Lesing og skriving. -som grunnleggende ferdigheter. Sandvika 08.april 2014

Transkript

1 Lesing og skriving -som grunnleggende ferdigheter Sandvika 08.april 2014

2 Plan for dagen Ny GIV-metodikk: didaktiske prinsipper Motivasjon hvordan og når kan vi motivere elever? Læringsstrategier Læringsfremmende vurdering og vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter i alle fag: LESING Hva påvirker leseforståelsen? Hvordan kan lesestrategier integreres i undervisningen eksempler på konkrete lesestrategier brukt i ulike fag Grunnleggende ferdigheter i alle fag: SKRIVING Hva vet vi om ungdommers skrivekompetanse, hva er de vanligste utfordringene, hva kan gjøres? Konkrete skrivestrategier som kan brukes i alle fag

3 Men aller først en liten utfordring til dere! 1. Ikke snu arket før du får beskjed om det. 2. Les teksten og svar på spørsmålene. (hvordan ville elevene tenkt i denne situasjonen?)

4 Hva forteller denne oppgaven oss om lesing, skriving og forståelse?

5 NY GIV? -motivasjon -læringsstrategier -vurdering

6 Noen sentrale prinsipper for Ny GIV-undervisningen: Undervisningen må ta utgangspunkt i den enkelte elevs faglige ståsted. Høyt læringstrykk i forhold til elevenes kapasitet. Læringsforløpet deles opp i kortere, overkommelige oppgaver. Varierte og konkrete undervisningsmåter Alle arbeidsmåter modelleres tydelig og flere ganger Stor vekt på samarbeidsoppgaver Hva har vi lært? Hvorfor? Konkrete fremovermeldinger. Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Hvordan skal vi komme oss dit? Mye ros og oppmuntring

7 Har du «umotiverte elever»?

8 Motivasjon lite statisk Før læringsaktivitet Underveis i arbeidet Etter læringsaktivitet Birken: «fra matstasjon til matstasjon» SATS: PT Motivasjon og engasjement

9 Nasjonale prøver 2008 (8. trinn, lesing)

10 Læringsstrategier "Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner." (Oppl.l. 1-2 og LK06 generell del)

11 Vi må vise elevene ulike måter å være strategiske på -den enkelte elev skal ha et repertoar av strategier - Bare da kan eleven finne den strategien som passer best til de mål han/hun setter seg og de oppgaver han/hun har. -strategiene må trenes opp over tid, ikke som et løsrevet «strategikurs»

12 Fra heftet «Læringsstrategier i flere fag», Lesesenteret Anbefales sterkt!

13 Vi ser på noen av læringsstrategiene som presenteres i heftet (før under etter) A5ende/L%C3%A6ringsstrategier pdf Hva pleier dere å gjøre når dere starter på et nytt tema eller en ny aktivitet? («nytt stoff»)

14 Førstrategier aktivere bakgrunnskunnskap

15 Underveisstrategier NB: begrens avskrift her.

16 Etterstrategier Nedprioriteres ofte, fordi «vi må vurdere!» Tankekart etter undervisning om religionenes syv dimensjoner Marte: etterstrategier kan gjerne brukes i vurdering Enorm forskjell på at du vurderer elevens læring, og at eleven selv vurderer egen læring

17 Vurdering Det er godt dokumentert at tilbakemelding er svært viktig for elevenes læring. Tilbakemelding bygger på vurdering, og læringsutbytte er størst når kommentarer ikke kombineres med karakterer. En god tilbakemeldingspraksis vil gi svar på følgende Hvor skal jeg? (feed up) Hvor er jeg? (feed back) Hvordan skal jeg gå videre?(feed forward)

18 NY-Giv Se på videoen fra Fyrstikkaleen -Hva ser du her som du synes er BRA?

19 LESING - i alle fag

20 Hva vil det si å lese? Smith og Bronski er venner og bor i England. Smith har lært seg det russiske alfabetet, men har ikke hatt tid til å lære seg russisk. Bronski lærte å snakke russisk av foreldrene sine, men har aldri lært å lese og skrive språket. En dag får Bronski et brev på russisk fra en slektning. Han kan ikke lese det, men viser det til Smith. Smith kan ikke forstå det, men det går likevel bra; Smith leser ordene høyt, Bronski gjenkjenner dem og forstår innholdet. Men hvem leser? (Etter Crystal 1988:209, hentet fra Kulbrandstad 2003:17)

21 Hva påvirker leseforståelsen? Ytre faktorer -lyd, lys, temperatur -tekstens innhold, form og vanskegrad Faktorer knyttet til leseren selv -ordavkoding, leseflyt, lesehastighet -bruk av forkunnskaper, kjennskap til lesestrategier, bruk av lesestrategier, evne til å overvåke egen leseprosess Faktorer som påvirker alle læringsprosesser -konsentrasjon, utholdenhet, selvtillitt, evne til å reflektere over egen læring

22 Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

23 Elevenes metakognisjon Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått hvor lenge kan det går før du oppdager det? det kan vare ganske lenge også. hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

24 Hva kjennetegner gode lesere? De er strategiske (de har et mål) De har aktiv deltakelse i leseprosessen De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

25 Hva kjennetegner svake lesere? Kjennetegn ved svake lesere er blant annet at de ikke forstår at de ikke forstår og at de oppfatter suksess som et resultat av flaks. De slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen ) Ofte mangler en plan for lesingen Lesingen er passiv og uten mye refleksjon Svake lesere kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger

26 Fagtekster

27 Undersøkelser viser De færreste elevene får oversikt over teksten (ser på bilder, nøkkelord, overskrifter, blar gjennom kapittelet) reflekterer over hva teksten handler om, og hva de vet fra før stiller spørsmål ved formålet (Mortensen-Buan 2006:170)

28 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. 28 Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse.

29 29 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse.

30 Kjennetegn ved læreboktekster Sterkt multimodale (krever sammensatt lesekompetanse for maksimalt utbytte) Har et krevende fagspråk som forutsetter at elevene får hjelp til å lese tekstene (ekstra fokus: fagord, sammensatte ord, høy grad av teknikalitet) Det er varierende i hvilken grad lærebøker tilbyr ulike leseposisjoner (eks lese for å reflektere kritisk, lese for å tolke, lese for å hente informasjon) Mest synlig fokus på grunnleggende ferdigheter på småskoletrinnet (Skjelbred og Aamotsbakken 2010)

31 Kjennetegn ved elevers lesing av fagtekster Elevene evner i liten grad å utbytte alle de tekstlige elementene i lærebøkene (fokuserer mest på verbalspråket ) Elevene ser på leseopplæring som noe de får i norskfaget. De tenker lite på at lesestrategisk arbeid i norskfaget kan overføres til andre fag. Minoritetsspråklige elever arbeider med de samme læremidlene som de andre. (Skjelbred og Aamotsbakken 2010)

32 OECD/Pisa Norge skårer lavere enn OECD-gjennomsnittet når det gjelder å motivere elevene til å lese ved å : - be elevene forklare det de har lest -gi eleven spørsmål som utfordrer tekstforståelsen -gi eleven nok tid til å tenke igjennom svarene sine -anbefale bøker eller forfattere -vise hvordan tekstens informasjon bygger på tidligere kunnskap (ting eleven kan) -vise hvordan informasjon i teksten kan relateres til elevens liv

33 Lesestrategier FØR LESINGEN -aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) -komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere

34 Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer skumlese

35 Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer skanne

36 Lisbeth M Brevik og Ann Elisabeth Gunnulfsen 2012: Les mindre, forstå mer dybdelese

37 Si noe om hvordan teksten skal leses, alltid! Alt er bedre enn dette: «Les side 25-32»

38 Vi skal se på noen lesestrategier de kan brukes på uendelig mange måter. Det er meningen at de skal tilpasses til dine opplegg Gjør det som passer best for deg og din klasse! Mange av disse kan brukes både FØR, UNDER og ETTER lesing

39 V-Ø-L Førlesefasen Etterlesningsfasen Hva vet jeg om emnet? Hva ønsker jeg å vite om emnet? Hva har jeg lært om emnet? Eks. Kulbrandstad 2003

40 Hvem skal ut?

41 Hvem skal ut?

42 Ordsky tekst om (førlesing) Ordsky Du kan lage din egen sky på

43 Ordsky i naturfag

44 Diktlesing

45 1. Skriv liste over hva du kan om emnet 2. Les teksten: sjekkliste Hvis en opplysning, beskrivelse eller hendelse - Bekrefter det du trodde ( dette visste jeg ): sett en hake - Er motsatt av det du trodde ( jeg trodde noe annet ): sett et minustegn - Er helt nytt for deg ( det visste jeg ikke ): sett et plusstegn + - Gjør deg usikker ( jeg forstår ikke dette ): sett et spørsmålstegn? Mål: reflektere kontinuerlig i lesingen og samtidig oppdage sammenhenger mellom innholdet i teksten og tidligere kunnskaper Hentet fra Roe 2008: 93-94

46 Thinking notes

47 Storyboard/dreiebok Breivik og Gunnulfsen (2012)

48 Tankekart Modeller sammen med elevene -hva har vi lest/lært? -hva er viktig? OBS: man må ikke sette det opp sånn... Tabell eller liste er også ok

49 Tidslinje Strukturerer innhold kronologisk Historiske hendelser men også alt annet, inkludert elevens egen lesing av en tekst

50 Tidslinje Georg får en fantastisk plan Georg begynner å lage medisinen Shampo, tannpasta Barbersåpe Ansiktskrem Neglelakk Hårfjerner Flassfjerner Gebissrens Deodorant Parafin Hårspråy Parfyme Pudder Leppestift Vaskepulver Gulvpuss Loppepudder Kanarifuglfrø Skosverte Karri Sennep Ekstra sterk chillisaus Svart pepper Pepperrotsaus

51 Brevik og Gunnulfsen 2012 Tidslinje

52 Kollonenotat

53 Skriving

54 Erfaringer fra de nasjonale skriveprøvene 2005 stor uenighet blant lærere om hva slags skrivekompetanse man skal forvente av elevene på de ulike nivåene Norske elever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå i skriveopplæringen blant ulike lærere lærere har en tendens til å overvurdere egne elevers skrivekompetanse

55 MÅLRETTET SKRIVING Hva slags skriving er det snakk om? Diktanalyse Facebookstatus

56 Paradoks - Elev bruker mye tid på å lage en tekst (eleven ferdig!) - Lærer bruker mye tid på å gi tilbakemelding på tekst (lærer ferdig!) - Eleven får tilbakemeldingen (alle ferdige!) Eleven og læreren må møtes i teksten! Respons har liten eller ingen effekt etter at skrivingen er avsluttet

57 Elevene trenger hjelp til å strukturere innhold - Mange foretrekker å skrive fortellinger, fordi «tidstråden» er der (Først og så og så og så og så til slutt ) - Stoffet som skal skrives ned må ha en struktur, denne må i stadig større grad konstrueres av eleven (i hvert fall i saktekster) - Her må VI gi elevene noen gode alternativer

58 FØR SKRIVING - Pass på at alle har noe å skrive om - Hva er det som skal med i teksten? Hvor kan eleven finne informasjon? - Hva slags type oppgave er det? Finnes det noen eksempeltekster elevene kan se på for inspirasjon eller som kan gjennomgås på tavla?

59 FØR SKRIVING Aktivere forkunnskaper (som ved lesing!) Ofte innebærer førskriving det samme som førlesing: - Samtaler i klassen? - Hva slags tekst er det vi skal lese/skrive? Hva er typisk for sånne tekster? - Vis gjerne gode eksempler eller modeller skrivingen spesielt viktig å trene eleven i å fokusere på en leser

60 Et av poengene med skrivestrategier «ASSOSIASJONSSKRIVING» Planlagt skriving med et mål (eleven vet hva som skal sies i teksten, og hvordan)

61 Organiser stoffet før eleven starter... sammenligning

62 SÅ: hva skal med i teksten? Først finner elevene ut hva de vil ha med i teksten sin - Skriv det ned på post-it-lapper blablablalbalbabla blablablablablabla lbalbablablablabla -Blabla -Blalbla -blablabla -blabla

63 Planleggingsfase hvilken rekkefølge? hvilken rekkefølge skal dette skrives i? Hva skal teksten starte med? Og så?og så? Og til slutt? Sett momentene i rekkefølge Forklar og diskuter med medelever eller lærer INTRO: blablablabla 1) Beskrive A blablabla 2) blablablabla 3) blablabla??? Husk: lærer kan gå med noen ekstralapper i baklomma...

64 UNDERVEIS I SKRIVING Som med lesing handler strategiene underveis i skriving om å bidra til at eleven hele tiden er tilstede i teksten og «sjekker hvordan det går». - Skriverammer - «skriveoppskrifter»? - Setningsstartere

65

66 Dere som kan femavsnittsmetoden kan jo alt om dette...

67 Modeller sammen med elevene Skriv sammen, for eksempel ved at du som lærer lager en disposisjon sammen med elevene, gjerne med forlag til konkrete setninger de kan ha med i egen tekst. Forklar hvordan du tenker

68 Variere språket velg nye overganger

69 Etter skriving I det eleven anser teksten som ferdig (vurdert), vil ikke kommentarene dine ha særlig effekt REVISJONSKOMPETANSE er arbeidet bra nok? Er det egentlig ferdig? Oppfyller det kriteriene? Egenvurdering: for eksempel «Two stars and a wish», eller logg eleven MÅ vurdere teksten sin viktig informasjon for lærer!

70 Oppsummerende video med mye bra tips: Alle strategiene vi skal se i videoen finnes i et eget hefte, «I skrivende stund», på Skrivesenterets nettsider.

71 Alt i alt Mer systematikk Mer tid på hver oppgave? Færre oppgaver «mer jobb» Mer eksplisitte forklaringer Vær tilstede i hele prosessen

72 KILDER Øgreid og Gedde-Dahl ource.nsf/files/wwww89lgr6- skrivingmosjoenstottte/$file/skrivingmosjoe nstottte.pdf Seeds of science, roots of reading ( Brevik, L.M og Gunnulfsen, A.E (2011): Les Mindre, Forstå Mer. Gyldendal Kulbrandstad, L (2003): Lesing i utvikling - teoretiske og didaktiske perspektiver LESESENTERET SKRIVESENTERET