Ressurslærersamling 3

Transkript

1 Ressurslærersamling 3 Helhetlig undervisningsplanlegging der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad lesesenteret.no

2 Erfaringsdeling Er skolen(e) din(e) i bevegelse? Hva er kjennetegn på utvikling? 2

3 Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 3

4 Ressurslærerrollen Støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse og gjøre opplæringen i regning, lesing og skriving mer praktisk, variert og relevant. Faglige ressurslærere med god didaktisk kunnskap og kunnskap om satsingsområdene. God læreplanforståelse, kunne identifisere grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene, og bruke disse for å lage pedagogiske opplegg som fremmer elevenes ferdigheter i regning, skriving, lesing. Kunne anvende sin kompetanse på tvers av fag og bruke prinsipper om underveisvurdering for å fremme læring. (Plan for skolebas. komp.utvikling 2013, s. 9) 4

5 Læringsmål Utvikle kunnskap om hvordan en kan planlegge helhetlig undervisning der elevene får bruke det de har lest på fagrelevante måter. Kunne omforme kunnskapen til didaktisk arbeid i klasserommet. Utvikle forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer. 5

6 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

7 Komponenter i god leseundervisning 7 Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

8 Lesing + skriving + muntlighet = sant Elevene må ikke bare lære fakta i et emne, men også fruktbare måter å presentere emnet på i klasserommet Oppgavene vi gir, synliggjør hva som er viktig kunnskap og synliggjør (indirekte) lesestrategier. Pinsettlesing Tomgangs-skriving IRE-samtale 8

9 Ludvigsenutvalget om dybdelæring Dybdelæring er et sentralt begrep i rapporten om Fremtidens skole. Reell kompetanse forutsetter ikke bare at vi tilegner oss kunnskaper og ferdigheter, men at vi også kan anvende dem. Dette krever evne til å koble ny læring til gammel kunnskap, til å overføre læringen til nye sammenhenger på tvers av fag og til livet utenfor skolen. Målet er at elevene skal forstå fagenes metoder, begreper og tenkemåter, inkludert det å tenke kritisk og løse problemer. 9

10 Kompetanse Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. (NOU 2015:8, s 19) 10

11 Hva gjør kompetente elever? FERDIG- HETER! FORSTÅ- ELSE KUNN- SKAP Elever som har kunnskap kan: reprodusere, gi eksempel på, referere til, nevne, beskrive Elever som har ferdigheter kan: Lese, skrive, regne ut, designe, bruke, springe, være motiverte.. Elever som har forståelse kan Forklare Fortolke Anvende Skrifte perspektiv Vise empati Vise selvinnsikt 11

12 Hvordan operasjonalisere kompetansemål? 1. Målnedbryting Fra abstrakt til konkret Overordnet helhetsmål via delmål til konkrete arbeidsmål delmål Mål delmål 2. Sentrale ideer Grupperer flere mål rundt en samlende idè Integrerer grunnleggende ferdigheter Sentrale begreper Autentiske oppgaver konkretisering konkretisering konkretisering Sentral idé 12

13 Autentisk vurdering/rike vurderingsoppgaver Tar utgangspunkt i oppgaver og situasjoner der elevene får muligheter til å demonstrere sin forståelse og til å anvende kunnskaper og ferdigheter på samme måte som i livet utenfor skolen. resultatet er håndgripelige produkter eller observerbare prestasjoner muntlig/skriftlig/visuelt Krever synlige vurderingskriterier Elevene viser ulik grad av mestring Praktisk Variert Relevant Utfordrende 13

14 A teacher s job is not to make work easy. It is to make it difficult. If you are not challenged, you do not make mistakes. If you do not make mistakes, feedback is useless (Hattie 2008) 14

15 15 Gjør læring synlig

16 Forslag til rike vurderingsoppgaver Lag et intervju med en fagperson som forklarer hva som skjer når det lyner og tordner. Skriv en argumenterende tekst om hvorvidt du vil la deg vaksinere av en ny vaksine mot influensa eller ikke Lag et instruksjonshefte for de som vil lære å spille volleyball Skriv et eventyr om til en nyhetsreportasje. Skriv et eventyr på engelsk som handler om de tre bukkene Bruse som går et annet sted enn til seters. Lag en digital fotofortelling som viser hvilke konsekvenser krig kan få for et menneske. Du er turistguide i. Skriv manuset til det du skal lære utenat for å si til turistene når du guider dem rundt. Lag et brettspill med spilleregler om Europas geografi. 16

17 Delta i en litterær samtale med utgangspunkt i lesing av en novelle. Skriv en artikkel for Wikipedia om en matrett. Du skal informerer om ulike forhold ved matretten slik det er gjort i modellteksten om pinnekjøtt. Lag og fremfør et rollespill om en etisk problemstilling. Lag ti spørsmål og svar på hvorfor det er så vanskelig å skape fred i Midtøsten. Skriv et leserbrev om en dagsaktuell problemstilling. Planlegg en ukes drømmeferie. Planen skal inneholde budsjett, tidsplan og kart som viser hvor du vil reise. Arranger debattkafe og diskuter en faglig problemstilling. Les høyt for et publikum. Lag en plakat om utforsking av verdensrommet. 17

18 Tenke som en aktivitetsdesigner (Wiggins og Mac Tighe 2000) Lage halvårsplaner (Fordeler emner i lærebøkene på måneder + kobler dem til kompetansemål) Planlegge aktiviteter som er spennende i emnet (Hva elevene skal gjøre for å lære fagstoffet) Planlegge vurderingssituasjoner (Prøver, presentasjoner, rapporter, arbeid i timen, lekser, muntlig aktivitet i timene, skriftlig arbeid osv.) 18

19 Ulemper med et slikt design: Læreboka alene definerer pensum Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål - sjangeren Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. Fredagstester og målprøver kan fragmentere læringselementer i enkeltdeler (Gamlem, 2015). Prøver som tester hukommelse mer enn forståelse Oppmuntrer til skippertakspugging Elever med svake skriveferdigheter får ikke vist hva de kan Relativt reliable men trolig lav validitet (Fjørtoft 2009:51ff). 19

20 Tenke som en vurderer: planlegge baklengs Steg 3. Hvordan vil du planlegge undervisningen slik at de lærer? Steg 1. Hva skal elevene lære? Steg 2. Hvordan skal de få vist at de har lært? 20

21 21 Sammenheng (Biggs, 1996)

22 Sammenheng Forskning viser: at det bør være god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering Spørsmål til eksisterende praksis I hvilken grad finner vi sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering i våre planer? Mulige handlingsalternativer Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgaver Kriterier for kvalitet 22

23 23

24 Kriteriebaserte verktøy for å vurdere rike vurderingsoppgaver Sjekklister Enkelt vurderingsverktøy som hjelper elevene til å reflektere over mange aspekter ved oppgaven samtidig Fungerer som læringsverktøy mens elevene arbeider Kan anvendes som egenvurdering Rubrikker Gjør vurderingen av store arbeidsoppgaver enklere Beskrivelser av handlinger som eleven må utføre Støtter opp under arbeidet med å identifisere graden av måloppnåelse i forhold til vurderingskriteriene De gir tilbakemeldinger til elevene om hvordan de kan forbedre presentasjonene sine NB! Elevene bør være med å utarbeide kriteriene som må lages på forhånd før de går i gang med arbeidet. 24

25 Eksempel på rubrikk for muntlig diskusjon Nivå Kyndig Kompetent Under utvikling Kriterier Kunnskap og refleksjon Viser svært god forståelse for hva spørsmålet handler om. Inkluderer korrekte fakta og data i argumentene og argumenterer på en overbevisende måte. Viser en god forståelse for hva spørsmålet handler om. Har noen argumenter og inkluderer noen fakta og data i argumentene. Viser lite utviklet forståelse for hva spørsmålet handler om. Presenterer få/ingen argumenter og/eller inkluderer feilaktige fakta og data. Bruk av faglige begreper Bruker i stor grad fagterminologi. Bruker noen relevante faguttrykk. Bruker et hverdagslig ordforråd uten faglige begreper. Engasjement Deltar med mange innspill, følger opp andres innspill og stiller oppklarende spørsmål. Deltar med noen innspill og oppklarende spørsmål. Deltar med få /ingen innspill og oppklarende spørsmål.

26 Munnleg kompetanse Forskning viser: Læringsutbyttet til elevane er høgare i klassar som diskuterer faglege emne Strukturerte debattar/lengre diskusjonar er sjeldne i norske klasserom Spørsmål til eksisterende praksis I kva grad stiller vi autentiske spørsmål i klasserommet? I kva grad legg vi til rette for at elevane kan diskutere det dei har lese om? Mulige handlingsalternativer Paneldebatt Debattkafé Sokratisk seminar 26

27 Starte med å sette sammen klynger av kompetansemål gjerne tverrfaglig Naturfag: Identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk (Forskerspiren) Observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner (Mangfold i naturen) 27 Samfunnsfag: Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt (Geografi) Vise korleis hendingar kan framstillast ulikt og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning (Utforskeren) Reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene (Utforskeren). 27

28 Tips for å finne hovedfokus eller sentral idé: Legg til for å forstå etter kompetansemålet og fullfør setningen. Undersøkje og diskutere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt for å forstå hvorfor det er ulike syn på rovdyrpolitikk i Norge for å forstå hvorfor kamp om ressurser kan føre til krig Bør vi ha ulv i Norge? 28

29 Finn ideer til vurderingsoppgaver med utgangspunkt i VERBENE Undersøke ulike interessegruppers syn Diskutere bruk og misbruk av ressurser. Reflektere over spørsmål ved hjelp av mange kilder. Diskutere formål og relevans ved kildene. Drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet... Hva skal elevene bruke lesinga si til? 29 29

30 Vurderingsoppgave Delta i en debattkafé der du diskuterer ut fra en gitt rolle (bonde, naturverner, miljøvernminister, landbruksminister) hvorvidt vi bør ha ulv i Norge

31 Lesing som grunnleggende ferdighet i fagene: Hva skal en lese og hvordan skal en lese? FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Samfunnsfag Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Naturfag Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Læreboka kan ikke være eneste tekstkilde. Elevene må få tilgang på multiple tekster (tekster med utdypende, overlappende eller motstridende informasjon) i ulike sjangre (som har ulike perspektiver og affordanser)

32 Utbytterikt, men krevende å lese multiple tekster om et tema (Anmarkrud, Bråten og Strømsø, 2014). + Dypere, bedre integrert forståelse som er mer fleksibel - Får ikke hjelp av tekstbinding som veileder i meningskonstruksjonen. - Krevende å vurdere kilders troverdighet. Eksplisitt undervisning i strategisk kildevurdering har effekt. 32

33 Multiple tekster 33

34 Under lesing Læreren må bygge ulike former for stillas og gi ulike lesebestillinger for at elevene skal kunne identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk og reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene. 34

35 Byggja stillas for elevane (lesebestillingar) Hjelp til å hugsa Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Hjelp til å organisera Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Hjelp til å utdjupa Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Hjelp til å overvaka Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenka høgt, stilla spørsmål, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 35

36 Hvordan skal en starte for å hekte elevene på? når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 36

37 Forslag til førlesing: Problematisk situasjon Er ulv farlig eller ikke? Hva er din oppfatning? Hvem mener du skal bestemme om vi skal ha ulv i Norge? 37

38 Film: Korleis kan ein arbeide med informasjon frå fleire kjelder Filmen ligger her: Eksempelet i tekstformat ligger her: sing-i-naturfag1/praksiseksempel---korleis-kan-en-arbeide-medinformasjon-fra-fleire-kjelder/ 38

39 Adapt, not adopt! 39

40 Adapt, not adopt! Observasjon Slutning Konklusjon I starten er vannet nøytralt. Lakmuspapir skifter ikke farge. En fast natriumbit bruser og det kommer masse bobler rundt biten så snart en putter den i vann. Natriumet antenner og brenner en liten periode før alt er oppløst. Lakmuspapiret blir blått (basisk) i vannet som inneholder oppløst natrium. Natrium reagerer voldsomt med vann, og lagar en basisk løsning. Natrium og kalsium har ulike atomstrukturer ulikt tall elektroner i de ytterste skallene. Ytterelektron i natrium er svakt bundet til atomkjernen 40

41

42 Forskerspiren: Sett sammen klynger av kompetansemål skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Fenomener og stoffer undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder 42 42

43 StarWars i klasserommet 43 Praksiseksempelet finnest her: rser/lesing-i-naturfag1/praksiseksempel--hvordan-kanelever-arbeide-med-forskingstekster/

44 Refleksjon før, under, etter: Kva vil kjenneteikne kvalitet i ein plakat? Korleis øve elevane på å gi respons? 44

45 ...Drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet for å forstå... drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar for å forstå... 45

46 Hvordan oppleves det å være en flyktning? Hvilke grep gjør forfatteren for å få deg til å skape forestillinger om hvordan det er å være flyktning? 46 Du må flykte, og du kan ta med deg tre ting. Hvordan skal du flykte og hva skal du ta med deg?

47 flyktningeungdommer-forteller-dette-er-alt-jeg-eier/a/ /

48 Vi ser masse flyktninger på vei til Europa. Hva gjør vi? Skriv et leserbrev til Si:d der du argumenterer for ditt syn. Hvilke stillaser må vi bygge for at elevene skal kunne skrive et leserbrev? Kriterier? 48

49 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

50 Multiple tekstar Djup læring Samanheng Kompetanse Baklengs planlegging Rike vurderingsoppgåver Aktivitetsdesigner/Vurderer Synleg læring

51 51