Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

Transkript

1 Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik Ledersamling Kongsvinger

2 Lærer, forfatter & skoleforsker

3 Hvordan kan vi observere forståelse?

4 Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen (2012)

5 Vi kan spørre hvordan de leser

6 Læreren kan med fordel være «i» teksten sammen med elevene

7 Paradoks? Elev og lærer møtes aldri i teksten samtidig? 1. Eleven bruker masse tid på skrivingen sin (elev ferdig med tekst) 2. Lærer bruker masse tid på å vurdere elevens tekst (lærer ferdig med tekst) 3. Eleven får tilbake teksten 4. Lærer og elev ferdige med teksten Responsen fra lærer må skje før eleven føler seg "ferdig med teksten" På samme måte som leseprosessen deles inn i før-under-etter lesing, bør vi bryte ned skriveprosessen i mindre biter Marte Blikstad-Balas (2013)

8 Dette sier lærere om Ny GIV-elever: Lager seg roller (masker) Føler seg misforstått Stille med følelsesmessig kaos Liten faglig mestring, men mestrer noe annet Lav selvtillit & lav selvinnsikt Har lyst til å lykkes

9 Vi kan be elevene visualisere forståelsen sin Tanke -kart VET ØNSKER Å LÆRE LÆRT Hva vet jeg om temaet? Tidslinje Hva ønsker jeg å lære/skrive om? Hva har jeg lært om temaet? Norge USA

10 «Vi er primært opptatt av hva elevene kan og bør gjøre i sitt læringsarbeid, ikke hvem eller hva de er.» Ny GIV, AFK (2013:4) Lewis Helle Martine Brevik & Gunnulfsen (2012)

11 Eirik Brevik & Gunnulfsen (2012)

12 Tidslinje

13 Venn-diagram

14 Venn-diagram

15 Venn-diagram

16 «Underveisvurdering av elevenes strategibruk» Ny GIV, AFK (2013:5)

17 En halv er - tenk hvor aparte, to-tredjedeler av tre kvarte. Piet Hein

18 Visualisering av forståelse Kilde: Stortingsrepresentant Hadja Tadjik

19 «Vi deler opp lesing i tre faser; 1) førlesing, 2) under lesing og 3) etter lesing» Ny GIV, AFK (2013:8)

20 Kunnskap må bli kompetanse «I den politiske debatten blander vi ofte sammen begrepene kunnskap og kompetanse. Kunnskap er den informasjonen man har tilegnet seg gjennom utdanning og erfaring. Kompetanse er evnen til å gjøre noe på en hensiktsmessig måte. Kunnskap alene er ikke nok, man må også vite å sette kunnskapen i bruk. Man må evne å gjøre om kunnskap til kompetanse. De beste skoleelevene har mye kunnskap, men det er ikke sikkert de har den rette kompetansen. En mulig forklaring på den paradoksale mangelen på sammenheng mellom skoleresultater og verdiskaping kan være at de beste elevene har opparbeidet god kompetanse i pugging og i det å besvare skoleeksamener. [ ] Det viktigste ikke å huske alle kunnskap, men å vite hvor man kan finne dem. [ ] En innovativ bedrift trenger ikke primært ansatte som kan reprodusere gårsdagens kunnskap. Den trenger folk som kan utvikle morgendagens kunnskap. Den trenger folk som kan løse problemer raskt på en selvstendig måte.» Av Per Koch, spesialrådgiver i Innovasjon Norge (2013)

21 Dag Otto Lisbeth M Brevik 2012

22 «Hvordan veilede elevene på en måte som gjør at deres bruk av læringsstrategier bringer dem fremover i læringsarbeidet?» Ny GIV, AFK (2013:5)

23 «At elevene behersker og bruker aktivt ulike læringsstrategier er en forutsetning for at de utvikler sin kompetanse i lesing, skriving og regning. Dette gjelder ikke bare i Ny GIV-sammenheng. I den ordinære opplæringen har læringsstrategier en like sentral plass.» Ny GIV, AFK (2013:5)

24 «Systematisk og godt samarbeid mellom alle lærerne» Ny GIV, AFK (2013:5)

25 «Tydelig instruksjon og modellering» Ny GIV, AFK (2013:5)

26 Læreren som modell Læreren observerer forståelse Læreren gir tydelige mål, kriterier, tilbakemeldinger på mestring og forslag til videre arbeid (fremovermelding) Læreren modellerer strategier Viktig å bruke metaspråk Sett navn på strategiene Forklar hva elevene skal gjøre og når strategien egner seg Elevene må «tvinges» til å bruke strategiene Først da får de erfaring i å anvende en strategi. Først da kan de velge kritisk.

27 Metakognisjon: bruk fagbegreper! LÆREREN: Ja Bruker dere læringsstrategier? Begrepsbruk Fagbegreper Metaspråk ELEVENE: Nei OBSERVASJON: Læreren bruker, men setter ikke ord på det

28 Læreren som modell «Vær helt sikker på at du forstår hva hensikten med oppgaven er før du går i gang med skrivingen, fordi hensikten vil styre mange av de valgene du må gjøre mens du skriver" (typisk råd til elev, eks fra skrivetrappa) Kanskje heller: Vær helt sikker på at du som lærer forklarer hensikten med oppgaven, og at du styrer mange av de valgene elevene må gjøre mens de skriver eller leser Marte Blikstad-Balas (2013)

29 «Bruk av spesifikke lese-, skrive- og regnestrategier vil være en rød tråd i lærernes veiledning og underveisvurdering.» Ny GIV, AFK (2013:8) Dette mestrer jeg Dette mestrer du (tilbakemelding) Dette må jeg jobbe mer med Dette bør du jobbe mer med (fremovermelding)

30 Lærerens forståelse av elevenes mestring?

31 Elevens forståelse av egen mestring?

32 Hvordan lærer dine elever? Din «svakeste» elev Din «sterkeste» elev Den «ikkekommuniserende»

33 Hvordan lærer dine elever? Hva gjør eleven trygg? Når er han best? Før, under eller etter? Hva må eleven jobbe med? Hva er eleven god til? Hva må du hjelpe eleven med?

34 Ny klasseromspraksis?

35 Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene lærer best når de (Udir 2009) Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

36 1. MÅL & KRITERIER: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Fire prinsipper for vurdering (Vurderingsforskriften, kap. 3, 1. august 2009) 2. TILBAKEMELDING: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. FREMOVER- MELDING: Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. EGENVURDERING: Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

37 Referanser Black, P. and Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box: Raising standards through Classroom Assessment. London: School of Education, King s College. See also Phi Delta Kappan, 80(2): Blikstad-Balas, M. (2013). Norskdidaktikk-forelesning om «Skriving som grunnleggende ferdighet» Akershus Fylkeskommune (2013). Veien mot og gjennom VIDEREGÅENDE. Ny GIV og arbeidet med grunnleggende ferdigheter. STRATEGI- OG VEILEDNINGSHEFTE. Brevik, L. & Gunnulfsen, A-E. (2012). Les mindre forstå mer! Strategier for lesing av fagtekster, trinn. Oslo: Gyldendal Udir (2010). Education Act (Act of 17 July 1998 no. 61 relating to Primary and Secondary Education and Training) with amendments as of 25 June In force as of 1 August 2010

38