TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Transkript

1 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018

2 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir vanskelig Kartlegging og tiltak Intensiv opplæring

3 Erfaringsdeling (10-15 min) Beskriv hvordan dere jobbet med den litterære samtalen. Hvilken bok valgte dere og hvorfor valgte dere nettopp denne boka? Hvilke spørsmål var forberedt? Hvilke spørsmål kom til underveis? Hvordan ble elevenes initiativ fulgt opp? Brukte dere Langers «forestillingsverdener» som støtte? Hvordan knyttet dere skriving til den litterære samtalen? Hver skole får minutter til disposisjon.

4 Judith Langer skiller mellom fire ulike typer forestillingsverdener: 1. Å være utenfor på vei inn Å forestille seg hva teksten kommer til å handle om. Det kan for eksempel være knyttet til tittelen eller framsiden på boka (bygger på elevenes erfaringsverden) 2. Å være i og bevege seg gjennom Å danne seg en forestilling mens man leser teksten og ser på illustrasjonene. En kan danne seg indre bilder om karakterene som er med eller når en får nye opplysninger underveis i lesinga. 3. Å stige ut og tenke over det en vet Leseren kobler teksten til noe kjent. Hva vil egentlig denne boka fortelle? 4. Å stige ut av og objektivere leseopplevelsen Her ser leseren teksten i et mer analytisk perspektiv. Teksten kan for eksempel kobles til andre tekster en har lest eller at en ser på hvilke virkemidler forfattetern og illustratøren bruker.

5 Hva er egentlig skrivekompetanse? Hva er det som kan være vanskelig for elevene?

6 Hva er skrivekompetanse? 1. Skriv/noter 2. Del med sidemannen

7 «Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg skriftlig på en forståelig og hensiktsmessig måte, tilpasset ulike situasjoner og ulike formål.» (Hentet fra teoretisk bakgrunnsdokument for skriving, UiU)

8 Skrivekompetanse Kunnskap om skriving Ferdigheter i skriving Holdninger til skriving Kunnskap: om språk (ordforråd, grammatikk, tekststruktur) om hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger om ulike sjangre/ teksttyper om skriftens modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemidler/ layout, samspill mellom skrift og andre modaliteter) om skriveredskaper (blyant, penn, tastatur og programvare) Anvende kunnskap for å: analysere kommunikative situasjoner for å planlegge og å sette seg mål for skriveprosessen Analysere hvordan ytringen kan tilpasses mottakere generere innhold planlegge teksten som skal skrives vurdere (og samtale om) egen tekst revidere egen tekst ferdigstille teksten (sjekke rettskriving, tilpasse layout) Å ha tro på egen evne til å mestre skriveprosessen Å være motivert for å gjennomføre skriveprosessen, og ha tro på muligheten for å kommunisere gjennom skrift Å ha vilje til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære Å være innstilt på å lære, kommunisere og samhandle med andre Hva er det som kan være vanskelig for elevene våre? Forklar denne «modellen til sidemannen. (Evner)

9 En motivert elev, er en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvi en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2009)

10 Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. (Overordnet del s.11)

11 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Gi rammer som støtte for elevenes skriving Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

12 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». (Graham & Perin, 2007)

13 Lavt presterende skrivere har behov for mye støtte i alle deler av en skriveprosess. Krav, forventninger og vurdering må være i samsvar med det eleven kan mestre, og den veiledningen som gis, må tilpasses den enkelte elev. De yngste elevene må veiles og skriveprosessen må deles opp i mindre deler.

14 1-1. Formålet med opplæringa Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.

15

16 Elevens mulige utviklingsnivå Eleven mestrer med støtte Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer El alene

17 Hvorfor karlegging? Bruk av kartleggingsmateriell kan gi oss viktig informasjon. Kan forbygge og sette i gang tiltak, tidlig innsats. Kan være avgjørende for barn som trenger ekstra støtte. Men det aller viktigste med kartlegginga er TILTAKENE! Vi må vite hvor elevene er for å vise dem hvor de skal

18

19

20 Formål med økt 1 Økt bevissthet rundt hvorfor tidlig kartlegging av leseferdighet er nødvendig Et bedre grunnlag for å kunne vurdere en prøves kvalitet Diskusjon/refleksjon: I skolen er vi pålagt å dokumentere elevers leseferdigheter. Diskuter følgende påstander: Lærere vet hvilke kartleggingsprøver som fungerer i skolen Kartleggingsprøver i lesing som har vært brukt i mange år, gir god informasjon om elevers ferdigheter Det er det samme hvilke prøver vi bruker for å kartlegge elevers lese- og skriveferdighet Kartleggingsprøver bekrefter stort sett det lærere allerede vet om elevenes lese- og skriveferdighet

21 (Lesesenteret)

22

23 Formål med økt 2 I denne økta vil dere få kunnskap om de enkelte delprøvene i kartleggingsprøvene i lesing, hvordan de skal brukes og hvilke ferdigheter elevene må ha for å mestre dem. Kartleggingsprøvene i lesing på 1. til 3. trinn skal identifisere elever som ikke er kommet godt i gang med lesing, eller hvor leseutviklingen har stagnert. Identifiserer de 20 % svakeste leserne. Kartleggingsprøvene gir liten informasjon om de resterende 80 % av elevene.

24 Diskuter og reflekter over skolens rutiner og vurder følgende forhold: Hvordan følger den enkelte lærer opp elever med resultater under bekymringsgrensen innenfor klassens rammer?

25 Formålet med økt 3. Hva nå? Gjennom denne økta vil dere få: kunnskap om hvordan elever med resultater under bekymringsgrensene på kartleggingsprøvene i lesing (1. 3. trinn) kan følges opp innenfor klassens rammer. (En forutsetter at kartleggingsprøvene i lesing er gjennomført og at resultatene foreligger)

26

27

28

29

30 Klassenivå: Er det mange elever som strever med det samme, må en vurdere det opp mot undervisningen elevene har fått. Skolenivå: Har vi en felles metodikk og gode rutiner for tiltak?

31 Lærer og elev samarbeider

32

33 Samarbeid med hjemmet Elevene må vite hva som er hensikten med prøven Foreldrene må vite hva de kan bidra med når de skal støtte elevene i deres lesing og skriving

34 Intensiv opplæring

35 Lovfestet plikt til tidlig innsats?

36 Hvordan skal vi organisere den intensive opplæringen?

37 Intensiv opplæring i lesing og skriving til elever som strever er viktig, og må igangsettes med én gang utfordringene viser seg. Gjennom kartlegging og observasjon vil læreren kunne oppdage hva eleven strever med, og det er skolen og læreren som avgjør hvordan den intensive opplæringen skal gis. Det vil det være hvert enkelt barns behov som vil være avgjørende for hvilke tiltak som iverksettes og hvordan disse tiltakene organiseres. For noen elever vil litt ekstra oppfølging av kontaktlærer i en periode være nok. For andre kan kanskje intensive lese- og skrivekurs være det rette tiltaket.

38 Meningsfylt lese- og skriveopplæring er tidlig innsats!

39 Skolebesøk ( ) Gruppe A: 3. mai på Lade skole (Utleira og Jakobsli) Gruppe B: 22. mars på Spongdal skole (Stavset og Rosten) Tema: Å skrive på fagets premisser Fagspesifikk skriving Skriving som grunnleggende ferdighet

40 Oppdrag til dette skolebesøket Dere skal lede elevene gjennom en skriveprosess eller et skriveoppdrag hvor elevene skal skrive en tekst på fagets premisser. Dere kan velge for eksempel naturfag, engelsk eller norsk. Inngangen til skrivinga kan være at dere har gjennomført et naturfagsforsøk eller jobbet med en eksempeltekst som elevene kan bruke som modell for egen skriving. Det kan kanskje være hensiktsmessig å starte med å bygge kunnskap om emnet før vi kommer på besøk. Vi vil gjerne observere elever som skriver og får veiledning fra lærer. Opplegget bør foregå i samme rom slik at alle har sett det samme når vi skal snakke sammen etter denne økta. Disse filmene som ligger i Språkløyper kan være nyttig å bruke i forbindelse med planleggingen av dette arbeidet: Å være skrivelærer i naturfag: Å være skrivelærer i norsk: Å være skrivelærer i engelsk:

41 Oppdrag alle: Gjennomfør kartleggingsprøven for 1. trinn, og lag tiltaksplaner for de elevene som er under kritisk grense. Fordyp dere i pakken Kartlegging av leseferdighet (Språkløyper). Ha fokus på tiltak! La elevene få skrive på fagets premisser (samme oppdrag som de som har skolebesøk) Les artiklene som dere får utdelt på denne samlingen