ved lesing, oppgaveformat og teksttyper din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Du vil også se hvilke fag de ulike oppgavene kan knyttes til. Sammen med mestringsbeskrivelsene kan resultatene vise tendenser for dine elever. For at resultatene du får presentert, skal kunne sammenlignes med resultatene på nasjonalt nivå og gi mest mulig solid informasjon, er de presentert på gruppenivå. De sier noe om tendenser i svarene for din elevgruppe. Det finnes ikke en slik oversikt på elevnivå fordi det ikke vil gi den samme pålitelige informasjonen. Rapportene i PAS gir deg informasjon om den enkelte elevs poeng på prøven. Mestringsbeskrivelsene viser hva som kjennetegner den typiske eleven på de ulike nivåene. Hvilken informasjon finner jeg i analyseverktøyet? hvilket leseaspekt hver oppgave måler (finne, tolke, reflektere) hvilken teksttype oppgaven omhandler (f.eks. informerende, argumenterende eller instruerende) hvilke fag hver oppgave kan knyttes til (f.eks. samfunnsfag og norsk) hva slags format oppgavene har (åpent, flervalg eller sammensatt) hvilken vanskegrad hver oppgave har elevgruppens resultater for de ulike oppgavene i prøven elevgruppens foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Mestringsnivåer Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter den poengsummen de får på prøven. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 3 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som har poengskår Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 17

9 tilsvarende mestringsnivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Mestringsnivå 1 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 - Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 - Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller svært få poeng på prøven. Det betyr at noen elever kan få en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på nasjonale prøver, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det læreren vet om elevens ferdigheter. Derfor er det viktig at du også støtter deg til annen informasjon du har om elevene fra før. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 17

10 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene til det enkelte faget. Selv om ferdighetene er uttrykt på ulik måte og i varierende grad i læreplanene, vil oppfølgingen av nasjonale prøver i lesing være viktig for lærere i alle fag, ikke bare for norsklæreren. Prøven inneholder tekster fra ulike fagområder, og den måler lesing som grunnleggende ferdighet på tvers av fag. Det er derfor naturlig å diskutere resultater fra nasjonale prøver i lærerkollegiet. Ved at lærerne i fellesskap oppsummerer resultatene av prøven, kan lærerkollegiet få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva de bør arbeide mer med i de ulike fagene. Resultatene som du får ved å bruke analyseverktøyet (regnearket i PAS), viser hvordan elevene har prestert på de ulike tekstene og oppgavene i prøven. Dersom resultatene for eksempel avdekker spesielle svakheter knyttet til en naturfags- eller samfunnsfagstekst, må lærerne i disse fagene involveres for å finne ut hva problemene kan skyldes, og hvilke tiltak som bør settes i verk. Det kan for eksempel dreie seg om mangelfull begrepsforståelse for fagspesifikke ord og begreper, eller det kan skyldes at elevene har problemer med å kombinere informasjon fra ulike kilder i sammensatte tekster, noe som er svært vanlig i disse fagene. Dersom elevgruppa har svake resultater på tekster som inneholder mye tallmateriale (tidsangivelser, prosent, diagrammer, tabeller), må matematikklæreren involveres. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Viser resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 17

11 Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevgruppens resultater, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i analyseverktøyet(regnearket publisert i PAS). Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. En tabell stiller for eksempel andre krav til leseren enn et diagram eller en argumenterende tekst når det gjelder å finne informasjon. Tekstens fagtilhørighet spiller også en rolle. Elevene kan for eksempel gjøre det dårlig på oppgaver der de skal tolke og forstå en grafisk framstilling av et naturfaglig tema, mens de samme elevene kan prestere svært godt når de skal tolke og forstå den skjønnlitterære teksten. Lengde og vanskegrad i den aktuelle teksten, samt elevenes interesse og forkunnskaper når det gjelder innholdet, spiller en stor rolle for leseprestasjonene. Lesing er en sammensatt prosess, og hver enkelt leseoppgave blir til i et samspill mellom trekk ved teksten og trekk ved oppgaven. I tabellen i analyseverktøyet er hver enkelt oppgave kategorisert med utgangspunkt i fire dimensjoner: hovedaspekt ved lesing, oppgaveformat, teksttype og fagtilknytning. Med utgangspunkt i denne tabellen kan du dermed få et inntrykk av hva som kjennetegner leseutfordringen i den enkelte oppgaven i prøvesettet. Ved å sammenholde gruppens resultat med det nasjonale gjennomsnittet kan du danne deg et bilde av hvorvidt det er bestemte dimensjoner som synes å representere spesielle utfordringer for gruppa. Aspekt ved lesing Prøven er konstruert slik at ulike oppgaver krever ulike lesemåter. Noen oppgaver krever at eleven finner svaret slik det står i teksten. I andre oppgaver må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger, og noen av de åpne oppgavene krever også skriftlige begrunnelser. Ettersom de tre hovedaspektene finne, tolke og reflektere ikke representerer tre isolerte ferdigheter, vil det forekomme oppgaver som kan fungere innenfor mer enn ett aspekt. I regnearket er oppgaven definert etter det aspektet som er vurdert som det mest fremtredende. Å finne informasjon i teksten innebærer å finne fram til informasjon som er direkte, tydelig, eller eksplisitt uttrykt i teksten. Et holdepunkt i vurderingen av hva som er tydelig, er at meningen er formulert innenfor rammene av en setning. Mye informasjon og høy informasjonstetthet i teksten gjør det vanskelig selv om svaret kan finnes i teksten. I nivåbeskrivelsene kalles slike utfordringer konkurrerende informasjon. Konkurrerende informasjon gir vanskeligere tekster og åpner for å stille vanskeligere spørsmål. Å forstå og tolke teksten er en vid kategori som spenner fra enkle til kompliserte slutninger. Å tolke innebærer å binde sammen setninger, å sammenholde informasjon som finnes ulike steder i teksten, eller å lese mellom linjene. Forståelsen av teksten innebærer at eleven får oversikt over innhold og mening i teksten. Å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold innebærer at eleven forholder seg selvstendig til teksten. Refleksjon er et spørsmål om erfaring og om modning, og spenner fra å kommentere innholdet i teksten med utgangspunkt i egne meninger, til å forholde seg til teksten som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger på en adekvat måte. Å identifisere formelle trekk ved tekster for eksempel å gjenkjenne motsetninger, å bestemme om en tekst er fortellende eller forklarende, eller Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 17

12 å kunne bruke kunnskap om språk og tekst innebærer et viktig steg på veien mot en selvstendig og kritisk leserposisjon. Teksttype Oppgaver knyttet til sammenhengende tekstdeler er kategorisert med utgangspunkt i hva slags framstillingsmåte som dominerer teksten som helhet. Informerende tekster informerer om virkeligheten og kan for eksempel være hentet fra ulike typer fagbøker, tidsskrifter eller aviser. Argumenterende tekster har til hensikt å overbevise og påvirke og kan for eksempel være et leserinnlegg, en tale eller reklame. Instruerende tekster forklarer en prosess eller fremgangsmåte og kan for eksempel være oppskrifter eller bruksanvisninger. Fortellende tekster ordner hendelser etter en tidslinje. Både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster kan bruke en fortellende fremstillingsmåte. Oppgaver som er knyttet til ikke-sammenhengende tekstdeler, er kategorisert med utgangpunkt i struktur, for eksempel kart, illustrasjon, figur, graf, tabell, liste og ulike former for informasjonsgrafikk. Fagtilknytning I tråd med lesing som grunnleggende ferdighet inneholder prøven tekster som er relevante for de ulike fagene på trinnet. Leseintensive fag vil være oftere representert i prøven, men over tid vil alle fagene være med. Grunnlaget for fagtilknytningen kan være tematisk eller formell, og tekstene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Spørsmålene under kan brukes i dialogen med din elevgruppe eller enkeltelever etter gjennomføring. Spørsmål til elevgruppen Hva spør oppgaven om? Hva prøver oppgaven å finne ut om dere kan? Er det vanskelige ord og uttrykk dere ikke forstår? Hva får dere vite i oppgaven, og hva må dere finne ut selv for å løse den? Hvilke lesemåter og løsningsstrategier kan dere bruke? Er det forskjell på hvordan dere tenker når dere skriver svaret selv (åpent), og når du velger svar (flervalg)? Forklar! Hva kan feilsvarene tyde på at vi har misforstått? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper får vi til? Hva slags leseaspekter, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 17

13 Oppfølging av den enkelte elev Beskrivelsen av mestringsnivået kan brukes som utgangspunkt i en samtale med eleven og i planleggingen av den videre oppfølgingen. I samarbeid med eleven kan du sette opp læringsmål for videre arbeid med ferdigheter i dine fag og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Mestringsnivå 1 Lesere på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for elevene, og temaet bør interessere elevene. Elevene kan arbeide med: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel i begynnelsen av et avsnitt. Å kombinere informasjon fra ulike steder i teksten, forstå og formulere handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det mest framtredende faglige innholdet. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Mestringsnivå 2 På nivå 2 kan det være forholdsvis stor variasjon i elevenes leseferdighet. Med elever på nivå 2 er det spesielt viktig å identifisere ulike elevers interesser og behov som utgangspunkt for opplæringen. På nivå 2 kan innholdet i teksten være ukjent for elevene. Tekstene kan ha en viss språklig kompleksitet og være sammensatt av flere elementer som har mening hver for seg. Elevene kan arbeide med: Å trekke ut bestemte informasjonselementer når det er flere elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. Å forstå og formulere hovedbudskapet i en tekst, finne fram til og kombinere informasjon fra ulike deler av teksten, trekke slutninger og forstå sammenhenger, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å formulere og begrunne sin egen forståelse og vurdering av innholdet i teksten, og argumentere for egen forståelse av teksten overfor medelever. Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 17

14 Mestringsnivå 3 For lesere på nivå 3, ligger utfordringene ofte i å videreutvikle allerede gode leseferdigheter, og da i møte med tekster som byr på en viss motstand. På nivå 3 kan teksten både ha en form og et innhold som er ukjent for elevene. Språket kan være komplekst, og teksten kan inneholde mye informasjon. Elevene kan arbeide med: Å skille relevant fra mindre relevant informasjon når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. Å forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i en tekst når dette ikke er tydelig uttrykt, forstå hvordan en tekst er bygget opp, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til hvert avsnitt. Å vurdere form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Skoleleders ansvar Her er en enkel oversikt over hva skolelederens ansvar før, under og etter gjennomføringen. Oversikten tar utgangspunkt i innhold i veiledning til skoleeiere og skoleledere. FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på trinnet er påmeldt i PAS sjekke at skolen har mottatt sendingen med foreldrebrosjyrer og prøvehefter sørge for å sjekke at innholdet i prøvepakken er riktig (antall og målform) være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen sørge for at lærerne har kjennskap til veiledningsmateriellet sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 17

15 Oppsummerende sjekkliste for lærer Før informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen Under gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven sørge for at elevene har fått all nødvendig informasjon se kap. 3 Gjennomføring Etter bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Lykke til med prøvegjennomføringen! Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 17

16 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om vurdering og nasjonale prøver? Hvordan utvikles nasjonale prøver? Hva er rektor og kommunens oppgaver med nasjonale prøver? Hvordan registreres resultatene for nasjonale prøver i lesing? Hvor finner jeg en kort oversikt over nasjonale prøver? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring? Rammeverk for nasjonale prøver NP/Rammeverk-for-nasjonale-prover/ Veileder til skoleleder og skoleeier Brukerveiledning til PAS/PGS NP/PASPGS-Brukarrettleiing-for-nasjonale-provervg1/ OM LESING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne lese? Hva er ferdigheten å kunne lese og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om lesing? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver, lesing 5. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 17

17 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no