Samling for skoleeiere og skoleledere

Transkript

1 Samling for skoleeiere og skoleledere Lesing som grunnleggende ferdighet Toril Frafjord Hoem og Unni Fuglestad lesesenteret.no

2 Læringsmål ha en forståelse av hva lesing er ha en forståelse av hvordan en kan lede utviklingsarbeidet på sin skole ha en forståelse av hvordan en kan utvikle elevenes leseferdigheter i fag ha en forståelse av hvordan kunnskapen kan brukes i din rolle som skoleleder 2

3 Tema for ressurslærersamlingene 1. samling Lesing som grunnleggende ferdighet komponenter i god leseundervisning 2. samling Pedagogisk bruk av nasjonale prøver i lesing 3. samling Undervisningsplanlegging med fokus på leseopplæring og vurdering for læring 3

4 4 Først

5 I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle? 5

6 Hva er lesing? Å lese er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet. (OECD 2007). 6

7 Lesing som grunnleggende ferdighet = Literacy-reform Hvert fag har forskjellig tenke- og væremåte som bygger på faget sin egenart! (Shanahan& Shanahan, 2008) 7

8 FAG LESEAKTIVITET TEKSTTYPE Norsk Matematikk Naturfag Samfunns-fag 8 Få innsikt, finne informasjon, forstå, forholde seg kritisk og selvstendig til, tolke, reflektere over, vurdere Finne informasjon, forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer, sortere, reflektere, analysere, sammenfatte informasjon fra ulike element, vurdere form og innhold. Forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer, argumenter, kunne identifisere, tolke, bruke og sammenligne informasjon, kritisk vurdere troverdighet og relevans Forstå, utforske, tolke, reflektere, søke målrettet etter informasjon behandle, bruke informasjon, sammenligne informasjon fra ulike kilder, kritisk vurdere kilders relevans, troverdighet og formål Bredt utvalg sjangre fra nåtid og fortid Eks: på skjerm Å lese og med papir fordobling Tekster fra dagligliv og yrkesliv, sammensatte tekster som inneholder matematiske Eks: Å lese uttrykk, nøye og grafer, være sikker diagram, på tabeller, at en har symbol, fått formler, med alle logiske detaljer resonnement. Sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer Eks: Å stille spørsmål og sette og digitale kilder. fram hypoteser om nåtiden Faglige tekster, visuelle framstillinger, bilder, Eks: Å film, stille tegninger, spørsmål grafer, til fortiden, tabeller og hvem kart. har skrevet kilden, når, med hvilket formål. Sammenligne med andre kilder. Musikk Tolke og forstå. Reflektere. Musikalske Eks: Å uttrykk, tolke og symboler, forstå ulike tegn og former for notasjon. Lesing av tekster. musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon

9 Hvor godt treffer utsagnet: Alle lærere er leselærere!? Å være faglærer < > = Å være leselærer 9

10 Noen typiske kjennetegn på en god leser Er aktive og engasjerte, motiverte og strategiske Kan lese på ulike måter. Har automatisert ordlesing og leseflyt og god forståelse av ulike begrep. Kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten alt eller formålet med lesingen. Kan forstå og integrere informasjon fra ulike semiotiske ressurser. Kontrollerer egen forståelse og vurderer eget arbeid.

11 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter Utvikler strategiske lesere Utvikling/ Ungdomstrinnet/ Lesing/

12 Ny praksis Stiller spørsmål Justering Planlegge og igangsette aksjon Ny kunnskap Dokumentasjon og refleksjon 12

13 Område for utvikling Spørsmål til eksisterende praksis Mulige handlingsalternativer 13

14 14

15 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere som er motiverte og engasjerte

16 Motivasjon og engasjement Motivasjon: nært knytta til sjølvoppfatning Klar samanheng mellom positive haldningar til lesing og leseprestasjonar (og for resultat i naturfag og matematikk iflg PISA) Positive haldningar til lesing i fritida betyr meir enn sosial bakgrunn (Roe 2014) 16

17 Forkunnskaper Det leseren kan og vet om et emne fra før er en av de faktorene som har mest å si for leseutbyttet(bråten, 2007). Hvordan stimulere eksisterende kunnskap? Hvordan bygge relevant kunnskap før lesing? 17

18 Frontloading (Buehl 2011) Tekstene elevene skal lese, forutsetter at elevene har en god del akademiske forkunnskaper. Men elevene har ulik akademisk kunnskap. Frontloading handler om å bygge akademisk kunnskap for lesing i stedet for å bygge akademisk kunnskap gjennom lesing. 18

19 Førlesingsaktivitetene vil variere i forhold til elevenes bakgrunnskunnskaper når elevene har mye bakgrunnskunnskaper: Hurtigskriving, læringslogger Tankekart ABC- idemyldring Bilder når elevene har ulik bakgrunnskunnskap: Problematisk situasjon Drama, lærer i rolle Grubletegning Fleip eller fakta Førlesingsloop når elevene har lite bakgrunnskunnskaper: Lærers formidling Andre medier (film, bilder, rekvisitter ) «Hands-on» aktiviteter for å framskaffe erfaringer 19

20 Hvilke spørsmål kan vi som skole stille for å utvikle lesepraksisen vår? Område for utvikling: Forskning viser at mange elever ikke er motivert for lesing Spørsmål til eksisterende praksis Hva kan vi gjøre for at elevene skal ha forventninger til teksten? Hva kan vi gjøre for å skape engasjement for lesing? Mulige handlingsalternativer: Benytte førlesingsstrategier for frontloading - Gruble-tegning - Idemyldring - Drama 20

21 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter 21

22 Lesemengde Leseforståelse Vokabular Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord er arbeid med fag! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Matteusevangeliet 25:29 22

23 !## %&% # og handels&%# #! I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en!## %&%. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot &%! #. Den &%! # &%?) # Lord Nelson klarer å knuse Napoleons /%$#()#, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias #%!%# på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. &%! # blir igjen konger på havet og?&% godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om &% #!%# av Storbritannia. I stedet innfører han en handels&% # mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handels %# # %&, som britene hadde brukt flere & #! # % # på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av & %#! mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter & %# Aleksander 1. av Russland side i &% # %# og inngår &#% #! med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med / % #!. Preussen blir en #!!#%& # mellom de to nye vennene. En #!!#%& er et &% #! område mellom to stater. 23

24 Ingvaldsen og Kristensen: Historie 8 Allianser og handelsblokader I 1805 danner Russland, Østerrike og Storbritannia en allianse. De vil kjempe sammen mot Frankrike. I 1805 taper Napoleon slaget ved Trafalgar mot britene. Den britiske admiralen Lord Nelson klarer å knuse Napoleons flåte, slik at han ikke lenger kan true Storbritannias dominans på havet. Lord Nelson selv blir drept under slaget. Britene blir igjen konger på havet og verner godt om øya si. Napoleon forstår at han må gi opp planen om invasjon av Storbritannia. I stedet innfører han en handelsblokade mot Storbritannia, i håp om å ødelegge deres handelsimperium, som britene hadde brukt flere generasjoner på å bygge opp. Og de hadde ikke tenkt å gi seg med det første. Det er dette mye av konflikten mellom Storbritannia og Frankrike dreier seg om nå på begynnelsen av tallet. I 1808 skifter tsar Aleksander 1. av Russland side i konflikten og inngår allianse med Napoleon. Han håper å utvide sitt rike østover og få slutt på krigene med tyrkerne. Preussen blir en buffersone mellom de to nye vennene. En buffersone er et nøytralt område mellom to stater. 24

25 Korleis arbeida med ord? Plukka ut ord ein ikkje forstår Fagspesifikke ord Emnenøytrale ord Metaforar og språklege bilete Arbeida med omgrepa/orda Trekløver, Edderkopp, begrepskart, matriser Må bruka orda både munnleg og skriftleg Modellering Knytta bruken av nye ord til vurdering 25

26 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elever strever med fagspråket Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi for at elevene skal utvikle et fagspesifikt vokabular? Mulige handlingsalternativer: Begrepskart Ordbok Bruke ordene i meningsfulle sammenhenger Knytte fagspesifikt vokabular til kriterier for kvalitet 26

27 Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode kodingsferdigheter 27

28 Læreboka mange teksttypar 28

29 Faglesing som risikosport Bilder er lærerikt hvis en ikke er så god til å lese. Jeg lærer mest av skrift. Bilder er mest for små barn. (Løvland 2011) 29

30 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at gode lesere bruker mange avkodingsstrategier. Forsking viser at elevene ikke leser bilder eller figurer på en fagrelevant måte. Spørsmål til eksisterende praksis Hva gjør vi i vår leseundervisning for å trene elevene i å avkode ord, bilder og figurer? Mulige handlingsalternativer: Dele opp i morfem Høytlesing Omforming 30

31 Komponenter i god leseundervisning Utvikler strategiske lesere 31

32 Lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) Strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon: et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet. 32

33 Fire ulike lesestrategiar: Hukommelsesstrategi Oppsummera, gjenfortelja Eksempelvis: nøkkelord, tankekart, oppsummering, referat Organiseringsstrategi Skilja ut viktig informasjon, visualisera teksten Eksempelvis: tankekart, to-kolonne notat, tidslinje, ulike typar illustrasjonar Utdjupingsstrategi Oppklara, finna samenhengar, knyta tekstar til tidligare kunnskapar Eksempelvis: ulike typar strukturerte samtalar, tekst til tekst strategiar, stilla spørsmål til teksten, Venn-diagram, refleksjonslogg Overvakingsstrategi Finna ut kva ein kan og kva ein ikkje kan Tenke høgt, stilla spørsmål til seg sjølv, setja strek under ord ein ikkje forstår, refleksjonslogg Hukommelse Organisering Utdjuping Overvaking 33

34 Skriving har innverknad på leseforståing «The evidence is clear: writing can be a vehicle for improving reading. In particular, having students write about a text they are reading enhancees how well they comprehend it.» (Graham & Hebert, 2010) 34

35 Men ikkje kva som helst skriving. Respondera på ein tekst (personlege reaksjonar etc) Har sterk positiv betydning for leseforståelsen Skriva oppsummeringar Har positiv betydning for leseforståelsen Skriva notater Moderat positiv betydning for leseforståelsen Svara på spørsmål Litt positiv betydning for leseforståelsen 35

36 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at elevene ikke bruker lesestrategier aktivt Forskning viser at elevene er flinkest til å finne informasjon, ikke til å reflektere over tekster Spørsmål til eksisterende praksis Hvilke typer strategier legger vi mest vekt på? Hvordan gir vi elevene mulighet til å uttrykke seg om det de har lest? Mulige handlingsalternativer:??? 36

37 Komponenter i god leseundervisning 37 Lar elevene bruke det de har lest på fagrelevante måter

38 Fagrelevant lesing Den tradisjonelle måten har vore å svare på korte spørsmål frå lærebokteksten Relevant lesesituasjon: Ein les ut frå korleis ein skal bruke det ein har lese Baklengs undervisingsplanlegging (Fjørtoft 2014): Kva skal elevane lære korleis skal dei få vist det dei har lært- korleis skal dei lære? Lage relevante og varierte vurderingssituasjonar: autentiske og rike vurderingsoppgåver Gift, A. Kielland 38

39 39

40 Hvilke spørsmål kan skoler stille for å utvikle lesepraksisen sin? Område for utvikling: Forskning viser at det er sammenheng mellom leseforståelse og lesingens bruksområde Spørsmål til eksisterende praksis Hvordan legger vi til rette for at elevene får bruke kunnskapen på ulike måter? Mulige handlingsalternativer: Autentisk skrivesituasjon Paneldebatt Presentasjon 40

41 De nasjonale prøvene forteller ingenting om elevene Resultatene fra prøvene brukes jo bare til å rangere skoler Det nasjonale prøvepresset er altfor stort i skolen Ville det ikke vært mer fornuftig tidsbruk å bare la et utvalg av elevene ta prøvene?

42 Prøver kan ha positiv verdi dersom det å øve på prøven har verdi ut over selve prøvedagen. prøven og resultatene kan gi lærerne økt innsikt i og forståelse for fagområdet som måles. lærere og skoleledere har kunnskaper om hvordan prøveresultatene kan brukes i det videre læringsarbeidet. 42

43 Forslag til bruk av nasjonale prøver 1. Alle lærerne på trinnet samles til møte om NP så snart resultatet er klart. Sett av god tid! 2. Alle lærerne tar prøven (Det tar ca 30 min). 3. Lærerne samtaler i små grupper: Hvilke tekster og oppgaver syntes jeg var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvordan må jeg tenke for å løse ulike oppgaver? 4. Lærerne studerer grupperapporten for prøven Hvordan har den aktuelle elevgruppen prestert i forhold til landsgjennomsnittet på de ulike oppgavene? Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre arbeid? 5. Faglærer tar med sine tekster tilbake til klasserommet og gjennomgår med elevene. Modellere hvordan du tenker når du leser. Viser hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar. Forklarer hvorfor distraktorene er feil. 43

44 Tre aspekt ved lesing Finne fram og hente ut informasjon Tolke og forstå teksten Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold På hvilken måte kan spørsmålsformuleringene i Nasjonale prøver fungere som modelltekst for lærerne når de skal lage spørsmål og lesebestillinger til tekster? 44

45 Den beste måten både å forberede og følge opp resultatene fra nasjonale prøver i lesing på, er å drive god leseopplæring i alle fag! 45

46 46 What s in it for you?