NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

Transkript

1 NY GIV Akershus fylkeskommune 25. oktober 2011 Les mindre forstå mer Ann Line Elisabeth Tyrdal Gunnulfsen 2011

2 Les mindre - forstå mer Kl Lesing og skriving og læringsstrategier Kl Lunsj Kl "Tapasbord": La elevene velge verktøy selv

3

4 Dette kan vi jo fra før Dette er ikke noe nytt

5 Erfaringer og forskning Lesing i faser og lesingens tid. Førlesing - underveislesing etterlesing. Les mindre lær mer! Dybde ikke mengde! Lærebokas betydning for elevers utvikling av lesestrategier. Elevenes metakognisjon. Begreper. Begreper. Begreper. Og begrepsforståelse. Legg merke til begreper du forstår. Ikke de du ikke forstår. Elever skal lese samme tekst - men den skal leses forskjellig..

6 Fire hovedprinsipper som bakteppe Lese for å forstå - og formidle. Modellering og innføring av strategier må skje med tvang. Oppheve norskfagkomplekset alle lærere er leselærere Dybdelesing ikke lengde og mengde. (SQ3R) Førlesing Underveislesing Etterlesing

7 Å forstå hva eleven sliter med Oppgave: Tegn en trekant

8 Forskning: Svake lesere og elever som ikke er metakognitive: Hopper ofte over overskriftene, bilder og faktaruter. Vil slippe det de ikke må. Tror ofte at teksten er viktigst. Tekst = lesing. Sterke lesere og metakognitive elever: Sammenholder tekst, bilde, overskrifter, faktaruter mm

9 Undersøkelser viser at de færreste elevene: Reflekterer over hva teksten handler om, og hva de vet fra før. Får oversikt over teksten (ser på bilder, nøkkelord, overskrifter, blar gjennom kapittelet) Stiller spørsmål ved formålet (Mortensen- Buan 2006: 170)

10 Hvordan leser du når du skal lære og forstå noe? Jeg skriver sammendrag (20 åring) Jeg prøver å huske detaljer på sidene. Bilder og sånn.. (18 åring) Jeg prøver å tenke hva læreren kommer til å spørre om. Da holder det ikke å bare lese overskrifter og stikkord. Du må finlese og prøve å komme inn i hue på læreren. (16 åring) Jeg leser om og om igjen (10 åring)

11 Lesestrategier, skrivestrategier og læringsstrategier.. Hva er forskjellen? Læringsstrategier er alle strategier elever etter hvert blir bevisste på å velge for å lære (huske og forstå). Da må de ha noe velge ut fra. Lesestrategier er læringsstrategier for lesing og skriving. Lesing av fagtekster er strategier for å lese og forstå (ikke bare oppleve..). Skrivestrategier er strategier for å bygge opp en tekst ofte med utgangspunkt i lest tekst.

12 Ulike aspekter knyttet til hensikten med lesingen krever ulike strategieske tilnærminger Finne fram til og hente ut informasjon Integrere og tolke informasjon i tekster Reflektere over og vurdere teksters form eller innhold Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave. Ett aspekt vil som regel dominere.

13 Forskning: Arbeid med lesing for læring skjer ikke i norskfaget. Norskfaget og leseopplæring bereder grunnen for annen læring i skolen. Lesehastighet og flyt alene gir ikke forståelse for fagtekster. Elever tror lesing kun handler om norskfaget.

14 Motivasjon Barn og unge som vet at de er gode lesere, eller som tror de er det, har større sjanser til å lykkes med en tekst enn elever som har lave forventninger til egen forståelse (Bråten 2007; Taube 1995). Motivasjon kan handle om leserens tro på at han eller hun skal lykkes med å forstå teksten.

15 Vi lærer lettere det vi er motivert for Frode Øverli

16 En liten øvelse.. Eks fra Yggdrasil, 6.trinn Halve gruppa lukker øynene i 20 sekunder De andre ser på dette i 20 sek Skriv stikkord om hva det handler om

17 Fra Yggdrasil 6, Aschehoug

18 Skriv stikkord 20 sekunder

19 Ny gruppe lukker øynene..

20 Fra Yggdrasil 6, Aschehoug

21 Skriv stikkord 20 sekunder

22 Fra Yggdrasil 6, Aschehoug

23 Huske eller forstå? Les og husk kan historisk sett synes å ha vært et forventet oppdrag for elever i norsk skole. Det å lese og forstå krever en ganske annen bevissthet. Dette skiller i så måte mellom leseferdighet som en type kompetanse og leseforståelse som en annen type kompetanse. Begge kompetansene har betydning for skriving som grunnleggende ferdighet.

24 Før: Lesing var i stor grad noe som elevene drev med på egen hånd Nå: Lesing er noe elever, lærere og foreldre jobber med sammen. Førlesing!!! Underveislesing Etterlesing

25 Hva opplever vi som viktig kunnskap?

26 Lærebokas sjangre Forfatter Forord, innholdsfortegnelse Stikkordregister, ordforklaringer Tekst/bilder/illustrasjoner/figurer/ tabeller/ kommentator Innledninger, læringsmål Oppsummeringer, sammendrag Oppgaver

27 Tekstorganisering Teksten blir lettere å lese når vi forstår forfatterens plan. Viktig at leseren forstår hvordan forfatteren har organisert teksten sin

28 Aktiv lesing aktiv læring førlæringhva skal læres? Bli lesedetektiver! Hvordan kan jeg bruke denne teksten, mitt arbeid med teksten, for å lære best mulig? Hva er forfatterens plan? Hva bør være min plan?

29 Spørsmålene i lærebøkene..påvirker elevenes måte å lese fagtekster på....har betydning for hvilket kompetansenivå elevene kan strekke seg etter. Kan spørsmålene velges bort?

30 Organisering av informasjon Organisering av informasjon letter læring og lager strukturer i hjernen. Mindre belastning av korttidsminnet Letter hukommelsen - langtidsminnet Flere knagger kunnskapen kan assosieres med Over og underbegreper mer abstrakt tankegang.

31 Prosedyre for.. Prosedyren er egentlig ganske enkel. Først sorterer du gjenstandene. Det kan selvfølgelig være at en haug er nok, avhengig av hvor mye det er. Det er bedre å ta med for få ting enn for mange. På kort sikt kan dette synes uvesentlig, men det kan lett oppstå problemer. En feil kan bli kostbar. I begynnelsen kan denne prosessen virke komplisert, men den vil snart framstå som en rutine. Det er vanskelig å tro at prosessen vil bli overflødig noen gang. Etter at prosedyren er avsluttet, sorterer man gjenstandene igjen, slik at de plasseres på sine respektive plasser. Før eller senere vil de komme til anvendelse igjen, og hele prosessen må gjentas.

32 Fasit: Klesvask!

33 ØVELSE 5: (Halvparten av gruppa skal lukke øynene) Se på ordene og prøve å huske så mange som mulig i løpet av10 sekunder)

34 Sau Bil Okse Banan Eple Tulipan Sykkel Rose Lilje Hortensia Tog Katt Gris Plomme Ferje Pære

35 Ny beskjed

36 ØVELSE 5: (De andre lukker nå øynene. Se på ordene og prøve å huske så mange som mulig i løpet av10 sekunder)

37 Sau Okse Gris Katt Sykkel Bil Tog Ferje Tulipan Rose Hortensia Lilje Eple Plomme Banan Pære

38 Hvilke grupper husket flest begreper?

39 Lekser før og nå.. les side og gjør oppgave 1-10 side Velg ut fem viktige årstall mellom 1814 og Lag en tidslinje. Begrunn valgene dine. 2. Skriv ned avsnittsoverskriftene i et tokolonneskjema. Skriv tre stikkord til hver overskrift slik at du kan gjenfortelle innholdet for noen. 3. Skriv en kort tekst om innføringen av parlamentarismen.

40 (elevutsagn ) Gode lekser er litt ut av boka-oppgaver. I noen fag kan det bli veldig mye oppgaver som står nummerert i boka. For eksempel; gjør oppgave 1-10 side 78 i lærerboka. Disse syns jeg blir kjedelige hvis det blir mye av dem. Elev 9. trinn

41 Særtrekk ved fagtekster Fagtekster krever en annen tilnærming enn skjønnlitteratur og underholdningslitteratur Fagtekster er ofte sammensatte Fagtekster skal ofte forklare komplekse begrep og fenomener Fagtekster har ofte et krevende språk det fagspesifikke krever presisjon Fagtekster skal belære, men også bevege og behage (jf. retorikkens lære)

42 Kan en skjønnlitterær tekst være fagtekst?

43 Noen resultater Elever på ungdomstrinnet sier at de ikke har lært noe om lesing i naturfag Læreren deres sier i intervju at hun arbeider med lesing også i naturfag

44 Andre undersøkelser: De færreste elevene Reflekterer over hva teksten handler om, og hva de vet fra før Får oversikt over teksten (ser på bilder, nøkkelord, overskrifter, blar gjennom kapittelet) Stiller spørsmål ved formålet (Mortensen- Buan 2006: 170)

45 Begrepenes betydning for leseforståelse og fagtekstlesing Begrepsinnlæring og leseforståelse Lesing av fagtekster mengde og/eller dybde? Tekster i naturfag hvordan angripe en tekst som omhandler helt eller delvis ukjente begreper?

46 Hva sier elevene om læringsstrategiene? Jeg synes tidslinje er morsomt og litt lett. Nøkkeord er litt kjedelig og vanskelig og noen ganger tar jeg alt for mange nøkkelord. Elev 5. trinn Jeg gidder ikke å jobbe ordentlig med en fagtekst hvis vi ikke får noe som helst bruk for å kunne noe om det, eller en prøve om det. Gutt 9. trinn

47

48 Elevene skal bli bevisste på hvorfor de velger - eventuelt velger bort en strategi. Synliggjør strategiene for elevene. Synliggjør pedagogiske og metodiske virkemidler i klasserommet! Også på ungdomstrinnet!

49 Hvilke lesestrategier passer best? Hva passer for deg? Eller meg? Har du noe å velge i? Har du selv prøvd å plukke ut sentrale begreper? Nøkkelord i en tekst?

50 Eksempel på verktøykasse fra Modum kommune 1. Trinn Skumme, tankekart, tidslinje 2. Trinn Skanne 3. Trinn Lage spørsmål, ordbank 4. Trinn Kontekst Tabellen er ikke utfyllende. Dette er grunnlaget for den verktøykassa elevene skal utvikle med strategier for lesing av fagtekster. 5. Trinn VØL-skjema, ordbok 6. Trinn Avsnitt, storyboard 7. Trinn Oppsummering, venndiagram trinn Strategier: Skumme, skanne, lage spørsmål, kontekst, ordbok,avsnitt, oppsummering Diagrammer: tankekart, tidslinje, ordbank, VØLskjema, storyboard, venndiagram, sosiogram