Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Marte Blikstad-Balas (marte.blikstad-balas@ils.uio.no) NOVEMBER 2014

2 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Masse praktiske, tverrfaglige eksempler

3 Vurdering for læring

4 LÆRER START SLUTT LÆRER

5 Alice spurte: -Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? -Det kommer an på hvor du skal, sa katten. - Det spiller ingen rolle, sa Alice. - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. «Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det» [Black & Wiliam, 1998] [Lewis Carroll: Alice i eventyrland]

6 Litt på spissen: VFL og skatteoppgjør?

7 Hvor skjer det viktigste vurderingarbeidet? Er det «mer jobb» med VFL?

8 LESING

9 Hva vil det si å lese? Smith og Bronski er venner og bor i England. Smith har lært seg det russiske alfabetet, men har ikke hatt tid til å lære seg russisk. Bronski lærte å snakke russisk av foreldrene sine, men har aldri lært å lese og skrive språket. En dag får Bronski et brev på russisk fra en slektning. Han kan ikke lese det, men viser det til Smith. Smith kan ikke forstå det, men det går likevel bra; Smith leser ordene høyt, Bronski gjenkjenner dem og forstår innholdet. Men hvem leser? (Etter Crystal 1988:209, hentet fra Kulbrandstad 2003:17)

10 Å lese To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende måte, fordi det omfatter og påvirkes av en lang rekke faktorer Kulbrandstad (2003): lesing er mange forskjellige ting samtidig (s. 47) Bråten (2007): leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst (s.11)

11 Å lese Begynneropplæring Å knekke lesekoden Å lese i teknisk forstand Automatisere avkoding Spesialundervisning Ulike former for lesevansker, for eksempel dysleksi Videre leseopplæring Videreutvikling av leseferdigheter Skape engasjement for lesing Lesestrategier

12 Leseforståelse (Brevik og Gunnulfsen 2011)

13 Meningsfylt lesing? Det er naturlig å fokusere mye på avkoding i den første perioden av leseutviklingen, men elevene må fra første stund «oppleve at lesing dreier seg om mening, glede, betydning, budskap, opplevelse og forståelse. De må få erfare at tekster har noe å fortelle, noe som kan være viktig» (Lundberg og Herrlin 2008: 12)

14 Meningsfylt lesing? (utfordring til dere!) Tekst + oppgaver

15 Den virkelige oppgaven: Hva forteller denne øvelsen oss om det å lese?

16 Hva påvirker leseforståelsen? Ytre faktorer: -lyd, lys, temperatur -tekstens innhold, form og vanskegrad Faktorer knyttet til leseren selv: -ordavkoding, leseflyt, lesehastighet -bruk av forkunnskaper, kjennskap til lesestrategier, bruk av lesestrategier, evne til å overvåke egen leseprosess Faktorer som påvirker alle læringsprosesser: -konsentrasjon, utholdenhet, selvtillitt, evne til å reflektere over egen læring

17 Lesing som verktøy i fagene Nike- lesing Sherlock Holmes- lesing Brevik (2014): Fra Nike til Sherlock Holmes:

18 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Fra Ivar Bråtens bok Leseforståelse.

19 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Marte Fra Blikstad-Balas Ivar Bråtens 2014 bok Leseforståelse.

20 skumlese Lisbeth M Brevik: Core English

21 skanne

22 dybdelese

23 Motivasjon «umotiverte elever»? Før lesing Underveis Etter lesing Motivasjon og engasjement Birkebeineren: fra matstasjon til matstasjon

24 Nasjonale prøver 2009 (lesing 8.trinn)

25 Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

26 Elevenes metakognisjon Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått hvor lenge kan det går før du oppdager det? det kan vare ganske lenge også. hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)

27 Hva gjør læreren for å modellere god lesing? Modellering av lesing

28 Hva gjør læreren for å få elevene til å bli bevisste sine strategier?

29 Hva kjennetegner gode lesere? De er strategiske (de har et mål) De har aktiv deltakelse i leseprosessen De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

30 Hva kjennetegner svake lesere? Kjennetegn ved svake lesere er blant annet at de ikke forstår at de ikke forstår og at de oppfatter suksess som et resultat av flaks. De slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen ) Ofte mangler en plan for lesingen Lesingen er passiv og uten mye refleksjon Svake lesere kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger Hva betyr dette for deg som lærer?

31 Lesestrategier: FØR- UNDER- ETTER FØR LESINGEN -aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) -komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere

32 FØR Hva pleier du å gjøre før dere leser en tekst i dine timer?

33 «Jo mer eleven tar med seg inn i lesesituasjonen, jo mer kan eleven ta med seg ut av lesesituasjonen»

34 V-Ø-L Førlesefasen Etterlesningsfasen Hva vet jeg om emnet? Hva ønsker jeg å vite om emnet? Hva har jeg lært om emnet? Eks. Kulbrandstad 2003

35

36 Ordsky hva tror dere denne teksten handler om?

37

38 Hvem skal ut? Hva kan være poenget med en slik oppgave?

39 Tankekart (før) liten diktatur MAUR svart mange søt Lisbeth M Brevik 2012

40 Snakke med elevene om helt sentrale begreper Eks: Kald krig «å fryse ut» (Lesesenteret)

41

42 Skjæveland + Mossige, i heftet Læringsstrategier i alle fag

43 UNDER Gi eleven noe å lete etter! Hvilken mening skal hentes ut av teksten?

44

45 Skjæveland + Mossige, i heftet Læringsstrategier i alle fag

46

47 Vi kan også - stoppe opp og stille spørsmål til teksten underveis (jfr Ricks Reading Worskshop-video) Styre lesingen underveis

48 ETTER

49 Storyboard /dreiebok Brevik og Gunnulfsen (2012)

50 Tankekart (etter) liten tue svart sti MAUR søt diktatur mange Lisbeth M Brevik 2012

51 sammenligne Batman Ulv Rev Spiderman Superman

52 Diskutere/debattere det vi har lest: hva betyr det?

53 Noen flere eksempler «I skrivende stund» en rekke god ideer fra Skrivesenteret Her: ungdomstrinnet, men kan tilpasses Film:

54

55 Altså Elevene må vurdere egen lesing aktivt være tilstede i teksten Sørg for at at du kan «se» elevens lesing - Notater (post its!) - Streke under - Nøkkelord - «tre viktigste tingene i teksten» - «Les og fortell»

56 Skriving

57 FØR SKRIVING UNDER SKRIVING ETTER SKRIVING Planlegge skrivingen -mål? -teksttype? -poeng? Produksjon -støtte -veiledning - strukturerende hjelp Revisjon - se over teksten - vurdere egen tekst -revisjonskompetanse

58 Skriving i skolen Tenkeskriving Innoverrettet skriving, eksplorerende skriving, utforskende skriving, skriving som læringsstrategi Notater Logg Idedugnadsøvelser fartsskriving, alt du vet om, tankekart, osv Presentasjonsskriving Utover-rettet skriving, skriving som skal vurderes, leses av læreren og andre Sammendrag Rapporter Fortellinger Bokstavark og mønsterøvelser Etc. (Vurderes ikke) (Vurderes)

59 Paradoks - Elev bruker mye tid på å lage en tekst (eleven ferdig!) - Lærer bruker mye tid på å gi tilbakemelding på tekst (lærer ferdig!) - Eleven får tilbakemeldingen (alle ferdige!) Eleven og læreren må møtes i teksten! Respons har liten eller ingen effekt etter at skrivingen er avsluttet

60 Elevene trenger hjelp til å strukturere innhold - Mange foretrekker å skrive fortellinger, fordi «tidstråden» er der (Først og så og så og så og så til slutt ) - Stoffet som skal skrives ned må ha en struktur, denne må i stadig større grad konstrueres av eleven (i hvert fall i saktekster) - Her må VI gi elevene noen gode alternativer

61 Planlegging: hva slags skriving?

62 FØR SKRIVING - Pass på at alle har noe å skrive om - Hva er det som skal med i teksten? Hvor kan eleven finne informasjon? - Hva slags type oppgave er det? Finnes det noen eksempeltekster elevene kan se på for inspirasjon eller som kan gjennomgås på tavla?

63 FØR SKRIVING Aktivere forkunnskaper (som ved lesing!) Ofte innebærer førskriving det samme som førlesing: - Samtaler i klassen? - Hva slags tekst er det vi skal lese/skrive? Hva er typisk for sånne tekster? - Vis gjerne gode eksempler eller modeller skrivingen spesielt viktig å trene eleven i å fokusere på en leser

64 Et av poengene med skrivestrategier «ASSOSIASJONSSKRIVING» Planlagt skriving med et mål (eleven vet hva som skal sies i teksten, og hvordan)

65 FØR SKRIVING Hva skal skje i teksten din? Hva skal være med i teksten? I hvilken rekkefølge? Lære elevene å strukturere det de vil formidle. PLANLEGGE SKRIVING For eksempel i et storyboard?

66 Planleggingsfase: hva skal med i teksten? EKSEMPEL: tidslinjedisposisjon : Beskrive den norske rødreven Først finner elevene ut hva de vil ha med i teksten sin - Skriv det ned på post-it-lapper MAT: -fugler -insekter -egg -frukt og bær (hamstrer) Revens Fiender: -ulv, gaupe, jerv og kongeørn

67 Planleggingsfase hvilken rekkefølge? hvilken rekkefølge skal dette disponeres i? Hva skal teksten starte med? Og så? Og så? Og til slutt? Sett momentene i rekkefølge Forklar og diskuter med medelever eller lærer + avslutning? Hva slags dyr er reven? Pattedyr, vilt, trives nesten overalt Matvanene Revens Fiender: -ulv, gaupe, jerv og kongeørn Reven er med i mange eventyr og sanger + mennesker?

68 UNDERVEIS I SKRIVING Som med lesing handler strategiene underveis i skriving om å bidra til at eleven hele tiden er tilstede i teksten og «sjekker hvordan det går». - Skriverammer - «skriveoppskrifter»? - Setningsstartere

69

70

71 Skriverammer trenger ikke være veldig lange

72 Teksbinding gi eleven alternativer

73 Sammenligne rev og ulv, med konkrete strategier underveis

74 Venndiagram ULV REV

75 Begrepsvegg

76 Seeds of scrience, roots of reading

77

78 Veiledende hjelp

79 SAMMENLIGNING AV EN REV OG EN ULV Introduksjon En ulv og en rev har mange likhetstrekk, men også noen forskjeller. (sammenligning: skriv om likheter) (overgangssetning:) Ulven og rever er altså like i, men det er også flere ting som skiller dem. (sammenligning: skriv om forskjeller) (avsluttende setning) Selv om reven og ulven altså kan være ulike, er deres mange likheter et bevis på at de er beslektede arter.

80

81 Ekstra strategier: grafisk oversikt

82 Ekstra strategier: tekstelementer

83 VFL og skriving START SLUTT Hjelp elever der eleven er i skriveprosessen!

84 Oppsummering av alt Det viktigste er å hjelpe eleven der eleven er, på et tidspunkt eleven fremdeles er i læringsaktiviteten Del læringsaktiviteter inn i mindre biter motiverende med delmål Se etter bevis på læring