Strategiopplæring og engasjement for lesing
|
|
- Ester Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag på skoler i hele landet Leseprøveutvikling Interesse for både sakprosa og skjønnlitteratur, men vektlegger det første for å lykkes bedre med guttene. 1
2 Noen forutsetninger for å lykkes med lesing Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Holdninger og prinsipper som gjør det mulig for dere å lykkes med en eksplisitt leseopplæring: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. Opplegget er faglig basert på CORI, det vil si J. T. Guthries Concept Oriented Reading Instruction sammen med brei erfaring fra utviklingsprosjekter i norsk skole. Dette kalles BLU (Begrepsorientert leseundervisning) av I. Bråten og R. Andreassen i norsk forskningslitteratur. 2
3 Spørsmål til egen praksis Diskuter om dere gjør alt dette på deres skole og i egen praksis: Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Og nå skal dere få en modell for hvordan dette kan tenkes løst. Spørsmål til de seks punktene Hvilke punkter jobber dere godt med, og på hvilke punkter har dere størst utviklingspotensial under: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. 3
4 Det faglige grunnlaget for pakken Denne pakken består av momenter hentet fra to ulike forskningsbaserte leseutviklingsmodeller: Transaksjonell leseundervisning Begrepsbasert leseutvikling (CORI) Den første gir en sterk systematikk og vektlegging av strategiinstruksjon Den andre gir en vektlegging av faglig læring o engasjement. For at vi skal lykkes med lesing, må vi lykkes med begge deler I tillegg er det en praktisk orientering som er grunnlaget for leseundervisningen, med vektlegging av bruken av tekster i klasserommet, for lærere og elever. Nøkkelfaktorer i strategiinstruksjon: Fra Best Practises in Literacy Instruction Kontekst Eksplisitt instruksjon i flere strategier 1. Å predikere 2. Bruk bakgrunnskunnskap 3. Bestemme formål 4. Visualisere 5. Å identifisere tekststruktur 6. Overvåke forståelse 7. Oppsummere Å ta hensyn til: - Konteksten for lesingen - Lesersubjekt: Engasjement + ferdighet - Evaluerende samtaler om lesing med elevene Stillasbygging for å muliggjøre overføring til andre lesesituasjoner 4
5 Hva er CORI? I CORI er utgangspunktet at forkunnskapene i fagene må vektlegges når vi arbeider med elevene i fagene. Begrepene er med andre ord læringen i fagene, ikke ordforståelse som sådan, eller begrepsforståelse, men begrepenes plass innenfor et faglig felles språk om tingene i fagene. Dette er i pakt med slik lesing som grunnleggende ferdighet er tenkt i Kunnskapsløftet, både som en fagovergripende og fagspesifikk ferdighet. Engasjement vektlegges Hvis strategiinstruksjon skal virke, må elevene være engasjerte i tekster. Interesserte elever er forutsetningen for å lykkes med læring Engasjement er en effekt av motivasjon, vilje til å bruke forkunnskaper til å tenke med, strategibruk og sosial samhandling 5
6 Engasjement Lesing krever innsats og utholdenhet Forventning om mestring er sentralt. Positive mestringsforventninger skaper engasjement. Vi må tro at vi kan lykkes. Selvvurdering av egne prestasjoner. Vi må ha tiltro til våre egne ferdigheter. Vi må ha en opplevelse av at vi kan bestemme over oss selv. Å gi selv små valgmuligheter har stor effekt Målorientering. Vi må forstå hva vi skal lære av det vi leser, og hvorfor lesing og akkurat det vi skal lese om er viktig. Begrepsforståelse Begrepene inngår i en faglig forståelsesramme og må få innhold gjennom lesingen. Forbindelsen mellom begrepene og tenkemåtene i faget er den sentrale målsettingen for lesingen i fagene. Gjennom å få førstehåndskjennskap til fenomenene det skal læres om, blir elevene mer engasjerte. Ved å fokusere på sentrale begreper, vekkes undring og elevene vil stille seg spørsmål til det som skal læres. 6
7 Strategibruk Tre komponenter Å få kunnskap og lære om de forskjellige strategiene Å forstå når de ulike strategiene kan brukes gjennom å vektlegge likheter og ulikheter i formål og konkrete bruksområder for strategiene Å lære å iverksette strategibruken selv, selv- initiert strategibruk i selvregulert læring Strategier som vektlegges Aktivering av forkunnskaper At elever stiller spørsmål til tekstene At de søker informasjon At de oppsummerer At de visualiserer og ser for seg det som omtales Strategibruken fokuserer på det som fremmer engasjement. Vi skal bygge dette noe ut (ref. slide 3) 7
8 Refleksjon over egen praksis Diskuter disse spørsmålene med en kollega: Hvor har dere størst utviklingspotensial? På strategier? På engasjement? På begreper og læring? Hva er dere gode på, og hvorfor er det slik? Hva vil dere satse på å videreutvikle? Hvordan kan dere gjøre satsingen sammen? Samarbeid er nøkkelen til suksess: Samarbeid i par, i team, i faggrupper, i trinngrupper, der dere gjennomfører noe i praksis, planlegger noe sammen, presenterer og diskuterer det dere skal gjøre, observerer, presenterer og lytter til hverandre. Å skape en felles forståelse av utfordringene og jobbe mot felles rike mål. Og leseopplæringen er en slik mulighet til å drive utvikling av egen og felles praksis Refleksjon over din skole som lærende organisasjon Hvilken historie har dere med utviklingsarbeid? Hva har dere lyktes med? Hva er utfordringene som dere må løse sammen for å lykkes med lesing, strategier og engasjement denne gangen? Kan dere løse utfordringene? Skriv ned individuelt først hva dere ser som din skoler 3 styrker, og 3 utviklingsutfordringer. Del din liste med tre styrker og 3 utviklingsutfordringer med 3 andre. Bli enig om en felles liste med 3 styrker og 3 utviklingsutfordringer. Legg også inn en liste med 3 lure måter dere skal organisere dere på for å lykkes denne gangen. 8
9 Lekser til neste gang Gjennomfør en leseøkt med dine elever. Noter ned: Hvilken instruksjon ga du elevene dine? Hvilken presentasjon, forklaring og vektlegging av utfordringer i teksten ga du til elevene dine? Hvilke aktiviteter la du i forkant av lesingen? Hvilke aktiviteter la du underveis i lesingen? Hva gjorde du etterpå? Hvordan reagerte elevene på lesingen og leseaktivitetene? Leste alle elevene teksten? Virket de engasjerte i leseaktivitetene? Ta med teksten du brukte i leseøkten med elevene dine i 3 kopier. Del dine erfaringer med 3 kolleger i begynnelsen av neste økt. Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet, Oslo: Cappelen Damm. Bråten, Ivar (red.) (2007). Leseforståelse Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis, Oslo: Cappelen. Kulbrandstad, Lise I. (2003). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. Morrow, Lesley M. og Linda B. Gambrell (2011). Best Practises in Literacy Instruction. Fourth ed. New York: The Guilford Press. Mortensen- Buan, Anne- Beathe (2005). Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2006). Leseopplæring og lesestrategier, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, Atle (2006). Å kunne lese Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU. Guthrie, John T. (2003). Concept- Oriented Reading Instruction. Practises for Teaching Reading for Understanding. I A.P. Sweet & C.E. Snow (red.) Rethinking Reading Instruction (s ). New York: The Guilford Press. 9
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.
Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer
DetaljerØkt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål
DetaljerFra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier
DetaljerEngasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome
Engasjement i leseopplæringen Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Hva skal til for å gjøre elevene til interesserte, engasjerte og fokuserte lesere? Når elevene leser med interesse, engasjement
DetaljerSlik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement
Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold
DetaljerLæremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)
Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn
DetaljerAstrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome
Gutter og lesing. Hva er den lille forskjellen? Og hva kan vi gjøre med det? Hvordan kan vi forholde oss til utfordringen med lavere gjennomsnittlig leseforståelse hos guttene? Astrup Fearnley-museet 14.
DetaljerÅ arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag
Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa
DetaljerÅ tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes
Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Elektro
Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerDel I Lesing en sammensatt kompetanse
Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse
DetaljerÅ styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet
Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter
DetaljerLESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS
LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva
DetaljerHøringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017
Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerPlan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser
Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne
Detaljer28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning
28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerKva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011
Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerSandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no
Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt
DetaljerLæringsstrategi. bedre skole 2 2009
Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål
DetaljerNår trening på lesing gir mening
Når trening på lesing gir mening En studie av leseforståelsesundervisning på 4. trinn. Mona Beate Jensen Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerSENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR
EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet.
DetaljerPoenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt
Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Tre læreres leseopplæring på åttende trinn Karianne Ormstad Foss Masteroppgave i nordisk-, især norskdidaktikk Institutt for
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerLesing er... - referanseliste
Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,
DetaljerFort ferdig eller lurt lest?
Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen
DetaljerLæringsstrategier. alle fag
Læringsstrategier i alle fag Praktisk arbeid med lese- og skrivestrategier knyttet til ulike tekster. Presentasjon og vurdering av ulike undervisningsopplegg beregnet for svakt presterende elever. Ny GIV
Detaljer-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?
SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland
DetaljerGrødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole
1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film
DetaljerLesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!
- med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler
DetaljerLesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene
Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden
DetaljerOslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING
VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler
DetaljerLesestrategier HØGSKOLEN I HEDMARK. Om lesestrategier på mellomtrinnet. Mona Myrvold. Bacheloroppgave GLUS trinn LUNA
Lesestrategier Om lesestrategier på mellomtrinnet Mona Myrvold Bacheloroppgave GLUS 1.-7. trinn LUNA HØGSKOLEN I HEDMARK Våren 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Lesestrategier Forfatter: Mona Myrvold År
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
Detaljer3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring
24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter
DetaljerEksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram
Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt Masteroppgave PED 4190 Universitet i Oslo Berina
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet
Lesing som grunnleggende ferdighet av 15 Karoline Ugelstad Storvik Reading as a basic skill Bacheloroppgave i grunnskolelærerutdanning 1.-7. PE369 Mai 2014 Innhold 1.0 Innledning til temaet «lesing som
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerGod begynneropplæring i lesing
God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv
DetaljerALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper
ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerLast ned Leseboka. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Leseboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Leseboka Last ned ISBN: 9788202404574 Antall sider: 203 Format: PDF Filstørrelse:15.56 Mb - Lesing som grunnleggende ferdighet - Lesing i alle fag Hva skal lærerne i ungdomsskolen gjøre med disse
DetaljerHvorfor satse på lesing?
Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerSLS Videreutvikle skolens leseopplæring
SLS Videreutvikle skolens leseopplæring Kort om Sandnes Læringssenter Målet for utviklingsarbeidet Deltakere i utviklingsarbeidet. Selve utviklingsarbeidet Hvordan planene ble utviklet (hvem var med og
DetaljerLesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere
Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne
DetaljerJeg klarte å lese en hel bok!
Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier
DetaljerUndervisning i lesestrategier
Undervisning i lesestrategier - En kvantitativ studie Ellen Therese G. Thuland og Cecilie S. Heskestad Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk
DetaljerBEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING
BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING Utvikling av leseforståelse i den videre leseopplæringen Anette Ruud Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk
DetaljerDet er språket som bestemmer!
Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon
DetaljerTeksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.
God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerEyvind Elstad og Are Turmo (red.) Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis
Læringsstrategier Eyvind Elstad og Are Turmo (red.) Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis Universitetsforlaget 2006 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: 978-82-15-00943-8 ISBN-10: 82-15-00943-3
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerIntensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov
Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring
DetaljerLesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk
Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerLesing i naturfag. Wenche Erlien
Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren
DetaljerNY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen
NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerLESING OG SKRIVING I YF
LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar
DetaljerLesing av fagtekst! Wenche Erlien!
Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerHva sier egentlig prøveresultatene noe om?
Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerLærere må lære elever å lære
Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke
DetaljerHvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?
Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerSKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)
SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSystemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal
Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerLesing av sammensatte tekster
Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
Detaljer