Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Transkript

1

2 Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd

3 Men aller først

4 Hva forteller denne oppgaven oss om lesing, skriving og forståelse?

5 Mye lesing og skriving: gjengi fakta Yggdrasil 5 (s.35): «Hvor mange bein har en edderkopp»? «Hvorfor kan en edderkopp gå i nettet sitt uten å sitte fast»? «Hvilken edderkopp spinner runde, flotte nett som den fanger insekter i?» Panorama (norsk vg2, side 90): «Hva er en språknorm?» «Hva er spesielt for personnavnene Jon, Jan og Hans?» Signatur 3 (norsk, påbygg, oppgaver til Mary Shelleys Frankenstein): «Tegn et monster» Noe annet enn K06 kompetansefokus! Marte Blikstad-Balas 2014

6 «Læreboka spiller fremdeles en svært dominerende rolle når det gjelder arbeid med fagene i skolen, og den økte tilgangen til IKT-baserte læremidler ser ikke så langt ikke ut til å endre på dette» (Skjelbred og Aamotsbakken 2010: 17) Mye av elevenes arbeid med læremidlene er oppgaveløsing og mange av oppgavene er rene repetisjonsoppgaver Marte Blikstad-Balas 2014

7 Marte Blikstad-Balas Fra Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbreds presentasjon Om skriving i læremidler 0 Hele presentasjonen (lenke)

8 Men hva kjennetegner gode oppgaver, da? 0 Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker 0 Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære» 0 Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget 0 Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteteter (bilder, grafer, lyd, etc) som benyttes i faget 0 Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk Skrivesenteret, se Marte Blikstad-Balas 2014

9 Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. «Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det» [Black and Wiliam, 1998] [Lewis Carroll: Alice i eventyrland]

10 Verdt å vite om norske klasserom Stadig mer tid går med til individuell oppgaveløsning, stadig mer av ansvaret overlates til eleven selv («ansvar for egen læring») Stadig mindre tid blir brukt til tradisjonell fellesundervisning «Eit av dei sikraste resulatata frå klasseromsforskinga er at nokre elevar profitterer meir på det store frirommet dei er gitt, enn andre. Eit gjennomgående resultat er at ein del elevar blir verande uverksamme, og at dei ikkje gjer eller får gjort dei arbeidsoppgåvene dei er meint å gjere» (Peder Haug, 2011: 13)

11 Hva påvirker leseforståelsen?

12 Metakognisjon

13 Elevenes metakognisjon (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

14 Video: Rick s reading workshop - modellering Marte Blikstad-Balas 2014

15 Hva kjennetegner gode lesere?

16 Hva kjennetegner svake lesere?

17 Undersøkelser viser (Mortensen-Buan 2006:170)

18 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse. 18

19 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse. 19

20 Lesestrategier FØR LESINGEN -aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) -komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere Elevene må ALLTID vite hvorfor de leser!

21 Si noe om hvordan teksten skal leses, alltid! Alt er bedre enn dette: «Les side 25-32»

22 0 Vi skal se på noen lesestrategier de kan brukes på uendelig mange måter. Det er meningen at de skal tilpasses til dine opplegg 0 Gjør det som passer best for deg og din klasse! Mange av disse kan brukes både FØR, UNDER og ETTER lesing

23 Hvem skal ut?

24 Ordsky Ordsky tekst om (førlesing) Du kan lage din egen sky på

25 Thinking notes Her: litt eldre elever, men ideen er den samme: Dette visste jeg Fint skrevet! Skjønner ikke?

26 Storyboard/dreiebok Brevik og Gunnulfsen (2012)

27 Tankekart Modeller sammen med elevene -hva har vi lest/lært? -hva er viktig? OBS: man må ikke sette det opp sånn... Tabell eller liste er også ok

28 Tidslinje 0 Strukturerer innhold kronologisk 0 Historiske hendelser men også alt annet, inkludert elevens egen lesing av en tekst

29 Tidslinje Brevik og Gunnulfsen 2012

30 Kollonenotat Brevik og Gunnulfsen (2012)

31 Alt i alt Mer systematikk og modellering Se etter «bevis for læring» Mer tid på hver oppgave? Færre oppgaver «mer jobb» Mer eksplisitte forklaringer Vær tilstede i hele prosessen

32 Noen ekstra tips Flere videoer og tips på «Teaching Channel», for eksempel denne: Lesesenteret og Skrivesenteret har mange gode ressurser liggende ute Marte Blikstad-Balas 2014

33 KILDER 0 Øgreid og Gedde-Dahl sn/resource.nsf/files/wwww89lgr6- skrivingmosjoenstottte/$file/skrivingmo sjoenstottte.pdf 0 Seeds of science, roots of reading ( 0 Brevik, L.M og Gunnulfsen, A.E (2011): Les Mindre, Forstå Mer. Gyldendal 0 Kulbrandstad, L (2003): Lesing i utvikling -teoretiske og didaktiske perspektiver 0 Haug, P. (2011) Klasseromsforsking. Kunnskapsstatus og konsekvensar for lærarrolla og lærarutdanning. 0 LESESENTERET 0 SKRIVESENTERET

34 Marte Blikstad-Balas 2014