Ressurslærersamling 2

Transkript

1 Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem lesesenteret.no

2 Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prø ver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæ ring og vurdering for læ ring 2

3 Erfaringsdeling Kva har du fått godt til i rolla som ressurslærer? Kva er utfordringane? Løft fram to moment til kvart spørsmål. Tidtakar/ordstyrar: neste bursdag Skrivar: siste bursdag - Tenkeskriv individuelt (2 min) - Delerunde (2 min kvar) - Refleksjonar rundt det som har blitt løfta fram (10-15 min) - Oppsummering og deling på: padlet.com/unni_fuglestad/del1 3

4 Tenkt plan Presentere ulike vurderingsverktøy for lesing. Diskutere hvordan en kan bruke nasjonale prøver i lesing for å støtte elevenes leseutvikling og læring. Diskutere hvordan ressurslærere kan bruke denne kunnskapen på skolene. 4

5 Prø veform Formå l Kartleggings materiell Internasjonale studier: TIMMS PIRLS, PISA, ALL Nasjonale prø ver Læ ringsstø ttende prø ver i lesing Carlstens leseprø ver 1., 2. og 3. trinn. Diagnostiske prø ver. Tester avkoding og lesehastighet. Må l å avdekke behov for individuell oppfø lging og tilrettelegging på individnivå. Takeffekt. Skiller ut elever under kritisk grense. Skiller ikke mellom middels og hø yt nivå. Obligatorisk Å finne ut om elevene har de kunnskapene og ferdighetene i lesing, matematikk og naturfag som landene anser som nø dvendige for at elevene skal klare seg godt i framtiden (OECD, 2003) Utvalg av elever tar prø vene Kartlegger i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med læ replanens må l for de grunnleggende ferdighetene slik disse er integrert i kompetansemå l for 4. og 7. trinn. Skiller mellom elever på alle nivå. Lages nye prø ver hvert å r. Autentiske tekster. Obligatorisk 6. trinn. ( 5. 7.) og Vg1 ( 10. trinn?) Undersø ker hva elevene mestrer og hva de må ha hjelp til å arbeide videre med. Veiledningsmateriell. Prø vebank i PAS. Ikke obligatorisk Tester lesehastighet og leseforstå else. Ikke normert og standardisert. Ikke obligatorisk

6 Evaluering av nasjonale prøver som system NIFU-rapport 4/13 1. Prøvene skal være et kontrollinstrument: De fleste skolelederne synes de har fått et godt redskap til å utvikle skolen. Men de tar forbehold om hvordan prøvene blir brukt til å rangere skoler. 2. Prøvene skal være et pedagogisk verktøy De fleste lærerne mener at prøvene ikke gir kunnskaper om eleven som de ikke hadde fra før eller at andre kartleggingsverktøy gir mer konkrete tilbakemeldinger med hensyn til å utvikle elevenes læring. Elevene etterlyser klare tilbakemeldinger om hva de kan gjøre bedre når resultatene fra prøvene foreligger. 6

7 High-stake og Low-stake What s in it for me? Om sammenhengen mellom teststakes testmotivasjon og prestasjon på testen Hvordan motiveres elevene for å gjøre sitt beste på NP? 7

8 Prøver kan ha positiv verdi dersom det å øve på prøven har verdi ut over selve prøvedagen. prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og forståelse for fagområdet som måles. lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet. 8

9 Nasjonale prøver: del tankar og erfaringar: Korleis bruker/ kan vi bruke nasjonal prøve i lesing for å støtte leseutviklinga og læringa til elevane? Kor mange av lærarane hos oss har kunnskapar om og «eigarskap» til leseprøvane? 9

10 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Bredt utvalg sjangre fra nå tid og fortid på skjerm og papir Kunst og hå ndverk Uansett fag skal elevene Naturfag kunne finne informasjon, tolke, vurdere og reflektere. Samfunnsfag Tolke tegn og symboler, få inspirasjon til skapende arbeid, kommunisere, nyttiggjø re seg informasjon (vurdere kritisk). Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, sø ke må lrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formå l Diagrammer og andre visuelle representasjoner (f.eks. bruksanvisninger, arkitekttegninger). Sammensatte tekster i bø ker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Uansett fag skal elevene lese et bredt utvalg sjangere og Faglige tekster, visuelle framstillinger, forstå bilder, ulike film, tegninger, grafer, tabeller og kart. visuelle representasjoner

11 Nasjonal prøve i lesing 8. og 9. trinn 2016 Tekst Teksttype Fagområ der Parykker Essayistisk fagtekst Samfunnsfag Meldinger Utdrag selvbiografi Norsk Ny seddelserie Offentlig informasjon Samfunnsfag, Kunst og håndverk Poetisk pedagogikk Essay, dikt Norsk Isbjørn Nettartikkel Naturfag Hva skjedde med Amelia Avisartikkel Samfunnsfag 11 Hva snakker fuglene om? Intervju med forsker Naturfag

12 Tre aspekt ved lesing Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold 12

13 Forslag til bruk av nasjonale prøver 1. Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet er klart. Sett av god tid! 2. Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min). 3. Lærerne samtaler i små grupper: Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver? 4. Lærerne studerer grupperapporten for prøven Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet på de ulike oppgavene? Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid? 5. Faglærer tar med sine tekster tilbake til klasserommet og gjennomgår med elevene. Modellere hvordan du tenker når du leser. Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar. Forklarer hvorfor distraktorene er feil. 13

14 14 Les mer:

15

16 Diskuter: Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse de ulike oppgavene? 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23

24 Analyse av resultatene Analyserapportene kan være en hjelp for å se hvilke leseaspekter, teksttyper og oppgaveformater elevene mestrer godt eller trenger å jobbe mer med: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Er det flere rette svar på noen tekster enn andre? Er det noen resultater som overrasker oss? Er blanke/gale svar i større grad knyttet til åpne oppgaver? Er det flest blanke svar mot slutten av prøven? Mener vi det er behov for ytterligere kartlegging av noen elever? 24

25 25

26 Elevgruppas resultater for de ulike oppgavene i prøven sammenlignet med nasjonalt nivå Hvilken vanskegrad hver Informasjon om resultatene oppgave har i regnearket Hvilket teksttype, hvilket leseaspekt oppgaven måler og hvilke fag oppgaven knyttes til. Hvilket oppgaveformat oppgaven har.

27 27

28 Hva kan en lese ut av resultatene på elevnivå?

29 29

30 Kva kan skulen lære om leseopplæring av nasjonale prøver? Spørsmål til skulen sin praksis: er alle faglærarane på 8. og 9. trinn involvert i gjennomgang, drøfting og analyse av NP? drøftar personalet korleis elevane må tenkje for å løyse dei ulike oppgåvene i NP? får elevane tilbakemeldingar om korleis dei må tenkje, slik at dei veit kva dei kan gjere for å bli betre lesarar? får teksttypane og spørsmåla som vert brukt i NP konsekvensar for tekstane og spørsmåla elevane møter i undervisninga på skulen? 30

31 Tre aspekt ved lesing Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På hvilken måte kan spørsmålsformuleringene i Nasjonale prøver fungere som modelltekst for lærerne når de skal lage spørsmål og lesebestillinger til tekster? 31

32 Det man spør om er viktig! Oppgavene i lærebøkene bidrar i stor grad til å synliggjøre hva som er viktig kunnskap i et fag (Skjelbred, 2009:280). Underforstått ligger det at det man spør om i en oppgave, er viktig kunnskap. Oppgavene elevene får, kan også være avgjørende for hvilken lesemåte de velger. Det er derfor viktig at elevene får erfaring med ulike typer spørsmål og ikke blir hengende ved en oppgavetype som krever én bestemt lesemåte (Mortensen-Buan, 2010:131). 32

33 Viktig å være bevisst på hvilket aspekt ved lesing spørsmålene i lærebøker måler Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i finne informasjon i teksten (informasjonsspørsmål)? Hvem, hva, hvor, når? Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å tolke og forstå teksten (tolke- og refleksjonsspørsmål)? Hvorfor, hvordan, på hvilken måte? Hvordan spør vi dersom elevene skal øves i å reflektere over innhold og form i teksten (refleksjonsspørsmål)? Hva kan være grunnen til at, hvilket synspunkt er du mest enig i, hvilken overskrift mener du passer best, forklar, begrunn 33

34

35

36 Hvordan lage oppgaver som trener elevene i å reflektere kritisk og bedømme teksten 1. Språk 2. Innhold 3. Struktur 4. Form 5. Sjanger 6. Opphav 7. Relevans 8. Troverdighet 9. Vurdere om det er bevis for påstand 36

37 37 Språk

38 38 Form

39 39 Struktur (fra 2014-prøven)

40 Innhold ( fra 2015-prøven) Hvilken funksjon har overskriften i en tekst? 40

41 41 Innhold

42

43

44 44 Synes du dette diagrammet viser på en god måte hvor mange barn mellom 0 og 17 år som lever i Norge og hvor mange sø sken de har? Begrunn svaret ditt.

45 45 Hvordan synes du overskriften passer til dette kapittelet?

46 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 46

47 God leseopplæring Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

48 Avsluttande refleksjon Kva vil du ta med deg frå denne samlinga? 48