Strategiopplæring og engasjement for lesing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiopplæring og engasjement for lesing"

Transkript

1 Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag på skoler i hele landet Leseprøveutvikling Interesse for både sakprosa og skjønnlitteratur, men vektlegger det første for å lykkes bedre med guttene. 1

2 Noen forutsetninger for å lykkes med lesing Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Holdninger og prinsipper som gjør det mulig for dere å lykkes med en eksplisitt leseopplæring: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. Opplegget er faglig basert på CORI, det vil si J. T. Guthries Concept Oriented Reading Instruction sammen med brei erfaring fra utviklingsprosjekter i norsk skole. Dette kalles BLU (Begrepsorientert leseundervisning) av I. Bråten og R. Andreassen i norsk forskningslitteratur. 2

3 Spørsmål til egen praksis Diskuter om dere gjør alt dette på deres skole og i egen praksis: Elever må lese tekstene dere vil de skal lese, og dere må kunne sjekke at elevene gjør det. Elever må lese med engasjement. Elever må tro at de kan lære noe av å lese tekstene. Elever må snakke og skrive før og underveis i leseprosessen. Elevene må snakke om hva de gjør når de leser tekster med utbytte. Dere må kunne se, høre og lese hva elever gjør når de leser tekstene. Dere må undersøke, kritisk og basert på det som dere ser, hører og leser fra leseaktivitetene, om aktivitetene passer til tekstene og elevene. Aktivitene og tekstene må være meningsfylte for elevene. Det må være stor variasjon i teksttyper, temaer, form og fag der de meningsfylte leseaktivitetene gjennomføres. Alle lærere må være leselærere. Og nå skal dere få en modell for hvordan dette kan tenkes løst. Spørsmål til de seks punktene Hvilke punkter jobber dere godt med, og på hvilke punkter har dere størst utviklingspotensial under: Gjennom å vektlegge leseaktiviteter som gjør det mulig for dere å observere, lytte og få tilgang til elevenes leseferdighet gjennom samtaler og skriving før og underveis i lesingen. Dere skal vurdere leseferdighetene til elevene underveis og fremme leseferdighetene gjennom tekster og aktiviteter tilpasset elevenes ferdighetsnivå og engasjement. Gjennom å arbeide med noen få lesestrategier som gjør det mulig for elevene å selv ta dem i bruk, på tilpassede måter, til tekster og egne ferdigheter, med de lesemålene de arbeider fram mot. Gjennom å flytte framover leseaktivitetene til før og underveis i lesingen, i stedet for etter lesing. Gjennom å bli utforskende leselærere, som leser og tolker tekster, tilpasser målsettingen for lesingen til elevene dine og tekstene de skal lese, og alltid vurderer kritisk hvordan aktivitetene gjør det mulig for elevene å forstå tekstene bedre. Gjennom å vektlegge engasjement i lesingen. 3

4 Det faglige grunnlaget for pakken Denne pakken består av momenter hentet fra to ulike forskningsbaserte leseutviklingsmodeller: Transaksjonell leseundervisning Begrepsbasert leseutvikling (CORI) Den første gir en sterk systematikk og vektlegging av strategiinstruksjon Den andre gir en vektlegging av faglig læring o engasjement. For at vi skal lykkes med lesing, må vi lykkes med begge deler I tillegg er det en praktisk orientering som er grunnlaget for leseundervisningen, med vektlegging av bruken av tekster i klasserommet, for lærere og elever. Nøkkelfaktorer i strategiinstruksjon: Fra Best Practises in Literacy Instruction Kontekst Eksplisitt instruksjon i flere strategier 1. Å predikere 2. Bruk bakgrunnskunnskap 3. Bestemme formål 4. Visualisere 5. Å identifisere tekststruktur 6. Overvåke forståelse 7. Oppsummere Å ta hensyn til: - Konteksten for lesingen - Lesersubjekt: Engasjement + ferdighet - Evaluerende samtaler om lesing med elevene Stillasbygging for å muliggjøre overføring til andre lesesituasjoner 4

5 Hva er CORI? I CORI er utgangspunktet at forkunnskapene i fagene må vektlegges når vi arbeider med elevene i fagene. Begrepene er med andre ord læringen i fagene, ikke ordforståelse som sådan, eller begrepsforståelse, men begrepenes plass innenfor et faglig felles språk om tingene i fagene. Dette er i pakt med slik lesing som grunnleggende ferdighet er tenkt i Kunnskapsløftet, både som en fagovergripende og fagspesifikk ferdighet. Engasjement vektlegges Hvis strategiinstruksjon skal virke, må elevene være engasjerte i tekster. Interesserte elever er forutsetningen for å lykkes med læring Engasjement er en effekt av motivasjon, vilje til å bruke forkunnskaper til å tenke med, strategibruk og sosial samhandling 5

6 Engasjement Lesing krever innsats og utholdenhet Forventning om mestring er sentralt. Positive mestringsforventninger skaper engasjement. Vi må tro at vi kan lykkes. Selvvurdering av egne prestasjoner. Vi må ha tiltro til våre egne ferdigheter. Vi må ha en opplevelse av at vi kan bestemme over oss selv. Å gi selv små valgmuligheter har stor effekt Målorientering. Vi må forstå hva vi skal lære av det vi leser, og hvorfor lesing og akkurat det vi skal lese om er viktig. Begrepsforståelse Begrepene inngår i en faglig forståelsesramme og må få innhold gjennom lesingen. Forbindelsen mellom begrepene og tenkemåtene i faget er den sentrale målsettingen for lesingen i fagene. Gjennom å få førstehåndskjennskap til fenomenene det skal læres om, blir elevene mer engasjerte. Ved å fokusere på sentrale begreper, vekkes undring og elevene vil stille seg spørsmål til det som skal læres. 6

7 Strategibruk Tre komponenter Å få kunnskap og lære om de forskjellige strategiene Å forstå når de ulike strategiene kan brukes gjennom å vektlegge likheter og ulikheter i formål og konkrete bruksområder for strategiene Å lære å iverksette strategibruken selv, selv- initiert strategibruk i selvregulert læring Strategier som vektlegges Aktivering av forkunnskaper At elever stiller spørsmål til tekstene At de søker informasjon At de oppsummerer At de visualiserer og ser for seg det som omtales Strategibruken fokuserer på det som fremmer engasjement. Vi skal bygge dette noe ut (ref. slide 3) 7

8 Refleksjon over egen praksis Diskuter disse spørsmålene med en kollega: Hvor har dere størst utviklingspotensial? På strategier? På engasjement? På begreper og læring? Hva er dere gode på, og hvorfor er det slik? Hva vil dere satse på å videreutvikle? Hvordan kan dere gjøre satsingen sammen? Samarbeid er nøkkelen til suksess: Samarbeid i par, i team, i faggrupper, i trinngrupper, der dere gjennomfører noe i praksis, planlegger noe sammen, presenterer og diskuterer det dere skal gjøre, observerer, presenterer og lytter til hverandre. Å skape en felles forståelse av utfordringene og jobbe mot felles rike mål. Og leseopplæringen er en slik mulighet til å drive utvikling av egen og felles praksis Refleksjon over din skole som lærende organisasjon Hvilken historie har dere med utviklingsarbeid? Hva har dere lyktes med? Hva er utfordringene som dere må løse sammen for å lykkes med lesing, strategier og engasjement denne gangen? Kan dere løse utfordringene? Skriv ned individuelt først hva dere ser som din skoler 3 styrker, og 3 utviklingsutfordringer. Del din liste med tre styrker og 3 utviklingsutfordringer med 3 andre. Bli enig om en felles liste med 3 styrker og 3 utviklingsutfordringer. Legg også inn en liste med 3 lure måter dere skal organisere dere på for å lykkes denne gangen. 8

9 Lekser til neste gang Gjennomfør en leseøkt med dine elever. Noter ned: Hvilken instruksjon ga du elevene dine? Hvilken presentasjon, forklaring og vektlegging av utfordringer i teksten ga du til elevene dine? Hvilke aktiviteter la du i forkant av lesingen? Hvilke aktiviteter la du underveis i lesingen? Hva gjorde du etterpå? Hvordan reagerte elevene på lesingen og leseaktivitetene? Leste alle elevene teksten? Virket de engasjerte i leseaktivitetene? Ta med teksten du brukte i leseøkten med elevene dine i 3 kopier. Del dine erfaringer med 3 kolleger i begynnelsen av neste økt. Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010). Gode lesestrategier på mellomtrinnet, Oslo: Cappelen Damm. Bråten, Ivar (red.) (2007). Leseforståelse Lesing i kunnskapssamfunnet teori og praksis, Oslo: Cappelen. Kulbrandstad, Lise I. (2003). Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Landslaget for norskundervisning (LNU)/ Fagbokforlaget. Morrow, Lesley M. og Linda B. Gambrell (2011). Best Practises in Literacy Instruction. Fourth ed. New York: The Guilford Press. Mortensen- Buan, Anne- Beathe (2005). Lesestrategier og metoder. Arbeid med fagtekster i klasserommet i Maagerø/ Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2006). Leseopplæring og lesestrategier, i Turmo & Elstad: Læringsstrategier, Oslo: Universitetsforlaget. Roe, Astrid (2008). Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget. Skaftun, Atle (2006). Å kunne lese Grunnleggende ferdigheter og nasjonale prøver, Bergen: Fagbokforlaget/ LNU. Guthrie, John T. (2003). Concept- Oriented Reading Instruction. Practises for Teaching Reading for Understanding. I A.P. Sweet & C.E. Snow (red.) Rethinking Reading Instruction (s ). New York: The Guilford Press. 9

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome Målet for gjennomgangen er At dere skal få en innføring i bruken av lesestrategier

Detaljer

Engasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome

Engasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Engasjement i leseopplæringen Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome Hva skal til for å gjøre elevene til interesserte, engasjerte og fokuserte lesere? Når elevene leser med interesse, engasjement

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome

Astrup Fearnley-museet 14. mars 2014. Ved Sture Nome Gutter og lesing. Hva er den lille forskjellen? Og hva kan vi gjøre med det? Hvordan kan vi forholde oss til utfordringen med lavere gjennomsnittlig leseforståelse hos guttene? Astrup Fearnley-museet 14.

Detaljer

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag 1-20.9.16 Vi blir litt kjent Gå sammen to og to og presenter dere for hverandre Presenter sidemannen for de andre på gruppa

Detaljer

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes

Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk. Marit Aasen og Hege Rangnes Å tilrettelegge leseopplæringen til elever med norsk som Andrespråk Marit Aasen og Hege Rangnes 26.11.15 1 Fem grunnprinsipper 1. Sterk sammenheng mellom vokabular og leseforståelse spesielt for flerspråklige

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, Modul 2: Den andre lese- og skriveopplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Del I Lesing en sammensatt kompetanse Innhold 5 Innhold Forord.... 9 Innledning.... 11 Lesingens rolle... 11 Tid for videre leseopplæring... 12 Leseopplæring alle læreres ansvar... 14 Bokas oppbygning... 18 Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Detaljer

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet Praktiske eksempler på arbeid med ord og begreper INGEBORG M.BERGE * FYR-SAMLING 2016 * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS

LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL. Skolemøtet for Rogaland, Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG- MIDDEL, IKKE MÅL Skolemøtet for Rogaland, 16.11.18 Ingeborg M. Berge og Unni Fuglestad, Lesesenteret UiS LESESTRATEGIER I ALLE FAG PLAN FOR ØKTA Hva er lesekompetanse og hva

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser Plan - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser - LESESTRATEGIER før, under og etter lesing - TIPS & TRIKS konkrete råd Men aller først Hva forteller denne

Detaljer

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

28.10.15. Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning 28.10.15 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir

Detaljer

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer

Detaljer

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:

Detaljer

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011 Stor norsk studie: Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene, 2006-2009 (Amotsbakken og Skjelbred, 2010) Mykje

Detaljer

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009

Læringsstrategi. bedre skole 2 2009 Læringsstrategi 42 bedre skole 2 2009 Lesestrategier i undervisningen Av Rune Andreassen og Helge Strømsø I tillegg til å avkode enkeltord, må en god leser kunne variere lesemåte avhengig av tekst, formål

Detaljer

Når trening på lesing gir mening

Når trening på lesing gir mening Når trening på lesing gir mening En studie av leseforståelsesundervisning på 4. trinn. Mona Beate Jensen Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR

SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet.

Detaljer

Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt

Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Poenget da, er at du skal lese det en gang til for å lære deg det veldig godt Tre læreres leseopplæring på åttende trinn Karianne Ormstad Foss Masteroppgave i nordisk-, især norskdidaktikk Institutt for

Detaljer

Lesing, læring og vurdering

Lesing, læring og vurdering Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: vår 2013 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: vår 2013 Emnekode: Åpent for privatister Nei Åpent for

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Lesing er... - referanseliste

Lesing er... - referanseliste Lesing er... - referanseliste Bøker Den andre leseopplæringa Bjorvand, Agnes Margrethe og Tønnessen, Elise Seip (red.) (2002). Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo:

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske,

Detaljer

Fort ferdig eller lurt lest?

Fort ferdig eller lurt lest? Fort ferdig eller lurt lest? En undersøkelse om lekselesing i ungdomsskolen av siri hovda ottesen og aasfrid tysvær En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen

Detaljer

Læringsstrategier. alle fag

Læringsstrategier. alle fag Læringsstrategier i alle fag Praktisk arbeid med lese- og skrivestrategier knyttet til ulike tekster. Presentasjon og vurdering av ulike undervisningsopplegg beregnet for svakt presterende elever. Ny GIV

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING VEILEDET LESING Hva er lesing? Lesing = avkoding X forståelse Veiledet lesing et helhetlig leseprogram Lytte, snakke, lese og skrive er likeverdige komponenter Veiledet lesing er hjertet i leseprogrammet

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler

Detaljer

Lesestrategier HØGSKOLEN I HEDMARK. Om lesestrategier på mellomtrinnet. Mona Myrvold. Bacheloroppgave GLUS trinn LUNA

Lesestrategier HØGSKOLEN I HEDMARK. Om lesestrategier på mellomtrinnet. Mona Myrvold. Bacheloroppgave GLUS trinn LUNA Lesestrategier Om lesestrategier på mellomtrinnet Mona Myrvold Bacheloroppgave GLUS 1.-7. trinn LUNA HØGSKOLEN I HEDMARK Våren 2013 2 Norsk sammendrag Tittel: Lesestrategier Forfatter: Mona Myrvold År

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring

3 Førforståelse. Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring 24 3 Førforståelse Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring Fra K. Gibran. Profeten: Om kunnskap Med førforståelse menes den innsikt lesere har når de møter

Detaljer

Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram

Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Eksplisitt undervisning i leseforståelse En sammenligning av ELU - og CORI - leseprogram Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk forskningsinstitutt Masteroppgave PED 4190 Universitet i Oslo Berina

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet

Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing som grunnleggende ferdighet av 15 Karoline Ugelstad Storvik Reading as a basic skill Bacheloroppgave i grunnskolelærerutdanning 1.-7. PE369 Mai 2014 Innhold 1.0 Innledning til temaet «lesing som

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

God begynneropplæring i lesing

God begynneropplæring i lesing God begynneropplæring i lesing Kjersti Lundetræ og Kristin Sunde 21.03.2018 lesesenteret.no Innspill fra FB Rask bokstavlæring! Klappeleker! Språkleker! Store eller små bokstaver? Lekbasert læring! Skriv

Detaljer

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper ALU i 6 K regionen Å tenke igjennom egne forkunnskaper 3. samling 01.02.201 Vigdis Refsahl Bredtvet kompetansesenter Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste

Detaljer

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og

Detaljer

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første

Detaljer

Last ned Leseboka. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Leseboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Leseboka. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Leseboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Leseboka Last ned ISBN: 9788202404574 Antall sider: 203 Format: PDF Filstørrelse:15.56 Mb - Lesing som grunnleggende ferdighet - Lesing i alle fag Hva skal lærerne i ungdomsskolen gjøre med disse

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

SLS Videreutvikle skolens leseopplæring

SLS Videreutvikle skolens leseopplæring SLS Videreutvikle skolens leseopplæring Kort om Sandnes Læringssenter Målet for utviklingsarbeidet Deltakere i utviklingsarbeidet. Selve utviklingsarbeidet Hvordan planene ble utviklet (hvem var med og

Detaljer

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Lesing i yrkesfag LYF Modulplan for hele kurset Å lese for å lære - alle lærere er leselærere Generell kompetanse: Deltakerne skal få økt kompetanse på områdene lesing, læring og vurdering for å kunne

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

Undervisning i lesestrategier

Undervisning i lesestrategier Undervisning i lesestrategier - En kvantitativ studie Ellen Therese G. Thuland og Cecilie S. Heskestad Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk

Detaljer

BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING

BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING BEGREPSORIENTERT LESEUNDERVISNING Utvikling av leseforståelse i den videre leseopplæringen Anette Ruud Masteroppgave i pedagogisk-psykologisk rådgivning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Pedagogisk

Detaljer

Det er språket som bestemmer!

Det er språket som bestemmer! Louise 3jar (red.) tr> Det er språket som bestemmer! Læring og språkutvikling i grunnskolen 3oka er oversatt av Hilde Strømsnes Q FAGBOKFORLAGET Landslaget for Norskundervisning (LNU) INNHOLD Presentasjon

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer

Eyvind Elstad og Are Turmo (red.) Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis

Eyvind Elstad og Are Turmo (red.) Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis Læringsstrategier Eyvind Elstad og Are Turmo (red.) Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis Universitetsforlaget 2006 Universitetsforlaget 2006 ISBN-13: 978-82-15-00943-8 ISBN-10: 82-15-00943-3

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov Intensive lesekurs 1. 4 5 ganger pr. uke 2. Arbeidsøkt 90 minutter 3. Varighet 8-10 uker 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov 5. Kvalifisert lærer 6. Samordning med annen leseopplæring

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk FYR-skolering * Oslo 30.11.2015 Ingeborg M. Berge og Rolf Jarl Sjøen * Lesesenteret, UiS og Karmsund vgs Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING

VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011 Les mindre - forstå mer Kl. 10.30 11.30 Lesing og skriving og læringsstrategier Kl. 11.30

Detaljer

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere

Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom

Detaljer

LESING OG SKRIVING I YF

LESING OG SKRIVING I YF LESING OG SKRIVING I YF Ressurser i Språkløyper.no Lesesenteret og Skrivesenteret Støle, Berge, Magerøy-Grande & Angvik GOD LESEOPPLÆRING Økt 1 Kva er lesing? Kva kjenneteiknar ein god lesar? Kva kjenneteiknar

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? Hva sier egentlig prøveresultatene noe om? - sammenhengen mellom formål, prøveutforming, resultater og slutninger Nasjonal konferanse om lesing 27.mars 2012 Oddny Judith Solheim Lesesenteret www.lesesenteret.no

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen? skrevet av seniorrådgiver Cecilie Weyergang og rådgiver Morten Skar ved ILS, UIO De nasjonale prøvene i lesing er et godt

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal Vigdis Refsahl Statped Å systemarbeide Å bidra til at andre forandrer sin måte å jobbe på ----- og samtidig lære noe selv 2 Å lære på jobben «Det var

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Lesing av sammensatte tekster

Lesing av sammensatte tekster Lesing av sammensatte tekster Med utgangspunkt i et undervisningseksempel i norsk vg1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet * skolering, Oslo h 2014 22.10.14 lesesenteret.no 2 Tekstbegrepet Før

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer