Samling for skoleeiere og skoleledere
|
|
- Turid Arntzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad lesesenteret.no
2 Plan ha en oversikt over sentrale tema i satsingsområdet lesing i UiU reflektere over hvordan en kan arbeide med å utvikle en skoles praksis 2
3 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 3
4 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 4
5 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007) 5
6 Fag Leseaktivitet Teksttype Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Eksempler på sentrale lesestrategier Teksttolking, å lese med fordobling... Repetert lesing... Visualisering, samlesing... Kildekritikk, kontekstualisering sammenligning...
7 Så hvordan leser vi i skolen i dag? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget (Skjelbred og Aamotsbakke, 2010; Hodgson, Rønning og Tomlinson, 2012; Ekspertgruppa om lærerrollen, 2016). Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlighet Pinsettlesing (Løvland, 2011) Tomgangsskriving (Mehlum, 2004) IRE-samtaler (Cazden, 2001) 7
8 Hva er en god (lese)lærer? 8
9 Noen fellestrekk ved spesielt dyktige (lese)lærere Systematisk og kontinuerlig arbeid i klasserommet God planlegging med klar sammenheng mellom mål, tekst og arbeidsmåte Høy kvalitet på klasseromssamtaler og diskusjoner ved bruk av åpne spørsmål Bredt tekstutvalg, kobling mellom ulike tekster og bruk av tekster Eksplisitt undervisning og modellering i lesestrategier Utvikle ordforråd og aktivere forkunnskaper Lesing som sosial prosess Anmarkrud, Ø. (2007): Spesielt dyktige læreres leseundervisning med fokus på leseforståelse. I Bråten, I. (red): Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis. og Roe, A. (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen.
10 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere o/utvikling/ungdo mstrinnet/lesing/
11 Hva kjennetegner lærerarbeid? Autonomi Pedagogisk frihet og fravær av kontroll Accountability Ansvar for elevenes læringsutbytte Større krav om å begrunne pedagogisk praksis i forskning Usikkerhet og dilemmaer Ikke faste standarder 11
12 Erfaring fra skoler i endring Endring av praksis er ein prosess som krever handling over tid! Endringsprosesser på egen skole kan være smertefullt... Dersom hele kollegiet kommer dithen at vi stiller spørsmål til egen praksis i klasserommet, tror jeg vi kan gjøre nyttige framskritt Kanskje utviklingsmøter kan ta utgangspunkt i en problemstilling og et spørsmål i stedet for en innledning og et forslag? 12
13 Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 13
14 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 14
15 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer: Dele opp i morfem Høytlesing Omforming 15
16 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 16
17 Erfaringsutveksling Til erfaringsutvekslingen skal dere ta med artefakter: Teksten dere leste Oppgavene/oppdragene dere ga elevene Stillaser som ble bygget underveis Elevtekster/produkter/elevutsagn/ osv. fra undervisningsopplegget. Vi må tørre å diskutere egen praksis, der en kan dele både positive og negative erfaringer, og der det er rom for å spørre hvorfor gjør du det slik? I presentasjonen av opplegget skal dere 1. Si noe om hva som var målet for opplegget. 2. Vise fram og begrunne stillaser som ble bygget underveis for at elevene skulle være i stand til å gjennomføre oppgaven de fikk. 3. Reflektere over hvordan det gikk sammen med tilhørerne (Stille utfordrende spørsmål til hverandre). 17
18 Refleksjonsnøkler Fortell mer om... Hva er det du ser og hører som får deg til å si det... 18
19 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 19
20 Tema for ressurslærersamlingene 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 20
21 Å planlegge for kompetanseutvikling Forskning viser: at det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 21
22 Kompetanseoppnåelse forutsetter dybdelæring (NOU2015:8) FERDIG- HETER FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: Huske, reprodusere, gjengi, referere til, nevne... Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, springe, være motiverte.. Elever som har forståelse kan Anvende Forklare Fortolke Skrifte perspektiv Argumentere Vise empati Vise selvinnsikt... 22
23 Hvordan planlegge for kompetanse? 3 ulike tidsspenn for planlegging Det lange (år) Det mellomlange (noen uker - emner) Det korte (hver dag - detaljer) 23
24 Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 24
25 Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? Kompetanse er evnen til a løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer 25
26 26
27 Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og talet. reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar
28 Tips 1: For å finne hovedspørsmål, legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet... for å forstå hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten for å forstå hvorfor mennesker i samme land går til krig mot hverandre for å forstå at to ulike ideologier nesten førte verden ut i en tredje verdenskrig... 28
29 Tips 2: utforske den faglige substansen med utgangspunkt i SUBSTANTIV og ADJEKTIV 29 drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Multiple tekster kan gi en dypere forståelse av en konflikt Det å lære et fag er å lære språket i faget, lese og ytre seg på fagrelevante måter. 29
30 30 Tips 3: Vær på utkikk etter faglige begreper
31 Tips 4: Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skrive samfunnsfaglege tekstar med presis bruk av fagomgrep, grunngjevne konklusjonar og kjeldetilvisingar Hva skal elevene bruke lesinga si til? 31 31
32 Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Hvorfor er det så vanskelig å skape fred i Midt-Østen? Ideer til vurderingsoppgaver: Elevene skal reflektere og formidle egne synspunkter med utgangspunkt i de ulike tekstene de leser Elevene skal formulere egne spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten og oppgi kilder på en relevant måte(aftenposten junior kan være modelltekst) 32
33 Sette sammen flere tekster Lesefasen Førlesefasen Modelltekst til etterlesefasen 33 De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vi vasser i død. Blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri oppleve noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboka nå, alle!
34 Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. 34
35 Bygge stillas for elevene (lesebestillinger) Hjelp til å huske Oppsummere, gjenfortelle Eksempel: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisere Skille ut viktig informasjon, visualisere teksten Eksempel: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typer illustrasjoner Hjelp til å utdype Oppklare, finne sammenhenger, knytte tekster til tidligere kunnskaper Eksempel: ulike typer strukturerte samtaler, tekst til tekst strategier, stille spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvåke Finne ut hva en kan og hva en ikke kan Tenke høgt, stille spørsmål, sette strek under ord en ikke forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdyping Overvåking 35
36 Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 36
37 Tema for ressurslærersamlingene 1 Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3 Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring 37
38 Tema for ressurslærersamlingene 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 38
39 Forslag til bruk av nasjonale prøver Lærerveiledning og analyserapport blir lagt i PAS skoleleder må ta ansvar for at lærerne blir kjent med disse. 39
40 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 40
Samling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg og Toril Frafjord Hoem 18.10.16 lesesenteret.no Plan Gi en oversikt over satsingsområdet lesing i UiU Presentere en
DetaljerGod lese- og skriveplanlegging. Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret)
God lese- og skriveplanlegging Unni Fuglestad og Inga Kjerstin Birkedal (Lesesenteret) Sentrale spørsmål Kva er god planlegging av læring? Kva er læring? Kva er kompetanse? Korleis integrere lesing og
DetaljerLESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Toril Frafjord Hoem og Anne Håland. lesesenteret.no 04.09.14
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Anne Håland 04.09.14 lesesenteret.no Plan for alle tre samlingene 1.samling Lesing som grunnleggende ferdighet 2. samling Lesing
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 01.04.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! Plan for ressurslærersamlingene
DetaljerGEIRANGERSAMLING. Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret
GEIRANGERSAMLING Unni Fuglestad, universitetslektor Lesesenteret LESING SOM GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEIT- PLAN Kva er lesing? Lesing i Kunnskapsløftet Kva gjer ein dyktig lesar og leselærar? Stillas for leseforståing
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Undervisningsplanlegging og lesing Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 14.03.16 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling?
DetaljerRessurslærersamling 3
Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad 21.10.15 lesesenteret.no Erfaringsdeling Er skolen(e)
DetaljerSamling for skoleeiere og skoleledere
Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet 21.10.14 lesesenteret.no Læringsutbytteformuleringer ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 13.01.16 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerRessurslærersamling 2
Ressurslærersamling 2 Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 01.11.2016 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 06.09.16 lesesenteret.no 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing! 3 Kven er du? Kvifor er du
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerSkulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing
Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel
DetaljerLesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder
Lesing i naturfag Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU Bilder: bt.no; google bilder Oversikt Lesing som grunnleggende ferdighet i naturfag Naturfagets språk Konkret arbeid med lesing i naturfag 2
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
Detaljer4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4
1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerLøpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster
Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk
Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
DetaljerGerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug
Gjøre Lære Oppleve Gerd Fredheim og Marianne Trettenes START LÆRERVEILEDNING Hvordan jobbe med STA Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike typer gjennom perspektiv
DetaljerAktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerMuntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering
Årsplan i norsk 7.trinn (2017-2018) Uke Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering 34-37 på bokmål og
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerDet første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper
Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerRessurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no 12.09.15
Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem 12.09.15 lesesenteret.no Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
DetaljerINNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.
INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerLokaL LærepLan LærepLan 2012
Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller
DetaljerLokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter
Lokal læreplan Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten Uke Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Tema Grunnleggende ferdigheter Arbeidsmetode,
DetaljerHALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerNorsk 5. kl
Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerNærlese. lekser. skriftlig språk. Jeg vet hva sammensatte tekster er.
Lesekurs sammensatte tekster Bli kjent i lærebøkene Uke gi eksempler på noen likheter Jeg kan finne fram i bøkene ved å Nærlese Vurdering av og forskjeller mellom muntlig og bruke innholdsoversikt og Lete-lese
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerRevidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
DetaljerFaglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon
Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge
DetaljerÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN
ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over
DetaljerEVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF
TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene Europa og verden en geografisk oversikt (Integreres i resten av emnene) Geografi: lokalisere og
DetaljerPå spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema
Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 7.trinn Timefordeling på trinnet: 5 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Uke Kompetansemål i LK-06
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerÅrsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad
Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Norsk 2016 2017 Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk for 5. klasse Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Kriterier (eleven kan når )
Årsplan i norsk for 5. klasse 2018-2019. Kriterier markert med gult er fra lokal læreplan. Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift
DetaljerÅrsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015
Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015 Uke/ period e TEMA Kompetansemål KL-06 Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Læremiddel Innhold / emner / lærebok / ressurs / tips / metode (TPO, læringsstrategi,
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke
Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter
DetaljerLokal læreplan i norsk 10
Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: En grunnleggende ferdighet som skal inn i alle fag. Jeg bruker dette opplegget i samfunnsfag der tema er vikingtida. Tema: Å lese en fagtekst. Trinn:6 Tidsramme: ca 2 skoletimer
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
DetaljerKomponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter
Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord
DetaljerÅrsplan i norsk 4.klasse 2019/2020
Overordnet plan for fagene Fag: Norsk Trinn: 4. trinn Skole: Årnes Lærer: Svein Bernhard Aas År: 2019-2020 Lærestoff: Zeppelin språkbok 4 m/arb.bok, Zeppelin lesebok 4 m/arb.bok, Zeppelin skriftforming
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å inkludere de fem grunnleggende ferdighetene i norskfaget. Disse vil bli tilpasset nivået
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerTema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering
Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
Detaljer