Nasjonale prøver

Transkript

1 Nasjonale prøver Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn «Nasjonale prøver er et nyttig verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk». Bokmål

2 Innhold Nytt i Nasjonale prøver i regning på 8. og 9. trinn... 3 Hva måler nasjonal prøve i regning?... 4 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? FØR PRØVEN GJENNOMFØRING ETTER PRØVEN... 8 Resultater og oppfølging... 8 Oppfølging av resultatene i PAS... 8 Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Oppfølging av elevgruppen Oppfølging av den enkelte elev Skoleleders ansvar Oppsummerende sjekkliste for lærer Tips til informasjon og aktuelle ressurser Nytt i 2013 I år vil analyseverktøyet, regnearket som er et verktøy for oppfølging av resultatene fra prøvene være tilgjengelig for alle nasjonale prøver, også for engelsk. Nå foreligger det nasjonale prøver i lesing på alle de tre samiske språkene. Som en hjelp og inspirasjon til oppfølgingsarbeidet med prøvene har Utdanningsdirektoratet laget to filmer om gjennomføring av nasjonale prøver i lesing og regning. Disse ligger tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider under nasjonale prøver. Du finner dem også på Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 2 av 18

3 1 Nasjonale prøver i regning på 8. og 9. trinn Veiledningen er skrevet for deg som har elever som skal gjennomføre nasjonal prøve i regning på 8. og 9. trinn. Veiledningen inneholder råd og retningslinjer for hva som bør gjøres før, under og etter prøvegjennomføringen. Siste del av veiledningen sier noe om hvordan resultatene kan brukes i underveisvurderingen, og gir råd til arbeidet med utvikling av regning som grunnleggende ferdighet. Du kan lese mer om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettsider Det er viktig at du har satt deg inn i innholdet i denne veiledningen i god tid før selve prøvedagen. Ta kontakt med skoleledelsen dersom du har spørsmål om gjennomføringen. Bakerst i veiledningen finner du en oversikt over skoleledelsens ansvar før, under og etter gjennomføringen. FAKTA OM NASJONALE PRØVER Hva er nasjonale prøver? Nasjonale prøver er et verktøy for læreren, skolen og skoleeieren fordi det gir informasjon om hvordan eleven mestrer lesing, regning og engelsk. Resultatene gir skolen og skoleeieren ei utgangspunkt for kvalitetsutvikling og kunnskap til å ta informerte valg. Hva måler nasjonale prøver? Prøvene undersøker i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene i regning og i lesing og deler av faget engelsk. Nasjonale prøver gir informasjon om elever på alle nivåer og skiller seg fra kartleggingsprøver som gir informasjon om elever som trenger spesiell oppfølging. Må alle elever ta nasjonale prøver? Prøvene er obligatoriske. Skolelederen kan kun vurdere fritak for elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, hvor resultatet fra prøven eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Kan elever få prøvene tilrettelagt? Enkelte elever kan ha behov for særskilt tilrettelegging. Dette har skolelederen ansvar for. Prøvene i regning og lesing er tilrettelagt for punktskrift- og tegnspråkbrukere. Hvem har ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver? Ved offentlige skoler er det kommunen som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. Ved private skoler er det skolestyret som har ansvaret. Skoleleder er ansvarlig for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i henhold til retningslinjene som er gitt i veiledningen til skoleledere og skoleeiere. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 3 av 18

4 Hva måler nasjonal prøve i regning? Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet (LK06) der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at prøven er en prøve i regning som grunnleggende ferdighet i alle fag. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider, beskriver hva regning er og hvordan ferdigheten utvikles. Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdigheter handler også om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative framstillinger. Prøven tar utgangspunkt i kompetansemål etter 7. trinn. Problembehandling, logisk resonnement, tolkning og analysering av diagram og tabeller, er eksempler på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Prøven på 9. trinn er den samme som på 8. trinn. Innholdet er knyttet til områdene tall, måling og statistikk. Det innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling innenfor et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Elevene må forstå oppgaven, reflektere over hvordan de best kan løse den og vurdere om resultatene er rimelige. Å kjenne igjen regnesymboler og kunne utføre regneoperasjoner inngår som en del av bruken. Tall: Området tall dreier seg om hvordan tall inngår i systemer og mønstre, relasjoner mellom tall og kvantifisering av mengder og størrelser. Det omfatter også det å bruke tall og gjøre beregninger i praktiske sammenhenger og vurdere hvor rimelige svarene er. Måling : Måling går ut på å sammenligne og knytte tallstørrelser til objekter og mengder. Måling dreier seg også om å vurdere resultater og framstilling av data fra observasjoner og målinger. Temaer som temperatur, masse, lengde, areal, volum, vinkler, tid og priser hører med i dette området. Statistikk: Området statistikk handler om å organisere, analysere, presentere og vurdere data og grafiske framstillinger. I analysen av data hører det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. SENTRALT INNHOLD I PRØVEN FOR 8. OG 9. TRINN plassverdisystemet for hele tall og desimaltall (betydningen av sifrenes verdi som plassholder i titallsystemet) de fire regningsartene (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon) begrepet brøk og sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent prosentregning temperatur, tid, masse, vinkler, lengde, areal og volum vei, fart og tid omgjøring av enheter (regne om fra en måleenhet til en annen, for eksempel fra g til kg) å sammenligne størrelser å lese, tolke og framstille ulike typer tabeller og diagrammer sentralmål (gjennomsnitt, median og typetall) og representasjoner av data sammensatte problemstillinger bruk av egne løsningsstrategier og vurdere rimeligheten av egne svar Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 4 av 18

5 Hvordan bruke resultatene som grunnlag for videre læring? All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring. Alle elever har krav på dette, og mye tyder på at elever med oppfølgingsbehov kan ha spesiell nytte av strukturert underveisvurdering. For å få til dette er det viktig at elevene forstår målene som forventes av dem. Det er viktig at lærerne bruker informasjonen fra prøveresultatene til å tilpasse den videre læringen etter elevenes læringsbehov. Elevene må få tilbakemelding om hva de mestrer på prøven, og råd om hva de bør jobbe videre med. Følgende prinsipper er sentrale i arbeidet med underveisvurdering slik det er beskrevet i forskrift til opplæringslova kap. 3: FIRE PRINSIPPER Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene 1. forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem 2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Et sentralt poeng er: Hvilke mål skal jeg oppnå, hvor er jeg i forhold til disse målene, og hvordan skal jeg komme meg dit? Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem Når du jobber med prøver og vurdering, er det viktig at elevene vet hvorfor de blir vurdert, og hva som forventes av dem. Snakk derfor med elevene om hva som er hensikten med prøven, og hva prøven skal måle. De må også få vite hvordan de skal løse ulike oppgavetyper, og hva de skal gjøre hvis de ikke forstår en oppgave. Prøveformen kan være ukjent for noen elever, og god forberedelse kan skape forutsigbarhet og trygghet i prøvesituasjonen. Elevene må være forberedt på at de kan få oppgaver som de synes er vanskelige, og de bør få beskjed om at de skal gjøre så godt de kan. Bruk gjerne eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettsider. Gi tilbakemeldinger og råd om veien videre Faglige tilbakemeldinger er en sentral del av vurderingsarbeidet og oppfølgingsarbeidet. Disse skal fortelle om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og skal inneholde råd og veiledning om hvordan elevene kan forbedre seg. Resultatene fra prøven og informasjon om oppgavene i prøven kan gi deg et bilde av hva elevene mestrer, og av hva de må arbeide videre med. Denne informasjonen bør du se i sammenheng med annen informasjon du har om elevene fra før, og du bør bruke den i dialogen med elevene og deres foresatte. Foresatte bør også få informasjon om hva elevene må arbeide mer med, slik at de har mulighet til å delta i oppfølgingen. Involver elevene Elevene bør involveres når du gjennomgår prøven. Hvis du stiller elevene spørsmål om hva de tror de har fått til, og hva de bør øve mer på, kan det bidra til at de reflekterer over egen mestring. Etter at resultatene er gjennomgått, kan det være nyttig å la elevene reflektere over og diskutere svarene sine. På denne måten kan elevene trene på det de har problemer med, og planlegge for videre arbeid. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 5 av 18

6 Elevenes egenvurderinger kan gi deg viktig informasjon om hva de synes er vanskelig. Hvis du aktiviserer elevene gjennom egenvurdering, kan de få et mer bevisst forhold til egne ferdigheter. Hvordan se de fire prinsippene for underveisvurdering i sammenheng med prøvegjennomføring? Hvordan skal jeg forberede elevene på hensikten med prøven? Hvordan skal jeg bruke resultatene for å kunne gi faglig relevante tilbakemeldinger som fremmer videre læring? Hvordan skal jeg involvere elevene i det videre arbeidet med resultatene? Hvordan kan elevene være med og vurdere sitt eget arbeid? Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 6 av 18

7 2 FØR PRØVEN Før prøven skal elevene og deres foreldre bli informert om formålet med de nasjonale prøvene. Elevene bør gjøre seg kjent med prøven på forhånd ved å gjøre eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettsider: Her finner du også en hel prøve fra et tidligere år, slik at elevene kan bli fortrolig med omfang og vanskegrad. Hensikten med å gjennomgå eksempeloppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatene og bli trygge på prøvesituasjonen. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men viser oppgavetyper som elevene møter i prøven. Det finnes ikke vurderingsveiledninger eller fasit til disse, og resultatene skal ikke registreres i PAS. INFORMASJON TIL ELEVENE Fortell elevene hva prøven måler og hvorfor det er viktig med grunnleggende ferdigheter i regning. I prøven skal elevene gjennomføre regneoppgaver som de kan bruke i mange fag. Prøven måler grunnleggende ferdigheter i regning i ulike fag. Prøven gjennomføres elektronisk. Prøvetiden er 90 minutter, og du må sitte tiden ut. Elevene skal ha med seg skrivesaker og kladdeark. Ingen andre hjelpemidler er tillatt. Prøven skal gi informasjon om hva elevene kan, og hva de kan ha utbytte av å arbeide mer med. Det lages nye prøver hvert år. Prøven har både lette, middels og vanskelige oppgaver, og elevene bør svare det de tror er riktig. Riktig svar på oppgaven gir 1 eller 2 poeng. Det blir ikke trukket poeng for feil svar. Prøven består av åpne oppgaver og flervalgsoppgaver. Noen av oppgavene er interaktive. I de åpne oppgavene skal eleven skrive svaret. I flervalgsoppgaver skal de velge ett av flere svaralternativ. I interaktive oppgaver skal de flytte på ett eller flere objekter. INFORMASJON TIL FORELDRE Skolen mottar en foreldrebrosjyre om nasjonale prøver i trykt versjon på bokmål og nynorsk. Foreldre skal få utdelt denne ved skolestart. Brosjyren kan også lastes ned på bokmal-og-nynorsk/ Her er det også versjoner av brosjyren på nord-, sør- og lulesamisk. Etter gjennomføringen er det viktig at resultatene og råd om veien videre blir kommunisert med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om utviklingen til eget barn. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 7 av 18

8 3 GJENNOMFØRING Prøven gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Informasjon om den tekniske gjennomføringen står i PAS/PGS-brukerveiledningen som du finner på Utdanningsdirektoratets nettsider. ELEVENES PÅLOGGING Elevene skal logge seg på den elektroniske prøven i regning på: Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. Elevene trenger et dagspassord. Hvordan de får dette, er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Elevene bør sitte slik at de ikke ser hverandres prøver under gjennomføringen. Du bør oppmuntre elevene til å arbeide godt med prøven og be dem se igjennom det de har gjort før innlevering. Du bør gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven. 4 ETTER PRØVEN I denne delen får du informasjon om hvordan resultatene presenteres, og hvordan du kan bruke dem i den videre oppfølgingen av elevene. Resultater og oppfølging De endelige resultatene fra nasjonale prøver blir publisert i Skoleporten 6 til 8 uker etter gjennomføringen. Elevene blir fordelt på ulike mestringsnivåer etter den poengsummen de får på prøvene. For å bedre oppfølgingen av dine elever får du tilgang til resultatene deres i PAS kort tid etter gjennomføringen. Du finner også foreløpige poenggrenser for mestringsnivåer i PAS. Poenggrensene viser hvilket mestringsnivå dine elever mest sannsynlig vil befinne seg på. Det er viktig å være klar over at den foreløpige beregningen kan avvike noe fra de endelige poenggrensene som senere blir publisert i Skoleporten. Oppfølging av resultatene i PAS Etter at elevenes resultater er registrert, kan du i tillegg til de ulike resultatrapportene i PAS også bruke et enkelt analyseverktøy i form av et regneark i oppfølgingen av elevene. Her finner du også del 2 av denne veiledningen. Dette finner du i PAS rapport med poengsummer per elev per oppgave og totalt (rapporten heter NP 01) rapport med fordeling på de ulike svaralternativene (rapporten heter NP 06) et regneark for oppfølging av resultatene med informasjon om oppgavene i prøven foreløpige poenggrenser for mestringsnivåene del 2 av denne veiledningen med tips til videre arbeid med regning som grunnleggende ferdighet Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 8 av 18

9 Analyseverktøyet Analyseverktøyet (regnearket i PAS) kan være til hjelp for å se hvilke områder i regning og hvilke emner innenfor grunnleggende ferdigheter i regning som din elevgruppe ser ut til å mestre eller kan ha utbytte av å arbeide mer med. Du får oversikt over vanskegraden i oppgavene og oppgavetypene i prøven. Regnearket gir kun informasjon om områder og emner som prøven måler. Sammen med mestringsbeskrivelsene kan resultatene vise tendenser for din elevgruppe sammenlignet med nasjonalt nivå. Det finnes ikke en slik oversikt på elevnivå fordi det ikke vil gi den samme pålitelige informasjonen. Rapportene i PAS gir deg informasjon om den enkelte elevs poeng på prøven, og mestringsbeskrivelsene viser hva som kjennetegner den typiske eleven på de ulike nivåene. Det er viktig at du også bruker andre kilder som dialog, observasjon og elevarbeider for å få informasjon om den enkelte elevs ferdigheter i regning. Hvilken informasjon finner jeg i analyseverktøyet? hvilket område av ferdigheten hver oppgave måler (tall, måling og statistikk) hvilket emne oppgaven omhandler (f.eks. brøk, enheter eller addisjon) hvilke fag hver oppgave kan knyttes til (f.eks. samfunnsfag og matematikk) hva slags format oppgavene har (åpen eller flervalg) hvilken vanskegrad hver oppgave har elevgruppens resultater for de ulike oppgavene i prøven elevgruppens foreløpige resultater fordelt på mestringsnivå sett i forhold til landsgjennomsnittet Del 2 av veiledningen til nasjonale prøver i regning For å følge opp regning som grunnleggende ferdighet i ulike fag, er det utarbeidet en del 2 av denne veiledningen med oppgaver, resultater og løsningsforslag fra tidligere nasjonale prøver. Denne veiledningen vil du finne i PAS umiddelbart etter prøvegjennomføringsperioden. Løsningsforslagene kan være et godt utgangspunkt for å følge opp og bedre elevenes egne strategier og regnemetoder. De gale svaralternativene i flervalgsoppgavene er typiske feilsvar som kan tyde på faglige misoppfatninger. Disse kan være grunnlag for diskusjon og samtale i elevgruppa. Oppgavene gir eksempler på relevante problemstillinger for regning i ulike fag. Mestringsnivåer Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter den poengsummen de fikk på prøven. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 5 det høyeste nivået. Til hvert nivå følger det en kort tekst som beskriver ferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. I beskrivelsen for et nivå gjentas ikke ferdigheter som allerede er beskrevet på et lavere nivå. Nivåene er bygd opp med en progresjon slik at en elev som skårer til nivå 4, kan antas å ha de ferdighetene som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 4. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 9 av 18

10 Mestringsnivå 1- Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for hele tall (titallsystemet) utføre regneoperasjoner med enkle hele tall bestemme brøkdel som del av en mengde og som del av én hel angi klokkeslett analogt og digitalt og beregne enkle tidsintervaller bestemme areal ved å telle ruter i et rutenett sammenligne enkle størrelser lese av enkle tabeller og diagrammer Mestringsnivå 2 - Den typiske eleven på dette nivået kan plassverdisystemet for desimaltall utføre regneoperasjoner med hele tall og enkle desimaltall løse enkle prosent- og brøkoppgaver løse enkle sammensatte problemer med hele tall beregne tidsintervaller og bestemme klokkeslett foreta enkle omgjøringer (å regne om fra en enhet til en annen) velge riktig måleenhet til størrelse og regne med størrelser som har samme enhet bestemme omkrets og areal av trekanter, kvadrater og rektangler lage og lese av ulike typer tabeller og diagrammer Mestringsnivå 3 - Den typiske eleven på dette nivået kan utføre regneoperasjoner med hele tall og desimaltall løse oppgaver som krever regning med prosent og brøk løse enkle sammensatte problemer regne ut gjennomsnitt bearbeide informasjon fra ulike typer diagrammer og tabeller gjøre overslag og til en viss grad kunne vurdere rimeligheten av egne svar Mestringsnivå 4 - Den typiske eleven på dette nivået kan løse sammensatte problemer som krever regning med hele tall, desimaltall, brøk og prosent foreta omgjøringer og utføre beregninger med måleenheter løse oppgaver som krever regning med sentralmål som gjennomsnitt og median tolke og analysere tabeller og diagrammer til en viss grad kunne analysere og reflektere over egne svar Mestringsnivå 5 - Den typiske eleven på dette nivået kan løse ulike typer sammensatte problemer som krever effektive metoder og valg av riktig regneart foreta omgjøringer mellom ulike representasjoner av tall og størrelser vurdere, analysere og sammenligne datamateriale i alle sammenhenger kunne analysere og reflektere over svaralternativer og egne svar Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 10 av 18

11 Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som en generell beskrivelse av ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått null eller svært få poeng på prøvene. Det betyr at noen elever får en beskrivelse som er mer positiv enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp for hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som hun eller han ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det du vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at du også støtter deg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre kommuniseres med foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Oppfølging av resultatene i lærerkollegiet Regning er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Oppfølgingen av prøven i regning er derfor viktig for flere lærere enn matematikklæreren. Ved at lærerne oppsummerer resultatene av prøven i fellesskap, kan alle få oversikt over både hva elevene mestrer, og hva en bør arbeide mer med i de ulike fagene. Del 2 av denne veiledningen gir eksempler på relevante oppgaver for oppfølging av prøven i ulike fag. Resultatene vil i de aller fleste tilfeller variere mellom elevgrupper. For å få mest mulig informasjon fra den nasjonale prøven i regning kan en sammenligne én elevgruppe med andre elevgrupper, skolen samlet, kommunen, fylket eller det nasjonale gjennomsnittet. Ved å se på gjennomsnittet og den prosentvise fordelingen på mestringsnivåene, får en et inntrykk av hvor på skalaen elevene befinner seg, og hvordan gruppen fordeler seg. Når skolen analyserer prøveresultatene, er det viktig å ta hensyn til lokale forhold, blant annet lokalt læreplanarbeid, satsingsområder eller kjennetegn ved det enkelte årskullet eller den enkelte elevgruppen. Spesielt ved små skoler og kommuner kan noen få elever som presterer veldig svakt eller veldig sterkt, gi store utslag på resultatene. Resultatene må også vurderes ut fra det generelle inntrykket av elevenes ferdigheter, motivasjon og arbeidsinnsats. Sammenlikning mellom prøven på 8. og 9. trinn Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme prøven. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. Nasjonale prøver utvikles på samme måte hvert år, men med nye oppgaver. Det er mulig å sammenlikne gjennomsnittet og se om fordelingen på mestringsnivåer forandrer seg, eller om elevene på de laveste mestringsnivåene gjør det bedre på 9. trinn i år enn på 8. trinn i året før. Siden ingen av oppgavene i år er like de som ble gitt i fjor, gir sammenlikningen begrenset informasjon. Vær klar over at resultatet til enkeltelever kan gi store utslag hvis dere ønsker å sammenligne årets resultater for de to trinnene. En elev som på 8. trinn lå lavt på mestringsnivå 3, kan ha utviklet regneferdighetene sine betydelig, men likevel havne høyt på samme mestringsnivå på 9. trinn. En elev som lå høyt på mestringsnivå 3 på 8. trinn, kan havne lavt på mestringsnivå 4 i prøven for 9. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 11 av 18

12 trinn, uten at elevens regneferdigheter har endret seg vesentlig. Hvis du vil analysere resultatutviklingen til enkeltelever, kan det være hensiktsmessig å regne om elevenes poengsum på prøven i år og prøven i fjor til prosent av toppskår, og på den måten se hvor mange prosentpoeng bedre eller dårligere elevene er på 9. enn på 8. trinn. Spørsmål til refleksjon og diskusjon Ser vi noen mønstre eller tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Oppfølging av elevgruppen For å forstå hva som skjuler seg bak elevenes poengsum og mestringsnivå, kan det være hensiktsmessig å bruke informasjonen om hver enkelt oppgave som du finner i regnearket (publisert i PAS). Regnearket kan være til hjelp for å se hvilke områder, emner og oppgaveformater din elevgruppe mestrer godt eller trenger å arbeide mer med. Samlet kan denne informasjonen bidra til å forstå elevenes resultater mer inngående enn mestringsbeskrivelsene. Område Resultatet i gruppen kan gi en indikasjon på det elevene mestrer innenfor områdene tall, måling og statistikk, og hvilke emner fra disse områdene som elevene bør arbeide mer med for å bedre sine regneferdigheter (for eksempel omgjøring av enheter i måling). Oppgaveformat Arbeid med flervalgsoppgaver er nyttig i flere sammenhenger. Ved å relatere svaralternativene til problemstillingen i oppgaven får elevene øvelse i å vurdere om svarene er rimelige. De ulike svaralternativene kan også være grunnlag for diskusjon om ulike løsningsstrategier. En del typiske feilsvar går ofte igjen i svarene på flervalgsoppgavene. Disse feilsvarene kan tyde på faglige misoppfatninger. Læreren kan bruke oppgavene i del 2 av denne veiledningen og diskutere svaralternativene muntlig med elevene. Hvis en elev har tydelige misoppfatninger, må læreren ta tak i de aktuelle fagområdene. Fagtilknytning Prøven har oppgaver som er relevante for flere fag. Oppgavene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Spørsmål til elevgruppen Er det forskjell på hvordan dere tenker når du skriver svaret selv (åpen oppgave), og når dere velger svar (flervalgsoppgave)? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper mestrer vi? Hva slags emner, områder, oppgaver og oppgavetyper bør vi arbeide mer med? Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 12 av 18

13 Oppfølging av den enkelte elev Beskrivelsen av mestringsnivået kan brukes som utgangspunkt for samtale med eleven og i planleggingen av det videre arbeidet. Dere kan sette opp læringsmål for elevens videre arbeid med regning i dine fag, og snakke om hvordan eleven kan nå målene. Det er viktig å fokusere på noen få, realistiske mål om gangen. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Her er noen forslag til hva elever på hvert av mestringsnivåene kan ha utbytte av å arbeide mer med. Mestringsnivå 1 Eleven vil ha utbytte av å: arbeide med tallinja og plassverdisystemet i matematikk bruke basemateriell og gjøre praktiske erfaringer forbedre egne regnemåter og trene på regningsartene trene på å forklare egne løsningsstrategier og lytte til og tolke andres strategier arbeide med søylediagram i for eksempel RLE, samfunnsfag, norsk og engelsk bruke brøk og desimaltall i for eksempel mat og helse, naturfag og samfunnsfag bruke klokke i praktiske situasjoner i for eksempel kroppsøving og mat og helse bli fortrolig med begrepene omkrets og areal i for eksempel kunst og håndverk Mestringsnivå 2 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med forståelse av prosent og brøk i matematikk, og bruke dem i for eksempel norsk, samfunnsfag og naturfag lage tabeller og diagrammer i for eksempel RLE, samfunnsfag og naturfag lese informasjon ut av tabeller og diagrammer i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og mat og helse beregne omkrets og areal i for eksempel kunst og håndverk lage seg ulike strategier for å være i stand til å løse sammensatte oppgaver Mestringsnivå 3 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med å velge riktig regneart i problemoppgaver i alle fag forstå begreper som beskriver sentralmål i datamaterialer i for eksempel norsk, naturfag og samfunnsfag forstå regneoperasjoner med brøk og prosent i for eksempel samfunnsfag og naturfag lære seg gradvis å løse mer sammensatte oppgaver i alle fag Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 13 av 18

14 Mestringsnivå 4 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med å bruke ulike metoder til å løse sammensatte oppgaver i alle fag foreta omgjøringer mellom ulike representasjoner av størrelser i for eksempel naturfag og mat og helse, regne med brøk og prosent i sammensatte oppgaver i alle fag gjøre overslag og regne med store tall i for eksempel naturfag og samfunnsfag foreta undersøkelser og analysere datamateriale i for eksempel samfunnsfag, naturfag og mat og helse presentere resultater i alle fag Mestringsnivå 5 Eleven kan ha utbytte av å: arbeide med å regne med målestokk i forbindelse med lengder, areal og volum i for eksempel samfunnsfag, naturfag og kroppsøving lage sammensatte oppgaver i alle fag, løse dem og diskutere resultatet med medelever dyktiggjøre seg i presentasjonen av resultater fra prosjekt som de har planlagt og gjennomført på egen hånd Alle faglærere har ansvar for at elever arbeider med grunnleggende ferdigheter i regning. Elevene vil ha nytte av å arbeide med logiske resonnement og problemløsning. De må kunne skaffe seg et overblikk over oppgaven, arbeide med å forstå begreper og få mulighet til å resonnere, forklare og argumentere for sine løsninger og samtidig få trening i å vurdere rimeligheten av sine svar. Elevene må bli fortrolige med ulike representasjoner og hensiktsmessige løsningsstrategier. Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 14 av 18

15 Skoleleders ansvar Her er en enkel oversikt over skolelederens ansvar før, under og etter gjennomføringen. Oversikten tar utgangspunkt i innhold i veiledning til skoleeiere og skoleledere. FØR UNDER ETTER sørge for at alle elever på være tilgjengelig for sørge for at alle trinnet er påmeldt i PAS lærere når de resultatene fra ha god kjennskap til PAS/PGS trenger hjelp og regneprøvene blir og yte brukerstøtte til sine støtte registrert innen fristen lærere være tilgjengelig for lærere når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen distribuere/sørge for at læreren får dagspassord å sørge for at det er satt av tid i ukeplanen til gjennomføringen å ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 15 av 18

16 Oppsummerende sjekkliste for lærer Før informere elevene om prøvens formål og oppgavetyper (se boksen nedenfor) informere elevene om prøvetid og eventuell tilrettelegging (se boksen nedenfor) gjennomføre eksempeloppgaver sørge for at foreldre er informert om gjennomføringen, og at de har fått foreldrebrosjyren være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven sette av tid i ukeplanen til gjennomføringen Under sørge for at alle elever har fått dagspassord, og hjelpe til med pålogging i PGS- C gi støtte og trygghet til elevene som gjennomfører prøven Etter bruke resultatene i tilbakemeldinger til elever og foreldre for å fremme videre læring se resultatene i sammenheng med annen informasjon om eleven involvere elevene i arbeidet med resultatene Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 16 av 18

17 Tips til informasjon og aktuelle ressurser OM NASJONALE PRØVER OG VURDERING Hvor finner jeg mer informasjon om nasjonale prøver? Hvordan utvikles nasjonale prøver? Hva er rektor og kommunens oppgaver med nasjonale prøver? Hvordan gjennomfører elevene prøven elektronisk? Hvor finner jeg en kort oversikt over nasjonale prøver? Hvor kan jeg lese mer om vurdering for læring Vurdering på Rammeverk for nasjonale prøver NP/Rammeverk-for-nasjonale-prover/ Veileder til skoleleder og skoleeier Brukerveiledning til PAS/PGS NP/PASPGS-Brukarrettleiing-for-nasjonale-prover-vg1/ Vurdering for læring på OM REGNING Hva skal elevene kunne i ferdigheten å kunne regne Hva er ferdigheten å kunne regne, og hvordan utvikles den? Hvor kan jeg finne mer ressurser og materiell om regning? Hvor kan jeg finne spill og aktiviteter i regning til elevene? Læreplan til Kunnskapsløftet Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Matematikksenterets nettsider Nasjonale prøver, regning 8. og 9. trinn Veiledning til lærere Side 17 av 18

18 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon utdanningsdirektoratet.no