Ressurslærersamling. Lesing som grunnleggende ferdighet. Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem. lesesenteret.no

Transkript

1 Ressurslærersamling Lesing som grunnleggende ferdighet Trude Alfsvåg, Unni Fuglestad og Toril Frafjord Hoem lesesenteret.no

2 2 Meld deg inn i facebookgruppa Ressurslærere i lesing!

3 Plan for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 3

4 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 4

5 Hva er lesing? Lesa og ikkje forstå, fria og ikkje få og sigla med ingen vind, er tri gagnlause ting 5

6 Hva er lesing? Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) 6

7 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 7

8 Hva er lesing? Å lese er å gjenkjenne bokstaver og sette dem sammen til ord Lesing = avkoding x forståelse (Gough & Tunmere 1986) Å lese er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (Bråten 2007). Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). Å lese er å vite hvordan man oppfører seg i en skriftkultur (Skjelbred 2008). 8

9 Den aller største forbedringa med den nye læreplanen, er integreringa av de grunnleggende ferdighetene i fagplanene (...) disse ferdighetene er den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid 9 Djupedal (2006)

10 = Literacy-reform Hvert fag har sine tenkeog væremåte som bygger på faget sin egenart. Det å lære et fag er derfor å lære språket i faget. 10

11 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Matematikk Naturfag Samfunnsfag Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid på skjerm og papir Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske uttrykk, grafer, diagram, tabeller, symbol, formler, logiske resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster.

12 Hvor godt treffer utsagnet: Alle lærere er leselærere!? Å være faglærer < > = Å være leselærer 12

13 FAG LESE- AKTIVITET TEKSTTYPE SENTRALE LESESTRATEGIER Norsk TEKSTTOLKING, Å LESE MED FORDOBLING... Matematikk REPETERT LESING... Naturfag VISUALISERING, SAMLESING... Samfunns -fag KILDEKRITIKK, KONTEKSTUALISERING, SAMMENLIGNING...

14 Mål for samlinga ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hva som ligger i begrepet lesing som grunnleggende ferdighet ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag kunne omforme kunnskaper til didaktisk arbeid i klasserommet ha en forståelse av hvordan kunne bruke kunnskapen i din rolle som ressurslærer 14

15 15 Hva er en god leser?

16 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og intergrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

17 Så hvordan leser vi i skolen i dag? Læreboka spiller en dominerende rolle i faget(skjelbred og Aamotsbakke, 2010). Mye substansutvikling og svarjakt i motsetning til tekstskaping og strategiutvikling (Løvland, 2011). Elevene blir i stor grad overlatt til seg selv med lesingen: Les fra s. til og svar på spørsmål (Maagerø og Skjelbred, 2008). Fokuserer ikke på grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving: Den viktigste sjangeren å beherske på skolen er svar på spørsmål sjangeren. Sjangeren inviterer til korte, stikkordspregede tekster ofte ikke mer enn et avsnitt, enkeltord eller punktlister. 17

18 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

19 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

20 Motivasjon og engasjement Motivasjon: nært knytta til sjølvoppfatning Klar samanheng mellom positive haldningar til lesing og leseprestasjonar (også for resultat i naturfag og matematikk iflg PISA) Positive haldningar til lesing i fritida betyr meir enn sosial bakgrunn (Roe 2014) 20

21 Forkunnskaper Det leseren kan og vet om et emne fra før er en av de faktorene som har mest å si for leseutbyttet (Bråten, 2007). Hvordan stimulere eksisterende kunnskap? Hvordan bygge relevant kunnskap før lesing? 21

22 Frontloading (Buehl 2011) Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap. Frontloading handler om å bygge akademisk kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing. 22

23 Førforståing Les om det først, så snakker vi om det etterpå. Vi snakker om det først, leser for å gå mer i dybden, snakker igjen. 23

24 Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper Frontloading når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, tankekart Personlig reaksjon ABC- idemyldring Bilder Frontloading når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Forventningsguide Førlesingsloop Frontloading når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 24

25 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er nok motivert og klare for lesing. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva gjør vi for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 25

26 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter

27 Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! Leseforståelse Lesemengde Vokabular For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 27

28 28

29 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels%# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater.

30 Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 30

31 Korleis arbeida med ord? 1: Bruka orda 2: Modellering 3: Knytta til vurdering Setja strek under ord ein ikkje forstår. Fagspesifikke ord: Allianse, handelsblokade, admiral invasjon.. Emnenøytrale ord: Konflikt, generasjon, britisk.. Språklige bilete: Konger på havet, buffersone.. Arbeida med ulike begrepskart 31

32

33 Arbeid med ord To fallgruver når lærere fokuserer på ord i førlesefasen. Overdriver elevene blir uselvstendige Fokuserer på feil ord Lære elevene å: Sjekke om teksten har ordforklaringer Slå opp ordet Spørre en annen elev Se hva konteksten kan formidle 33

34 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 34

35 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter

36 Læreboka mange illustrasjonsteknikkar

37 Faglesing som risikosport Bilder er lærerikt hvis en ikke er så god til å lese. Jeg lærer mest av skrift. Bilder er mest for små barn. (Løvland 2011) 37

38 Kva viser teikninga. Forklar med ord.

39 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer:?? 39

40 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere

41 Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet. 41

42 Ulike typer strategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 42

43 Strategiene må adapteres, ikke adopteres! Kolonnenotatet må tilpasses faget. Praksiseksempel naturfag: Hvordan kan elever arbeide med forskingstekster? 43

44 Adapter, ikke adopter Kilde Kildevurdering Når er kilden skrevet? Hvem skrev den? Hvorfor er denne kilden skrevet? Sammenligning av informasjon Likheter Forskjeller Motsetninger Kontekstualisering Hva har skjedd før? Hva skjedde samtidig? Hva visste deltakerne fra før? Videre spørsmål Praksiseksempel samfunnsfag: Å lese i historie 44!

45 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt. Forskere mener strategiene må tilpasses fagenes egenart. Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? På hvilken måte kan strategiene tilpasset faget sin egenart? Mulige handlingsalternativer:??? 45

46 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikler strategiske lesere Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

47 Sitat hentet fra: Bråten, I. (red.). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet, teori og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk. Buehl, D. (2011). Developing Readers in the Academic Disciplines. Newark. DE: International Reading Assosiation Løvland, A. (2011). På jakt etter svar og forståing. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Maagerø, E. og Skjelbred, D. (2008). Les side i læreboka og svar på spørsmål. Utdanning 9/2008. OECD (2007). Reading literacy: a framework for PISA Paris: OECD papers. Roe, A Lesedidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Shannahan, T. og Shannahan, C. (2008). Teaching Disciplinary Literacy to Adolecents: Rethinking Content-Area Literacy. Harvard Educational Review; Spring 2008, 1; ProQuest. pg 40. Skjelbred, D. og Aamotsbakken, B. (red.). (2010). Lesing av fagtekst som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag. 47